2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2011

2012

2013

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Olje- og energidepar

Samfunnsvitenskap

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Energi og transport

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

SFF/SFI/FME

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Kina

Nederland

Spania

Sverige

Storbritannia

Forskningssenter

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Energi

Naturmangfold og miljø

Internasjonalisering

Klimarelevant forskning

Anvendt forskning

Grunnforskning

Miljøvennlig energi

Globale utfordringer

Klima

Tjenesterettet FoU

FNs Bærekraftsmål

Kutt i utslipp av klimagasser

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Maritim

CO2-håndtering

Lavutslipp

Transport og mobilitet

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Miljøteknologi

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Midlene fra VAM-Velferd, arbeid og migrasjon fordelt på år

Midlene fra VAM-Velferd, arbeid og migrasjon fordelt på fylker

Midlene fra VAM-Velferd, arbeid og migrasjon fordelt på fagområde

Director

Innenfor prosjektet Understanding Retirement Decisions ble det jobbet med flere ulike problemstillinger knyttet til virkninger av den norske pensjonsreformen. Her følger et kort sammendrag av et utvalg av forskningsbidragene: 
Pension reform and labour supply, av Erik Hernæs, Simen Markusen, John Piggott og Knut Røed
Den norske pensjonsreformen i 2011 gjør det mulig å studere virkningene av (minst) to politikkgrep med stor relevans for mange andre land; forsterkede arbeidsinsentiver og redusert tilgangsalder for en aktuarisk justert pensjon. Effektene av disse to grepene er det som studeres av Erik Hernæs, Simen Markussen, John Piggott og Erik Hernæs i artikkelen Pension reform and labor supply. Studien viser at de forsterkede arbeidsinsentivene, som følge av omleggingen av AFP, ga betydelig økt arbeidstilbud. Senkningen av tidligste tilgangsalder, fra 67 til 62 år for arbeidstakere uten AFP,  hadde derimot liten betydning for arbeidstilbudet. Artikkelen er publisert I tidsskriftet Journal of Public Economics

The Retirement Age and the Demand for Senior Workers, av Trond Vigtel
Artikkelen utforsker effekten av å øke distansen til tidligste pensjonsalder (antall år til man først kan  ta ut alderspensjon) på sannsynligheten for at bedrifter ansetter eldre. Ved å studere pensjonsreformen i 2011 finner jeg at en slik økning reduserer sannsynligheten for at bedrifter ansetter eldre arbeidstakere. Spesielt reduserer det sannsynligheten for ansettelse av personer som tidligere har mottatt sykepenger/arbeidsavklaringspenger og/eller personer med lavt utdanningsnivå. Dette støtter opp om hypotesen om at bedrifter blir mindre tilbøyelige til å ansette «risikable» eldre arbeidstakere ved en økning av tidligste pensjonsalderen. Artikkelen er publisert i tidskriftet «Labour Economics».

Health, Longevity and Pension Reform, av Tobias Laun, Simen Markussen, Trond Christian Vigtel og Johanna Wallenius
Nær sagt alle vestlige land strever med at økt levealder gjør pensjonssystemet dyrere. Det er flere måter en kan tenke seg å løse dette på, men hva er «best» både av hensyn til verdiskapning og ulikhet? For å svare på dette utvikler vi en dynamisk strukturell makromodell som kalibreres til norske registerdata. Vi studerer så effektene av fire mulige pensjonsreformer som holder offentlige utgifter for 1969-1973-kohortene på samme nivå som for 1949-1953-kohortene. Av de fire alternative pensjonsreformene finner vi at en proporsjonal reduksjon i alderspensjon og uføretrygd er det foretrukne fra et velferdsperspektiv for alle utdanningsgrupper, men det fører også til økt ulikhet. Artikkelen er publisert i tidsskriftet «Journal of Economic Dynamics and Control». 

Flexible pensions and labor force withdrawal, av Erik Hernæs, Zhiyang Jia, John Piggott og Trond Vigtel
Den norske pensjonsreformen medførte at et stor gruppe arbeidstakere i privat sektor, uten AFP, fikk redusert tidligste tilgangsalder for pensjon fra 67 til 62 ? uten at deres langsiktige økonomiske insentiver til å stå i arbeid endret seg. Sagt på en annen måte, de fikk mulighet til å gå av langt tidligere, men måtte betale for det selv. Hvordan påvirket dette yrkesdeltakelsen deres? I denne studien viser forfatterne at dette førte til at flere valgte å redusere sitt arbeidstilbud, uten at de sluttet å jobbe helt. Totalt reduserte denne gruppen sin arbeidstilbud med rundt 18 prosent. Artikkelen er utgitt som CEPAR WP 2019/3. 

Youth employment when seniors work longer, av Trond Vigtel
Har økt yrkesdeltakelsen blant seniorer en slags ?bivirkning? i form av at det gjør unge arbeidstakeres start i arbeidslivet vanskeliger? Ved hjelp av den norske pensjonsreformen, som ga et betydelig sysselsettingshopp for enkelte grupper arbeidstakere, forsøker Vigtel å svare på ved dette. For å gjøre dette tar han utgangspunkt i unge arbeidstakere i 20-årene. Noen av disse jobber i AFP-bedrifter, andre ikke, og noen jobber i bedrifter med en alderssammensetning som gjør at pensjonsreformen får betydning, mens andre ikke gjør det. Ved hjelp av en økonometrisk modell kan han da estimere effekten av økt sysselsetting blant eldre på disse unge arbeidstakernes karriereprogresjon. Han finner at økt sysselsetting blant eldre fører til at flere unge bytter jobb, først og fremst til bedrifter utenfor AFP området, der altså eldres sysselsetting ikke har økt tilsvarende. Artikkelen inngår i Vigtels doktorgradsavhandling «Understanding retirement decisions».

This project aims to produce research of the highest quality, making use of detailed administrative data for Norway and employing a research group who has proved ability to publish research papers in the best international scientific journals, using three  different methodical approaches. The following questions are central in this project:
1) What are the labour supply effect of completely removing the earnings test against labour earnings for pension take-up for the age group 62-67?
2) What are the labou r supply effect of reducing the earliest access age to pension wealth from 67 to 62 in an actuarially adjusted pension system? 
3) What are the labour supply effects of introducing longevity adjusted pensions, in fact a downward adjustment of annual pensi on payments as longevity increases?
4) How are workers using the increased flexibility in the pension system, allowing for a number of part-time choices between full work and full retirement, and how will this in turn affect total labour supply?
5) To whi ch extent are retirement decisions facilitated or limited by external factors? What is the role of family, health and productivity, employers' willingness to accommodate senior workers and aggregate labour demand?
6) Which factors determine pension take-u p, conditional on labour supply? What is the role of health, family and risk-preferences? 
7) What is the role of progressive taxation for decisions on pension take-up and labour supply? Can preferences for early take-up (more than a "standard homo econom icus" model would predict) imply that labour supply effects are moderated because of progressive taxation?

Understanding retirement decisions

Tradisjonelle metoder for skogbruksplanlegging i Norge har vært tilpasset bestandsskogbruket. De senere årene har vi imidlertid sett et økt fokus på selektive hogster tilpasset flersjiktet skog. Til forskjell fra bestandsskogbruket, der bestandet er behan dlings- og beslutningsenhet, vil en med flersjiktet skog og selektive hogster måtte fokusere mer på det enkelte tre. Dette betyr at det er behov for utvikling av ny registreringsmetodikk slik at parametere som beskriver den flersjiktede skogen og selektiv e hogster blir registrert. Ved Institutt for naturforvalting er det tidligere utviklet en Selektiv Hogst Indeks som beskriver et skogareals egnethet for selektive hogster. Indeksen kan blant annet brukes som et praktisk verktøy i skogbruksplanlegginga for  å kvantifisere, lokalisere og prioritere ulike skogarealers egnethet for selektive hogster. Et pilotforsøk der en planlegger klassifiserte bestandenes egnethet for selektiv hogst direkte i flyfoto viste lovende resultater. Det er derfor ønskelig å forsøk e å videreutvikle registreringsmetodikk relatert til flybildetolking av dette. 

Hovedformålet med prosjektet er å utvikle og evaluere nye metoder for tolking av egnethet for selektive hogster i digitale flybilder med tanke på at denne metodikken skal kun ne brukes i praktisk skogbruksplanlegging. Det vil i første omgang bli utviklet nye maler for å tolke bestands egnethet for selektive hogster i flybilder. Det vil deretter, i et kontrollert forsøk med 8 flybildetolkere, på et uavhengig materiale, bli gjen nomført praktiske tester av malene. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Institutt for naturforvaltning, som de senere årene har arbeidet med mange ulike problemstillinger knyttet til selektive hogster, og FORAN Norge A.S., som har lang erfarin g og høy kompetanse på fagområdet skogbruksplanlegging og som i sitt daglige arbeid i stor grad bruker digitale flybilder som grunnlag for arbeidet.

Tolking av egnethet for selektive hogster i digitale flybilder

Norway has long traditions in development of software systems that can be applied for decision-support in forest management planning. This includes applications for large-scale and long-term forest planning as well as applications for more detailed prescr iptions of silvicultural treatments at the stand level.

Development, use and management of such systems is a complex task and require a multi-disciplinary approach with comprehensive skills in many different subject areas. The management of a decision-su pport system may be divided into three main aspects; a data acquisition strategy, a model selection strategy and a decision structure strategy. An extensive development has taken place over the past few years related to computer technology. This developme nt is influencing the possibilities of the software that can be applied, both with respect to user-friendliness and to the amount of data that can be handled.

Today INA has a comprehensive expertise with respect to decision-support systems. There are als o several other stakeholders that use the systems in their daily work. We still feel, however, that we have an unused potential when it comes the practical applications in Norway. With new technology, and new challenges related to the multifunctional aspe cts of forest management, it is of vital importance, for the research communities as well as for the end-users, to map the present situation and to settle a strategy for future developments and applications of decision-support systems in Norway.

The prop osed project will be finalized with a report describing the "present state of art" as well as a future strategy for research and end-use. The main part of the work will be carried out as literature studies. The work will be done in co-operation with Norwe gian partners and experts on decision-support systems through a reference group. An open workshop, with invited lectures from international and Norwegian experts on decision-support systems will be arranged.

A research- and end-use strategy for new generations of decision-support systems in forest management planning

Økt fokus på selektive hogster har medført nye utfordringer når det gjelder forskning og utvikling. Institutt for naturforvaltning har bidratt med en omfattende portefølje av prosjekter relatert til selektive hogster. Dette gjelder innen takstmetodikk, pl anlegging, foryngelse, produksjon og modellering, bruttoverdiberegninger og økonomiske analyser. 

Det er ved instituttet under utvikling et databasert prognoseverktøy basert på kunnskap fra disse prosjektene. Dette verktøyet fremskriver hvert enkelt tre i bestandet, og beslutningen om hogst tas for det enkelte treet. Verktøyet kan derfor brukes til å beskrive utviklingen ved så vel bestandsskogbruk med åpne hogster som ved selektive hogster i sjiktet skog. Trærnes utvikling fremskrives med modeller for t ilvekst, naturlig avgang og rekruttering. 

En har nå kommet forholdsvis langt i utviklingen av det biologiske modellgrunnlaget. En videre utvikling med hensyn på det økonomiske grunnlaget er imidlertid nødvendig før det kan gjøres gode økonomiske konsekv ensanalyser av selektive foryngelseshogster. Hovedmålsettingen med prosjektet er derfor å videreutvikle det økonomiske modellgrunnlaget i verktøyet.

I del 1 av prosjektet vil en utvikle et nytt opplegg for beregning av trærnes bruttoverdi og integrere de tte i verktøyet. Dette planlegges løst ved å utvikle en metode der bruttoverdien per tre beregnes ved hjelp av en stammeprismatrise som viser treets bruttoverdi avhengig av dets størrelse. I del 2 av prosjektet vil prognoseverktøyet bli utviklet med hensy n på praktiske beslutningskriterier ved selektive hogster. Det vil bli utviklet en metode for å beregne trærnes verditilvekstprosent for på denne måten å kunne bestemme den økonomiske hogstmodenhetsdimensjonen. I del 3 av prosjektet vil en analysere hvord an ulike prisscenarier påvirker lønnsomheten av selektive hogster sammenlignet med andre behandlinger, og hvordan selektive hogster bør gjennomføres for å få et økonomisk optimalt resultat.

Bio-økonomisk modellering og analyse av selektive foryngelseshogster

Selv om det tradisjonelle bestandsskogbruket også framover antagelig vil dominere skogbehandlingen, har en de siste årene registrert en betydelig interesse for ulike typer selektive hogster. Institutt for skogfag har over flere år bidratt med en omfattend e portefølje av prosjekter relatert til selektive hogster. En av de mest sentrale problemstillingene er knyttet til hvordan en skal kunne påvise arealer som  er egnet for selektive hogster. En vil i prosjektet utvikle og teste metoder for kvantifisering, prioritering og lokalisering av arealer egnet for selektive hogster. I første omgang identifiseres kriterier som kan brukes for å bestemme hvilke arealer som  egner seg for selektive hogster . Videre vil en ut fra slike kriterier, på et objektivt og empirisk grunnlag, utvikle en egnethetsindeks for selektive hogster. På basis av Landskogtakseringens prøveflater vil en slik indeks bli brukt til å kvantifisere egnede arealer på regionalt-, fylk es- og landsnivå. Til slutt beskrives et o

Kvantifisering, prioritering og lokalisering av arealer egnet for selektive hogster

Det har vært rettet kritikk mot langsiktige konsekvensanalyser generelt, og mer spesielt, mot det balansekvantumet som beregnes i slike analyser. Kritikken har framkommet fordi en i nyere beregninger, basert på nye takster, har kommet fram til balansekvan ta som har vært mye lavere enn i tilsvarende beregninger gjennomført tidligere i samme område. En slik nedgang kan skyldes at takstgrunnlaget har vært feil, at forutsetningene som er gjort i beregningene ikke er fulgt opp i praksis eller at for mye areale r (0-områder) er tatt med prognosegrunnlaget. 
Mange har imidlertid også reist spørsmål om det kan være feil i modellgrunnlaget, enten i de del-modeller for tilvekst og avgang som inngår i prognoseprogrammene, eller for ulike forutsetninger/forenklinger s om må gjøres i bestandssimulatoren i prognoseprogrammene. En søker derfor å evaluere i prognoseprogrammene for å avkrefte, eventuelt avdekke, avvik mellom modell og virkelighet. Dette vil bli gjort med utgangspunkt i Landsskogtakseringens 5 siste takster  og avvirkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Hedmark og Nord-Trøndelag vil bli brukt som analyseområder. Analysene blir gjort med AVVIRK-2000. 
I analysene vil det bli gjort tester med utgangspunkt i ulike tidspunkt og med ulike tidshorisonter. E ksempelvis vil det bli kjørt prognoser basert på den tredje landstaksten (1957-1964), og resultatene fra prognosene sammenlignes så med faktiske registreringer i påfølgende landstakster. Det er ikke tidligere gjennomført tilsvarende analyser, hverken i No rge eller i utlandet. Resultatene publiseres derfor internasjonalt.

Avvirkningsberegninger - etterprøving basert på Landsskogstakseringens data og avvirkningsstatistikk

0 projects

SKOGFOND-Utviklingsfondet for skogbruket

Tolking av egnethet for selektive hogster i digitale flybilder

Awarded: NOK 0.25 mill.

Project Period: 2006-2009

Location: Akershus

NATURNAER-Natur og næring

A research- and end-use strategy for new generations of decision-support systems in forest management planning

Awarded: NOK 0.36 mill.

Project Period: 2006-2008

Location: Akershus

SKOGFOND-Utviklingsfondet for skogbruket

Bio-økonomisk modellering og analyse av selektive foryngelseshogster

Awarded: NOK 0.14 mill.

Project Period: 2005-2007

Location: Akershus

SKOGFOND-Utviklingsfondet for skogbruket

Kvantifisering, prioritering og lokalisering av arealer egnet for selektive hogster

Awarded: NOK 0.40 mill.

Project Period: 2004-2005

Location: Akershus

SKOGFOND-Utviklingsfondet for skogbruket

Avvirkningsberegninger - etterprøving basert på Landsskogstakseringens data og avvirkningsstatistikk

Awarded: NOK 0.34 mill.

Project Period: 2002-2005

Location: Akershus

SKOGFOND-Utviklingsfondet for skogbruket

Registrering i Aas skog

Awarded: NOK 0.50 mill.

Project Period: 2001-2004

Location: Akershus