2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kommunal- og moderni

Nærings- og handelsd

Ukjent

Diverse

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Klima- og miljødepar

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Innlandet

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

Instituttsektor

Offentlig sektor

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Innovasjon

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Muliggjørende teknologier

Nettverkstiltak

Programmer

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Reiseliv

Anvendt forskning

Politikk- og forvaltningsområder

Miljøteknologi

Naturmangfold og miljø

Utviklingsarbeid

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Tjenesterettet FoU

Kjønnsperspektiver i forskning

Bioteknologi

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

POWERING ARTISTIC AND CULTURAL ENTREPRENEURSHIP TO DRIVE THE CLIMATE TRANSITION

PACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together in sustainable ways. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.
Therefore, PACESETTERS will set out to:
-Create knowledge from collaborative research to keep pace with the transition
-Propose and test creative business models to set the pace of the transition
-Assess strategies of valorisation to push the pace of the transition
 
This approach will identify and analyse advanced practices that run transversally across the cultural and creative sectors; contextualise the outcomes of co-research in real-world laboratories for social imagination; further develop and promote the preliminary results of experiments in iterative support and evaluation frames. The PACESETTERS approach centres on inclusion, participation and iteration in order ensure that gender equity and diversity inform it at every step and on every level.

The result will be a critical evaluation and all-encompassing demonstration of the actual potentials of the CCIs to drive the climate transition while systematically analysing their impact on micro-, meso- and macro-level:
-Understanding the climate transition as a triple transition: green, digital and inclusive
-Innovating aPACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


EXPRESS 2 SPECIFY AND PROTECT THE EU SOCIAL CONTRACT (EXPRESS2)

EXPRESS2 is a project that addresses from a multidisciplinary, interdisciplinary and cross-sectional perspective, the growing demand for a new, more democratic, inclusive, and sustainable social contract in the EU. To achieve this, the project will work to create a more appealing and legitimate EU social contract draft that will be submitted to inhabitants, Member States and EU institutions that will have the possibility to participate and decide upon the conditions, rights, and obligations to be binding. The goal is to strengthen the EU agreement of association by promoting social dialogue, civic engagement, and integration. An express draft shall be achieved by means of policy dialogue, campaign implementation, collaborative workshops, advocacy planning, and innovative offline and online formats and tools to create spaces for dialogue. To this end, EXPRESS2 will involve EU policymakers and institutions throughout the project to obtain a more appealing and legitimate EU social contract draft. 
The project will also focus on identifying and analyzing disruptive elements of the social contract, such as insecurity, populism, climate change, mistrust in institutions, gender discrimination, digitalisation and pandemics. The analysis of these stressors includes both individualised and cross-sectional approaches to cover the plausible relation of multiple disruptors, their concatenation or the “trigger” effect of a disruptive phenomenon to another. By understanding these disruptive elements and their effects on the social contract, the project will propose concrete measures to ironclad the social contract and it will provide relevant information to protect it from actual and potential disruptions thus we conceive social contracts as incomplete theorised agreements and living documents. In addition to academic, policy, and socio-economic outcomes, EXPRESS2 will propose recommendations to strengthen the social contract's resilience and capacity for further development.


Mapping of Longitudinal data of Inequalities in Education

The MapIE project aims to identify mechanisms causing educational inequalities and policies or interventions compensating for them. We do a systematic review of how these have been studied internationally using longitudinal designs. We map existing longitudinal data that we describe in a public metadata database, and we analyse them to describe the mechanisms of inequalities and to identify effective policies and interventions in different local contexts. We focus on the contextual differences between the Nordic and Central European countries that have structurally different education systems. Within national contexts and using comparative research designs, we look at system-, regional- and school-level policies and practices and individual-level factors (e.g. socioeconomic status, immigrant background, gender, special educational needs) that are associated with the development of educational inequalities and the successful prevention of achievement gaps. We publish and disseminate the empirical results of the project through multiple channels to scientific audiences, policy makers and the wider public. At the end, we create a public framework for studying educational inequalities longitudinally in future studies, acknowledging the role of local contexts but aiming for comparability at the European level. 

We implement the project in seven work packages. Our consortium consists of internationally acknowledged experts in large-scale educational assessment research from Finland, Sweden, Norway, Hungary and Luxembourg/Germany. The partners have a long-standing history of collaboration with each other, European researchers, and national and international education policy makers, and they bring extensive longitudinal datasets to the project. The project will considerably strengthen the knowledge base of what shapes educational outcomes over time, how to best support the learning of all students and how to reduce education inequalities in the short, medium and long term.

Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Strengthening resilience and mental wellbeing through the Support4Resilience toolbox for leaders in elderly care

European elderly care experiences labor shortages, lack of qualified workers and a mismatch between capacity and demands, causing stress, burnout, and reduced mental wellbeing among healthcare workers and informal caregivers. Leaders are crucial in promoting supportive working conditions but lack research-based measures to act upon these challenges.

Support4Resilience (S4R) will develop, implement, and evaluate a research-based Toolbox to support healthcare leaders in improving healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing in elderly care. S4R will identify resilience and mental wellbeing factors among healthcare workers and informal caregivers; explore their perspectives and needs; develop new theory on the relationship between individual and organizational resilience, and mental wellbeing; and develop recommendations and cost-effective interventions. The Toolbox with tailormade resources for policy and practical use will be available through an open access S4R Resource Bank.

The S4R Toolbox includes three main tools: 1) Mapping and identification, 2) Reflection and education, and 3) Reorganization. Measures are initiated at the organizational level and effects on mental wellbeing and resilience transpire at the frontline of elderly care. The Toolbox covers different situational contexts, types of healthcare providers and health system levels. Elderly care settings in six European countries will implement and evaluate the Toolbox through a process evaluation, effectiveness evaluation, and cost-effectiveness evaluation. 

S4R provides policymakers, decisions-makers and leaders with solutions for taking action to solve specific risks for healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing. Thus, pertinent to the work programme, S4R will support the development of resilient health systems in European elderly care through improved leadership capabilities, governance structures, and adaptive capacities.

Undervannsrobotikk for islagt hav og verdensrommet

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på år

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fylker

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fagområde

Scientist

Ocean worlds are a programme pertaining to exploring the oceans of our solar system, not only earth. To do so, we seek synergies between robotics and communication required to explore both the earth and ocean worlds in space. It will be necessary to communicate through different types of ice, requiring technologies that are not yet available. To explore the oceans we will use Autonomous Underwater Vehicles(AUV). However, today’s AUVs do not have sufficient sensing and navigation capabilities to detect and avoid small hazards, nor sensors for penetrating ice. This project will address these challenges working with top researchers in robotics-, artificial intelligence- and autonomy communities.

We will use field testing at Svalbard as a strategic platform for future space missions, but also as an instrumented site for robotics in icy environments. We seek close synergies between the large Norwegian commitment to ocean research in Trondheimsfjorden through Ocean Space Centre and the lab facilities at Mustad Autoline. This will allow us to perform near mission situation in controlled environments, where we contribute novel technologies for exploring and communicating in the different scenarios. 

The highly competent US-Norway consortium is dedicated to making this project a success. Kongsberg Gruppen will enhance their role as a technology provider for Space missions for both ESA and NASA, while enabling NASA-JPL to provide technology to explore the ocean worlds, specifically Enceladus and Europa. NTNU will get the opportunity to do more advanced operations in the arctic, and en UiO's, SINTEF's and NPI's instrumentation of glaciers at Svalbard will be strengthened. Together we will advance the state of the art within robotics and provide new methods to screen for underwater minerals and provide better biomass estimation for stock assessment and lay grounds for smart fisheries globally.

Ocean worlds are a programme pertaining to exploring the oceans of our solar system, not only earth. To do so we seek synergies between robotics and communication required to explore both the earth and ocean worlds in space. Communication through ice as a medium in a vertical column is impossible with current technologies requiring pushing what is currently state of the art. Furthermore, Autonomous Underwater Vehicles does not have enough resolutions in its forward facing sensors to detect small hazards, nor sensors for penetrating ice. Thus, this project will contribute multifaceted research benefiting the robotics-, artificial intelligence- and autonomy communities.  We hope that these systems can also be used to help bathymetry mapping and stock estimation in the future.

The research in this project will make use of existing datasets gathered from RCN projects such as SaaS (Sonar as a Service), where we will devise a hybrid analytic system based on existing data so that we can improve upon the signal processing in acoustic sensors regarding biomass estimation and detection of organic life. 

We will use field testing at Svalbard as a strategic platform for future space missions, but also as an instrumented site for robotics in icy environments. Furthermore, we seek close synergies between the large Norwegian commitment to ocean research in Trondheimsfjorden through Ocean Space Centre and the lab facilities at Mustad Autoline. This will allow us to perform near mission situation in controlled environments, where we contribute novel technologies for exploring and communicating in the different scenarios. The results will be disseminated through PhDs, conferences, scientific papers and as commercial hardware and software

Robotics underneath sub-zero waters and outer space

Hovedmålet med å utvikle nettverket «bærekraftig treindustri» er generering av større FoU-prosjekter for å støtte opp under utviklingen av industrialisert urbant trebyggeri, og fremme utviklingen av den skog- og trebaserte bioøkonomien. Nettverkets målgrupper og deltakere er forskermiljø med ulik relevant tverrfaglig kompetanse, og den treindustrielle verdikjede fra råvareleverandører til byggherrer. Sammen skal disse bidra til å generere underlaget for FoU-søknader.

Det er de siste par årene vokst frem et sterkere trykk for å utvikle den norske treindustrien i retning av urbant industrialisert trebyggeri. Dette har sammenheng med en sterk urbanisering, nye ambisiøse klimamål og «det grønne skiftet»,  kombinert med treets egenskaper som bærekraftig byggemateriale. Det har vært en kraftig økning i import av trelast og trevarer de siste 20 årene, mye på grunn av en ugunstig kostnadsutvikling. Oljepris- og kronekursfallet har nå skapt mulighet for en utvikling som næringen vil gripe. I den sammenheng står industrien og næringen i Innlandet sentralt med hovedtyngden av skogen og tremekanisk industri. Parallelt arbeides det med å utvikle et tettere klyngesamarbeid i næringen (Arena Tre søknad). Etableringen av NTNU i Gjøvik styrker koblingen mellom Innlandet og fagmiljøene i Trondheim. Nettverket vil være en del av den tverrgående forskningssatsningen, NTNU Bærekraft.

Å utvikle industrialisert urbant trebyggeri er en krevende utviklingsprosess som forutsetter et tett samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor. Dette krever flere grep. Kjernen er industrialisering av byggeprosesser gjennom fleksibel produksjon og bærekraftige forretningsmodeller. Et tett samarbeid mellom relevante fagmiljø og næringslivet er nøkkelen. Deltagerne i nettverket vil utvikle underlaget for større samarbeidsprosjekter innen FoU. Det vil skje gjennom nettverksmøter, fagseminar, studieturer og bedriftsbesøk.

Nettverksstøtte: Nettverk for bærekraftig treindustri

Forskerprosjektet skal sammen med Samhandlingsprosjektet bidra til å realisere den langsiktige visjonen for prosjektet som er at VRI 2 via satsing på innovasjon gjennom samhandling kan bidra til å utvikle et mer dynamisk, innovativt og verdiskapende Innla nd.

Fokus for forskerprosjektet er rettet mot innovasjon i fragmenterte næringsmiljø. Begrunnelse for dette fokus er egenskaper ved Innlandet og sentrale deler av dets næringsliv og videre at det er et relativt svakt utviklet faglig tema internasjonalt.   Innlandet har et næringsliv der flere av de sentrale næringer er preget av stor fragmentering i mange selvstendige virksomheter som geografisk er relativt spredte, men som også står overfor store utfordringer når det gjelder kunnskapsutvikling og innovas jon. Fokus er rettet mot næringene reiseliv og treindustri som er viktige for Innlandet. Gjennom egne delprosjekter studeres innovasjonsprosessene i disse to næringene mer inngående. Videre vil disse være gjenstand for en komparativ analyse i et overgripe nde delprosjekt om innovasjonsprosesser i fragmenterte næringsmiljø. Faglig kobles dette til tre ulike tradisjoner; det gjelder klassisk bygdeforskning, forskning på perifere og marginale regioner, og nyere  innovasjonsforskning om fragmenterte miljø og p eriferi.  

Prosjektet består av tre delprosjekter:
- 1:Innovasjonsprosesser i fragmenterte næringsmiljø 
- 2:Innovasjonsprosesser i tre- og trehusindustrien
- 3: Innovasjonsprosesser i reiseliv og opplevelsesnæringene

Delprosjekt 1) representerer en fag lig overbygning for de to andre delprosjektene (2 og 3). Det legges derfor opp til at delprosjekt 1) også har som mål å sikre målrettet styring og læring, kommunikasjon og formidling internt i prosjektet og mellom dette og samhandlingsprosjektet.

VRI 2 Innlandet; Innovasjon i fragmenterte næringsmiljø

VRI-Innlandet er utviklet i samarbeid med det regionale FoU-partnerskapet i Hedmark og Oppland, og bygger på vedtatte strategier. Begge fylkeskommuner stiller seg bak søknaden, og vil bidra til realisering av innholdet i VRI. Hedmark fylkeskommune vil på vegne av de to fylkeskommunene ivareta det formelle oppfølgingsansvaret for VRI-arbeidet. Styringen av VRI-Innlandet er ellers tillagt en styringsgruppe bestående av de to fylkeskommuner (som også har ledelsen), partene i arbeidslivet, Innovasjon Norge, F ylkesmennenes landbruksavdeling, NFRs regionale representant samt Østlandsforskning og høgskolen i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik. Østlandsforskningen (ØF) skal ivareta rollen som koordinator for VRI-programmet og står også ansvarlig for forskersøknaden p å vegne av de deltakende FoU-institusjonene ØF, NIBR, SINTEF og de tre nevnte høgskoler. 

Innlandet har et strategisk plangrunnlag basert på omfattende planprosesser i samarbeid med bl.a. næringslivet, herunder en omfattende prosess á la regional foresig ht kalt Innlandet 2010. Denne prosessen endte opp med 6 prioriterte satsingsområder som for en stor del er sammenfattende med hovedsatsingsområdene i fylkesplanene og som vil være satsingsområder for VRI-Innlandet: Industri (lettmetallindustrien/treindust rien/næringsmiddelindustrien), Bioteknologi, Bioenergi, Reiseliv, Kultur- og opplevelsesnæringer og Informasjonssikkerhet). 

VRI-Innlandet vil med bakgrunn i pågående aktiviteter i VS2010, KM og NHS være operativ på de fleste virkemidler i VRI gjennom he le prosjektperioden. Vektleggingen av de ulike virkemidlene og de ulike satsingsområdene vil imidlertid variere over tid etter styringsgruppas prioriteringer. Virksomheten i 2. halvår 2007 baseres på videreføring av pågående aktiviteter i VS2010, KM og NH S, men med sterkere målretting og bedre samordning.

VRI-Innlandet, Hovedsøknad

Forskningssøknaden er en nærmere presisering av forskningsdimensjon i særlig hovedvirkemidlet Dialog og medvirkning i hovedsøknaden til VRI-programmet. På basis av utfordringer i regionen, valgte satsingsområder og virkemiddelbruk i VRI-Innlandet, og fors kningstemaene i VRI-programmet, søker vi her å få frem forskningsprofilen til VRI-Innlandet for å kunne samle erfaringer, utvikle ny innsikt og kunnskap og bidra til læring fra de regionale VRI-aktivitetene og gjøre dem tilgjengelig regionalt, nasjonalt o g internasjonalt. 

I dette arbeidet er det tett kopling mellom aksjonsforskning under virkemidlet ?Dialog og medvirkning? og den faglige spissing i forskningssøknaden. Aksjonsforskningen er videre tett koplet til satsningsområder lettmetallklynga, trekly nga, matsektoren, Bluelight/IS-klynga, reiseliv/kultur/opplevelse, bioteknologi og bioenergi. I tillegg vil det være betydelig innsats innen enkelte satsningsområder innen de understøttende virkemidlene Benchmarking og Regional foresight allerede fra høst en, og som vil være relevant i forskningssammenheng. Vi har valgt også å forske på Personmobilitetsordningen.

Forskningsdelen av VRI er et samarbeid mellom Østlandforskning (ØF), NIBR og høgskolene i Innlandet ? Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Hedm ark (HH) og Høgskolen i Lillehammer (HiL). Østlandsforskning er kontraktspartner på søknaden og vil ha det faglige lederskap gjennom koordinator for VRI-Innlandet Tom Johnstad, ØF/NIBR. 

Det er valgt å ikke budsjettmessig skille forskningsvirksomheten i VRI-Innlandet fra utgifter til virkemidlene dialog og bred medvirkning, regionale læringsarenaer, foresight, dialogkonferanser, benchmarking mv. Budsjettet i denne søknaden inneholder derfor også forskernes aktiviteter innenfor disse virkemidlene. Aktivit eten vil i starten baseres mye på pågående forskning og aktive forskere fra VS2010, men etter hvert inkludere nye tema og FoU-miljø.

VRI-Innlandet Forskerprosjekt

VS2010 Innlandet er et hovedprosjekt under forskningsprogrammet VS2010 der NIBR, Østlandsforskning og Høgskolen i Hedmark samarbeider. Det fokuserer på ulike delprosjekt sammen med sentrale deler av næringslivet i regionen, som lettmetall-, tre- og matind ustrien, foruten reiseliv/IKT. Hovedmålet med hovedprosjektet i 2006 er å få til ?økt involvering i utviklingsprosesser med bred medvirkning i flere av delprosjektene?. Den sentrale problemstilling som ligger under dette er: Hvordan øke verdiskapingen i s entrale deler av næringslivet gjennom utviklingsprosesser med bred medvirkning i bedrifter, nettverk og utviklingskoalisjoner? Dette skaper en del sentrale FoU-utfordringer i forhold til og lykkes med utviklingsarbeid i bedrifter, nettverk og utviklingsko alisjoner; styrke den brede medvirkningen i slike utviklingsprosesser; og styrke forskningen i tilknytning til disse prosesser. I forhold til ?kunnskapsfronten? forsøker prosjektet å forene tradisjonell regionalforskning, med en mer aksjonsforskningsprege t tilnærmingsmåte i forsøkene på å forstå og bistå utvikling i de miljøene vi jobber sammen med. Denne tilnærmingen kan bidra til å utvide området for begge forskningsområdenes nedslagsfelt og relevans. Videre har arbeidet et hovedfokus mot bedriftsnettve rk som bindeledd mellom bedriftsinterne og regionale prosesser. Gjennom deltagelse i nettverksprosesser er prosjektet i ferd med å utviklet en metode som er vel egnet for regionalforskningsmiljøer som ønsker å engasjere seg sterkere i utviklingsprosesser.  Videre har prosjektet i delprosjektet lettmetallklynga kommet langt i retning av å utvikle en modell for klyngeutvikling med bred medvirkning gjennom samarbeid mellom VS2010, lokale bedrifter, nettverk, NCE og partene i arbeidslivet. Dette arbeidet vil i ntegrere bedrift, nettverk og utviklingskoalisjon og bred medvirkning i samme delprosjekt. Erfaringer vil bli viktig og overført til de andre delprosjektene i VS2010 Innlandet.

Verdiskaping 2010 i Innlandet 2006

VS2010Innlandet er et samarbeid mellom NIBR i Oslo, Østlandsforskning og Høgskolen i Hedmark – avd. Rena, der hovedprosjektledelsen ligger hos NIBR. Målet med VS2010Innlandet er økt verdiskaping i næringslivet i Innlandet gjennom forsknings- og utviklings aktiviteter med bred medvirksning i regionens arbeids- og næringsliv. Det søkes oppnådd gjennom arbeid i følgende konkrete enkeltprosjekt: - Partnerskap Innlandet - Lettmetall-klynga - Treklynga - Innovasjon i regional matsektor - Utvikling i reiselivsnæringene – Bedriftsnettverk i Valdres - Utvikling innen IKT/media-sektoren – NIS-nettverket - Kompetanseutvikling og medvirkning – Elverumsskolen En egen styringsgruppa med representanter for regionale partnere er etablert i tilknytning til hovedprosjektet ledet av regiondirektør i NHO Hedmark/Oppland. konsulenter, etater m.v. innen en bransje og/eller region på basis av komplementaritet og dialog for å få til en ”kritisk masse” med tyngde og dynamikk som kan utvikle en felles strategi og danne infrastruktur for bedriftsutvikling og verdiskaping.  Modulen har forankring hos representanter fra partene og sentrale virkemiddelaktører i Innlandet og lokalt hos partene i arbeidslivet. Viktige utgangspunkter i arbeidet er bred medvirkning i utviklingsprosessene, samt en dialogbasert tilnærming der tema o g tilnærminger utvikles i samarbeid mellom parten og forskerne.

0 projects

BIONÆR-Bionæringsprogram

Nettverksstøtte: Nettverk for bærekraftig treindustri

Awarded: NOK 0.40 mill.

Project Period: 2016-2019

Location: Innlandet

VRI2-Virkemidler for regional innovasjon 2011-13

VRI 2 Innlandet; Innovasjon i fragmenterte næringsmiljø

Awarded: NOK 1.1 mill.

Project Period: 2011-2013

Location: Innlandet

VRI-Virkemidler for regional innovasjon

VRI-Innlandet, Hovedsøknad

Awarded: NOK 16.1 mill.

Project Period: 2007-2010

Location: Innlandet

VRI-Virkemidler for regional innovasjon

VRI-Innlandet Forskerprosjekt

Awarded: NOK 7.0 mill.

Project Period: 2007-2010

Location: Innlandet

VS2010-Verdiskapning 2010

Verdiskaping 2010 i Innlandet 2006

Awarded: NOK 3.6 mill.

Project Period: 2006-2007

Location: Oslo

VS2010-Verdiskapning 2010

Verdiskaping i Innlandet

Awarded: NOK 8.0 mill.

Project Period: 2002-2005

Location: Oslo