2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2008

2009

2010

2011

2015

2012

2006

2007

2004

2005

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Utenriksdepartemente

Diverse

Klima- og miljødepar

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Sverige

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Forskerprosjekt

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Internasjonalisering

Klima

Grunnforskning

Bransjer og næringer

Globale utfordringer

Klimarelevant forskning

Anvendt forskning

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Enabling the next generation in search of blood cancer cures

The CarrerasPathfinder program is new a world-wide unique doctoral program that covers the entire spectrum of research and innovation in blood cancers from understanding disease biology to the implementation of novel processes in the clinical practice. The program will fund 14 excellent Doctoral Candidates (DCs) for a period of 48 months. DCs will perform collaborative PhD projects involving associated partners from different sectors, countries, and disciplines through secondments. DCs will improve their research capacity and transferable skills through high-quality supervision arrangements and a tailored training program.

The program has been designed and will be hosted by the Josep Carreras Leukaemia Research Institute (IJC) which is the first European non-profit institute exclusively devoted to blood cancers. By answering the European needs for human resources, it is fully aligned with the 13 recommendations of the EU Cancer Board’s Draft Mission  and the Europe’s Beating Cancer Plan (2021). The CarrerasPathfinder program has a strong triple-I dimension of internationality, inter-sectorality and interdisciplinarity in training, networking, co-supervision and research. Its specific objectives are:
•	To develop an excellent doctoral program in blood cancer research conceived as a pilot for a permanent international doctoral program
•	To equip DCs with a unique skill set boosting effectiveness and innovation capacity. 
•	To promote DCs’ career development and increase their employability in different sectors.
•	To establish the IJC as a European reference for research and training in blood cancers.
•	To provide Europe with a new generation of researchers able to address unmet needs and societal challenges of blood cancers.
•	To contribute to structuring the European research area by collaborating and synergizing with other European key opinion leaders.



Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Å bygge klimaomstilling nedenfra? - håndverkeres rolle i forming og formidling av kunnskap og praksis for klimaomstilling

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på år

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på fylker

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på fagområde

Associate professor

Å bygge klimaomstilling nedenfra: Håndverkeres rolle som rådgivere og formere av Klimaomstilling i byggenæring og energipolitikk

Crafting Climate Transitions from Below har gitt et bidrag til kunnskapen om klimaomstillinger ved å sette fokus på håndverkernes rolle som aktører på to områder: Som byggere og som rådgivere.

1) For å finne ut av håndverkernes rolle som byggere i overgangen til klimavennlig byggeskikk gjorde vi feltarbeid på en større byggeplass med høye klimaambisjoner, noen kortere besøk på andre byggeplasser og intervjuer med håndverkere og lærlinger i bransjen. 
Vår første erfaring er at byggebransjen nå går gjennom store endringer som til en viss grad overskygger endringene knyttet til klimatiltak. De viktigste er: Teknologisering i form av pre-fabrikasjon, robot teknologi og digitale planverktøy; nye konstruksjonsmetoder som f.eks. Lean Construction; nye forretningsmodeller der fast ansatte håndverkere erstattes med innleid arbeidskraft fra et internasjonalt marked. Endringene knyttet til klima må forstås i sammenheng med de andre endringene.
Våre funn viser at arbeidsforholdene i bransjen kan ha like stor betydning som utdanning og opplæring for håndverkernes evne til å bidra i klimaomstillingene. Spesielt den økte bruken av innleid arbeidskraft ser ut til å ha negative konsekvenser for utviklingen av en klimavennlig byggeskikk. Når bedrifter ikke lenger har fast ansatte håndverkere forsvinner praksisfellesskapene av håndverkere som er avgjørende for å ivareta og utvikle individuelle så vel som kollektive ferdigheter. Tapet av praksisfelleskapene har direkte betydning for håndverkernes evne til å bygge energieffektivt og gi gode råd om energi og klima. 
Vi observerte at enkelte entreprenører har valgt å satse på fast ansatte håndverkere, og en større grad av ansvarliggjøring og involvering av de ansatte, i tråd med den norske modellen. Gjennom former for involverende planlegging har disse entreprenørene vist at det er mulig å konkurrere med entreprenører som spisser driften mot lave anbud knyttet til lave lønnskostnader. Investeringen i stabile praksisfellesskap som kan involveres i planleggingen av byggeprosjektene blir lønnsom gjennom økt effektivitet og færre byggefeil. Vår erfaring er at dette også er en bedre måte å optimalisere energieffektivisering på, spesielt i komplekse, teknologiintensive bygg. 

2) For å undersøke håndverkeres rolle som energirådgiver i private boliger gjennomførte vi intervjuer, deltok på energirådiverkurs, rådgivinger og andre relevante aktiviteter. Vi fokuserte på et nasjonalt program for energirådgiving, administrert og utviklet av Enova, Lavenergiprogrammet, Husbanken og Byggmesterforeningen. Byggmestere ble kurset som energirådgivere, utstyrt med en spesielt utviklet energikalkulator og med mulighet til å foreslå tiltak for boligeiere som kunne utløse økonomisk støtte til helhetlig energioppgradering fra Enova og Husbanken. 
Håndverkerne spilte en viktig rolles som bindeledd mellom virkemiddelapparatet og de tusen hjem. Våre funn viser at Håndverkerne har god kontroll på bruken av rådgiververktøyene. Likevel finner oppgaven som energirådgiver vanskelig på grunn av essensielle forskjeller på måten håndverkere og virkemiddelapparatet betrakter hus o grenovasjon på. Energirådgiveren i rollen som håndverker vil ikke anbefale de samme løsningene som energirådvieren i rollen som representant for virkemiddelapparatet; håndverker-rådgiveren havner i en rollekonflikt. Våre funn antyder at rådgiveren i de fleste tilfellene ender opp med å gi råd basert på håndverkerens dømmekraft framfor løsningene energikalkulatoren og støtteordningen trekker mot. Sett i et håndverkerperspektiv er programmets mal for oppgradering for ambisiøs for eldre boliger og kostnadene står ikke i forhold til gevinsten. Ved å anbefale det risikerer håndverkeren omdømmetap fordi rådene ikke betraktes som de beste for kundene, hverken teknisk eller økonomisk. 
Hele rådgiverprogrammet er rammet inn av virkemiddelapparaters teknisk-økonomisk rasjonalitet, som på visse områder står i motsetning til håndverker-rasjonaliteten. Dette kommer tydelig til uttrykk i energikalkulatoren som er utviklet uten at håndverkerne som bruker den har kunnet gitt innspill på design og egenskaper underveis. Vår konklusjon er at energirådgiving og andre virkemidler for å fremme energioppgradering av private boliger vil kunne gjøres mer effektive ved i større grad å inkludere håndverkere og håndverkerperspektivet i utviklingen av dem.

En generell konklusjon for prosjektet er at evnen til å utvikle og inkludere håndverkerkompetanse i klimaomstillinger og planlegging generelt ser ut til å ha positive effekter. En utfordring som vil kreve mer forskning er hvordan logikken i håndverkerperspektivet på best måte kan gå i dialog med logikken i styringsperspektivet.

This project will focus on the building industry that plays a vital role in climate transitions as an object of climate adaption measures as well as a potential actor with respect to climate mitigation, for example through energy efficiency. In particular , we want to study emerging bottom-up activities aimed at strengthening the role of craftspeople in climate transitions and their related competence.
The project consist of two subprojects: WP1) Craftspeople at work and WP2)Improving craftspeoples ability  to act as climate advisors and WP3 dedicated to project management and dissemination.The focus in the first subproject is craftspeople and firms that do building on commercial basis. Through participating observation, interviews and video documentation,  we will study the practice of crafting in the building marked. This subproject will follow up education and training in sustainable building. What happens to the acquired skills and practices when crafts- and journeymen enter the commercial building indus try? In the second subproject we will study the role of climate councelling in relation to the education and practice of craftspeople, and in relation to energy counselling in general. We will follow three cases over 3 years. The first is a pilot project  "ENØKrådgiving" in Trondheim which is a low threshold counselling service. The second is a free public counselling service in the municipality of Asker that has been going on for some years. The third is the newly established master builder counselling se rvice certified by Enova. This service aims at deep renovation projects.

Crafting Climate Transitions from below

Brann er den viktigste naturlige forstyrrelsesfaktoren i det boreale barskogsbeltet. Klimascenarier for Norge viser at klimaet de neste 100 år sannsynligvis vil bli varmere og kanskje mer nedbørrikt. Dette kan øke risikoen for ukontrollerte storbranner, noe som kan føre til store skader for samfunn og næringsinteresser. For å forutsi framtidig brannrisiko i et endret klima trenger vi en historisk referanse. Kunnskap om tidligere variasjoner i klima og brannregimer er en forutsetning for å kunne identifisere og iverksette tiltak som kan redusere brannrisikoen og framtidige tap og skader. Hovedformålet har vært å identifisere og kvantifisere ulike klimakomponenter som påvirker brannregimet, samt hvordan disse samspiller med variasjonen i vegetasjon og menneskelig aktivitet. Disse estimatene er i neste omgang tenkt å brukes til å predikere framtidige scenarier for brannrisiko. Det er gjennomført tre historiske studier på forskjellige skala i tid og rom: Delprosjekt 1 (siste 1000 år) omfatter detaljert kartlegging og dateringer av 424 vedprøver med 1.230 brannlyrer i gamle trær og stubber ved hjelp av årringanalyser, sammenholdt med estimerte trender for tidligere klima og endringer i menneskelig bruk av utmarka. Totalt har vi registrert 226 brannår i seks 50 km2 store studieområder i gradient fra Vrådal i Telemark til Atna i Østerdalen. I delprosjekt 2 (siste 106 år) har vi gjennomgått landsdekkende statistikk for skog- og utmarksbranner og sammenholdt dette med klimaserier fra 1913 til i dag. I delprosjekt 3 (siste 70 år) har vi sett nærmere på 9 nyere store branner (>1 km2) fra 1950 til i dag for å dokumentere brannforløp i forhold til værforhold og lokale vegetasjonstyper.
	Statistikken viser en 10-dobling av årlig antall branner (100-1000) i Norge fra 1913 fram til 1970-tallet, og en nesten like stor tilbakegang (1000-145 branner) fram til i dag. Mer enn 90% av brannene er forårsaket av menneskelig aktivitet. Årlig brent areal av produktiv skog holdt seg omtrent konstant omkring 3-4 km2 fram til 1970-tallet, for så å falle gradvis til 2 km2 (0,0024 %) på 2000-tallet, noe som er <1 % av antatt årlig brent areal i en naturskogtilstand. Sommertemperaturen har økt 0,8 °C og nedbøren har økt 25 mm de siste 100 årene. Tilsammen har dette medført en uendret tørke- og brannfareindeks. Den avtagende langtidstrenden i skogbranner kan derfor ikke forklares klimatisk, men skyldes i hovedsak økt forsiktighet og bedre beredskap. De 9 største brannene de siste 70 årene har alle vært forårsaket av menneskelig aktivitet etter langvarig varmt og tørt vær (brannfareindeks: 51-246). Brannforløpene ble i stor grad styrt av sterk og skiftende vind (6-10 m/s) og lokale terrengformer, og i mindre grad av vegetasjon. Totalt har vi hatt ca. en stor brann (>1 km2) pr. 10-år, en hyppighet som synes å ha vært relativt uendret de siste 100 år. Til sammenligning har vi anslått tilsvarende brannhyppghet å ligge mellom 12 og 50 branner (>1 km2) pr. år i en  naturskogtilstand for sørøst Norge. Gjennomsnittlig sommertemperatur har variert med 5 °C (8-13 °C) fra år til år i Sørøst Norge, og brannhyppighet og brent areal øker eksponensielt 1,5-2 ganger pr. grads økning i temperatur.

With projected climate change, wildfires are expected to become more frequent and severe in the coming decades. This may induce major shifts in the fire regime, possibly including tipping points, runaway processes, non-linear projections, and occurrences of mega-fires. To predict future fire risks in a changing climate we need to know how fire regime characteristics varied in the past. This is a prerequisite for identifying and implementing appropriate management strategies to mitigate future loss and damage to society. Little is known about historical wildfires in Norway and how fire regimes were influenced by changes in climate, fuel loads, vegetation and human land-use. Norway also differs substantially from Sweden and Finland in terms of a more varied climate and steeper gradients in topography and vegetation composition. The present project will apply a multi-spatiotemporal approach to generate a comprehensive dataset that can be used to decipher the multiple effects of climate, vegetation and human land use on fire regime characteristics in Norway. Pursuing three retrospective studies with different spatiotemporal resolutions the project will assemble a database that can be used to parameterize future predictive models of fire risks: (1) 1300-2014 (700 yrs): Multi-century dendrochronological datings of fire scars in wooden legacies from historical fires to document long-term trends related to climate and human land use. (2) 1913-2014 (100 yrs): Multi-decadal analysis of countrywide recordings of fire to document source of ignition and relationships with short-term variability in climate and local weather patterns. (3) 1974-2014 (40 yrs): Field surveys of recent large fires to document the pattern of burnt area in relation to local weather and vegetation composition. Administered by the Norwegian Forest and Landscape Institute, with a total budget of 6.2 mill NOK, the project will be carried out by three key research scientists during four years (2015-2018).

Impacts of climate change on fire regimes in Norway - a retrospective multi-spatiotemporal approach

Fire is the principal disturbance process in boreal forests, and little is known about the historical variability of fire frequency in Norway. An understanding of the historic variability in disturbance regimes is essential for implementing ecosystem mana gement. This Ph.D. project will study fire history in Trillemarka, Buskerud County, Norway, at a spatiotemporal scale of 100-200 km2 and 1000 years, mainly using dendroecological methods. A major component of the work will be to outline and unequivocally document an indicated period of frequent anthropogenic fires. Another component will contribute to methodological issues regarding sampling scheme, interpretation of fire scar records, and spatial delineation of fires. The project will contribute to a bet ter understanding of the ecological basis for managing both protected nature reserves and commercially utilized forests in Norway, in particular, and boreal forests, in general.

LAND: Fire history in Trillemarka

Industrielt skogbruk er i økende grad basert på prinsipper om bærekraftig bruk og utvikling. Skoglige tiltak og vern av viktige biotoper for sjeldne og truete arter er et vesentlig element i en slik miljøvennlig policy. Kjennskap til artenes spredningsøko logi er avgjørende viktig for å forutsi hvilke forvaltningstiltak som vil være mest effektive. Hvis spredningsbegrensning er en utbredt egenskap hos slike arter bør forvaltningen innrettes mot strengt romlig avgrensete arealer og korridorer som sikrer for flytning i landskapet. Hvis de fleste arter har god spredningsevne kan forvaltningen i større grad baseres på en mer dynamisk modell som gir større spillerom til å variere de skoglige tiltakene innenfor rammene av historisk forekommende forstyrrelsesregim er. Dagens kunnskap om spredningsøkologi hos sjeldne og truete arter i skog er svært mangelfull og ikke egnet til å gi konkrete kunnskapsbaserte forvaltningråd. Programmets formål er å innhente kritisk informasjon om spredningsøkologi hos utvalgte artsgrupper av rødlistede skoglevende organismer (i første rekke lav og sopp). Forskningen vil basere seg på studier av populasjonsdynamikk, skogshistorikk, molekylærbiologi, og teoretisk modeller. Programmet skal bygges opp gjennom et nettve rk av spesialiserte forskningsmiljøer samt en styrking av skogshistorikk-miljøet på Skogforsk.

0 projects

KLIMAFORSK-Stort program klima

Impacts of climate change on fire regimes in Norway - a retrospective multi-spatiotemporal approach

Awarded: NOK 6.2 mill.

Project Period: 2015-2019

Location: Akershus

MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015

LAND: Fire history in Trillemarka

Awarded: NOK 2.2 mill.

Project Period: 2008-2012

Location: Akershus

SIP-LMD-SIP finansiert av Landbruksog matdepartementet

Spredningsøkologi: Er rødlistede arter i skog spredningsbegrenset?

Awarded: NOK 10.6 mill.

Project Period: 2004-2008

Location: Akershus