2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Telemark

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige andre

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Innovasjon

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

POSOR (Political and Societal Violence in Russia)

Det postsovjetiske Russland har et vedvarende voldsproblem. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, fra høye drapsrater og utbredt familievold til krigsforbrytelser i forbindelse med militære konflikter. Hvis vi ser på forskjellige indekser for voldsbruk, så ligger Russland klart over de fleste andre land med avanserte økonomier. 
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? POSOR undersøker disse spørsmålene ved å studere fenomenet på tre nivåer: (1) statlig bruk av vold mot interne og eksterne aktører, (2) ikke-statlige grupper og organisasjoners voldsbruk (med fokus på høyreekstreme aktører), og (3) vold i nære relasjoner, eller kjønnsbasert vold. Prosjektet er flerfaglig og vil benytte en kombinasjon av tilnærminger for å besvare spørsmålene, inkludert case-studier, dokument- og innholdsanalyse, og kvantitative metoder.

Hvorfor trenger vi ny kunnskap om vold i Russland?

Det finnes en stor forskningslitteratur som tar for seg stat og samfunn i det postsovjetiske Russland, men vold har vært et marginalt emne. Det finnes faktisk ingen systematiske undersøkelser som fokuserer både på årsakene til de høye voldsnivåene og implikasjonene for samfunnet i stort. POSOR-prosjektet tar utgangspunkt i at vold kan spille en viktig rolle både ved å forme politisk og økonomisk utvikling og å bli formet av denne. Uten å forstå de høye voldsnivåenes rolle i Russland, vil vi være dårligere i stand til å analysere landets innenrikspolitiske, utenrikspolitiske og økonomiske utvikling. Videre er det dessverre grunn til å tro at problemet vil kunne øke i årene som kommer. Uansett utfallet av krigen i Ukraina, vil den ytterligere normaliseringen av voldsbruk som denne har medført, følge det russiske samfunnet i lang tid framover.

Considerable levels of violence have been observed in Russia since the disintegration of the Soviet Union. The state has administered large-scale violence through multiple wars, violence has been a key part of the repertoire of non-state actors such as criminal organizations, vigilante groups, and political extremists, and levels of general interpersonal violence have been high. Indeed, Russia stands out from other advanced economies in several respects. In the Violent Societies Index (VSI) Russia has been ranked among the top 10 most violent societies in both the 1990s and the 2000s. In the domain of extreme-right violence for example, Russia’s average rate of fatal attacks per year (adjusted for population size) exceeds rates found in the U.S. by 500% and in Western Europe by 750% . For interpersonal violence in general, independent estimates indicate that Russia’s homicide rate exceeds that of all other European countries. Given this centrality of violence within Russia as both a tool of public policy, and as an outcome of societal tensions, it is possible that Russia will continue to follow an increasingly violent trajectory, posing an even greater threat to its neighbors and to its population. This project will therefore come at a critical time and will inform wider societal understanding of why Russia behaves as it does today, and what possibilities may lie ahead in the near future. Reports and statistics on the level of violence in Russia are relatively well known, but the causes and larger ramifications of political and societal violence in contemporary Russia remain curiously understudied. In this project, we address this gap by asking (1) how to explain the exceptionally high levels of violence in post-Soviet Russia, (2) how the problem of violence affects Russia's political and economic development, and its relationships with its neighbors, and (3) how Russia’s violence problem affects the relationship with its neighbors.

Political and Societal Violence in Russia

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis er utfordrende. Stat-til-stat relasjoner er de mest anspente de har vært siden slutten av den kalde krigen. Hotlines mellom militære kommandosentraler eksisterer, men tillitsskapende tiltak og dialog mangler. Siden mars 2022 har Russland også vært ekskludert fra ulike samarbeidsfora, som Arktisk råd og Barentssamarbeidet.

Spenning i Arktis oppstår ikke først og fremst på grunn av problemer i den arktiske regionen, men på grunn av spill-over fra konflikt i andre deler av verden. Likevel manifesterer spenningen seg i nord i form av militære øvelser, suspendert multilateralt og bilateralt samarbeid og provoserende uttalelser fra russiske politikere. Dette er spesielt tydelig i Barentshavet. Her opprettholder den norske regjeringen fortsatt ideen om «det høye nord, lav spenning» – ikke som en beskrivelse av virkeligheten, men som en ambisjon. På den andre siden av polen, i Beringhavet, dukker det opp en annen sikkerhetsdynamikk i kjølvannet av økt kinesisk-russisk samarbeid.

Hva tillater såkalt "lav spenning" i nordområdene? Hva muliggjorde relativt stabile sikkerhetsforhold frem til 2022? Hvordan fungerer de ulike mekanismene som påvirker staters atferd i Arktis? Hvordan endret forholdene seg etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022? Og hvordan, hvor og med hvilket fokus kan styringsmekanismer utvides, om i det hele tatt?

I løpet av tre år vil vi utforske disse spørsmålene. De første to årene er dedikerte til arbeidspakker strukturert rundt tre dimensjoner (3D) – avskrekking (deterrence), avhengighet (dependence) og dialog – for å forklare sikkerhetsdynamikkene i Arktis både før og etter 2022. Noen av verdens fremste Arktis-eksperter vil sørge for at vi får i gang en debatt om arktiske sikkerhetsforhold. I det siste prosjektåret vil vi ta fatt på to oppgaver: å syntetisere funn gjennom scenarioworkshops, og å koble Arctic «governance» med globale så vel som andre regionspesifikke trender.

Arctic security relations are fraught. State-to-state security relations are the tensest they have been since the end of the Cold War, and efforts to reduce tension have been disbanded. Hotlines between military command centres exist, but confidence-building measures and dialogue are absent. Since March 2022, cooperating with Russia has become difficult or halted altogether.

Arctic tension does not primarily come about because of issues in the Arctic region but because of spill-over from conflict in other parts of the world. Still, tension is manifesting in military exercises, suspended cooperation, and provocative statements. This is particularly apparent in the Barents Sea domain. Here, the Norwegian government still maintains the idiom ‘High North, low tension’ – not as a description of realities, but as an aspiration. On the other side of the Pole, in the Bering Sea, different security dynamics are emerging in the wake of increased Sino-Russo cooperation. 

What allows so-called ‘low tension’ in the High North? What enabled relatively stable security relations until 2022? How do the various mechanisms that influence state behaviour operate in the Arctic? How did relations change after the Russian invasion of Ukraine? And how, where, and with what focus can Arctic security governance mechanisms expand, if at all? 

Over the next 3 years, we will explore these questions in a project led by IR scholar Iver Neumann. The first 2 years are dedicated to work packages (WPs) that grapple with three dimensions (3D) – deterrence, dependence, and dialogue – in unpacking the security dynamics in the Arctic both before and after 2022. Some of the world’s foremost Arctic experts will ensure that we bring the debate on Arctic security relations up to speed. In the final year, we will embark on two tasks: synthesising findings through scenario workshops, and linking Arctic security governance with global as well as other region-specific governance trends.

Unpacking Arctic Security Dynamics: 
A 3D approach to geopolitics in the Barents and Bering Seas

Nedre luftveisinfeksjoner er en betydelig global årsak til dødelighet og sykelighet, og forårsaker omtrent 30–50 prosent av besøk til helsefasiliteter og 20–30 prosent av innleggelser på sykehus i Nepal for barn under 5 år. Virale luftveisinfeksjoner tidlig i livet kan også bidra til utviklingen av astma og kroniske lungesykdommer senere i livet. Dette avhenger sannsynligvis av hvilket virus, eksponering for miljøfaktorer og medfødt sårbarhet (gener). Med C-LUNG bygger vi videre på et langvarig samarbeid mellom forskere og helsepersonell ved NTNU/StOlav, Dhulikhel Hospital/Kathmandu University Hospital (DHKUH) i et nytt forskningsprosjekt. Målet vårt er å forbedre helsen til barn som lider av luftveisinfeksjoner og å finne rimelige måter å forebygge barneastma og kroniske lungesykdommer. Ved DHKUH vil vi etablere diagnostisk testing for de vanligste luftveisvirusene for å identifisere årsaken til infeksjonen hos barn som blir innlagt på sykehuset med luftveisinfeksjoner. Vi vil samle klinisk informasjon om barna og ta blodprøver for å analysere immunresponsen deres. Det langsiktige målet er å avdekke hvordan luftveisinfeksjoner i barndommen påvirker langsiktig lungehelse og utviklingen av kroniske lungesykdommer i lavinntektsland som Nepal. I tillegg skal vi undersøke om en kort kur med steroider kan forhindre utviklingen av kroniske lungesykdommer. På et lokalt nivå har vi som mål å etablere et senter for luftveisinfeksjoner hos barn ved DHKUH for å styrke deres kapasitet til å drive forskning og få tilgang til molekylær diagnostisk testing. Til syvende og sist er våre innsatsområder rettet mot å beskytte helsen til nepalske barn og fremme forståelsen vår av lungehelse i lavinntektsland.

The project's ambition is to improve outcomes in early childhood lower respiratory infections (cLRTI) and to develop affordable prevention of childhood asthma and chronic lung disease in Nepal. The project capitalizes on the long-term collaboration between NTNU/StOlav and Dhulikhel Hospital (DH) researchers and clinicians and our experience in conducting large cohort studies in this patient group in Norway and Nepal. The project builds on a timely local ambition to establish a Center for childhood respiratory tract infections to strengthen local molecular diagnostics and research capacity. To meet our ambition we have designed a clinical prospective C-LUNG Study to establish state-of-the-art knowledge to reveal the role of LRTI in childhood as a determinant of long-term lung health/chronic lung disease in a low-income country (LIC). We will assess etiology patterns in children with LRTI. By strengthening local molecular diagnostic and biobanking of samples for retrospective viral tests, the basis for future surveillance capacity has also been formed. In C-LUNG will follow up children after early-life LRTI, to assess the rate of recurrent LRTIs, wheezing episodes, lung function and compare them to a control group of children without LRI. We will extend traditional outcome assessments including family and child-related QoL effects. In a selection of the LRTI study participants with the highest risk of asthma development, we will evaluate the effects of corticosteroids in a RCT. In addition, we will do in-depth immune profiling of blood from children with different viral infections both at admission and one year later to identify and assess immune dysregulations associated with the development of chronic lung disease.

Children’s Lung Study in Dhulikhel
A longitudinal multidisciplinary approach in children’s lower respiratory tract infections

Midlene fra BYUTV-Byutvikling fordelt på år

Midlene fra BYUTV-Byutvikling fordelt på fylker

Midlene fra BYUTV-Byutvikling fordelt på fagområde

Professor

Storbyene utgjør administrative sentre for økonomisk aktivitet, blant annet siden de store selskapene har sine hovedkontorer på disse stedene. Prosjektet vil etablere en inngående forståelse av hvordan slik hovedkontorlokalisering påvirker utviklingsdynam ikken i norske storbyregioner. Prosjektet vil starte med å drøfte hvilke faktorer som best kan forklare opphopningen eller konsentrasjonen av hovedkontorer til storbyene. Deretter vil prosjektet diskutere viktige eksterne effekter knyttet til slik hovedko ntor-lokalisering. Dette inkluderer blant annet analyse av positive eksternaliteter, interaktive læreprosesser i større foretak og utvikling av lederkultur i storbyene. I den neste delen av analysen vil prosjektet avdekke hvordan endrings- og internasjona liseringsprosesser i økonomien, med økende innslag av utenlandsk eierskap i norsk næringsliv, påvirker den geografiske lokaliseringen av viktige administrative funksjoner. Prosjektet vil blant annet drøfte i hvilken grad betydningsfulle ledelses- og utvik lingsfunksjoner flyttes fra norske storbyer til utlandet. Avslutningsvis vil prosjektet gi en samlet og brei drøfting av regional utviklingsdynamikk, hvor en både inkluderer betydningen av hovedkontorlokalisering og andre viktige faktorer for regional nær ingsutvikling. 
Det metodiske opplegget for analysen er tre-delt. For det første vil en bruke registerdata for å kartlegge hovedkontorlokaliseringen for de 500 største foretakene i Norge og se på endringer på 1990-tallet. Deretter vil prosjektet gjøre en  survey blant de 300 største foretakene for å avdekke strategier ved valg av hovedkontorlokalisering, den romlige arbeidsdelingen i disse foretakene og de eksterne effektene av hovedkontorlokaliseringen. I tredje del av undersøkelsen vil en gjøre "dypdykk " og kvalitativt anlagte case-studier av de to storbyregionene i Norge, Oslo og Bergen, hvor det fokuseres på hovedkontorlokalisering og "konsern-filialer" i disse regionene. Det vil bli gjennomført intervjuer med representanter for viktige foretak, polit iske myndigheter, forskningsinstitusjoner og næringslivsorganisasjoner.

Norske storbyer fra hovedkontorbyer til filialbyer? Myter, realiteter og utfordringer for norske storbyer i en internasjonalisert økonomif

Industriregionen Grenland utgjør Norges største industriområde med omtrent 6000 industriarbeidsplasser, en omsetning på over 30 milliarder kroner. og eksportandel på over 90% fra de største bedriftene. Her slippes det årlig ut 22% av klimagassutslippene fra norsk industri. Industrien i Grenland har gjennom Industrial Green Tech (IGT) en ambisjon om å bli verdens første klimapositive industriregion innen 2040. I dette ligger det at dagens 10 millioner tonn med samfunnskritiske produkter, som gjødsel, betong, plast og metaller, skal produseres med et negativt CO2-fotavtrykk. En klimapositiv industriregion vil kreve forskings og utviklingsaktiviteter innen tre hovedområder: i) Allerede identifiserte bedriftspesifikke tiltak (veikartet), ii) klimapositive teknologier og iii) industrielle fellesprosjekter. Utover et reelt bærekraftsformål, vil dette gi økt industriell produksjon i regionen, økt utvikling og eksport av grønn teknologi for industri, og raskere gjennomføring av grønn omstilling i prosessindustrien med tilknyttet næring. Forprosjektet innebærer verifisering, forankring og konkretisering av bedriftsspesifikke prosjekter og samarbeidsprosjekter innen områdene karbonfangst, CCU, hydrogen/ammoniakk, energieffektivisering, prosessoptimalisering, biobasert industri og klimapositiv teknologi.  Forprosjektet skal gjennomføres som et samarbeidsprosjekt med involvering fra alle de store utslippsaktørene i regionen, samt teknologiaktører og instituttsektoren. Å hente ut synergier fra arbeid i enkeltbedriftene og skape løsninger på tvers av bedriftene vil i stor grad bidra til både økt bærekraft og global konkurransedyktighet for bedriftene. Finansiell støtte gjennom Grønn Plattform vil være avgjørende for gjennomføringen av studier og utredninger av klyngeløsninger.

0 projects

GRØNNPLATTFORM-Grønn plattform

Klimapositiv industri i Grenland

Awarded: NOK 0.30 mill.

Project Period: 2021-2021

Location: Telemark