2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2016

2013

2011

2012

2014

2015

Helse- og omsorgsdep

Diverse

Kunnskapsdepartement

Finansinntekter

Kultur- og likestill

Medisin og helsefag

Trøndelag - Trööndelage

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Programmer

Forskerprosjekt

Helse

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Midlene fra BIONÆR-Bionæringsprogram fordelt på år

Midlene fra BIONÆR-Bionæringsprogram fordelt på fylker

Midlene fra BIONÆR-Bionæringsprogram fordelt på fagområde

Associate professor

Å øke norsk matproduksjon i takt med en forventet befolkningsøkning på 20 prosent de neste 20 årene er både et samfunnsmessig og politisk mål. Innovasjon og integrasjon innenfor alle sektorer av bioøkonomien, og i alle regioner i Norge, er nødvendig for å nå dette målet (LMD 2011). Disse målene kan imidlertid være motstridende. Bak målet om produksjonsvekst ligger et sett av samfunnsmessige utfordringer, der den nasjonale matutryggheten kan forsterkes av en kombinasjon av global befolkningsvekst, miljøødeleggelser, klimaendringer og endringer i markeds- og eierinteresser i landbrukets verdikjeder. Effektene av disse utfordringene for norsk bioproduksjon vil etter all sannsynlighet være betydelig, men konsekvensene for Norge vil variere i ulike områder (BIONÆR 2012-2021). 

I prosjektet AGRISPACE (prosjektnummer 233810 finansiert av Bionær 2014-2017) er den overordnede problemstillingen å fremskaffe kunnskap om utfordringer og muligheter for bærekraftig vekst i produksjon og innovasjon i landbaserte verdikjeder i ulike regioner av Norge. Gjennom tverrfaglig forskning og innovative og ambisiøse metoder for stedlig analyse utforsker AGRISPACE utforske fire gjensidig avhengige tematiske områder: 1. Stedlig variasjon og betydningen av denne for jordbruksproduksjon og utnytting av arealressursene 
2. Stedlig variasjon og betydningen av denne for ulike typer produksjoner 
3. Faktorer og forhold som kan fremme eller begrense verdiskaping i landbruksbaserte verdikjeder i ulike regioner
4. Mål og målkonflikter i landbrukspolitikken og de politiske virkemidlene, inkludert en diskusjon av scenarier for norsk landbruk. 

For å styrke det bioøkonomiske fundamentet i landbruksbaserte produksjoner evaluerer AGRISPACE stedlige i disse fire tematiske områdene. Prosjektet søker å frembringe ny og nødvendig kunnskap om hva som stimulerer til vekst i landbruksbaserte næringer, og gi etterspurt fersk kunnskap for politiske myndigheter om regulering og effektiv bruk av virkemidler tilpasset landbruksproduksjon i ulike deler av Norge. Et tverrfaglig og internasjonalt forskerteam arbeider sammen i AGRISPACE og erfaringer og kunnskap sammenlignes med Østerrike og New Zealand. 

Analyser i prosjektet viser at sted eller "space" har mye å si. Breddegrad og lengden på vekstsesongen er omvendt proporsjonale, mens høydegrad er omvendt relatert til jordas fruktbarhet. Lengdegrad, temperatur, nedbør og priser er ikke-lineært relatert. Disse geografiske/romlige fakta bestemmer hvilke deler av landet vårt som kan brukes til landbruk. Økonomiske faktorer, viktigst av alt, kostnadene ved transport av råvarer til og fra gårdene er videre en viktig faktor som påvirker potensiale for drift i ulike områder. Urbanisering, sentralisering og befolkningsvekst bygger ned mer og mer av den lille andelen av Norges totale land som er geografisk og økonomisk egnet for jordbruk, særlig fordi at presset er størst i de samme områdene hvor de mest produktive jordbruksarealene ligger. Og, økt sysselsetting utenfor jordbruket og internasjonal handel vil ytterligere undergrave de markedsøkonomiske insentivene for å fordele land til jordbruk. Uttynning i jordbrukets bidrag til miljø og kultur vil også påvirke motivasjon og rekrutering og støtte til sektoren og nedgang i landbruksaktivitet betyr nedgang i befolkning i bygdene. Politikk, spesielt i forhold til utjevningstilskudd innenfor transport, pristilskudd, og handelsrestriksjoner har (og kan) reversert/e disse effektene, i hvert fall noe. Når politikk svekkes i forhold til disse områdene så svekkes også bremseeffekten i strukturendringene. 
Oppsummert: Statistisk estimering av areal- og jordbruksintensitet over sted (og tid) kan positivt bidra til å forklare hvordan nordmenn har kunnet og vil tilpasse seg geografiske, økonomiske og politiske forhold i fortiden, nåtid og i fremtiden.
Komparative analyser av liberalisering av landbrukspolitikken på New Zealand og i Østerrike og responser på disse, gir nyttig bidrag til tolkning og diskusjon av den norske konteksten. 
Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis (Tidligere Norsk senter for bygdeforskning) (prosjektleder), NIBIO, Veterinærinstituttet og Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Prosjektet drar også stor nytte av samarbeid med anerkjente forskere og forskningsmiljø fra Tyskland, Østerrike, Skottland, USA og New Zealand.

AGRISPACE ønsker å nå ut med informasjon om og resultater fra prosjektet. I tillegg til å publisere resultater i anerkjente fagfellevurderte kanaler ønsker prosjektet å formidle resultatene bredt til brukere gjennom nyhetssaker og fakta-ark. AGRISPACE har en aktiv og engasjert brukergruppe for prosjektet med representanter fra landbrukets forvaltning, næringsliv og organisasjoner. 

For mer informasjon se: http://agrispace.rural.no

Domestic food production is a key social and political goal in Norway. The population has been predicted to grow by 20 percent over the next 20 years and Norwegian agricultural production is being encouraged to grow at a parallel rate. To achieve a goal o f increased productivity and food security, innovation and integration is required within all sectors of the bio-economy and in all regions of Norway (LMD 2011). These goals might be conflicting.

Behind this agenda lies a set of grand societal challenges  where food insecurity is intensified by the combination of global population growth, environmental degradation, climate change and excessive market interests and investment in agricultural assets. The effects of these challenges on Norwegian bioproductio n, are emphasised in BIONÆRs (2012-2020:7) work programme and "will in all likelihood be significant, but the ramifications for Norway will vary in different areas". Hence the overarching objective of AGRISPACE is to provide comprehensive knowledge on cha llenges and opportunities for sustainable growth in production and innovation in land-based bio-production across spaces. 

AGRISPACE will, through innovative and ambitious methods of spatial analysis, explore the four interrelated thematic areas of 1) la nd resources, 2) types of production, 3) value chains and 4) policy instruments, and evaluate the effects of these for a bio-economic transition in land-based production. AGRISPACE will further discuss different development trajectories or scenarios for N orwegian agriculture.

Benefiting from a multidisciplinary and internationally situated and oriented research team, AGRISPACE will offer new and necessary knowledge on what stimulates growth in landbased production and industries. AGRISPACE will further o ffer essential knowledge for agricultural and rural authorities on regulation and efficient use of policy instruments in different regions of Norway and discuss scenarios for future Norwegian bio-production.

Space, land and society: challenges and opportunities for production and innovation in agriculture based value chains (AGRISPACE)

LAST studien er en nasjonal randomisert kontrollert multisenter studie som har til hensikt å undersøke effekten av et langtidsoppfølgingsprogram etter hjerneslag. Personer som har vært innlagt ved slagenheten ved St. Olavs Hospital eller ved Bærum sykehus får tilbud om å delta i studien ved den polikliniske kontrollen ca. tre måneder etter slaget. En loddtrekking avgjør om deltagerne kommer i gruppen som får standard oppfølging, det vil si oppfølging i henhold til de nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, eller om de kommer i gruppen som i tillegg til standard behandling får ekstra oppfølging i form at et langtidsoppfølgings program. Den ekstra oppfølgingen innebærer månedlige møter med en koordinerende fysioterapeut som skal motivere og legge til rette for 45-60 minutter trening pr uke og 30 minutter daglig fysisk aktivitet over en periode på 18 måneder. I disse månedlige møtene blir deltagerens målsetting og preferanser i forhold til trening og fysisk aktivitet kartlagt. Videre benyttes motiverende samtale for å stimulere til endring i aktivitetsvaner og det legges en plan for fysisk aktivitet og trening frem til neste møte. Inklusjonen ble avsluttet 30.06.14 og totalt ble 387 pasienter inkludert. Det primære endepunktet er motorisk funksjon 18 måneder etter inklusjon. Sekundære endepunkt er ADL funksjon, balanse, gangfunksjon og utholdenhet. I tillegg registreres det totale forbruket av helsetjenester i løpet av oppfølgingsperioden i begge gruppene. Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd, Helse Midt-Norge og Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.  Hovedresultatene fra prosjektet vil bli publisert i et anerkjent internasjonalt tidsskrift i løpet av høsten 2016.

Life Early After Stroke, the LEAST study, er et delprosjekt av LAST studien. LEAST studien har til hensikt å kartlegge aktivitetsnivået hos pasienter innlagt ved 11 norske slagenheter, hovedsakelig i Midt-Norge, og undersøke sammenhengen mellom aktivitet i tidlig fase og funksjon 3 måneder senere. Fysisk aktivitet under opphold i sykehus kartlegges ved bruk av Behavioural Mapping, en standardisert metode for observasjon av aktivitet. Tre måneder etter slaget blir fysisk funksjon, depresjon, tretthet og smerte kartlagt ved bruk av standardiserte måleskjema. I alt er 394 pasienter inkludert og fulgt opp 3 måneder senere. Aktivitetsdata er sendt til Florey Neuro Science Institutes, Melbourne, Australia, for prosessering og bearbeiding. Både datainnsamling, bearbeiding av data og analyser er nå avsluttet. Resultatene er publiert i form av tre vitenskapelige artikler og en p.hd. avhandling.

Stroke units have shown to be very beneficial for treatment after acute stroke and stroke units focused on very early rehabilitation is most efficient. We also know that physical activity and rehabilitation is of great importance after discharge from hosp ital. However, the most efficient long term folow up program is not yet clearly defined. With an increasing number of stroke patients, it is a great challenge for the health care system to ensure high quality treatment for all patients admitted to a strok e unit and to improve the long term follow up care for this group of patients. In endeavour to comply with these challenges we have designed the LAST (Life After STroke) study. The LAST study comprise two different studies (Study I and Study II). Study I  is an observational study that intend to assess the amount and quality of very early rehabilitation in some Norwegian stroke units while Study II is a randomised controlled trial that intends to assess the effect of along term follow up program for stroke  patietns. Study I will include 400 acute stroke patints at 10 different stroke units. The physical activity level for the included patients will be recorded by use of a standard method of observation (Behavioural Mapping) during hospital stay and compare d against medical complications and also functional outcomes at 3 months follow up. In Study II, 390 eligible patietns will be included at the outpatient clinic after discharge from hospital and randomised to a control group receiving standard care or to  an intervention group receiving a community based follow up program comprising a coordinating physiotherapist who will have contact with the patient on a monthly basis for the next 18 months to ensure a minimum of motor training and to motivate the patien t for doing home exercises. This will be done in endeavour to keep the functional level as high as possible as long as possible and to reduce the use of health services.

0 projects

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Life After STroke - The LAST study

Awarded: NOK 5.7 mill.

Project Period: 2011-2016

Location: Trøndelag - Trööndelage