2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Justis- og beredskap

Barne- og familedepa

Kommunal-og distrikt

Nærings- og fiskerid

Arbeids- og sosialde

Barne- og likestilli

Kommunal- og moderni

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Nasjonale samfunnsvitenskapelige institutter

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Helse

Programmer

Hellas

Irland

Italia

Nederland

Storbritannia

Sveits

Sverige

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Kjønnsperspektiver i forskning

Helse

Utdanning

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Quantum safe cryptography for the Internet of Things

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på år

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fylker

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fagområde

Research Director

Tingenes Internett (IoT) er en realitet. IoT knytter sammen ikke bare tradisjonelle datamaskiner, men også alle slags andre enheter som vi bruker i dagliglivet: Biler, dørlåser, medisinsk utstyr til privat og institusjonell bruk, vaskemaskiner, kjøleskap og lysbrytere er vanlige eksempler. Gjennom IoT kan disse enhetene for eksempel laste ned programvare fra Internett, eller laste opp data. Samtidig kan brukere på Internett be om informasjon fra IoT-enheter, eller kommandere enhetene til å utføre bestemte handlinger.
IoT gir altså enhver bruker på Internett mulighet til å manipulere ditt fysiske miljø.  Denne manipulasjonen er opplagt risikabel, så tilgang til enheter på IoT må hindres for brukere som ikke skal ha slik tilgang. Dette kan oppnås bare ved å bruke kryptografiske teknikker for å bevise identitet til enheter og brukere (=autentisering), og for å beskytte informasjon under overføring.  Mesteparten av kommunikasjonen beskyttes med symmetrisk kryptografi, der brukerne deler en hemmelig nøkkel. Men for først å bli enige om denne nøkkelen, og for å lage digitale signaturer for autentisering, benytter de asymmetrisk kryptografi.
Asymmetrisk kryptografi som brukes nå er ikke sikker mot en angriper med tilgang til en kvantedatamaskin. Det finnes fremdeles (2022) ingen fullskala kvantedatamaskin, og det er ansett som en betydelig utfordring å bygge en. Imidlertid foregår det omfattende arbeid rundt om i verden for å utvikle en kvantedatamaskin, motivert av både politiske og kommersielle interesser. Mindre eksperimentelle kvantedatamaskiner finnes, men disse har en kapasitet som er altfor liten til å knekke dagens kryptoalgoritmer.  Likevel bør historien ha lært oss at utviklingen av teknologi kan gå langt raskere enn det man forventer. Derfor er det nødvendig å utvikle nye algoritmer som er robuste mot kvantedatamaskiner. Erfaring viser at det tar lang tid å rulle ut nye løsninger. Dessuten er det viktig å beskytte viktig informasjon allerede nå, slik at ikke (klassisk) krypterte data kan lagres nå og knekkes senere når angriperen har tilgang til en kvantedatamaskin. Det er vanlig å referere til disse nye algoritmene som kvantesikker krypto eller postkvantekrypto. USAs National Institute of Standardization (NIST) har de senere år gjennomført en prosess for å utvikle en ny (de facto internasjonal) standard for kvantesikre algoritmer, og har i 2022 anbefalt én kandidat for nøkkelutveksling og tre for digitale signaturer. Det er imidlertid viktig å utvikle flere algoritmer for å skape diversitet og robusthet.
Kjente kvantesikre teknikker er avhengige av tunge beregninger og veldig lange kryptografiske nøkler. Dette er spesielt uheldig innenfor IoT, der mange av enhetene som inngår har begrenset kapasitet med hensyn på beregning, lagring, kommunikasjon og energikilde.  I dette prosjektet fokuserer vi på utvikling og analyse av lettvekts kvantesikre kryptofunksjoner for IoT-kompatibel kommunikasjon.
Oppnådde resultater i qsIoT:
Kryptoanalyse, eller "det å knekke kryptoalgoritmer" (eller i det minste forsøke å gjøre det) er av største betydning for å teste sikkerheten til disse algoritmene. Tidlig i qsIoT har vi fokusert på kryptoanalyse av lettvekts kryptoalgoritmer som er foreslått som kvantesikre. Mange av disse algoritmene er direkte eller indirekte basert på kompleksiteten i å løse vilkårlige sett med ikke-lineære boolske ligninger i mange variabler. En slik algoritme er EFlash, presentert på SAC 2018. qsIoT-forskning viser at EFlash-ligningssett har en struktur som muliggjør angrep. Resultatet ble presentert på den prestisjetunge konferansen CT-RSA 2020. Denne teknikken kan generaliseres også til angrep på andre lettvektsalgoritmer, som MIMC. Dette angrepet ble publisert på AsiaCrypt 2020. Andre angrep som er utviklet i qsIoT er publisert på PKC og på PQCrypto i 2021, og Morten Øygarden som er finansiert av qsIoT forsvarte sin doktorgradsavhandling på disse temaene i september 2021. 
Lattice- eller («gitter»-)-baserte problemer er et annet utgangspunkt for kvantesikker kryptografi. Kjente algoritmer for å løse slike problemer har en eksponensiell tidskompleksitet. Nye resultater fra qsIoT beskriver en ny teknikk for "lattice enumeration" som fortsatt krever eksponensiell tid, men som reduserer eksponenten. Dette vil ikke gjøre problemet ubrukelig for kryptografiske formål, men vil sannsynligvis øke kravene til anbefalte parametre. 
qsIoT-prosjektet har også studert informasjonsteoretiske tilnærminger for å la IoT-enheter utveksle kryptografiske nøkler ved å bruke wiretap-kanaler. Enhetene utnytter fordelen av å ha en bedre kommunikasjonskanal enn en eventuell angriper. Informasjonsteoretisk sikre metoder kan ikke angripes av kvantedatamaskiner. Slike teknikker kan brukes i tillegg til kryptografi, og er blant annet i bruk i 5G. Også for wiretapkanaler er latticeteknikker nyttige. Vi har publisert nye resultater om wiretapkommunikasjon i 2021 og 2022.

We are entering the era of the Internet of Things (IoT). The IoT connects not only classical computing and communication devices, but all kinds of other gadgets that we use in our everyday lives: Door locks, personal medical devices, washing machines, refrigerators, and light switches are often cited examples. Hence, for IoT, security concerns go beyond traditional privacy or denial of service; also the immediate physical security of humans is at stake, and the cost of security failures becomes much more severe. Moreover, the IoT will be comprised of heterogeneous and lightweight devices, many of which may be unable to perform the complex computations required by modern security protocols.

In this project we will address the design of lightweight quantum safe crypto primitives and IoT-compatible crypto protocols. We will develop primitives and protocols with respect to different methods to provide trust. The traditional approach in the Internet uses a public key infrastructure (PKI). This approach may be vulnerable, especially in the IoT setting. We will also study novel and robust authentication methods that do not rely on a trusted third party. This second method may be developed further depending on the outcome of the related trustIoT proposal for H2020.  These tasks, and the interconnection of them, are essential for the safe and secure deployment of IoT.

Den norske sykelønnsordningen er relativt generøs og antall sykmeldte er høyt i Norge sammenlignet med andre land (OECD 2010). I et system uten egenandeler blir fastlegenes portvaktsrolle særlig viktig.

Formålet med prosjektet er todelt: 
1. Studere om det er variasjon i legenes sykemeldingspraksis og hvilke forhold som eventuelt kan forklare slik variasjon
2. Studere om sykmelding har konsekvenser for individet på lengre sikt (framtidig helse, sykmelding, tidligpensjon, etc.)

Så langt består prosjektet av syv artikler:
"How GPs influence sickness absence: Using random assignment in emergency centers as a natural experiment": I denne artikkelen studerer vi om fastleger har ulik praksisstil i forhold til å sykmelde pasienter. For å karakterisere legenes sykmeldingsstil konstruerer vi en "leniency index" basert på konsultasjonsdata fra legevakt. Vi finner at legens praksisstil har signifikante effekter i forhold til å sykmelde pasienter i egen praksis. I ulike heterogenitetsanalyser finner vi at disse effektene er betydelige sterkere for kortere sykmeldinger og for muskel-skjellet og luftveislidelser.

"Competition and physician behaviour: Does the competitive environment affect the propensity to issue sickness certificates?" (akseptert i Journal of Health Economics): I denne artikkelen utnytter vi at mange fastleger, i tillegg til å jobbe i egen praksis, også jobber på legevakt. På denne måten kan vi sammenligne den samme legen i to ulike situasjoner, en med konkurranse (egen praksis) og en uten (legevakt). Vi finner at leger med variabel lønn (fast lønn) har 12 (7,5) prosentpoeng høyere sannsynlighet for å skrive ut sykmeldinger i egen praksis, sammenlignet med legevakt. Konkurranse har en betydelig effekt på legens sykmeldingspraksis, og denne effekten blir forsterket av økonomisk insentiver.

"How does the type of remuneration affect physician behaviour? Fixed salary versus fee-for-service" (akseptert i American Journal of Health Economics): Hovedspørsmålet er å undersøke om aktivitetsbasert avlønning gir et annet tjenestetilbud enn ved fast lønn. Identifikasjonsstrategien i artikkelen er å utnytte at mange vikarleger har jobbet under begge typer avlønningssystem. For denne gruppen (yngre) leger finner vi en klar effekt: Fee-for-service fører til et betydelig høyere tjenestetilbud til pasientene (for eksempel antall sykmeldinger).

"The Effects of Health Shocks to the Elderly on Children's Labor Supply": Vi studerer arbeidstilbudet (målt ved lønnsinntekt og sykefravær) for voksne barn etter at en forelder opplever et alvorlig helsesjokk. Generelt finner vi signifikante, men relativt små negative effekter på arbeidstilbudet. For de mest alvorlige helsesjokkene finner vi større effekter (bl.a. en økning i sykefravær på 7,9%). Resultatene indikerer også at det kommunale tilbudet av pleie- og omsorgstjenester for eldre påvirker sykefravær og arbeidstilbud til de pårørende.

"Effects of Air Pollution on Health, and Health Care Consumption": I denne artikkelen studerer vi sammenhengen mellom lokal luftkvalitet og indikatorer for helse og arbeidsproduktivitet. Vi utnyttet at eksponering for svevestøv (PM10) and nitrogen dioxide (NO2) varierer mellom områder og over tid, og estimerer fasteffekt modeller der vi kontrollerer for egenskaper ved individ, leger og værforhold. Hovedresultatet er at sykefravær, antall legebesøk, antall innleggelser på sykehus og mortalitet øker i perioder med høy luftforurensing. Disse resultatene indikerer at lokal luftforurensing har en negativ helseeffekt, noe som igjen medfører en generell reduksjoner i produktiviteten på grunn av økt sykefravær.

To artikler er publisert i medisinske/epidemiologiske tidsskrift:
GP consultations for common mental disorders and subsequent sickness certification: register-based study of the employed population in Norway, Family Practice 2016; Volum 33.(6) s. 656-662.
New episodes of musculoskeletal conditions among employed people in primary care, sickness certification and return to work: a nationwide multiregister based cohort study. BMJ open, forthcoming.

I disse to artiklene identifiserer vi alle nye tilfeller av muskel-skjelett og psykiske lidelser for pasienter som oppsøker fastlege i løpet av et år. Formålet med studiene er 1) å registrere forekomsten av sykmeldinger og lengden på sykefraværet for disse pasientene 2) å identifisere hvilke forhold ved pasienter og leger som forklarer variasjon i sykmeldinger, lengden på sykefraværet og sannsynligheten for å returnere til arbeid etter sykmelding. Hovedfunnene fra disse arbeidene korresponderer med andre funn i dette prosjektet: Ulike diagnoser (både innenfor muskel-skjellet og psykiske lidelser) forklarer mye av variasjonen i sykefraværet. Legene ser ut for å påvirke det korte sykefraværet, mens variasjonen i sannsynligheten for å komme tilbake i jobb er i liten grad forklart av egenskaper ved legen.

The Norwegian sickness insurance scheme stands out internationally by generous compensation levels and large numbers of individuals who receive benefits (OECD 2010). The complexity and high costs associated with these arrangements spurs the political deba te and research in fields such as medicine, psychology and economics. 

General practitioners (GPs) are given an important role as gatekeepers through the certification of sickness absence. 

The identification of causal effects is challenging. Patients a re entitled to select their GPs based on terms and circumstances that the researchers do not fully observe. The key to our proposed research project is to use random variation in GPs sick-listing practices across emergency centers. More than 50% of the GP s also work at emergency clinics. As the arrival of patients to emergency centers is random and not based on a selective matching process of patients with GPs, differences in sick-listing will reflect actual practice variation and not simply variation in  the composition of patients. Further we can then study the effects of sick leave on various outcomes, such as labor market participation, future sickness absences and health by comparing similar individuals randomly allocated to GPs with different sick li sting practices.  We have a unique possibility to estimate the causal effect of sickness absence on a variety of outcome variables.

Sickness absence: Using random assignment of GPs in emergency centers as a natural experiment.

Hvordan øke gjennomføringen i videregående opplæring? Det var den overordnede målsettingen med prosjektet. Prosjektet har undersøkt hvordan nasjonale målsettinger om å redusere frafallet i videregående opplæringen blir realisert på lokalt nivå. Det har vært lite kunnskap om hva fylkeskommunene gjør for å øke gjennomføringen og hvordan ulike måter å styre videregående skole virker inn. Tidligere forskning peker på at kvaliteten på grunnskolene som «leverer» elever til videregående opplæring kan være viktig. Prosjektet undersøkte derfor også grunnskolens arbeid for å forberede barn og unge til videregående opplæring. Prosjektet var inndelt i fire arbeidspakker. I Arbeidspakke 1 var målet å få oversikt over bredden i tiltak på nasjonalt og lokalt nivå. Statlige utdanningsmyndigheter har brukt bruker nasjonale satsinger som styringsvirkemiddel. Vi har gjennomført en elektronisk kartlegging av omfanget av og innholdet i tiltak for å hindre frafall i 15 fylker og den største kommunen i hvert av fylkene. Vi var opptatt av i hvilken grad og ev. hvordan den nasjonale satsingen Ny GIV Overgangsprosjektet (2011-2013), har blitt videreført. Satsingen handlet om å bedre overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående skole for elever med svake grunnleggende ferdigheter og inkluderte ungdomstrinnet og vgs. med flere tiltak som gikk på tvers av utdannings- og forvaltningsnivåene: lærerkurs, lærer- og skoleeiernettverk. Kartleggingen viser at ingen av fylkene har videreført alle tiltakene fra prosjektet, men justert og tilpasset dem til lokale behov. Arbeidspakke 2 rettet seg mot skoleeiernivået, og hvordan fylkeskommuner og kommuner har iverksatt nasjonal politikk og tilpasset tiltak til lokale behov og lokale forhold. Her undersøkte prosjektet relasjoner mellom skoleslag, myndigheter og interessenter på ulike nivåer: hvordan politikken eller tiltak for å øke gjennomføring utformes i et flernivåsystem og hvilken styringskapasitet lokale skolemyndigheter har for å øke gjennomføringen i videregående skole. Prosjektet gjennomførte datainnsamling i fire strategisk utvalgte fylkeskommuner og den største kommunen i hvert av fylkene. Fylkene varierte med hensyn til andel som gjennomfører og består videregående opplæring i løpet av fem år. Studien viser at ulike aktører har ulik innflytelse over tiltakene lokalt, og hvilke tiltak som prioriteres varierer mellom fylkene. Et sentralt skille kan trekkes mellom aktører som vektlegger tiltak for å øke elevenes trivsel og psykiske helse og aktører som setter søkelys på å øke elevenes faglige prestasjoner, noe som også gjenspeiler funn fra internasjonal forskning om årsaker til frafall. Selv om alle fire fylker har tiltak som inkluderer elementer fra de ulike problemforståelsene, skiller to av fylkene seg markant ut ved at det i det ene fylket legges stor vekt på psykososiale tiltak, mens det andre fylket retter fokus mot undervisningstiltak. Hvilken styringskapasitet har lokale skolemyndigheter? Fylkeskommunene hadde gjennomført tiltak for å styrke skoleeierrollen og styre skolene mer effektivt, men varierte med hensyn til i hvilken grad styringen var preget av hierarkisk administrativ styring med søkelys på resultater (output) versus samstyring, der ulike aktører i gjensidig avhengige styringsrelasjoner påvirker politikken gjennom organisering og planer (input). Sterk hierarkisk administrativ styring gir skoleeier økt kapasitet for gjennomføring av tiltak. Samstyring ivaretar flere interesser og synes å fremme større variasjon i tiltak. Arbeidspakke 3 undersøker erfaringer med tiltak på skolenivået. Her er lærere, andre yrkesgrupper og elevenes erfaringer sentrale. Undersøkelsen indikerer at et viktig grep mange skoler gjør, er å organisere en elevtjeneste som ivaretar elevenes behov utenfor den konkrete undervisningssituasjonen. Det varierer imidlertid i hvilken grad elevtjenesten «avlaster» kontaktlærer for oppgaver og i hvilken grad elevtjenesten er innlemmet i skoleorganisasjonen og skolens virksomhet. I Arbeidspakke 4 er prosjektets problemstilling satt inn i et komparativt skandinavisk og europeisk perspektiv. To tidsskrift-temanumre med norske og internasjonale bidrag er publisert. utarbeidelse. Det ene handler om styring og organisering for økt gjennomføring i videregående skole i Norge og Sverige. I det andre temanummeret utforskes overganger i utdanning knyttet til tiltak for å hindre frafall og fremme videre studier i europeisk kontekst. Prosjektet er særlig interessant for nasjonale utdanningsmyndigheter, skoleeiere (fylkeskommuner og kommuner) samt skoleledere. I tillegg vil prosjektet kunne være interessant for helsesektoren og aktører som arbeider med barn og unge.

The project intends to catch the complexity of Norwegian and European dropout policy by approaching it from different angles through four work packages (WP).

WP 1 "Action taken: which, how and by whom?" will give a
systematic overview on how school gover nors and individual lower/upper secondary schools initiate/carry through measures in order to increase the completion rate by identifying the main policy design variables (measures, resources, actors involved). 
WP 2 "Governing and organizing for transiti on. Changed accountability relations for dropout?" will explore the relation between different governing levels (inter-organizational implementation process variables) in implementing national, regional and local dropout policy programs by examining forms  and processes of accountabilities connected to the implementation of drop out policy in selected local contexts.
WP 3: "Experiences with (policy) initiated measures at school level" will explore the intra organizational implementation process variables i n order to explain which and why different dropout programs is concidered successful or not by interviewing school leaders, teachers, pupils and other relevant actors at school level (both lower and upper secondary schools)
WP 4: "Comparing dropout polici es in Europe"
will be organized as a network cooperation between the project group and researchers from Norway, Denmark, Sweden, Scotland, Ireland, Switzerland, Italy, and Greece. The aim of this WP is to establish a network and an arena for developing a  common scientific publication on dropout challenges in Europe and how these are met in the different national contexts. The network participants will be meeting at a workshop arranged by the project in Bergen autumn 2016.

Lost in Transition: Governance, Management and Organization of Policy Programs to Improve Completion of Upper Secondary Education

Dette prosjektet tar for seg eit lite utforska felt innan sjukefråværsforskinga, nemleg effektane av tilhøve i arbeidslivet. For det første undersøkjer vi dei kausale effektane av eit seniorpolitisk tiltak - redusert arbeidsbyrde - på arbeidstilbod, sjukefråvær, bruk av primærlege og spesialisthelseteneste. For det andre analyserer vi korleis jobbusikkerheit påverkar sjukefråvær og uførepensjonering på lengre sikt. To motstridande hypoteser, disiplinerings- og samansetjings-hypotesen, kan her setjast opp mot einannan. For det tredje undersøkjer vi samanhengen mellom sjukefråvær og sosial kapital på arbeidsplassen, ved hjelp av detaljerte data frå HUNT-undersøkinga. For å svara på dei to førstnemnde forskingsspørsmåla har vi sett saman eit omfattande datasett basert på norske registerdata på individnivå. Dataene dekkjer alle innbyggjarar og inneheld mellom anna informasjon om arbeidsmarknadstilknytning, sjukefråvær, bruk av fastlege og spesialisthelseteneste. Her brukar vi såkalla naturlege eksperiment for å avdekka årsak- og verknadssamanhengar.

Det seniorpolitiske tiltaket som Bratberg, Holmås og Monstad har evaluert, er redusert leseplikt for lærarar over 55 år. Tiltaket er forhandla fram på nasjonalt nivå og utan at løna vart endra, slik at effekten av arbeidsbyrde kan skiljast frå effekten av inntekt. Det kunne tenkjast at læraren ville auka stillingsprosenten når leseplikta går ned. Vi finn ingen slik effekt. Derimot finn vi at ein lette i arbeidsbyrde fører til lågare sjukefråvær og betre psykisk helse blant menn, særleg blant menn som hadde dårleg helse i utgangspunktet. Blant kvinner er ikkje funne nokon effekt.
 
For å analysera korleis jobbusikkerheit påverkar sjukefråvær og uførepensjonering på lengre sikt, brukar Bratberg og Monstad eit finansielt sjokk som ramma åtte norske arbeidsgjevarar (kommunar) i slutten av 2007, nemleg den såkalla Terra-krisa. Frå før veit vi at dette sjokket førte til ein vesentleg nedgang i sjukefråværet i året etter, mest markant blant menn. No analyserer vi sjukefråvær og uføretrygd I eit langsiktig perspektiv, med data for åra 2006-2013. Førebels resultat viser at det gjennomsnittlege sjukefråværet i åra etter 2008 endra seg mykje blant arbeidstakarane i dei berørte kommunane, og at den langsiktige responsen avheng av kjønn.

Islam og Rocco undersøkjer forholdet mellom sosial kapital på arbeidsplassen og sjukefråvær. Dei brukar HUNT-data og måler sosial kapital på arbeidsplassen ved å studera svara på tre spørsmål som gjeld samhald på arbeidsplassen, kollegial støtte og trivsel med arbeidskameratane. Studien viser at høg sosial kapital på arbeidsplassen er forbunde med lågare sannsyn for legemeldt sjukefråvær. Dette resultatet gjeld også når ein tar omsyn til helse, livsstil og andre kjenneteikn ved arbeidsplassen enn sosial kapital. Studien er publisert som eit bokkapittel i Elgar Companion to Social Capital and Health, Edward Elgar Publishing Ltd.

This project responds to the need for knowledge about the causal effect of workplace conditions and interventions, focusing on two aspects of such conditions. First, on the effects of policies to improve working conditions of older workers (reduced worklo ad and extended holidays) on labour supply, sickness absence and disability retirement, as well as doctor visits. Second, the project addresses how job insecurity affects sickness absence and disability retirement in the longer run. This research will exp licitly consider the discipline and composition hypotheses. Methodologically, we aim to establish causation by exploiting exogenous variation. In the first part, we use reforms that affected older worker differently according to their date of birth, thus  they were randomly assigned. In the second, we use an unexpected financial shock that affected a group of Norwegian municipalities, but not others. By using natural experiments we avoid the selection issues that are typically a concern in the literature o n sickness absence and work place factors. The analyses will be done using individual-level administrative register data covering the whole population, with information on sickness absence, health care use and labour market history, from HELFO and the FD- Trygd database.

Sickness absence and working life conditions

Siste arbeidsnotet er "Sysselsettingseffekter av pensjonsreformen med hensyn til helsetilstand" (Arild Aakvik, Egil Kjerstad, Karin Monstad, Tor Helge Holmås), hvor vi analyserer hvordan pensjonsreformen i 2011 påvirket sysselsettingsutfall og uttak av pensjon. Studien tar opp spørsmålet om helsetilstand bestemmer i hvilken grad individene responderer på de økonomiske insentivene i reformen. Er det slik at dårlig helse hindrer individer fra å nyttiggjøre seg at reformen gjorde det betydelig mer lønnsomt å stå lenge i arbeid? Vi finner at en klar effekt av pensjonsreformen på sannsynligheten for å være i arbeid blant arbeidstakere i privat sektor med AFP-ordning. Her snakker vi om effekter i størrelsesorden 13 prosentpoeng. Når vi deler inn utvalget etter helsestatus, finner en marginal lavere effekt av pensjonsreformen for de som har mange legebesøk sammenlignet med personer med ingen eller få legebesøk, for personer i privat sektor med AFP. For personer i offentlig sektor og privat sektor uten AFP er effektene generelt små. Artikkelen blir nå klargjort for innsending til tidsskriftet Samfunnsøkonomen.

Otto Sevaldson Lillebø leverte sin avhandling "Four essays on ageing, health and labour market participation" for PhD-graden 31. oktober 2018. Han skal disputere ved UiB 22. februar 2019. Avhandlingen består av fire artikler på tema aldring, helse og arbeidsmarkedsdeltakelse, samt et introduksjonskapittel.

For mer om alle forskningsrapportene i prosjektet, se Resultatrapport.

Prosjektets hjemmesider: http://rokkan.uni.no/sites/aging/

We will investigate the relationship between health and labour market participation for older individuals in Norway. The research is based on data from the FD-Trygd database, the Norwegian Patient Register (NPR) and HELFO. Due to reverse causality problems, analysing the relationship between labour market participation and health is challenging. We will identify causal effects by exploiting exogenous variation in health (health shocks) and in labour market conditions (various reforms). It is agreed upon in the economic literature that financial incentives are important for retirement decision. Less clear in the literature is the role of health for the labour supply decision at older ages. Our first objective is to analyse the effects of health on labour supply and early retirement for older employees. We will investigate three different issues: 
1) The effect of health on retirement decisions.
2) The effect of health on pension uptake.
3) The effect of health shocks on the labour market participation for  the spouse.

Most OECD countries are currently undertaking measures to prolong the working careers of older workers. However, an important question - which has been largely overlooked by policy makers - concerns the effect of later retirement on individual well-being and, in particular, on health. Our second objective is to analyse how early retirement and reduced work load/working hours affects health. Here we will focus on the following issues: 
1) How early retirement affects health.
2) Health effects  of increased vacation.
3) Health effects of reduced work load.

0 projects

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Sickness absence: Using random assignment of GPs in emergency centers as a natural experiment.

Awarded: NOK 6.9 mill.

Project Period: 2015-2019

Location: Vestland

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Lost in Transition: Governance, Management and Organization of Policy Programs to Improve Completion of Upper Secondary Education

Awarded: NOK 10.2 mill.

Project Period: 2014-2020

Location: Vestland

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Sickness absence and working life conditions

Awarded: NOK 3.1 mill.

Project Period: 2014-2019

Location: Vestland

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Aging, health and labour market participation

Awarded: NOK 10.7 mill.

Project Period: 2014-2018

Location: Vestland