2022

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2023

2021

2024

Nærings- og fiskerid

Klima- og miljødepar

Diverse

Energidepartementet

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Samferdselsdeparteme

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

Møre og Romsdal

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Programmer

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

IKT forskningsområde

Digitalisering og bruk av IKT

Miljøvennlig energi

Maritim

FNs Bærekraftsmål

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Anvendt forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Utviklingsarbeid

Tjenesterettet FoU

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Research Infrastructure Services for Renewable Energy

The European Green Deal aims to transform the EU into a modern, resource-efficient and competitive economy with zero net greenhouse gas emissions by 2050. To achieve more efficient, competitive and cost-effective energy systems and devices, RISEnergy fosters a European ecosystem of industry, research organizations and funding agencies aimed at developing novel energy technologies and concepts. RISEnergy brings together a consortium of 69 beneficiaries from 23 countries: ERIC institutions, technology institutes, universities and industrial partners, to jointly improve the economic performance of technologies. Members of the European Energy Research Alliance are establishing the core European ecosystem. The main objectives of RISEnergy are: 1.) enable research and innovation to increase energy efficiency and reduce the cost of energy technologies to foster wider use of renewables into energy systems through proactive innovation management having single entry point with tailor-made access roads for academics, industry, and SMEs, and advising RI providers, all acces Users, and policy makers on LCA, ICT development and networking issues; 2.) provide efficient transnational access (TNA) to facilities to support renewable energy technologies and systems: Provide more than 2,500 days of access to major European and international world-leading analytical facilities; 3.) reach out to all stakeholders performing research along the value chain, from materials and technology development to applications in the eight most relevant fields of PV, CSP/STE , hydrogen, biofuels, offshore wind, ocean energy, integrated grids, and energy storage, research infrastructure providers and policy makers; 4.) provide comprehensive services of unprecedented quality: new cross-RI services, a single entry point, tailor-made access roads for academia industry, and SMEs with a particular focus on scientists from research fields in which the use of research infrastructures is not yet established.


Cooperation and AgReements enhancing Global interOperability for Aerosol, Cloud and Trace gas research infrastructures

The goal of CARGO-ACT is to deliver a clear roadmap for sustainable global cooperation between key
ground-based aerosol, cloud and trace gas research infrastructures, each having invested in infrastructure and services to support their observing networks with a long-term perspective, with a view to consolidating into a sustainable global research infrastructure in the future. There is a strong desire for global integration from the research community, including weather, climate, and air quality monitoring and modelling, 
and in particular from space agencies, since global networks of ground-based observations are an essential component complementing Earth Observation from space, providing calibration and validation of the remote sensing information collected by current and future satellite missions. The integration of the current ground-based networks, which may have different interests and priorities, requires cooperation and agreements at the global level, including engagement with relevant stakeholders. Their service provision is not limited to data services, but includes access to the measurement facilities, reference instruments, reference standards and laboratories, all of which are topics to be assessed in CARGO-ACT.  

The specific objectives of CARGO-ACT are to, develop sustainable partnerships and decision making processes with relevant partners, demonstrate the benefits of converging interoperability and standards to stakeholders and the global research community, establish the mechanisms for providing  international access to distributed research infrastructures and develop a roadmap for upscaling towards an integrated global research infrastructure for aerosol, cloud and trace gases.


Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på år

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på fylker

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på fagområde

Formålet med OilWave prosjektet har vært å øke beredskapen for oljeutslipp ved å forbedre systemene for oljedriftmodellering. Systemene som er i bruk i Norge for operasjonelle oljedriftsberegninger er systemet på Norsk Meteorologisk Institutt (Met) (som også omfatter rutiner for mann-over-bord og skipdrift) og oljedriftmodellen som er tilgjengelig ved SINTEF (OSCAR). Per i dag gjør MET den opprinnelige prognosen, og SINTEF overtar etter omtrent de første 12-24 timer. I Norske farvann bruker SINTEF normalt MET varsler for eksempelvis havstrømmene i sin modell.
Prosjektet har jobbet langs to linjer for å forbedre modellene for oljekjemi i vann og drivbaneneberegninger. Første del har vært å inkludere rollen som bølger har på oljen i modellene og andre del har vært å etablere en direkte forbindelse mellom OSCAR-modellen og informasjon om vær, bølger og havstrømmer som er tilgjengelig ved MET gjennom en web-portal.
Det har vært kjent i lang tid at bølger induserer en viss avdrift i bølgenes retning. Men selv om dette har vært kjent i ca 150 år, så har måten å inkludere bølgedrift på en naturlig måte i havmodeller ikke vært kjent i mer enn omtrent 10 år (og det er fortsatt uenighet om hvordan man skal inkludere bølger i havmodeller). I dette prosjektet har vi vist at bølgedrift er viktig for å beskrive hvordan olje driver, særlig i kystnære farvann. Vi har vist at bølgedrift oftest er langsommere enn typiske havstrømmer, men ettersom den er mer persistent finner vi at i de tilfeller vi har studert at bølgedriften tilsvarer omtrent 20-50% av den totale driften, og må derfor tas med i driftmodeller. Siden bølgedrift kan varsles med høyere tilforlatelighet enn typiske havstrømmer innebærer det at systemet for å varsle drift blir mer pålitelig når bølge drift blir tatt hensyn til. I tillegg er det velkjent at bølgebryting er viktig for blanding av olje ned i havet. Når brytende bølger er tilstede så bryter de opp oljen og sammen med den økte nedblandingen (som også kommer fra bølgene) medfører det at oljen blir fordelt over større dyp når bølgene-brytning er viktig . Havstrømmene er svakere på større dyp, og vi finner (hvilket ikke er intuitivt) at oljen transporteres langsommere ved sterk vind enn ved svak vind. Vi har undersøkt rollen av bølgedrift og bølge-indusert miksing for tre forskjellige oljeutslipp og funnet at bølgeeffekter er viktig i alle disse tilfellene. Som et sidenotat, ønsker vi å peke på at driftmodeller for eksempelvis Nordøst-Atlantiske torskeegg vil dra nytte av resultatene fra dette prosjektet siden disse eggene oppfører seg likt som oljedråper i havet (de stiger mot overflaten på samme måte som olje-dråper). For å studere rollen som bølgebryting har på miksing ned fra overflaten i havet (si de øverste 50-20 m av havet), har vi jobbet sammen med National University of Galway i Irland, som har utviklet et instrument designet for å måle miksing i dette dypet.
En viktig del av dette prosjektet har vært å undersøke hvordan observasjoner av høyfrekvente radarer (HF-radarer) kan brukes til å forbedre drift modellering. En HF-radar måler hastigheten på overflatebølger med en bestemt bølgelengde. Gitt at forplantningshastigheten av disse bølger er kjent, må ethvert avvik fra den teoretiske forplantningshastighet skyldes havstrømmer, som derfor kan beregnes. Et praktisk spørsmålet er hvorvidt en HF-radar også måler bølgedrift eller ikke. Ved å kombinere ulike instrumenter og driftere har vi konkludert med at radaren ikke måler bølgedrift. Ved beregning av oljedrift, må derfor bølgedrift legges til strømmene målt av HF-radarer. Gitt at HF-radarer utvikles til et standardverktøy for tilsyn av kystnære havområder, er det svært nyttig informasjon å vite hvordan signalet fra disse system bør brukes ved beregning av transport av olje eller andre gjenstander i havet.
En viktig del av real-tid modellering av oljeutslipp er at relevant informasjon er tilgjengelig for  oljedriftsmodellen som skal brukes. Oljedriftmodeller (som for eksempel OSCAR)  beregner vanligvis kun drift og oljekjemi, ikke  underliggende havstrømmer, bølger eller vind. Derfor, for å øke beredskapen i tilfelle ulykker, er det viktig at de beste data blir tilgjengelige når det skjer en ulykke. Som en del av dette prosjektet (og andre prosjekt) har MET organisert en portal for dataleveranser som inkluderer data som OSCAR-modellen trenger, og SINTEF har utviklet en rutine for å lese de data online i real-tid (leveranse i dette prosjektet). Ytterligere data fra MET bølgemodeller som er viktig for oljekjemi og drivbaneberegninger (som den bølgeinduserte driften og intensiteten av bølgebryting) er inkludert i dette grensesnittet. Dessuten benyttes de i modellen som en del av en forbedring som er utviklet som en del av dette prosjektet. Forbedringer vil bli tilgjengelige i fremtidige versjoner av OSCAR.

The drift currents and mixing is important for the dispersion and advection of oil in the ocean. However, it is difficult to model ocean currents correct in space and time due to the energetic eddies in the ocean. In an existing NFR project (BioWave) we d evelop a new model system that couples wave drift and ocean currents in a natural way and is thus able to use high quality forecast of the wave field, and the associated wave drift, to improve drift calculations in the ocean. In this proposal (OilWave) we  aim at adapting this new model system to include wave-oil interaction (which are ignored in BioWave) to produces a more reliable system for forecasting oil drift. The main themes of the present proposal are i) to improve the upper ocean mixing scheme, ii ) improve parameterizations of small scale wave-oil interaction, and iii) validate the new system with observations from proposed field investigations, and from documented oil spill accidents.

Increased preparedness for oil spill modeling using improved ocean models

Demonstrasjonsprosjektet har videreutviklet og testet et energieffektivt rutingsystem ombord på Havila Capella - et av Havila Kystruten sine nye kystrutefartøy. Systemet er integrert inn i Raven INS produktet til Norwegian Electric Systems (NES). Løsningen gir mannskapet ombord råd om optimal hastighet og/eller rutevalg der man tar hensyn til ønsket ankomsttid og værvarsling langs seilingsruten. Systemet beregner også komfort for seilingsruten gjennom en nyutviklet metode for beregning av forventet sjøsyke. Besparelse i energi varierer ut fra hvor aktiv kaptein eller navigatør er til å forandre settpunkt langs ruta. Dersom man i fremtiden kobler funksjonen opp mot thrusterstyring forventer man ytterlige besparelse.

Demonstrasjonsprosjektet skal videreutvikle, demonstrere og validere et sikkert og energieffektivt rutingsystem med utgangspunkt i resultatene fra IPN prosjektet "SMARTSHIPROUTING - Selvlærende ruteoptimalisering for skip" med prosjektnummer 295763 i Forskningsrådet. IPN prosjektet har så langt fokusert på minimering av energi under overfart og viser at det er mulig å oppnå opptil 3% reduksjon i energibruk med små korreksjoner av fart og kurs for en elektrisk bilferge. 

Prosjektet vil derfor bestå av to deler. Én del for eksperimentell utvikling i regi av NES med faglig støtte fra SINTEF Ocean som vil gå direkte på forbedring av eksisterende produkt, samt test og validering på ett av de nye hurtigruteskipene til Havila Kystruten. I den andre delen vil vi utvikle metoder for energisparing rundt hele operasjonen til og fra kai, inkludert manøver-, akselerasjon- og retardasjonsfasen. 

Fra desember 2021 starter Havila Kystruten seilingen mellom Bergen og Kirkenes slik at innovasjonen kan implementeres, testes og demonstreres allerede fra prosjektets start når eksisterende IPN prosjektet blir avsluttet i løpet av 2021. Med en natuerlig overgang fra et IPN til et demonstrasjonprosjekt sørger vi for at forskningsresultatene fra IPN prosjektet vil bli brukt videre og dermed gi en økt verdiskapning og nytteverdi for hele verdikjeden fra design, utstyrsleverandører, sluttbruker og, ikke minst, for samfunnet gjennom en mer miljøvennlig og energieffektiv operasjon.

Sikkert og energieffektivt rutingsystem for skip

Innovasjonsprosjektet har fokusert på 3 hovedaktiviteter knyttet til datainnsamling, modell for energiprediksjon og optimalt rutevalg. Operasjonelle data fra en elektrisk ferge har blitt brukt til å etablere en energimodell som beskriver energibruk som funksjon av båtens tilstand og værdata som er observert på overfarten Hareid-Sulesund. Flere tusen turer er blitt analysert og ved hjelp av maskinlæring vi har fått etablert en hybrid energimodell som med en nøyaktighet på rundt 95%. Energimodellen har blitt brukt sammen med en ruteoptimaliseringsfunksjon som gir forslag til nye, sikre ruter. I optimaliseringen er det tatt hensyn til sikre korridorer, initiell rute fra brukergrensesnittet og forventet ankomsttid i RAVEN INS systemet. Basert på værvarslingsdata har vi beregnet at for noen utvalgte turer kan vi spare opp til 3% energi. Gjennomsnittlig forventet besparelse ligger i størrelsesorden 1.5% for denne strekningen som i hovedsak er et område med moderat værtilstand. Det har blitt utviklet en skyløsning som betyr at optimaliseringen kan aksesseres via et eget API. Resultatene fra dette innovasjonsprosjektet blir videreført i et nytt demonstrasjonsprosjekt som også er støttet av Norges forskningsråd. Her er vil systemet bli testet på ett eller flere av de nye kystruteskipene til Havila Kystruten. Kystruteskipene opererer i værutsatte fartsområder med sammensatte rutenettverk og dermed stort potensiale for økt energibesparelse.

Innovasjonsprosjektet skal utvikle selvlærende ruteoptimalisering for skip basert på bruk av operasjonelle data, numeriske modeller og maskinlæring. Det finnes flere kommersielle løsninger i dag for dette, men det er få eller ingen løsninger som baserer ruteoptimalisering på kontinuerlig bruk av operasjonelle data. Ruteoptimaliseringen skal gi anbefalt hastighet og kurs under de til enhver tid gitte vær- og sjø-forhold slik at man ankommer på forventet tidspunkt (rutetabellen) med lavest mulig drivstofforbruk for hele reisen og samtidig ivaretar nødvendig maritim sikkerhet. Ideen er derfor å anvende numerisk optimalisering basert på data fra tilgjengelige sensorer, værdata og numeriske modeller av fartøy, energisystem og miljøkrefter. 

Prosjektet er sammensatt av partnere med komplementær kompetanse fra skipsdesign, utstyrsleverandører, sluttbruker og forskningsmiljø med maritim domenekunnskap på transport og energisystem. Innovasjonen vil bli testet på ett av de nye fartøyene til Havila Kystruten som er under bygging og vil bli integrert i broløsningen som blir levert av prosjekteier Norwegian Electrical Systems.

Selvlærende ruteoptimalisering for skip

Batteri blir i dag brukt til å gjøre skip utslippsfrie på korte strekninger. Men selv med verdens største batteripakker kan et stort skip som kystruten bare seile mellom en og to utslippsfrie timer. Så hvordan kan man da få store skip til å gå lenger distanser og med høy hastighet og uten utslipp? Et viktig svar er hydrogen. Hydrogen er også et viktig svar på spørsmålet om hvordan vi skal innfri FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) krav til å halvere klimagassutslippene fra skipsfarten innen 2050. 
FreeCO2ast vil bruke brenselceller som blir betydelig større enn alt som tidligere har blitt brukt på skip, og  utfordringene blir blant annet å skalere opp og tilpasse systemene for maritim installasjon.  Skipet kan kun ha korte verkstedopphold, og installasjon og oppstart må derfor skje svært raskt. 
I tillegg mangler regelverk for slike systemer. Derfor må FreeCO2ast samarbeide med Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og DNV GL, for å finne løsninger slik at man kan godkjenne systemet som et alternativt design. I det arbeidet må vi tenke beredskap, være føre var og vurdere alle mulige ulykkesscenario.  
Samtidig med utviklingsarbeidet for systemene som skal om bord i skipet, må man finne løsninger for produksjon, lagring og bunkring av hydrogen. Dette er lite utbygd i dag, og spesielt for flytende hydrogen må det skapes helt nye løsninger.
Slik er FreeCO2ast ikke bare et prosjekt for én enkelt båt på én enkelt strekning, FreeCO2ast kan være en nøkkel til å nå FNs mål om å halvere klimagassutslippene fra skipsfarten.
Prosjektet har i løpet av 2019 evaluert tilgjengelige teknologier og løsninger og konkludert med et konseptdesign for hydrogensystemet. Det er inngått samarbeidsavtaler med Linde som leverandør av tanksystem og  Powercell som leverandør av brenselceller, og konsortiet går nå inn i en Approval in Principal prosess, som skal løfte konseptet til en løsning som kan sertifiseres og er klar for markedet.

I Havyard Pilot-E-prosjektet skal det utvikles, installeres og demonstreres nullutslippsteknologi for energiproduksjon for sikker drift av kystruteskip. Teknologien skal muliggjøre seiling av større skip med nullutslipp over lengre strekninger og med høy fart, ved bruk av hydrogen- og batteriteknologi. 
Havyard Group ASA som integrert leverandør av skip, skipsdesign og teknologisystemer for skip har betydelig posisjon i markedet for nullutslippsskip, og bygger nå 13 nullutslippsferger med batteriteknologi. Gjennom prosjektet skal kompetanse og utviklingskapasitet styrkes betydelig, og gjennom felles innsats med ambisiøs kunde, Havila Kystruten AS og ledende FoU-miljøer ved Sintef Ocean og Prototech skal banebrytende installasjoner utvikles og implementers. 
FoU-utfordringer for implementering av høykapasitets nullutslippsteknologi er knyttet til marinisering av brenselcelleteknologi som skal oppskaleres mange ganger mot tidligere erfaringer, valg av funksjon- og systemprinsipper, effektivitet og levetid for teknologien, integrasjon med øvrige systemer på fartøy og implementering i helhetlig design av fartøy. Tilgang til nullutslippsenergi og teknologi for drivstofflogistikk helt fra kilde til energisystem er vesentlig FoU-utfordring. Teknologien skal resultere i drifts- og investeringskostnader som muliggjør aktuelle teknologivalg. Etterspørsel etter teknologi og fremtidig betalingsvilje hos både redere og sluttkunde må avklares. 
Ønsket og ambisjonen om redusert klimagassutslipp gjennom teknologiskift for maritim transport er utvetydig innen norsk og internasjonal næring, hos myndigheter og i samfunnet som helhet. Dette viser behovet, og også det betydelige markedspotensial.  Utviklet teknologi vil kunne anvendes i de fleste typer fartøy som seiler i kystnære farvann. Prosjektet skal gjennom innretning og resultater kunne gi en tydelig påvirkning på fremtidig klimagassutslipp fra skip.

Havyard - Zero-Emission ROPAX Vessel

I prosjektet har en arbeidet med problemstillinger knyttet til havneoperasjoner i hardt vær. Som et eksempel har prosjektet valgt et fartøy fra Havila Kystruten (Havyard 923 design) og dette fartøyets innseiling til Trondheim Havn under krevende værforhold. I prosjektet har en vektlagt å bruke SINTEF Ocean sitt simuleringsverktøy VeSim (Vessel Simulator) for studier av krevende fartøysoperasjoner. Utgangspunktet for prosjektet var at det skulle bidra til at anvendelsesområdet for VeSim ble utvide. Hovedfokus var å undersøke gyldighet til de numeriske modellene når de ble brukt for å studere selve innseilingen til Trondheim Havn og manøvrering inn og ut fra kai. Det var derfor behov for en simuleringsmodell som tok hensyn til farvannsbegrensinger (dybde og sideveis) og samtidig ha mulighet for å eksitere modellen med lokale vind/strøm og bølgedata. I forbindelse med oppstart gjennomførte prosjektet i oktober 2019 et arbeidsmøte med deltakelse fra Ghent University (Belgia) om modellering av farvannsoperasjoner i begrenset farvann. 
Første trinn i prosjektarbeidet var å utvikle en VeSim modell for caseskipet (Kystrutens fartøy "Capella") for operasjon i dypt vann. For å gjøre dette ble det tidlig i prosjektet gjennomført modellforsøk i SINTEF Oceans slepetank. Det ble brukt fastholdt modell og målt krefter når modellen ble slept samtidig som den ble påført bevegelser i horisontalplanet (jag, svai og gir, akselerasjoner og hastigheter). Som følge av valgt modellskala var det en begrensning i driftvinkler som kunne benyttes i de statiske skråsleptestene i og med at store driftvinkel førte til at det kom inn en innflytelse av tankvegger.  Etter at testene var gjennomført ble SINTEF Oceans standard metodikk brukt for å analysere kraft/momentmålinger og bruke disse som grunnlag for estimering av koeffisienter i lavfrekvensmodellen i VeSim.  Videre ble gjennomført et større måleprogram for skipets framdriftsenheter (Azipull thrustere AZP 12 CP, levert av Kongsberg Maritime). Resultater fra disse testen ble brukt i utvikling av propulsjonsmodellen i VeSim. Som følge av forsinkelser i byggeprogram for Kystrutens nye fartøy, tok det lang tid før verftets manøvertester ble gjennomført (sommer 2021). Innledningsvis viste analyser at det var signifikante forskjeller mellom verftsdata og VeSim resultater. Dette førte til en nøye gjennomgang av verftsdata opp mot fartøysdata brukt av VeSim. Sammen med en vurdering av usikkerhet i verftets data ved gjennomføring av International Maritime Organisations (IMO) krav til dokumentasjon av manøveregenskaper for skip med lengde over 100 m, ble fullskalamålinger brukt for å justere VeSim modellen. Etter justeringen var det god overensstemmelse mellom beregninger og vertsprøver for de fleste IMO prøvene, et unntak var dreiesirkel med full pod-vinkel.
Nest trinn var å videreutvikle VeSim modellen slik at den også kunne ta hensyn til stedsvarierende krefter, både fra skipets egen bevegelse (vanndybde og sidebegrensinger) og fra posisjonsavhengige ytre krefter/momenter (vind, bølger og strøm). Gjennom samtaler med Kystrute kapteiner kom det fram at for Trondheim Havn var kritisk parameter vind med retning vest/nord-vest. I det videre arbeidet ble det derfor prioritert å utvikle en posisjonsavhengig modell for vindkrefter fra et vindfelt som var påvirket av bygningsmasse ved aktuell kai. Med utgangspunkt i en 3D-modell av havneområdet, ble vindfelt bak bygninger beregnet med CFD verktøy. Dette vindfeltet ble så brukt for å beregne posisjonsavhengige vindkrefter ved at skipet langskips var delt opp i 21 striper. Totale posisjonsavhengige krefter/momenter ble funnet ved en summering over alle stripene. En lignende angrepsmåte ble foreslått for strømkrefter, mens bølgekrefter ble neglisjert for inn/utseiling fra Trondheim. 
Sammen med kapteiner har en diskutert nytteeffekt av et beslutningsstøttesystem knyttet til vurdering av innseiling til krevende havner. I prosjektet er det spesielt vurdert om at slikt verktøy kan være til hjelp for vurdering om en ved spesielt krevende værforhold skal bytte kai i Trondheim eller om en skal sløyfe anløp. Videreutvikling av et beslutningsstøttesystem er under vurdering hos en av prosjektdeltakerene.
I siste del av prosjektet har en sammenlignet reelle innseilingsspor med spor fra en autopilot styrt simuleringsmodell. I og med forsinket leveranse av skipene, var det ingen krevende hardtværsforhold med sterk vest/nordvestlig vind innenfor prosjektperioden slik at en kunne validere den endelige modellen. Dette kan være utgangspunkt for et eventuelt mindre oppfølgingsprosjekt.
Prosjektet startet i oktober 2019 og ble avsluttet september 2022. Prosjektrammen var ca. 11.2 millioner kroner, av dette bidro Forskningsrådet med 4.9 millioner. HAVDesign var prosjekteier, Norwegian Electric Systems og Havila Kystruten var industrielle deltakere. SINTEF Ocean var forskningspartner og Trondheim Havn offentlig deltaker.

Inn- og utseiling fra havn er en av de mest kritiske fasene i en sjøreise, spesielt når dette skjer i dårlig vær. Samtidig er havnemanøvrering en fase som ikke har vært gjenstand for krav eller studier i samme grad som skips manøveregenskaper i fart. I slike tilfelle vil det være av interesse å ha tilgang til sanntidsdata for vær- og sjøforhold i havn slik at det kan tas en beslutning om en skal forsøke å starte/avbryte en manøver ut fra manøveregenskaper til det enkelte skipet. Et eksempel på en relevant hendelse er grunnstøting av hurtigruteskipet "Richard With" i Trondheim Havn i 2009.
Primært ser en for seg at et framtidig ombordbasert beslutningssystem for havneoperasjoner bygger på at det finnes en egetskips simuleringsmodell ombord. Denne modellen skal inneholde spesifikke 3D havnemodeller og være koplet opp mot aktuelle vær- og sjødata fra havn. Systemet skal være istand til å angi restkapasitet på manøversystemer slik at navigatører kan avgjøre om det er sikkert å starte et anløp, eventuelt at en bør avbryte en operasjon ut fra rapporterte miljøforhold i havna. Et slikt system finnes ikke ombord på relevante passasjerfartøy i dag. En kan se på dette som et skritt på veien mot framtidige autonome fartøy hvor det tas beslutninger i forhold til om et havneanløp kan gjennomføres på en sikker måte.
I prosjektet skal utarbeides et datagrunnlag for et ombordbasert beslutningsstøtteverktøy som tar hensyn til skips manøveregenskaper, havnetopografi og aktuelle vær-/sjøforhold. Verktøyet skal kunne angi restkapasitet for kontroll/manøversystemer i forhold til aktuell værsituasjon og spesifikke egenskaper for kritiske havner.
En viktig del av prosjektet vil være å utvikle og teste hvordan en kan videreutvikle eksisterende egetskips modeller for passasjerfartøy slik at disse tar inn innflytelse av grunt og begrenset farvann samt stedsvarierende vind og strøm.

0 projects

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Sikkert og energieffektivt rutingsystem for skip

Awarded: NOK 1.7 mill.

Project Period: 2022-2024

Location: Vestland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Selvlærende ruteoptimalisering for skip

Awarded: NOK 6.0 mill.

Project Period: 2019-2022

Location: Vestland

ENERGIX-Stort program energi

Havyard - Zero-Emission ROPAX Vessel

Awarded: NOK 19.3 mill.

Project Period: 2019-2024

Location: Vestland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Study of advanced port operations using Port of Trondheim and "Nye Kystruten" vessel as a case

Awarded: NOK 4.9 mill.

Project Period: 2019-2022

Location: Møre og Romsdal