2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Nærings- og fiskerid

Diverse

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Teknologi

Humaniora

Nordland - Nordlánnda

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Nettverkstiltak

Forvaltning

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

IKT forskningsområde

Kultur

Politikk- og forvaltningsområder

Reiseliv

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

The Recreational Craft Platform - a digitally supported platform for cross-sectorial collaboration against accidents

Midlene fra TRANSPORT-Transport 2025 fordelt på år

Midlene fra TRANSPORT-Transport 2025 fordelt på fylker

Midlene fra TRANSPORT-Transport 2025 fordelt på fagområde

Researcher

Innovasjonsprosjektet Fritidsbåtplattformen har gitt Norges første tverrsektorielle digitale kunnskapsbase om ulykker med fritidsfartøy, for offentlige og private aktørers arbeid med å redusere antall ulykker og konsekvensene av slike ulykker. Innovasjonsprosjektet er et viktig bidrag i å nå nullvisjonen for alle som ferdes til havs.

I 2023 omkom 23 personer i fritidsbåtulykker. Selv om Sjøfartsdirektoratet registrerte en nedgang i antall ulykker er det fortsatt for mange som omkommer ved bruk av motorbåt, seilbåt, vannscooter, kano, kajakk og andre fritidsfartøy.

I Norge er sikkerhetsfremmende oppgaver fordelt på en rekke ulike offentlige og private aktører. Alle aktørene samler inn informasjon tilknyttet ulykker og bruk av fritidsbåter hver for seg, men deling av denne informasjonen er begrenset og har derfor blitt lite nyttiggjort. Det er mange aktører som deltar i det forebyggende arbeidet, når nødsituasjoner oppstår og som bidrar til å lære fra ulykker. Dette er: 
1)	Informere, formidle kunnskap, stille krav og gi retningslinjer til brukere av fritidsfartøy, slik som båtforbund, båtforeninger, båt- og utstyrsleverandører, Redningsselskapet, forsikringsselskaper, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.
2)	Utforme regelverk, slik som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket.
3)	Designe og bygge havneanlegg, båt, utstyr og legge til rette for trygge farleder, slik som båtforeninger, båt- og utstyrsleverandører og Kystverket.
4)	Føre tilsyn med båter, båtutleiere og utstyr, slik som Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
5)	Søk- og redningsaksjoner, slik som Hovedredningssentralene, Redningsselskapet, Politiet og brann- og redningstjenestene.
6)	Fremskaffe opplysninger og analysere ulykker og adferd på sjøen, slik som Sjøfartsdirektoratet og Statens havarikommisjon.
Fritidsbåtplattformen samler og sammenstiller data fra flere kilder (både eksisterende og nye), og bearbeider disse slik at de kan brukes til beslutningsstøtte hos de ulike aktørene for bruk i sitt strategiske og operative arbeid. Fritidsbåtplattformen gjør aktørene i stand til å samhandle bedre ved å oppnå et bedre og felles kunnskapsgrunnlag som kan gi økt sikkerheten for fritidsbåtbrukerne. Dette kan være gjennom forbedring av sjømerking og havneinfrastruktur, nye og forbedrete samhandlingsprosesser rundt risikovurdering, mer målrettet risikobasert tilsyn, og en mer hensiktsmessig beredskap mot fritidsfartøyulykker. Sjøfartsdirektoratet og samarbeidspartnere, slik som Hovedredningssentralen, Redningsselskapet og Politiet, vil få mer data, inkludert systematisert data, som kan brukes ved ressursstyring, planlegging og forebyggende tiltak og læring fra sjøulykker. 

Prosjektet oppnådde flere forsknings- og utviklingsmål: (1) Det er etablert kunnskap om hvilke behov, muligheter og begrensninger ulike aktører har for tilgang til relevant data for styring, planlegging og kunnskapsutvikling innenfor risiko for fritidsfartøy. (2) Det er undersøkt hvilke organisatoriske forutsetninger som må ligge til grunn for å fremme tversektoriell interaksjon knyttet til ulike ansvarsområder, distribuerte aktiviteter, og mål. (3) Det er utviklet en digital plattform som sammenstiller data om fritidsfartøy, og det er utviklet løsninger for å generere ny informasjon basert på maskinlæring og stordata. (4) Det er undersøkt hvordan digital sikkerhet og personvern kan ivaretas i IT-systemer som medfører utveksling av data på tvers av sektorer, med varierende grad av tilgang mellom aktørene. (5) Det er i tillegg designet indikatorbasert risikomodeller for fritidsbåter i norske farvann, på grunnlag av undersøkelser av hvilke faktorer som medvirker til alvorlige fritidsbåthendelser, og hvordan disse kan måles. (6) Det er også utviklet arbeidsprosesser for bruk av plattformen gjennom felles risikovurderinger og tiltaksutvikling.

Prosjektet er et foregangsprosjekt for digitalisering på tvers av offentlige og private aktører, og det er et stort potensial for videreutvikling ved integrasjon av flere datakilder, økning av kvalitet på innsamlet data og utvidelse av funksjoner i plattformen. Det er også muligheter for at fremgangsmåte og systemer som innovasjonsprosjektet har anvendt kan utvides til næringsfartøy, eller andre ulykkestyper.

Partnere i prosjektet var Sjøfartsdirektoratet (prosjekteier), Kystverket, Politidirektoratet, Kongelig Norsk Båtforbund, Redningsselskapet, Hovedredningssentralen, NTNU og SINTEF (prosjektleder). I tillegg har dialogpartnere i prosjektet vært Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Folkehelseinstituttet, Statens Havarikommisjon, Finans Norge, Kystvakten, Norges Seilforbund og Norges Padleforbund. 

Prosjektpartnerne ønsker å fortsette samarbeidet for å videreutvikle plattformen og tilhørende samarbeidsprosesser. Det er opprettet en avtale om drift av plattformen etter prosjektslutt.

Selv om det har vært en nedadgående trend i antall dødsulykker de siste årene er antall forulykkede i forbindelse med fritidsbåter fortsatt høyt. I perioden 2009 - 2018 er det registrert 351 omkomne (SHT  2019). Ansvaret for å redusere risikoen knyttet bruk av fritidsbåter er fordelt på en rekke ulike offentlige og private aktører. De ulike aktørene samler inn data hver for seg - i ulike format - knyttet til aktivitet og ulykker på sjøen, med utgangspunkt i sine respektive ansvarsområder. Disse datakildene deles i liten grad per i dag. Samtidig er det også behov for nye typer data og bearbeidet informasjon. 

Hovedmålet med innovasjonsprosjektet er å lage en digitalt støttet plattform for tverrsektorielt samarbeid for arbeidet med å redusere antall ulykker og konsekvensene av ulykker med fritidsbåter.

Fritidsbåtplattformen vil bestå av følgende fire delinnovasjoner:
1: En prototyp av en tverrsektoriell digital plattform basert blant annet stordata og maskinlæring for effektiv registrering, kopling og bearbeidelse av data knyttet  til risiko for fritidsbåtsulykker 
2: Risikomodeller basert på bruk av proaktive (”leading") indikatorer, inkludert stordata.
3: Nye tverrsektorielle arbeidsprosesser 
4: Modell for risikobasert operasjonell og strategisk planlegging

Det er behov for forskningsbasert kunnskap for å kunne oppnå innovasjonen. FoU-utfordringene i prosjektet knyttes til stordata, maskinlæring, risikomodellering, indikatorteori, tverrsektorielt samarbeid, digitale løsninger for samhandling og informasjonsdeling mellom distribuerte aktører (digital sikkerhet) og organisatoriske grensesnitt.  Vi vil benytte et sosioteknisk perspektiv basert på avhengigheter mellom de ulike delinnovasjonene. Metodisk vil prosjektet være basert på "participatory design"/brukersentrert design-prinsipper. 
Nytteverdien av innovasjonen vil særlig være økt effektivitet og samhandling mot å få ned antall forulykkede på fritidsbåter i Norge.

Fritidsbåtplattformen  - en digitalt støttet plattform for tverrsektorielt samarbeid mot fritidsbåtulykker

GaiaVesterålen - We build community ecosystems

GaiaVesterålen (GV) er et miljø- og historieprosjekt der innovasjon, forsking og teknologisk utvikling spiller sentrale roller. På Sortland skal det bygges et containermuseum, der prosjektet nå er i gang med å utvikle en høyteknologisk 3D-modell av Vesterålen som viser miljøpåvirkning over tid. I tillegg skal det utvikles et opplevelsesbasert eksportprodukt. Sentralt i prosjekt står utarbeidelsen av en miljøkontrakt for hele samfunnet.
 
 
Høsten 2021 startet arbeidet med miljøkontrakten, som ledes av Nordlandsforskning. Miljøkontrakten utvikles i samproduksjon i lokalsamfunnet. Miljøkontrakten skal ligge til grunn for innholdet i den endelige modellen som prosjektet skal skape. GaiaVesterålen?har derfor samlet 30 representanter fra alle Vesterålens kommuner.?Gruppen speiler et bredt spekter av lokalsamfunnet med bakgrunn i alt fra fiskeri til romfart, og et alderspenn fra barnehage til pensjonist. Problemstillingen de er samlet for å løse er; kan regionen enes om definerte klima- og miljømål i en egen?miljøkontrakt?for Vesterålen??Parallelt er den første konseptuelle 3D-modellen av Vesterålen utviklet og vellykket prototypetestet.
  
Forskningsspørsmålene som skal besvares i GaiaVesterålen er: 1) Hvordan kan samproduksjon av kunnskap engasjere og involvere både lokalsamfunn og besøkende til økt miljøengasjement og i utviklingen av kulturelle opplevelser som tilbys av museer? 2) Hvordan effektivt utvikle opplevelser som er engasjerende ved hjelp av 3D-presentasjoner, og 3) Hvordan enkelt og effektiv knytte data fra ulike kilder sammen for å generere kunnskap om fortiden, nåtiden og fremtiden?
 
GaiaVesterålen er et av de mest spennende innovasjonsprosjektene innenfor kulturfeltet i dag. Prosjektet er en symbiose av historie, teknologi og kunnskap som løsning på miljø- og bærekraftsutfordringene. Det er koblingen, vekselvirkningene og samhandlingen mellom private husholdninger, organisasjonsliv, det offentlige og næringslivet for å løse klima- og miljøproblemene - i møte med teknologiutvikling og innovasjon -  som er kjernen i prosjektet.
 
Prosjektet vil gi både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale effekter i form av flere arbeidsplasser, økt omsetning, økt eksport, økt attraktivitet og økt miljøfokus.
 
Prosjekteier Lofotr Næringsdrift, avdeling Sortland Museum. Bedriftspartnere er Deadline Media og Vesterålen IKT. Forskningspartnere er Nordlandsforskning og SINTEF Digital.
 
En av de viktige målsettingene i prosjektet er å kunne demonstrere Gaia Vesterålen i forbindelse med Bodø2024.

Museer skal ikke bare bevare fortiden - de er også en aktør i nåtiden med potensial til å bidra til samfunnsendring.
Prosjektet Gaia Vesterålen (GV) har som formål å bidra til en bærekraftig utvikling av lokalsamfunn ved å kombinere
eksisterende og nytt innhold i museer ved hjelp av banebrytende teknologiske løsninger. I internasjonale avtaler og
rammeverk som FNs Parisavtale om utslipp av klimagasser, FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling , EUs Green
Deal og ikke minst FNs bærekraftsmål vektlegges betydningen av lokal forankring og initiativ . Med FNs
bærekraftsmål nr 11,12,13,14,15 og 17 som utgangspunkt for utviklingen og implementeringen av en miljøkontrakt
for lokale aktører, ønsker vi med dette prosjektet å a) øke forståelsen, interessen og engasjementet for miljøspørsmål
og b) øke interessen for museene.

GV vil bli utviklet ved Lofotr Næringsdrift AS avdeling Sortland Museum (SM), hvor man den senere tid aktivt har
testet ulike produktsegmenter for utviklingsøyemed. Med enkle grep og fokus på bærekraftig utvikling, fikk SM økt
besøkstallene med over 300%. Forskning viser også at miljøbevissthet og grønne produkter er viktig for stadig nye 
grupper, turister inkludert GV blir et opplevelsesbasert produkt som vil ha hjemmehavn i Vesterålen, samt flere
omreisende kopier. I dette vil man ta i bruk en fysisk 3D modell av Vesterålen hvor informasjon vil bli projisert
(projection mapping) i kombinasjon med AR og VR opplevelser, samt en historiesamlende enhet. Modellen blir som
utstillingsopplevelse en game changer i museumssammenheng. 

Prosjekteier er Lofotr Næringsdrift, avdeling Sortland Museum. Bedriftspartnere er Deadline Media og Vesterålen IKT. Forskningspartnere er Nordlandsforskning og SINTEF Digital.

GaiaVesterålen – Vi bygger lokalsamfunnets økosystem

Gaia Vesterålen

Prosjektet er en videreføring av et EU prosjekt som here CINE. CINE er et digitalt samarbeids prosjekt mellom 9 partnere og 10 tilknyttede partnere fra Norge, Island, Irland og Skottland. Gjennom prosjektet har man sett på hvordan VR  og AR -teknologi kan benyttes til å ivareta og formidle kulturhistorie.
Gaia Vesterålen er et folkestyrt miljøprosjekt, med deltagere fra alle deler og lag av lokalsamfunnet som ønsker å styre mot definerte og ambisiøse klimamål. 
I dag ser vi verden over hvordan presset på viktige økosystemer raskt øker, og hvordan mange bryter sammen, med destruktive resultat. Vårt prosjekt er å skape et nytt økosystem ved å koble sammen en rekke parter som på høyst forskjellige måter utgjør lokalsamfunnet og vise hvordan deres valg og aktivitet påvirker økosystemet. 
For å samle og evaluere informasjon om aktørenes innsats trengs det avansert teknologi og i prosjektet vil det blant annet bli skapt en 3D-modell av Vesterålen. Denne modellen vil i seg selv bli en visuell og oppsiktsvekkende opplevelse som begeistrer, og som også vil vise den historiske utviklingen i regionen. 
Sluttproduktet er et mobilt museum bygget opp av flere containere som kobler fortellingen om Vesterålens natur- og kulturhistoriske utvikling med miljøprosjektets status i sanntid. Containermuseet skal ha base i Sortland, men også eksporteres til andre land.
I sum er det dette som er Gaia Vesterålen. Med en kort forklaring, en tag-line: Vi bygger lokalsamfunnets økosystem. Denne delen av prosjektet omhandler de teknologiske løsningene som må på plass for å kunne benytte historiske, nåtid og sanntidsdata direkte i sluttproduktet. Både for produktmessige hensyn (opplvelesesproduktet) og for å kunne skape en god dokumentasjon og datalagring for fremtidige generasjoners læring. 
Prosjektet vil koble AR, VR og ulike datakilder i en helt ny løsning, basert på resultatene fra CINE prosjektet som avsluttes i april 2020.

0 projects

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

GaiaVesterålen – Vi bygger lokalsamfunnets økosystem

Awarded: NOK 13.2 mill.

Project Period: 2021-2025

Location: Nordland - Nordlánnda

DIP-Design Pilot

Gaia Vesterålen

Awarded: NOK 0.58 mill.

Project Period: 2020-2022

Location: Nordland - Nordlánnda

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Gaia Vesterålen –We build community ecosystems

Awarded: NOK 79,999

Project Period: 2019-2020

Location: Nordland - Nordlánnda