2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samferdselsdeparteme

Justis- og beredskap

Diverse

Kommunal-og distrikt

Forsvarsdepartemente

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Digitaliserings- og 

Energidepartementet

Landbruks- og matdep

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Rogaland

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Instituttsektor

Offentlig sektor

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Nettverkstiltak

Italia

Storbritannia

Sverige

Innovasjonsprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

IKT forskningsområde

Politikk- og forvaltningsområder

Digitalisering og bruk av IKT

Bransjer og næringer

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Klima

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Anvendt forskning

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

Kutt i utslipp av klimagasser

Utviklingsarbeid

Covid19

Samfunnssikkerhet

Lavutslipp

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

Midlene fra HAVKYST-Havet og kysten fordelt på år

Midlene fra HAVKYST-Havet og kysten fordelt på fylker

Midlene fra HAVKYST-Havet og kysten fordelt på fagområde

Forsker

Concerns have been raised about the impact of bottom trawling on the benthic community. In Norway, considerable damage to deep-water coral reefs by trawlers have led to the closure of areas and initiated mapping of larger bottom areas of the Barents Sea. In this project we will explore the implications of shifting effort from bottom to midwater trawling in order to reduce the bottom impact in the Barents Sea trawl fishery.

Midwater trawl was commonly used in the Barents Sea trawl fishery for cod and hadd ock but was prohibited in 1974 due to reports of large catches of juvenile fish. To use midwater trawl to catch gadoids catch rates being taken by midwater trawls must be commercially viable. Second, the catch of juvenile fish must not be higher than for bottom trawling and finally fish that are sorted out/escape must survive. The project will mainly focus on these two first topics. In addition, the passage of non-target pelagic species will be studied in order to evaluate if survival studies are warrante d.
Behavioural studies of both target and non-target species is essential in developing an efficient and species and size selective trawl. To develop suitable methodology to study species and size specific behaviour during midwater trawling is a major cha llenge during the project.

If the project documents that part of the quotas for cod, haddock and saithe can be caught effectively by midwater trawl without negatively affecting the exploitation patter of target and non-target species, the overall impact of bottom trawling will be reduced. In addition, data collected on the behaviour of fish during the capture phase of the midwater trawl will provide valuable information to assess the sampling properties of midwater sampling trawls.

Commercial mid-water trawling for cod, haddock and saithe: Shifting effort to reduce impact on bottom fauna of bottom trawling(FHFinn182490)

I prosjektet setter vi sammen en søknad til Horisont 2020 (LC-GV-03-2019: User Centric Charging Infrastructure) for å utvikle, pilotere og spre løsninger for utbygging av elektrisk ladeinfrastruktur. Vi er en stor kjernegruppe fra regionen som har vært med å utvikle søknaden, ledet av Rogaland fylkeskommune, som både er veieier og eier transsportselskapet Kolumbus som er i ferd med å anskaffe elbusser. Flere av de mest innovative selskapene i regionen på løsninger for elbiler deltar. Prosjektet er en mulighet til å bygge videre på arbeidet som er gjort på ladeinfrastruktur, imens vi styrker en regional satsning på industriutvikling innen feltet. Prosjektet dekker arbeidet med søknaden fra utvikling av konsept, etablering av konsortia og til ferdig søknadstekst.

3C – Connected, Charged, Cities

Korona-pandemien har aktualisert behovet for et billettsystem som er mer tilpasset sporadisk reisende. Betalingsmodeller for lokal kollektivtransport består gjerne av en sonestruktur, enkeltbilletter og periodebilletter, samt sosiale rabatter. Til tross for nye betalingsløsninger og teknologiske muligheter, har selve betalingsmodellen stort sett stått fast i mange tiår.
Formålet med prosjektet var å gi et godt beslutningsgrunnlag for å modernisere betalingsmodellen og -systemet for kollektivtransport. Dette ble gjort ved å kvantifisere effekten av store prisreduksjoner på kollektivbilletter på antall kollektivreiser, samt å undersøke det teknologiske mulighetsrommet for alternativer til dagens sonebasertsystem i lokal kollektivtransport.
Generelt er det mange faktorer som påvirker hvor mye folk reiser med kollektivtrafikk, blant annet frekvens og relativ reisetid i forhold til andre transportmidler. I denne rapporten isolerer vi effekten av endret billettpris og takstsystem på reisevaner.
I Rogaland testet vi avstandsbasert prising i motsetning til sonetakster, og lojalitetsrabatt og pristak som erstatning for månedskort/enkeltbillett. Deltakerne lastet ned en ny betalingsapp på telefonen, som innebar at før hver reise måtte man trykke på en «gå på-knapp». Da beregnet appen selv lengden på reisen og registrerte automatisk når og hvor den reisende gikk på og forlot kollektivtransportmiddelet. Vi konkluderer på bakgrunn av testene gjennomført høsten 2022 at det er fullt mulig å implementere avstandsbaserte takster. Teknologien fungerer og de fleste som prøvde det nye systemet, er fornøyde. 
I spørreundersøkelsene blant de som har testet det nye systemet finner vi at 64 prosent er helt enig eller ganske enig i at de foretrekker det nye betalingssystemet over det vanlige betalingssystemet. 67 prosent har tillit til at personvernet blir godt ivaretatt. 48 prosent er helt uenig eller litt uenig i at det er slitsomt å trykke på «gå på»-knappen i appen før hver reise, mens 25 prosent sier de er helt enig eller enig i det. Merk at vi spør de som valgte å bli med i testingen og har testet systemet, så det er mulig at de som eventuelt er mest skeptiske valgte å ikke delta i testingen. Vi antar derfor at resultatene er noe mer positive enn det man kan forvente hvis man hadde gjennomført dette på alle reisende. Vi finner også at de som tester det nye systemet reiser noe mer enn kontrollgruppen. Økningen i antall reiser er imidlertid ikke statistisk signifikant, og det er vanskelig på bakgrunn av vår studie å konkludere sikkert om størrelsen på endring i reisevaner. 
I Ruters virkeområde testet vi billigere enkeltbilletter i 2022. Konkret testet vi kvantumsrabatt i form av Ruter Reis («Reis-gruppen») som i snitt ga rundt 20 prosent rabatt, barnebillett for voksne hele døgnet som gir cirka 50 prosent rabatt («barnegruppen»), og en kombinasjon av barnebillett utenom morgenrush (kl. 07-09) og full voksentakst i morgenrushet («rushgruppen») som gir cirka 50 prosent rabatt utenom rush og ingen rabatt i morgenrushet. Rushgruppen fikk en estimert snittrabatt på 37 prosent når vi tar høyde for hvor mye de reiste i og utenfor morgenrushet. Vi inkluderte også en kontrollgruppe for å ta høyde for sesongvariasjon og andre hendelser som skiller før- og etterperioden. 
Hovedfunnet er at antall kollektivreiser øker når prisen faller. De ulike gruppene øker antall kollektivreiser med mellom 10-18 prosent sammenlignet med førperioden, på hverdager, sammenlignet med kontrollgruppen. Gruppen med den største rabatten har den største effekten, som forventet. Vi får beregnet etterspørselselastisiteter i området -0,248 til -0,427, som er relativt likt det man ser i den eksisterende forskningslitteraturen. Videre finner vi at rushtidsdifferensiering (billigere utenfor morgenrushet), fører til mer reising utenfor rush, som er i tråd med hva kan skulle forvente. 
Når vi studerer effekten av rimeligere enkeltbilletter på bilreiser, finner vi signifikant effekt for barne- og rushgruppen med en nedgang i antall turer med privatbil på henholdsvis 11 prosent og 10 prosent. Reis-gruppen ser vi derimot ingen signifikant effekt for, men også her observerer vi en nedgang i estimatet. Når vi ser på sykkelreiser, finner vi at barnegruppen har en signifikant nedgang på 16 prosent. For de øvrige gruppene observerer vi en nedgang i sykkelreiser, men denne er ikke statistisk signifikant forskjellig fra null.
Vi oppsummerer at 1) det er teknisk mulig å innføre avstandsbaserte takster og de reisende er positive til dette, 2) reisende med enkeltbillett er prisfølsomme slik at billigere enkeltbilletter utløser økt etterspørsel og 3) billigere enkeltbilletter i kollektivtransport gir noe mindre bruk av bil og sykkel.

De siste årene har betalingsmåten for kollektivtransport gått fra kontanter og papirbilletter til betaling via smartkort og smarttelefon. Men selv om teknologien har endret seg mye, har selve betalingsmodellen stått fast. Og dagens modell med soneinndeling og periode-/enkeltbilletter har en rekke svakheter, og er heller ikke egnet for nye transportformer som er i emning. Et mer digitalisert takstsystem som i større grad enn i dag registrer hvor mye hver person reiser kan gi større inntekter, motivere til mer bærekraftig reiseatferd og være enklere og mer rettferdig i bruk. 
Målet for prosjektet er å gi et godt beslutningsgrunnlag for å modernisere betalingsmodellen for kollektivtransport. Det er i liten grad utviklet og testet ut alternative betalingsprinsipper og mer gjennomgripende digitale teknologier. Prosjektet skal sikre at alternative systemer utmeisles og testes, og at vi forstår hvilke effektene endringene kan få på inntektsstrømmer og reiseatferd. 
For å innhente denne kunnskapen trengs en kombinasjon av grundige økonomiske analyser, brukerinvolverende designmetodikk og forskningsbaserte pilottester. Dette danner grunnlaget for prosjektet, som består av følgende fem arbeidspakker: 
1)	Økonomiske analyser av nåsituasjon ved hjelp av data fra billettsalg, passasjer-tellinger,  spørreundersøkelser og litteratur. 
2)	Utvikling av nye prinsipielle modeller for betaling ved hjelp av brukerinvolvering, atferdsøkonomi, design og relevant teknologi. 
3)	Utvikle fungerende prototyper som kan muliggjøre testing av de ulike betalingskonseptene 
4)	Gjennomføre omfattende pilottester med reell betaling i Ruter og Kolumbus sine regioner 
5)	Analysere data fra testene, konkludere og anbefale.

Et framtidsrettet og bærekraftig betalingssystem for kollektivtransport

Mobility as a Service (MaaS) integrerer flere ulike transporttjenester i en tjeneste og støtter fleksibel mobilitet på den form og i det omfang som brukerne trenger, både til daglig og når spesielle behov oppstår. MaaS kan dermed fjerne behovet for å eie privatbil. Brukeren forholder seg til kun ett grensesnitt (en App), og det er ideelt sett bare en betaling. Man kan kjøpe enkeltbilletter (pay as you go) eller abonnere på mobilitetspakker som kombinerer ulike transporttjenester. 

Deltakerne i prosjektet har utviklet tjenester og gjennomført piloter. Disse inkluderer bl.a. Apper som kombinerer kollektivtransport, mikromobilitet, bildeling, bestillingstransport, hurtigbåt og ferge, samt Apper som gir bedre brukerstøtte gjennom informasjon om kapasitet og gangruter til/fra holdeplasser, billettsalg for elsparkesykkel, reiseguide med digital stoppknapp, kart med sparkesykler/bysykler og nye billettyper som bl.a. er fleksible og distansebaserte. Nye transporttjenester er også testet ut, bl.a. mobilitetspunkt med sykkelverksted, stor selvkjørende buss, bestillingstransport for eldre og barn som skal på aktiviteter og selvkjørende bestillingstransport. Den nasjonale reiseplanleggeren er utvidet til å inkludere nye transportformer og kjøp av billetter for noen transportformer. Det er også utviklet digitale kundereiser for bildeling og bilutleie.

MaaS-tilbydere bør kunne fokusere på sluttbrukernes behov og sluttbrukertjenester (Apper, brukerstøtte, etc.) og slippe krevende digital integrasjon mot transporttilbydere. MaaS-tilbydere må derfor ha enkel tilgang til nødvendige data og digitale støttetjenester som bygger på delte data, f.eks. tjenester for ruteplanlegging.  Tilbydere av transporttjenester må enkelt kunne dele data med alle MaaS-tilbydere. Prosjektet har derfor hatt aktiviteter på dataformater og APIer. Relevante formater er bl.a. Transmodel, NetEx og SIRI samt formater og API-er for mikromobilitet som GBFS og TOMP. Entur har bidratt til en utvidelse av Transmodel-standarden (CEN TS 17413) som dekker nye transportformer (mikromobilitet og bestillingstransport) og definert formater og APIer basert på utvidelsen. Entur har også jobbet med data om priser og produkter samt APIer og utvidelser av NeTEx-formatet som dekker parkering og lading. 

Prosjektet har også sett på fremtidens datadeling i relasjon til MaaS. Effekten av ny lovgivning og kommende infrastruktur for datadeling i Europa er kartlagt og analysert. Dette gjelder Data Governance Act, Data Act og infrastrukturinitiativet Mobility Data Spaces (MDS). MDS er spesielt relevant for fødererte MaaS hvor samme App brukes på tvers av byer og land. En komplett Transmodel-ontologi er generert fra UML-modellene til Transmodel, utvidelsene i CEN TS 17413 inkludert. Den støtter ontologibasert dataintegrasjon og definerer et omforent metadata-vokabular som trengs i MDS og i løsninger basert på Transmodel. Et dataintegrasjonsverktøy for semantisk mapping mellom proprietære formater og standardformater er prototypet og testet. 

Det er mange aktører i et MaaS økosystem, og mange faktorer er avgjørende for om man lykkes. Prosjektet har etablert en referansearkitektur for MaaS som bl.a. definerer aktørenes roller og analyserer deres motivasjon for MaaS (drivere, barrierer, mål og krav). De som reiser trenger bl.a. fleksible prismodellene, og de må automatisk få gunstigste prisalternativ når de veksler mellom ulike transportformer over tid. Forretningsmodeller er en av de største utfordringene. Kommersielle og offentlige MaaS-leverandører har fokus på ulike verdier – bedriftsøkonomi vs samfunnsøkonomi og samfunnsnytte.  Man sliter med å få til bærekraftige forretningsmodeller for kommersielle aktører. Tilgang til data er nødvendig og en viktig drivkraft for MaaS-tilbydere, men transporttilbyderne må se nytten av å dele data, og de må ha tilgang til data som støtter videre tjenesteutvikling. Tillit påvirker transporttilbydernes vilje til å dele data, og tilliten påvirkes bl.a. av transparens og rettferdighet når det gjelder forretningsmodeller og algoritmer. 

Referansearkitekturen beskriver også use caser som med utgangspunkt i motivasjonsanalysen definerer mer detaljerte krav for ulike aktørtyper, inkludert krav av relevans for fødererte MaaS hvor en og samme App støtter reising i flere land. Arkitekturen åpner for fleksible og ulike MaaS-tjenester (offentlige, kommersielle, omfattende og mer begrensede). De skal bygge på samordnede og kvalitetssikrede data som tilbys via et nasjonalt aksesspunkt. Digitale støttetjenester for bl.a. billettering og reiseplanlegging skal senke terskelen for etablering av MaaS. Støttetjenestene kan leveres som nasjonale tjenester, men det må også være rom for kommersielle tjenester.

Se https://www.reisenavet.no

Mobility as a Service (MaaS) skal bidra til et mer bærekraftig transportsystem. Med MaaS skal de som har et transportbehov, fra ett grensesnitt og med en betaling, kunne kjøpe mobilitetspakker som kombinerer ulike transporttjenester og gir mobilitet på den form og i det omfang som trengs. Intensjonen er at en mobilitetspakke skal kunne fjerne behovet for å eie en privatbil. 

MaaS forutsetter digital integrasjon mot ulike transporttilbydere, f.eks. tilbydere av kollektivtransport, sykkelutleie, bildeling, taxi og bilutleie. Dette er krevende. Det er i dag uklart hvordan MaaS effektivt kan etableres, organiseres og opereres.  

Prosjektets mål er å gi kunnskap om hvordan en nasjonal, digital plattform for MaaS, kalt ReiseNavet, effektivt og fleksibelt kan støtte og senke terskelen for realisering av MaaS. Intensjonen er at MaaS-operatører (både kollektivselskaper og private aktører) ved å bruke ReiseNavet kan slippe å bruke mye ressurser på digital integrasjon mot ulike transporttilbydere og heller fokusere på den delen av MaaS-tjenesten som går mot sluttbrukerne (Apper, brukerstøtte, etc.). ReiseNavet skal tilby digitale tjenester for den interaksjonen mot transporttilbyderne som MaaS-løsninger trenger for bl.a. avtaleinngåelse, definisjon av mobilitetspakker, bestilling, billettering, betaling og avregning.  

For å nå målet skal prosjektet innhente behov og innspill fra aktørene i MaaS-kjeden, dvs ulike transporttilbydere, operatøren av den nasjonale plattformen (Entur) og potensielle MaaS-tilbydere (bl.a. Ruter og Kolumbus). Prosjektet skal teste ut og evaluere hvordan bruk av semantiske teknologier kan effektivisere dataintegrasjon mellom plattformen (ReiseNavet) og transporttilbydere, og utforske etablering av MaaS-tjenester ved hjelp av de tjenestene som ReiseNavet tilbyr.  Det skal også arbeides med omforente forretnings- og forvaltningsmodeller.

ReiseNavet

I forskningsprosjektet APT-R skal vi utvikle nye metoder og verktøy som gjør det enklere for kollektivselskap å hente innsikt fra sensordata. Kollektivkjøretøy samler daglig inn store mengder automatiske data. Det er disse automatiske kollektivdataene som gjør det mulig å gi passasjerene sanntidsinformasjon. Dataene lagres også av kollektivselskapene, og dette åpner opp for å bruke maskinlæring til å bygge kunnskap og gjøre prediksjoner.

Kollektivtrafikken er en viktig brikke i et bærekraftig transportsystem. For å redusere klimagassutslipp og lokal luftforurensing er det derfor ønskelig at flere reiser kollektivt. En virkning av covid-19 pandemien er derimot at færre reiser kollektivt, samtidig som biltrafikken har økt til et høyere nivå enn før pandemien. Hvordan blir utviklingen videre? For å kunne planlegge bedre, tilpasse seg endringer, og sørge for at kollektivtilbudet er både attraktivt og effektivt, er det viktig for kollektivselskapene å kunne utnytte potensialet som ligger i de store automatiske sensordatasettene. 

Gjennom et samarbeid mellom forskere innen statistikk, maskinlæring og transport, og aktører fra kollektivsektoren, skal vi forske fram metoder som gir kollektivselskap ny innsikt i reisemønstre og egenskaper ved kollektivsystemet. Vi skal utvikle et verktøy, et åpent kodebibliotek i programmeringsspråket R, som har metoder spesielt utviklet for automatiske kollektivdata. Slike datasett har både en romlig dimensjon og en tidsdimensjon. Hvert stopp med buss (eller trikk, t-bane, tog, etc.) genererer én ny dataregistrering med antall passasjerer som går av og på, og den faktiske ankomst- og avgangstiden. Dette gir mulighet for en rekke detaljerte analyser og med moderne statistiske metoder for rom-tid data vil vi modellere både passasjerstrømmer, trafikkflyt og forsinkelse. 

APT-R er et samarbeid mellom Transportøkonomisk institutt, NTNU, Norsk Regnesentral, og kollektivpartnerne Entur, Kolumbus og AtB.

The key role of public transport in a sustainable transport system is explicitly acknowledged in UN SDG 11.2 and in the National Climate Plan. The national zero-growth goal state that all growth in urban passenger transport should be by the modes walking, cycling and public transport. Last year, the COVID-19 pandemic put an abrupt stop to the steady increase in public transport trips seen over the past decade. This has been inevitable when the recommendation has been to avoid public transport if possible. The pertinent question, however, is whether people will fully return to the public transport system after the pandemic, and if, and in what ways, mobility demand and travel behaviour have changed. In the years to come, data-driven learning, monitoring, planning, and prediction will be important for the public transport sector to balance supply with demand and operate efficient and attractive services for the citizens. 

Today, most public transport authorities (PTAs) collect large-scale automated passenger counts and vehicle location data. APC-AVL data enables real-time information to the passengers, but the detailed sensor data also provide insights into actual travel behaviour and system performance. Archived APC-AVL data has a great and untapped potential to help PTAs build evidence-based grounds for their planning and operation decisions. 

The APT-R project will bring together researchers focusing on the development of machine learning methods, with applied transport researchers and practitioners from the domain of public transport to explore new methods and models for leveraging insights from APC-AVL data. The project will develop novel machine learning methods for large-scale space-time network data and build an open-source R-package tailored for APC-AVL data. The R-package will serve as a toolkit for professionals from the public transport sector and be a platform for research and innovation in the fields of transport, statistics, and machine learning.

Analysis of Public Transport Data: Building an Open-Source Library in R

0 projects

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

3C – Connected, Charged, Cities

Awarded: NOK 0.81 mill.

Project Period: 2019-2019

Location: Rogaland

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Et framtidsrettet og bærekraftig betalingssystem for kollektivtransport

Awarded: NOK 6.0 mill.

Project Period: 2020-2023

Location: Rogaland

TRANSPORT-Transport 2025

ReiseNavet

Awarded: NOK 6.7 mill.

Project Period: 2019-2022

Location: Oslo

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Analysis of Public Transport Data: Building an Open-Source Library in R

Awarded: NOK 12.1 mill.

Project Period: 2022-2026

Location: Oslo