UoH-sektor

Instituttsektor

Offentlig sektor

Utlandet

Helseforetak

Øvrige

Næringsliv

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2019

2021

2020

2022

2023

2024

2017

2018

2016

Nærings- og fiskerid

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Forsvarsdepartemente

Diverse

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Møre og Romsdal

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

Portefølje Forskningssystemet

Nettverkstiltak

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på år

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fylker

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fagområde

Bibliotekar

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020.

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020

PES-bevilgningen er et viktig bidrag for å videreføre satsningene Møreforsking har etablert for deltagelse i europeiske forskningssamarbeid. Prosjektet vil støtte opp instituttets mobilisering og deltagelse i EUs rammeprogram gjennom; 1) utvikling av søknader til utlysninger i Horisont Europa og randsoneprogram for 2023 og 2024, 2) posisjonering for å bygge nettverk og allianser, 3) intern kompetanseheving.

Møreforsking (MF) er et regionalt forankret forskningsinstitutt som utfører forskning og utvikling innenfor både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelige områder. Våre forskere leverer forskning og innovasjon i nært samarbeid med industri og offentlig sektor, samt nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. MF har tre forskningsgrupper med følgende tematiske satsinger: Logistikk har ekspertise på supply chain management, analyser og optimering av verdikjeder, bærekraftige forretningsmodeller og sirkulærøkonomi; Bærekraftig hav og kyst forsker på problemstillinger tilknyttet kystsonen, herunder kartlegging av naturtyper, bærekraftig havbruk og fiskeri, menneskelig påvirkning på økosystem og biodiversitet; mens Sjømatforedling driver forsknings- og utviklingsarbeid for totalutnyttelse av marint råstoff med god kvalitet og høy verdi. Felles for forskningen MF utfører er en tverrfaglig tilnærming for å finne bærekraftige løsninger på sentrale samfunnsutfordringer som bidrar til verdiskaping lokalt, nasjonalt og globalt. 

Gjennom deltakelse i europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeid kan MF bidra til å løse utfordringer samfunnet står overfor og styrke sin kvalitet og relevans i forskningen. Prosjektet vil støtte opp instituttets mobilisering og deltagelse i EUs rammeprogram, både gjennom intern kompetanseheving, posisjonering og nettverksbygging og utvikling av konkrete søknadsløp til HEU-utlysninger for 2023 og 2024. Instituttets EU-rådgiver koordinerer arbeidet i samarbeid forskningsledere og er ansvarlig for å følge opp aktivitetene som er satt opp.

PES rammebevilgning for Møreforsking 2023-2024

PES-bevilgningen vil være et viktig bidrag for å videreføre satsningene Møreforsking har etablert for deltagelse i europeiske forskningssamarbeid. Prosjektet vil støtte opp instituttets mobilisering og deltagelse i EUs rammeprogram gjennom; 1) utvikling av søknader til utlysninger i Horisont Europa og randsoneprogram for 2021 og 2022, 2) posisjonering for å bygge nettverk og allianser, 3) intern kompetanseheving. Instituttets EU-rådgiver koordinerer arbeidet i samarbeid forskningsledere og er ansvarlig for å følge opp aktivitetene.

Møreforsking (MF) er et regionalt forankret forskingsinstitutt som utfører forsking- og utvikling innenfor både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelige områder. Våre forskere leverer forskning og innovasjon i nært samarbeid med industriklynger i regionen, offentlig sektor, samt nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner. MFs forskningsområder er tilpasset regionens ulike behov, både i privat og offentlig sektor. Gjennom deltakelse i europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeid kan MF bidra til å løse utfordringer samfunnet står overfor og styrke sin kvalitet og relevans i forskningen. Prosjektet vil støtte opp instituttets mobilisering og deltagelse i EUs rammeprogram, både gjennom intern kompetanseheving, posisjonering og nettverksbygging og utvikling av konkrete søknadsløp til HEU-utlysninger for 2021 og 2022. Instituttets EU-rådgiver koordinerer arbeidet i samarbeid forskningsledere og er ansvarlig for å følge opp aktivitetene som er satt opp.

PES rammebevilgning for Møreforsking 2021-2022

Møreforsking Ålesund AS (MFÅ) driver forskning i tett samarbeid med marint næringsliv. Nærheten til rike marine ressurser kombinert med sterke tradisjoner innen fangst, foredling og eksport av sjømat, gjør regionen til en ledende aktør innenfor marine næringer. MFÅs forskning er forankret i regional industri og kompetanse og MFÅ har gjennom en årrekke arbeidet med forskning langs den marine verdikjeden fra hav til bord. Forskningen i MFÅ har som mål å bygge tettere bånd mellom aktørene i den marine verdikjeden og oppnå så rasjonell og kostnadseffektiv råvareproduksjon som mulig med fokus på matsikkerhet og bærekraft. Forskningen er rettet inn mot et internasjonalt marked, og utfordringene næringene møter dreier seg nettopp om de globale utfordringene som er adressert i H2020. 
MFÅ har de siste årene brukt betydelige ressurser på mobilisering og deltagelse i H2020, både gjennom faglig utvikling, nettverksbygging og medvirkning i søknadsskriving. Dette arbeidet ønsker MFÅ å videreføre, med særlig fokus på fagområder innen; bioøkonomi, bærekraftige økosystem og nye marine ressurser. Aktiv deltakelse i europeiske prosjektsamarbeid bidrar til at MFÅ og den marine sektoren kan ligge i internasjonal forskningsfront innen sine prioriterte områder.
I tillegg til initiering av prosjektsøknader mot siste del av Horisont 2020, vil det i det i det kommende året være viktig å posisjonere seg og bygge kompetanse mot det kommende rammeprogrammet Horisont Europa. MFÅ viderefører sitt kontinuerlige arbeid med posisjonering av instituttet, både gjennom aktiv deltagelse på internasjonale konferanser, deltagelse i europeiske nettverk og gjennom initiativ til nye samarbeid både med næringslivet og FoU-aktører.

PES2020 rammebevilgning for Møreforsking Ålesund mot H2020: Næringsrettet forskning og innovasjon innen marin sektor

Horisont 2020 NORDVEST har bidratt til økt kunnskap og deltakelse i EU-prosjekter i Møre og Romsdal. Nettverket har etablert nye samarbeidsstrukturer og utviklet nye arenaer for å dele erfaringer og utvikle prosjekter.  EU-nettverkets aktiviteter har bidratt til regional kompetansebygging og mobilisering gjennom koordinert innsats i forhold til informasjonsdeling, synliggjøring av mulighetene for regionale aktører og oppfølging av konkrete prosjektsøknader. Møre og Romsdal har gode forsknings- og utdanningsmiljøer og et sterkt, globalt rettet næringsliv, særlig innen marin og maritim sektor. Nettverkets prioriterte satsningsområder var innovasjon og verdiskapning knyttet til hav, bioøkonomi og muliggjørende teknologier.  
EU-nettverket har lagt til rette for økt tverrsektorielt samarbeid i regionen, og inkluderte regionens forsknings- og utdanningsmiljø, næringslivet representert gjennom klyngeprosjektene og ulike virkemiddelaktører.  
H2020 NORDVEST vil gjennom langsiktig kompetanseheving og målrettet informasjonsdeling sikre at regionen er godt posisjonert for deltagelse i Horisont Europa.

Horisont 2020 NORDVEST skal arbeide for økt kunnskap og deltakelse i EU-prosjekter i Møre og Romsdal. Nettverket vil arbeide for å etablere nye samarbeidsstrukturer og arenaer for å dele erfaringer og utvikle prosjekter. Nettverket skal stimulere og støtte miljøene til økt europeisk samarbeid, som vil bidra til å styrke innovasjons- og konkurranseevnen i fylket.
EU-nettverket bistår de regionale kunnskapsmiljøene med kompetansebygging og et koordinert støtteapparat. Mobiliseringsarbeidet i siste del av Horisont 2020 vil være tett knyttet opp mot klyngeprosjektene i regionen, gjennom koordinert innsats i forhold til informasjonsdeling, synliggjøring av mulighetene for regionale aktører og oppfølging av konkrete prosjektsøknader.Møre og Romsdal har gode forsknings- og utdanningsmiljøer og et sterkt, globalt rettet næringsliv, særlig innen marin og maritim sektor. Nettverkets prioriterte satsningsområder vil derfor være innovasjon og verdiskapning knyttet til hav, bioøkonomi og muliggjørende teknologier.  
EU-nettverket vil arbeide for økt tverrsektorielt samarbeid i regionen, og består derfor av regionens forsknings- og utdanningsmiljø, næringslivet representert gjennom klyngeprosjektene og ulike virkemiddelaktører.  
H2020 NORDVEST vil ha fokus på å forberede aktørene i nettverket på det kommende forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa. Gjennom langsiktig kompetanseheving og målrettet informasjonsdeling kan man sikre at regionen er godt posisjonert for deltagelse i Horisont Europa.

Møre og Romsdal mot nye horisonter - regionalt nettverk for økt samarbeid og deltagelse i Horisont 2020 i Møre og Romsdal

Møreforsking Ålesund AS (MFÅ) driver forskning i tett samarbeid med marint næringsliv. Nærheten til rike marine ressurser kombinert med sterke tradisjoner innen fangst, foredling og eksport av sjømat, gjør regionen til en ledende aktør innenfor marine næringer. MFÅs forskning er forankret i regional industri og kompetanse og MFÅ har gjennom en årrekke arbeidet med forskning langs den marine verdikjeden fra hav til bord. Forskningen i MFÅ har som mål å bygge tettere bånd mellom aktørene i den marine verdikjeden og oppnå så rasjonell og kostnadseffektiv råvareproduksjon som mulig med fokus på matsikkerhet og bærekraft. Forskningen er rettet inn mot et internasjonalt marked, og utfordringene næringene møter dreier seg nettopp om de globale utfordringene som er adressert i H2020. 
MFÅ har de siste årene brukt betydelige ressurser på mobilisering og deltagelse i H2020, både gjennom faglig utvikling, nettverksbygging og medvirkning i søknadsskriving. Dette arbeidet ønsker MFÅ å videreføre, med særlig fokus på fagområdene; bioøkonomi, bærekraftige økosystem og sjømatkvalitet. Aktiv deltakelse i H2020 bidrar til at MFÅ og den marine sektoren kan ligge i internasjonal forskningsfront innen sine prioriterte områder.
MFÅ har gradvis opparbeidet seg erfaring gjennom aktiv deltagelse i flere tidligere prosjektsøknader, og har i løpet av 2019 ambisjoner om å koordinere vår første søknad. I tillegg har instituttet som mål å delta i flere søknader som arbeidspakkeleder og partner.
I år ønsker vi å fokusere på kompetansebygging av forskningsadministrasjon, og prioritere deltagelse på kurs innen budsjettering, finansielle regler, rapportering og kontraktsmaler. 
MFÅ viderefører sitt kontinuerlige arbeid med posisjonering av instituttet, både gjennom aktiv deltagelse på internasjonale konferanser, deltagelse i europeiske nettverk og gjennom initiativ til nye samarbeid både med næringen og aktuelle FoU-aktører.

Horisont 2020 NORDVEST arbeider for økt kunnskap og deltakelse i EU-prosjekter i Møre og Romsdal. Nettverket skal stimulere og støtte miljøene til økt europeisk samarbeid gjennom deltagelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Nettverket vil arbeide for å etablere nye samarbeidsstrukturer og arenaer for å dele erfaringer og utvikle prosjekter.
EU-nettverket bistår de regionale kunnskapsmiljøene med kompetansebygging og et koordinert støtteapparat. Mobiliseringsarbeidet mot Horisont 2020 har vært tett knyttet opp til det øvrige FoU-mobiliseringsarbeidet i regionen gjennom koordinert innsats i forhold til informasjonsmøter, seminarer og samlinger. Tett samarbeid med Forskningsrådet, Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge gjør at de ulike virkemiddelaktørene kan bidra til en mer helhetlig mobilisering. 
EU-nettverket arbeider for tettere samarbeid mellom regionens forsknings- og utdanningsmiljø, næringsliv og offentlig sektor. Gjennom prosjektet har man fått kartlagt behov, initiativer og aktører som er aktuelle for Horisont 2020-søknader, og bidratt til at det har blitt arrangert prosjektutviklingskurs og tematiske prosjektverksted for forskningsmiljø og næringsliv.
Prosjektet har bidratt til at flere aktører fra fylket er i en bedre posisjon i forhold til mulighetene i Horisont 2020. Partnere har i større grad benyttet seg av Forskningsrådets støtteordninger, deltatt på nasjonale og internasjonale arrangementer, og økt kunnskap om muligheter i Horisont 2020.  Flere nye aktører fra fylket har deltatt i søknadsprosesser og fått innvilget prosjekter i løpet av prosjektperioden.

Miljøene i Møre og Romsdal har i liten grad utnyttet mulighetene i EUs rammeprogram, og både universitet, høgskoler, forskningsinstitutt, næringsliv og offentlig sektor har et stort potensial for å øke deltagelsen fra fylket. Møre og Romsdal har tradisjonelt sett scoret lavt på ulike FoU-indikatorer. Til tross for dette har fylket et sterkt næringsliv som står for hele 73 % av de totale FoU-utgiftene, med store eksportandeler og global konkurransekraft. Mange av de utfordringene næringene i regionen møter dreier seg nettopp om de globale utfordringene som er adressert i H2020. Målet må være at FoU-miljøene i fylket gjennom deltagelse i H2020 bygger kompetanse og nettverk som også er relevant for næringslivet i fylket. God integrering av nærings,- utdannings- og forskningsmiljø, skaper grunnlaget for å bygge langsiktig kompetanse. HORISONT 2020 NORDVEST består derfor av FoU-miljøene i regionen, næringslivet representert gjennom klyngeorganisasjonene og ulike virkemiddelaktører. 
Nettverket skal arbeide for tettere samarbeid mellom regionens forsknings- og utdanningsmiljø, næringsliv og offentlig sektor. FoU-miljøene og høgskolene må spille en sentral rolle i veilednings og mobiliseringsarbeidet i fylket, gjennom å etablere tematiske møteplasser og arenaer der forskningsmiljø og aktuelle næringer møtes.
Gjennom et EU-nettverk vil man kunne bistå de regionale kunnskapsmiljøene med kompetansebygging og et koordinert støtteapparat. Gode internasjonale nettverk er en nødvendighet for deltakelse i H2020. Nettverket skal derfor bidra til bygge allianser med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. Motivere, stimulere og støtte miljøene slik at de kan bli internasjonalt konkurransedyktige og regionen en bedre posisjon i forhold til mulighetene i H2020.

0 projects

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

PES rammebevilgning for Møreforsking 2023-2024

Awarded: NOK 0.50 mill.

Project Period: 2023-2024

Location: Møre og Romsdal

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

PES rammebevilgning for Møreforsking 2021-2022

Awarded: NOK 0.64 mill.

Project Period: 2021-2022

Location: Møre og Romsdal

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

PES2020 rammebevilgning for Møreforsking Ålesund mot H2020: Næringsrettet forskning og innovasjon innen marin sektor

Awarded: NOK 0.50 mill.

Project Period: 2020-2020

Location: Møre og Romsdal

EUNETTVERK-EU-nettverk

Møre og Romsdal mot nye horisonter - regionalt nettverk for økt samarbeid og deltagelse i Horisont 2020 i Møre og Romsdal

Awarded: NOK 0.70 mill.

Project Period: 2019-2021

Location: Møre og Romsdal

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

PES2020 rammebevilgning for Møreforsking Ålesund mot H2020: Næringsrettet forskning og innovasjon innen marin sektor

Awarded: NOK 0.50 mill.

Project Period: 2019-2019

Location: Møre og Romsdal

EUNETTVERK-EU-nettverk

Møre og Romsdal mot nye horisonter - regionalt nettverk for økt samarbeid og deltagelse i Horisont 2020 i Møre og Romsdal

Awarded: NOK 1.1 mill.

Project Period: 2016-2019

Location: Møre og Romsdal