2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Frittstående prosjekter

Estland

Romania

Spania

Storbritannia

Forskerprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonale utlysninger

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Utdanning

Digitalisering og bruk av IKT

Tjenesterettet FoU

Grunnforskning

Velferd

FNs Bærekraftsmål

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Forurensning og økosystemtilpasning til endringer i miljøet

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på år

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på fylker

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på fagområde

Lead scientist

Vil eksponering for diffus kjemisk forurensning svekke et økosystems evne til å reagere på svingninger i miljøparametre. I innsjøer understøtter mikroskopiske alger den trofiske kjeden gjennom å sørge for energi til høyerestående organismer. Klimaendringene forventes å øke intensiteten og frekvensen av svingninger i miljøforholdene. For eksempel er stabiliteten av vannsøylens struktur i innsjøene viktig for utviklingen av mikroalger. Ekstremt vær fører til blanding i vannsøylen og forhindrer den ellers naturlige utviklingen i samfunnet. Alger har naturlig utviklet seg for å reagere raskt på slike miljøvariasjonene. Den diffuse belastningen av vannkjemiske miljøgifter kan imidlertid favorisere algearter som er mer tolerante for kjemisk forurensning på bekostning av mer tilpasningsdyktige arter. Det er lite sannsynlig at forurensningstolerante arter også er de som mest effektivt responderer på miljøendringer.
Vi har utført eksperimenter i innsjøer med ulike nivåer av næringsstoffer og oppløst organisk materiale (fra lav produksjon av alger (oligotrofisk) til mellom- (mesotrofisk) og høy produktivitet (eutrofisk)). Vi dyrket naturlige mikroalgesamfunn i permeable mikrokosmos nedsenket i innsjøene de kommer fra og simulerte blanding i kolonnen. Vi behandlet algene med kjemiske miljøgifter og observerte responsen. I innsjøer med lav konsentrasjon av oppløst organisk materiale og lav surhet virket kjemiske miljøgifter hemmende på biomasseproduksjon og fotosyntese-effektiviteten mens de minste cellene ble favorisert. Disse effektene vedvarte lenge etter at behandlingen opphørte.
Vi undersøkte de grunnleggende mekanismene som driver disse responsene og fant ut at en nyere økologisk teori kunne forutsi observasjonene. Vi utviklet en matematisk modell for å beskrive mikroalgesamfunnet basert på denne teorien og brukte den til å utlede forventninger til samfunnets respons på stress. Dette er første gang denne teorien er bekreftet.
I motsetning til i de mesotrofiske og eutrofiske innsjøene, påvirket ikke forurensning i den oligotrofe innsjøen mikroalgene. Vi antok at dette skyldtes den særegne vannkjemien i denne innsjøen, og spesielt typen oppløst organisk materiale som stammer fra jordsmonnet i de omkringliggende skogene i kombinasjon med en høyere vannsurhet. Gjennom laboratorietester fikk vi bekreftet denne hypotesen. Disse vannforholdene forhindret også at alger utviklet resistens mot den kjemiske belastningen fordi det ikke understøttet en sterk seleksjonsprosess. Resultatene våre representerer et eksempel på hvordan samspillet mellom organismer, forurensninger og miljøforhold bestemmer responser og utvikling av økosystemer.
I det videre arbeidet undersøkte vi hvorvidt de observerte samfunnsresponsene i de mesotrofiske og eutrofiske innsjøene hadde potensialet til å påvirke motstandsdyktigheten i ferskvannsøkosystemer. Dette kan forstås som et økosystems evne til å vende tilbake til sin typiske tilstand (f.eks. ved biomasseproduksjon og biologisk mangfold) etter å ha blitt presset over i en annen tilstand av ytre påvirkning. Vi vurderte motstandsdyktigheten ved å se på endringer i den relative mengden av organismer av forskjellig størrelse. Størrelse er en grunnleggende parameter som karakteriserer organismers evne til å utnytte ressurser i miljøet. Vi fant ut at til tross for at biomasseproduksjon og fotosyntetisk aktivitet ble hindret så var det usannsynlig at forurensninger ville påvirke mikroalgenes motstandsdyktighet ved de konsentrasjonene som er typiske i europeiske innsjøer.
Til slutt søkte vi å vurdere om historisk eksponering for kjemisk forurensning resulterer i tilpasninger av mikroalgers evne til å formere seg i forurenset vann. Vi fokuserte på en innsjø i et sterkt påvirket nedbørsfelt i Sverige, som historisk har vært sterkt preget av landbruk i form av ugressmidler. Vi samlet sedimenter fra denne innsjøen og et antall kontrollsjøer i den samme regionen som aldri hadde vært utsatt for ugressmidler. Vi spirte mikroalgesporer fra sedimentene og dyrket samfunn i laboratoriet som reflekterte det biologiske mangfoldet representativt for det opprinnelige miljøet. Vi utsatte dem så for det samme ugressmiddelet. Vår observasjon var at dagens respons på gift faktisk ble påvirket av tidligere eksponeringshistorie for innsjøene. Samfunnet fra den historisk forurensede innsjøen klarte seg like bra som samfunnet fra uberørte områder når de ikke ble påført stress. Når samfunnet utsettes for kjemiske stress, kan imidlertid samfunn fra historisk forurensede innsjøer inkludere tolerante organismer. Vi koblet dette resultatet til ideen om økologisk minne og hevder at historisk kjemisk forurensning allerede har påvirket mikroalgenes evolusjon og utviklingen av vannøkosystemer.

Does exposure to diffuse chemical pollution impair the ability of an ecosystem to recover structures and functions following a disturbance event? The proposed research explores trade-offs between adaptation of phytoplankton communities to pollution and their adaptive capacity to recover after abrupt changes in environmental conditions. We define here adaptive capacity of a community its ability to restructure by ecological processes as a consequence of changing environment in order to maintain efficient use of resources, production and diversity. Through more frequent occurrence of extreme weather, climate change will result in increased disturbance on lake water column stability, affecting processes at the base of freshwater ecosystem functions and services, such as phytoplankton metacommunity structuring. We will conduct experiments in lakes using natural phytoplankton communities incubated in situ in innovative enclosures and simulate disturbance by mixing metacommunities from different depths of structured water columns. We will concomitantly treat the enclosures with realistic levels of contaminants and track the recovery process during post-disturbance by analyzing a complex set of eco/physiological traits over time.  The rate of trait change, a proxy of adaptive capacity, will be compared between treatments and controls to assess the hypothesis that pollution hinders the capacity of the community to re-structure. We will investigate if such a response depends on lake contamination history by repeating the experiment in several lakes along a gradient of contamination. The occurrence of a negative relationship can suggest that communities from historically impacted lakes are better suited to cope with combined pollution and generic environmental stress as a result of ecological adaptation or evolution. Such a result can represent a direct evidence of the ongoing subtle impacts of diffuse sub-lethal pollution on freshwater ecosystem functioning.

Pollution and ecosystem adaptation to changes in the environment.

'Researching platform use in families: an international methods workshop' ble avholdet 2-4 mai 2023 i Oslo. Tematisk fokus er familiers håndtering av den digitale utviklingen med spesiell fokus på de digitale plattformene der vi lever paralelle liv. Hovedmål for denne workshoppen var å bringe sammen to internasjonale forskningsinitiativ for å utforske metodeutfordringer i studier av familiers digitale liv. Det ene et europeisk prosjekt ledet av Ola Erstad (https://www.uv.uio.no/iped/english/research/projects/erstad-platforming-families/), med finansiering fra Norges forskningsråd, og det andre et Senter for fremragende forskning i Australia om 'the digital child' (https://www.digitalchild.org.au/). Delmål 1: Å utgi en eller flere internasjonale publikasjoner om metodeutvikling innen dette forskningsfeltet. Delmål 2: Å utvikle strategier sammen med brukermiljøer for hvordan koblinger mellom forskning, politikkutforming og praksis best kan etableres og utvikles.

This project aims to organize an international workshop in Oslo that brings together two unique and innovative initiatives targeting a new and evolving field of research – on family life in the digital age. One a the European project, led by Professor Ola Erstad (UiO) called ‘Platforming Families: Tracing digital transformations in everyday life across generations (PlatFAMs)’ (see: https://www.uv.uio.no/iped/english/research/projects/erstad-platforming-families/), funded through the European CHANSE call, of which the Norwegian Research Council and the European Commission are providing the funds. 
with partners from Estonia, Romania, Catalonia/Spain, the UK and Norway. The other is a large scale Centre of Excellence in Australia called ‘Australian Research Council Centre of Excellence for the Digital Child’ (see: https://www.digitalchild.org.au/), with a funding of more than 400 million Norwegian kroners and that will follow 3000 Australian families over an eight year period. Ola Erstad is an international partner in this Centre. This international workshop is innovative in exploring new methodological approaches to studying family life and the interrelationship between three generations in ways of dealing with digital developments of great concern for our societies in general. In bringing international experts together that are also doing empirical work in this area will be a unique opportunity to set an agenda on methodological issues and how this field of research is evolving. As part of the agenda we will also discuss perspectives of public outreach which is of great concern for both of these international initiatives.

Researching platform use in families: an international methods workshop

The goal of the PlatFAMs project is to understand the digital lives of families. We will do this by tracing the
activities and practices of families interacting with online platforms across Europe and explore how different
generations – grandparents, parents and children in each family – use digital media and online platforms in
their everyday lives. In doing so we will unpack their digital lives, as lived experience, comparing families in
five European countries/regions (Norway, Estonia, UK, Romania and Spain/Catalonia). Digital platforms (like
Facebook, Snapchat, Instagram, but also platforms used within education and work) have become the
dominating infrastructure for online participation and creation by all citizens and with huge impacts on our
daily lives. The main research question is; What are the lived experiences and practices of families (teenagers,
parents, grandparents) in dealing with digital transformations and participation across online platforms? Key
topics in the research will be on ‘digital navigation’ (how children, parents and grandparents by themselves
navigate across different platforms in their daily lives), ‘digital negotiation’ (how children, parents and
grandparents negotiate and interact within the family about regulations, connections and networking using
digital technologies and online platforms), and ‘digital futuremaking’ (how different age groups make
opportunities and think about their own future trajectories within families and communities, as well as
matters of sustainability, in their digitalized lives and as part of digitalized societies). We will follow 20
families in each country over 2 years, and for each family we will document the digital lives of teenagers,
their parents and their grandparents of each family to see how family life in the digital age is changing, The
potential impact for the project is high for both future policy, practice and research on family life in the
digital age.

PlatFAMs: Platforming Families – tracing digital transformations in everyday life across generations

Prosjektet består av et internasjonalt seminar avholdt i Oslo i september 2016 og en internasjonal bokutgivelse basert på det som ble presentert på seminaret. Det tematiske fokus retter seg mot læring utenfor skolen. I dagens samfunn er mye oppmerksomhet rettet mot den læring som skjer i skolen, med standardisering, tester og lignende. Vi er interessert i å utforske andre steder der barn og unge kan sies å lære og hvilke implikasjoner det har. Det finnes en del forskning om dette temaet, men mye av den eksisterende forskningen er fra Vest-Europa og USA. I dette prosjektet har vi ønsket å invitere inn forskere fra andre deler av verden, spesielt Asia, Australia og Sør-Amerika. Vi forsøkte også invitere representanter fra det afrikanske kontinent, men det lot seg ikke gjøre. Det internasjonale seminaret ble avholdet 21-23 september 2016 på Voksenåsen. Deltakerne kom fra Mexico, Bristol (UK), London (LSE), Nederland, Sør-Korea, Australia, Shanghai Kina, India i tillegg til seniorforskere og PhD studenter fra institutt for Pedagogikk ved Universitetet i Oslo. I etterkant av prosjektet skrev vi en book proposal og kontaktet vi Routledge som var meget interessert i å utgi dette som bok. Vi har da også invitert et par bidragsytere i tillegg som var tenkt som deltakere til seminaret, men som ikke kunne komme til Oslo på det gitte tidspunkt. Boken er i prosess og vil bli utgitt i løpet av våren 2018.

The aim of the proposed symposium, taking place in Oslo (21-23 September 2016), is to bring together international accounts of learning outside of school which differ theoretically not only in how they conceptualize learning, but how each account relates to a normative presumption about the institutional nature of education within a range of societies. The symposium will be structured to ensure full and proper debate of the meaning of the out-of-school sector within each country in order to produce comparative and contrasting analyses.

At first glance it may seem as if educational research in out-of-school settings and the enormous body of work studying schools and schooling are constituted more in opposition with each other thus generating debate. However, there are three areas common in research across both sets of domains. First is an interest in difficult to measure so-called, 21st-century skills and/or literacies (Binkley et al., 2012). There is considerable agreement that they are developed in the interstices of formal and informal learning experiences, and that they are frequently rooted in an unequal distribution of social and cultural capital (Erstad & Sefton Green, 2013). Secondly, all established democracies are experiencing significant decline in formal political participation at the same time as there is an increase in online and social civil society. With a broad decline in interpersonal trust and a growth in forms of bureaucratic and digital communication, how civic society is being reconstituted and what it means to become a digital citizen are frequently opaque and difficult to describe in both formal, informal and non-formal educational activities (Putnam, 2015).Finally, there is increased interest in the pedagogicization of everyday life (Moore, Arnot, Beck, & Daniels, 2009). To reflect on these issues we have strategically invited people from diverse countries such as the Netherlands, UK, Mexico, US, South Korea, India and China.

Pedagogicizing the 21st Century: global research into learning beyond the school - An international symposium

Forprosjektet legger vekt på utforskning av innovasjonsstrategier som kan bidra til å løse problemer som er en følge av manglende engasjement blant elever i forhold til språkopplæring i den videregående skolen.

Vi vil samle og bygge kunnskap i det nye fe ltet spillifisering (gamification), og muligheter som dette feltet kan bidra med i undervisning og læring. Det er tre hovedelementer i dette prosjektet: elevers påvirkning og medbestemmelse i egen læring, samarbeid mellom elever, og bruk av digital teknol ogi. 

Prosjektet har fire hovedaktiviteter: gjennomgang av kunnskap i feltet, et halvårig designforsøk som inkluderer utvikling av et verktøy basert på spillmekanismer og -elementer, nettverksbygging for å identifisere relevante partnere for et hovedpros jekt, og to arbeidsmøter med partnere for å dele erfaringer og forbrede en søknad om et større prosjekt.

Et bidrag fra prosjektet er å bygge kapasitet for en partnerskole og dens eier til å lede en søknadsprosess og lede et innovasjonsprosjekt i FINNUT.
 
Et effektmål av prosjektet er et bidrag til å bygge kunnskap om transformasjon av undervisnings- og læringspraksiser blant lærere og elever. Prosjektet har en visjon knyttet til læring hvor elever ikke bare er mer aktive, men hvor det også er intensiver  for mer samarbeid mellom elever for å skape ny kunnskap og få praktisk erfaring i et fag.

Verktøyet som skal utvikles vil gjøre det enklere for lærere å nærme seg nye undervisningsmetoder som er basert på større grad av medbestemmelse, deltagelse og regu lering fra elevenes side, noe som kan føre til mer differensierte læringsaktiviteter.

Prosjektet vil ikke bare være teoretisk orientert, men tilby konkrete og innovative strategier for å bidra til mangel på engasjement blant elever. Forprosjektet vil bas ere seg på språkopplæring, mens det større prosjektet som dette forprosjektet leder opp til vil også se på to ulike fag: språkopplæring og naturfag.

Spillifisering, deltagelse og læring.

Prosjektet 'Knowledge in Motion' (KnowMo) har pågått i tre år og hoveddelen av datainnsamlingen er nå ferdigstilt. En norsk betegnelse på prosjektet er ?Læring på tvers?. Prosjektet har to hovedfokus. Det ene er rettet mot hvordan elever lærer på ulike arenaer, i og utenfor skolen. Det andre er rettet mot læreren og hvordan lærere håndterer de utfordringer som gjelder mangfold av informasjon og ulike elevbakgrunner i et klasserom. Det andre hovedfokuset involverer både deltakende ungdomsskoler og lærerutdanningen ved en Høgskole. 
Vi spør: Hva lærer unge når de deltar i aktiviteter utenfor skolen, som for eksempel organisert idrett og dataspilling? Hvordan skiller læring i fritidsaktiviteter seg fra læring på skolen? Kan lærere gjøre bruk av de uformelle formene for læring i skolen, og vil dette kunne bidra til å gjøre undervisningen mer relevant for elevene? 
Prosjektet ?Læring på tvers? er et samarbeid mellom forskere fra Institutt for Pedagogikk ved Universitetet i Oslo, NOVA, Norges idrettshøgskole og lærerutdanningen ved Høgskolen Buskerud/ Vestfold (HBV). Prosjektet er finansiert gjennom Norsk forskningsråd sitt program FINNUT (tidligere PRAKUT, Praksisrettet utdanningsforskning). 
Vi lærer hele tiden. Men måten vi lærer på er avhengig av konteksten vi lærer i. Dette prosjektet handler om ungdoms læringsprosesser i ulike kunnskapspraksiser. Ungdom lærer når de er på skolen, men også når de driver organisert idrett, uorganiserte aktiviteter eller er hjemme sammen med familien. Et mål med dette prosjektet er å øke vår innsikt i hva som kjennetegner læring i og mellom ulike kontekster.  Fokus vil være på det vi betegner som kunnskapspraksis i og utenfor skolen, det vil si hvordan vi arbeider med kunnskapsproduksjon i ulike sammenhenger. 
Flere unge sliter med motivasjon på skolen, men vi ser at mange av disse unge deltar med stort engasjement i kunnskapspraksiser utenfor skolen. En måte å gjøre skolen mer interessant og motiverende for elever på kan være å trekke disse erfaringene inn i undervisningen. Likevel finnes det lite kunnskap om hvordan det gjøres eller kan gjøres, og hvilke konsekvenser det har for elevers læring og deltakelse i skolen. Et viktig mål med KnowMo er å studere under hvilke betingelser læring som finner sted utenfor skolen kan gjøres relevant for elevers læring i ungdomsskolen.
Det siste året i prosjektet er planlagt med flere intervensjoner ved ungdomsskoler der lærerstudenter ved HBV følges fra lærerutdanningen og ut i praksis. Målsetningen med disse intervensjonene er å arbeide med forskningsdata fremkommet i første fase av prosjektet slik at det kan få implikasjoner for læreres arbeid i klasserommet, spesielt systematikk i møte med elevenes ulike erfraingsbakgrunn og kunnskapspraksiser utenfor skolen.

The project aims to make a a holistic approach towards young peoples lifeworlds, youth culture and learning, including simultaneous studies of young peoples learning experiences in and outside school. The project will contribute to this by emphasizing lin ks between young peoples experiences in school and in three out-of school domains: the family, organized sports and media use. Within each domain, we will describe knowledge practices, identify their characteristics and compare them with learning in schoo l. It is not clear, however, how teachers can bring young peoples experiences outside school into the classroom, and in what ways this strategy will enhance in-school learning. In order to address these important issues, the KnowMo project brings together  expertise from youth research and educational research. It does so in closely integrated collaboration with the teacher training programme at Vestfold University College. The project thus responds to PRAKUTs call for research in area 4: Learning in diffe rent societal contexts and arenas. 
The overarching research questions in this project are: How do teachers handle differences and similarities between knowledge practices in and out of school? And what are the implications of connecting young peoples kno wledge practices from different domains for student learning and teachers didactic strategies?  In order to answer these questions we need to (1) describe and analyse the variety of young peoples knowledge practices in different contexts, both within and  outside school; and (2) analyse the ways in which these practices are negotiated in relation to knowledge practices in school and the implications for learning therein.   
Methodologically, the project is founded on longitudinal fieldwork in two local com munities connected to one teacher education college (HiVe), including classroom observations and intervention.

KnowMo: Knowledge in Motion across Contexts of Learning. Investigating Knowledge Practices In and Out of School

The overall objective of this project is to increase our knowledge and understanding about key issues of transition between different contexts and levels of learning. Developments within the knowledge society, especially due to technological innovation, h ave intensified interest in the relationship between different contexts of learning, between what is often termed formal and informal/nonformal learning. The primary aim is to study and theorise the transfer of learning between different contexts and comm unity spaces in order to depict the learning lives of young people living in Groruddalen. The original concept of learning lives is used to focus on the growth of pedagogic identities.Two dimensions of this transition are central to this project. The firs t focuses on the relationship between different sites of learning activities; the school, the home/youth clubs, and online communities. The second focuses on key stages of transition within the education system; from entering the school, through transitio ns between lower secondary and upper secondary schooling, and from school to working life or higher education. Together these two dimensions will offer new insights into how learners frame and are framed by their learning and how learners manipulate and a re invited to control these frames across different contexts; to help schools and other community-based spaces re-configure how they exclude and/or support learners to maximise their funds of knowledge. This study will offer education policy makers and th ose responsible for the development of schools a comprehensive way of better understanding the challenges faced by the Norwegian education system, and gain insight into different aspects of what it means to be a learner in our society today.

0 projects

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Researching platform use in families: an international methods workshop

Awarded: NOK 0.14 mill.

Project Period: 2023-2024

Location: Oslo

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

PlatFAMs: Platforming Families – tracing digital transformations in everyday life across generations

Awarded: NOK 4.7 mill.

Project Period: 2022-2025

Location: Oslo

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Pedagogicizing the 21st Century: global research into learning beyond the school - An international symposium

Awarded: NOK 74,999

Project Period: 2016-2019

Location: Oslo

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Spillifisering, deltagelse og læring.

Awarded: NOK 0.30 mill.

Project Period: 2014-2015

Location: Oslo

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

KnowMo: Knowledge in Motion across Contexts of Learning. Investigating Knowledge Practices In and Out of School

Awarded: NOK 11.4 mill.

Project Period: 2012-2017

Location: Oslo

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Local literacies and community spaces - Investigating transitions and transfers in the learning lives of Groruddalen

Awarded: NOK 7.6 mill.

Project Period: 2009-2014

Location: Oslo