UoH-sektor

Instituttsektor

Offentlig sektor

Utlandet

Helseforetak

Øvrige

Næringsliv

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2023

2012

2013

2014

2015

2018

2020

2016

2017

2019

Kunnskapsdepartement

Diverse

Humaniora

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Helse

Internasjonalisering

Kultur

Grunnforskning

Anvendt forskning

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

POSOR (Political and Societal Violence in Russia)

Det postsovjetiske Russland har et vedvarende voldsproblem. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, fra høye drapsrater og utbredt familievold til krigsforbrytelser i forbindelse med militære konflikter. Hvis vi ser på forskjellige indekser for voldsbruk, så ligger Russland klart over de fleste andre land med avanserte økonomier. 
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? POSOR undersøker disse spørsmålene ved å studere fenomenet på tre nivåer: (1) statlig bruk av vold mot interne og eksterne aktører, (2) ikke-statlige grupper og organisasjoners voldsbruk (med fokus på høyreekstreme aktører), og (3) vold i nære relasjoner, eller kjønnsbasert vold. Prosjektet er flerfaglig og vil benytte en kombinasjon av tilnærminger for å besvare spørsmålene, inkludert case-studier, dokument- og innholdsanalyse, og kvantitative metoder.

Hvorfor trenger vi ny kunnskap om vold i Russland?

Det finnes en stor forskningslitteratur som tar for seg stat og samfunn i det postsovjetiske Russland, men vold har vært et marginalt emne. Det finnes faktisk ingen systematiske undersøkelser som fokuserer både på årsakene til de høye voldsnivåene og implikasjonene for samfunnet i stort. POSOR-prosjektet tar utgangspunkt i at vold kan spille en viktig rolle både ved å forme politisk og økonomisk utvikling og å bli formet av denne. Uten å forstå de høye voldsnivåenes rolle i Russland, vil vi være dårligere i stand til å analysere landets innenrikspolitiske, utenrikspolitiske og økonomiske utvikling. Videre er det dessverre grunn til å tro at problemet vil kunne øke i årene som kommer. Uansett utfallet av krigen i Ukraina, vil den ytterligere normaliseringen av voldsbruk som denne har medført, følge det russiske samfunnet i lang tid framover.

Considerable levels of violence have been observed in Russia since the disintegration of the Soviet Union. The state has administered large-scale violence through multiple wars, violence has been a key part of the repertoire of non-state actors such as criminal organizations, vigilante groups, and political extremists, and levels of general interpersonal violence have been high. Indeed, Russia stands out from other advanced economies in several respects. In the Violent Societies Index (VSI) Russia has been ranked among the top 10 most violent societies in both the 1990s and the 2000s. In the domain of extreme-right violence for example, Russia’s average rate of fatal attacks per year (adjusted for population size) exceeds rates found in the U.S. by 500% and in Western Europe by 750% . For interpersonal violence in general, independent estimates indicate that Russia’s homicide rate exceeds that of all other European countries. Given this centrality of violence within Russia as both a tool of public policy, and as an outcome of societal tensions, it is possible that Russia will continue to follow an increasingly violent trajectory, posing an even greater threat to its neighbors and to its population. This project will therefore come at a critical time and will inform wider societal understanding of why Russia behaves as it does today, and what possibilities may lie ahead in the near future. Reports and statistics on the level of violence in Russia are relatively well known, but the causes and larger ramifications of political and societal violence in contemporary Russia remain curiously understudied. In this project, we address this gap by asking (1) how to explain the exceptionally high levels of violence in post-Soviet Russia, (2) how the problem of violence affects Russia's political and economic development, and its relationships with its neighbors, and (3) how Russia’s violence problem affects the relationship with its neighbors.

Political and Societal Violence in Russia

I dagens samfunn øker mengden av data raskt, samtidig som datamaskinene har blitt stadig mer effektive og nå kan analysere og utnytte slike store datamengder i sann tid. Dette har ført til mange nye hjelpemiddel i hverdagen som for eksempel selvkjørende biler, beslutningsstøtte for leger, automatisk talegjenkjenning i TV, datamaskiner og smarttelefoner.  Alt dette er eksempler på bruk av kunstig intelligens hvor målet er å trekke ut og klassifisere viktige elementer fra store datamengder.

Hovedformålet med dette Forskningsråds-prosjektet «Raske usikkerhetsberegninger innen dyp læring avvendt til objekt-gjenkjenning i sonarbilder», er å beregne usikkerheter for dyp-lærings algoritmer og vise hvordan de kan være nyttige innen overvåking av havbunnen, både for sivile og militære formål.
Forskningen er et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), UiT og bedriftene Argeo og Multiconsult.

Prosjektet er en utvidelse og forsterking av det pågående Forskningsrådsprosjektet «Transforming ocean surveying by the power of DL and statistical methods» som er et samarbeid mellom UiT og næringslivet (Multiconsult og Argeo), der formålet er å klassifisere objekter på havbunnen bedre, ved bruk av kunstig intelligens.

Troverdige usikkerhetsberegninger, knyttet til klassifisering av objekter, er svært relevante i forhold til undersøkelser som Forsvarets forskningsinstitutt utfører. Det kan for eksempel være snakk om å uskadeliggjøre/fjerne gamle miner og bomber på havbunnen. Prosjektet vil bruke såkalt Bayesiansk dyp lærings-metodikk og nevrale nettverk få å gjøre i disse usikkerhets-beregningene raskere. I tillegg vil vi undersøke hvordan simulerte data kan påvirke disse beregningene.

Prosjektet tar sikte på å overføre kunnskap og ekspertise til forsvarssektoren gjennom forskning og utvikling og forskerutdanning utført av alle samarbeidspartnerne i prosjektet.

In modern society, the amount of data collected is rapidly increasing. Examples occur from self-driving cars to decision support tools in hospitals. Artificial intelligence is key to extract crucial information from the huge amounts of data. Classifiers that suggest a class affiliation based on the input characteristics of the observation, often play a central role in such tasks. The ongoing project entitled 'Transforming ocean surveying by the power of DL and statistical methods' in the IKTPLUSS program focus on development of novel AI methodology that can be successfully used in seafloor monitoring and is performed in close collaboration with the companies Argeo and Multiconsult.

The new project applying for supplementary funding will utilize the Bayesian Deep Learning methods developed by the ongoing RCN funded project to obtain reliable uncertainty estimates in classification tasks highly relevant to investigations performed by the Norwegian Defence Research Establishment (FFI). In addition, the new project will add to the ongoing project by pursuing sparse neural networks as a novel and particularly interesting field for speeding up uncertainty estimation in Bayesian Deep learning. Another novelty of the project is to investigate the impact of simulated data in uncertainty estimation. Finally, the project will transfer knowledge and expertise of the project to the defence sector. 
To be specific, FFI will contribute with their knowledge and experience within seafloor monitoring, efficient acquisition of data and access to highly relevant data sets.  The ongoing project will, on the other hand, contribute with reliable uncertainty estimates and efficient utilization of heterogeneous data sets. In addition, the new project will lead to novel collaborations between FFI, other academia and the companies Argeo and Multiconsult. This is expected to give large synergies and benefit FFI, academia and the companies as they are focusing on highly related problems.

Fast uncertainty estimation in deep learning applied to 
object recognition in sonar images

296 millioner mennesker lever med kronisk hepatitt B (KHB), og ubehandlet vil 15-40% av disse dø av komplikasjoner til KHB. Antivirale medisiner hindrer sykdomsprogresjon og død, men i fattige land er det nesten ingen som mottar slik behandling pga kompliserte behandlingsretningslinjer og mangel på laboratorietester. 

I 2015 etablerte vår gruppe et pilotprogram for behandling av KHB på et referansesykehus i Etiopia. I 2021/22 ekspanderte vi til fire distriktssykehus rundt i landet, der målet var å studere forenklet behandling av KHB. Med dette prosjektet planlegger vi å desentralisere KHB-omsorgen til primærhelsetjenesten, som vil være avgjørende for å oppnå universell tilgang til KHB-behandling i Afrika. Dette er et forskningssamarbeid med partnere i Norge (Sykehuset i Vestfold, Universitetet i Oslo) and Etiopia (Addis Ababa University, St. Paul's Hospital Millennium Medical College). 

Vi skal studere ulike behandlingsmodeller, som hver har sine teoretiske fordeler og ulemper:  
i)	Standardmodellen («behandle kun hvis…»): Dette har vært gjeldende modell i alle retningslinjer til nå. Her er ideen å identifisere og behandle pasienter med høyest risiko for sykdomsprogresjon og død.
ii)	Inkluderende modell («behandle alle unntatt…»): Dette er en helt ny tilnærming. Generelt er det langt lettere å avgjøre hvem som ikke trenger behandling, og med denne modellen får alle behandling med mindre de faller i lavrisiko-gruppen. 
iii)	Teste-og-behandle («behandle alle»): Dette er den enkleste tilnærmingen der alle med KHB skal ha behandling uten behov for ytterligere laboratorietester.

Det primære endepunktet er død og dekompensert leversykdom. I tillegg planlegger vi å studere kostnadseffektiviteten av de ulike behandlingsmodellene, og sammenligne med den klassiske sykehusbaserte modellen.  

Implementeringsstudier som dette har lenge vært etterlyst av Verdens Helseorganisasjon for å finne fram til enklere og bedre modeller for behandling av KHB i fattige land. Vår studie vil direkte informere internasjonale retningslinjer for KHB og således være et viktig bidrag i å nå målet om å eliminere virushepatitt som en samfunnshelsetrussel innen 2030.

An estimated 296 million people live with chronic hepatitis B (CHB) globally. In the absence of treatment, 15-40% of these will die from its complications. Antiviral therapy effectively prevents disease progression and death in CHB. In low-income countries, however, antiviral treatment is rarely available due to complex treatment guidelines, poor laboratory capacity, and lack of public funding. 

In 2015, our group set up a pilot treatment program for CHB at a tertiary hospital in Addis Ababa, Ethiopia. In 2021/22, this program was extended to four regional secondary hospitals to study simplified CHB care in a low-income country. With the present application we aim to decentralize CHB therapy to rural settings, which will be essential to achieve universal access to antiviral therapy in Africa. We will study different treatment models, each of which has its theoretical pros and cons: i) standard model (“treat only if…”), ii) inclusive model (“treat all except…”), and iii) test-and-treat (“treat all”). The primary endpoint will be death or liver decompensation, and secondary endpoints will be programmatic and laboratory success indicators. Finally, we will study the cost-effectiveness of these decentralized models and compare with the tertiary/secondary hospital-based model. 

Implementation research, such as our study, is of vital importance to respond to the research gaps identified by the World Health Organization in hepatitis B care. Our study is expected to directly inform international hepatitis B guidelines and will be a major contribution to the efforts to eliminate viral hepatitis as a public health threat by 2030.

Decentralization of hepatitis B care in sub-Saharan Africa

Avdekke genetisk heterogenitet for å utvikle ny behandling for metastatisk livmorkreft

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på år

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fylker

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fagområde

Professor

Livmorkreft (Endometriekreft) er det mest vanlige gynekologiske kreftformen i høy-inntekts land. Selv om de fleste kvinner som får denne kreftformen blir helt friske, er det fremdeles ca 20% som enten har spredning av sykdom når denne oppdages, eller som opplever at sykdommen kommer tilbake på et senere tidspunkt. Ved spredning og tilbakefall er prognosen dessverre dårlig. En bedre forståelse for hvordan livmorkreft sprer seg kan bidra til bedre diagnostikk og utvikling av bedre behandling for tilbakevendende sykdom. Dessverre vet vi lite om prosessene som fører til at noen livmorkreftsvulster sprer seg og det er ikke avdekket noen spesifikke genetiske endringer som kan forklare spredning. Slike genetiske endringer kan være vanskelig å identifisere siden kun en liten andel av cellene i morsvulsten har disse endringene. Studier som beskriver genetiske ulikheter, eller heterogenitet, mellom cellene i en livmorsvulst mangler og vi vet heller ikke hvordan slik heterogenitet påvirker respons på behandling eller svulstens evne til å spre seg. I dette prosjektet vil benytte unike cellemodeller og kombinerer genetiske analyser med teknologi for å merke og spore kreftcellene for å identifisere spesifikke celler som har evne til spredning. Vår ambisjon er å identifisere nye strategier for bedre behandling av livmorkreft med spredning.

Endometrial cancer (EC) is the most common pelvic gynecological malignancy in industrialized countries. Although most women are cured of their disease, approximately 20% either present with metastatic disease or develop metastases after initial therapy. In these cases, the cancer is universally fatal. Understanding the metastatic process can contribute to diagnostics that better determine which cancers will metastasize, and development of therapies that specifically exploit vulnerabilities in metastases. Unfortunately, the processes that enable ECs to metastasize are poorly understood. It has been shown that the metastatic process requires phenotypes that are not necessary for primary tumor formation, such that only a subset of cells in the primary tumor could gain these phenotypes. However, no specific recurrent genetic events that drive the metastatic process has been identified. Such genetic events may be challenging to identify, as only small fractions of cells in the primary tumor harbor such alterations. Although clonal heterogeneity and tumor evolution is well known, and their importance for cancer progression and for the clinical outcome of cancer treatments is widely appreciated, studies describing in detail the complexity of this heterogeneity within clones of primary endometrial tumors and how this affect treatment responses as well as ability to metastasize are lacking. This project will combine genomic analyses, including technologies to track cells, with unique cancer models for clonality to pinpoint targets in tumor cell clones of endometrial cancer. Our ambition is to identify new strategies for better treatment of metastatic endometrial cancer.

Deciphering Heterogeneity to provide treatment for metastatic Endometrial cancers

Dulting er et begrep i adferdsvitenskap, politiske teori og økonomi som refererer til ulike indirekte psykologiske metoder for å oppnå ikke-tvunget medvillighet ved å påvirke grupper og individers beslutningstakning og adferd. I medisinsk etikk diskuteres det hvorvidt dulting bør være etisk tilatt i helsetjenester. I artikkelen «Nudging in Nursing» (Nursing Ethics 26(6), 2018) undersøker vi hvordan ulike former for beslutninger (rasjonelle og før-rasjonelle beslutninger, større og mindre beslutninger) gjøres i sykepleie og hvordan slike beslutninger påvirker pasienters helse og velferd. Dette diskuteres i lys av sykepleieprosjektet og i forhold til debatten om den etiske legitimiteten ved bruk av dulting i helsetjenesten. Vi argumenterer for at det er utilstrekkelig å diskutere dulting i sykepleie i lys av fri vilje og pasient-autonomi alene. I enkelte tilfeller må sykepleiere utøve ledelse i sykepleie-pasientrelasjonen. Fra et ledelsesperspektiv i sykepleie kan dulting derfor under noen omstendigheter være et nyttig verktøy for å lede pasienter mot felles mål om helse, rehabilitering og uavhengighet, og vekk fra lidelse. Vi viser at bruk av dulte teknikker i sykepleie for å påvirke pasienters beslutninger og handlinger kan være etisk legitimt når det samsvarer med det aktuelle sykepleieprosjektet, er i overenstemmelse med pasientens egne mål og verdier, og benyttes overfor spesielt sårbare pasient grupper som har svekkede evner til selv å fatte selvstendige beslutninger. I artikkelen "Could information about herd immunity help us achieve herd immunity? Evidence from a population representative survey experiment?" (Scandinavian Journal of Public Health, Vol 46 (8), 2018) tar vi utgangspunkt i et eksempel: immunisering bidrar til drastisk reduksjon i sykelighet og dødelighet som skyldes infeksjonssykdommer. Likefullt, er det mange som ikke lar seg vaksinerer. Et spørsmål som har vært lite studert er hvorvidt appell til kollektive, i motsetning til individuelle, fordeler ved vaksinering kan dulte folk til å ta vaksine. Kunnskap om dette er viktig, ikke minst med hensyn til hvordan man utformer helsekampanjer (som ofte mangler henvisning til kollektive fordeler). I artikkelen brukes et spørreundersøkelses-eksperiment for å teste hvorvidt informasjon om flokk-immunitet hadde innvirkning på folks vilje til å vaksinere seg. Et viktig resultat av undersøkelsen var at denne typen dulting har en positiv effekt på vaksineringsvilje. I artikkelen «Addiction as a Disorder of Self-Control? (in The Routledge Handbook of Philosophy and Science of Addiction, 2019) viser vi at de underliggende nevro-kognitive mekanismene som karakteriserer rusavhengighet påvirker rusavhengiges beslutningsevne på lignende måte som dulting påvirker folks valg-arkitektur. Vi argumenterer for at denne typen påvirkning på valg-arkitektur svekker selv-kontrolls evnen til rusavhengige personer. Fordi det er en rimelig hypotese at selvkontroll er en nødvendig betingelse for autonome beslutningsprosesser mer generelt, viser undersøkelsen at det ikke kan utelukkes at dulting svekker individers autonomi. For at bruk av dulte teknikker i helsekontekster skal være etisk legitimt bør det derfor kritisk vurderes i lys av de spesielle omstendighetene i det konkrete tilfelle. I artikkelen "Empowerment in Healthcare: A Thematic Synthesis and Critical Discussion of Concept Analyses of Empowerment?" (Patient Education and Counseling 103(7), 2020), undersøker vi hvordan bruker-perspektivet er fremstilt i konseptualiseringer av «empowerment» i helsefagslitteraturen. Metoden vi benyttet var litteratur gjennomgang av 255 abstracts fra Medline, CINAHL, EMBASE, PsychINFO og ERIC. I analysen anvendte vi tematisk syntese basert på Thomas & Harden. Resultatet viste fravær av tematisering/problematisering av makt og likeverdighetsforhold mellom helsearbeidere og brukere i empowerment kontekster. I den påfølgende diskusjonen viser vi at empowerment i stor grad ansees som en hjelpeprosess, snarere enn refordeling av makt mellom helsearbeidere og brukere. Vi argumenterer for at dette er problematisk fordi det underkommuniserer maktasymmetrier, særlig i forhold til bruker grupper som er spesielt sårbare for overgrep. Diskusjonen viser at med økt fokus på brukermedvirkning i helse diskurser, er det nødvendig at helsearbeidere får spesiell opplæring i å adressere makt og gjensidighetsdimensjonen ved empowerment relasjoner mellom dem selv og brukere. I artikkelen "Addiction and autonomy: Why emotional dysregulation in addiction impairs autonomy" (Frontiers in Psychology, 2023) forklares det på hvilken måte emosjonsdysregulering kan svekke rusavhengige personers autonomi. Det undersøkes videre hvordan dette kan tenkes å påvirke deres samtykkekompetanse i noen beslutningskontekster.

Informed consent, which is a shorthand for informed, voluntary, and decisionally-capacitated consent, is required across a wide swath of human activities, including employment, medical care, medical research, professional relationships, and so forth. Underlying this requirement is the value placed in liberal societies on allowing for the pursuit of rival conceptions of the good life, thereby respecting the autonomy of individuals to make decisions in matters that concern their own welfare. This project aims to develop a theory of what constitutes undue influence on such decisions - in particular influence exerted through various forms of manipulation - that makes explicit its connections with non-autonomous decision-making. Second, it will attempt to determine what role, if any, "nudges" and other interventions can legitimately play in enhancing decision-making in the health care context. In particular, it focuses on two cases which have been little explored in the literature. First, the use of empowerment strategies in nurse-patient relationships to enhance patients' capacity to make informed decisions. Second, the use of "nudges" to guide or manipulate the health-related life-style choices of socially disadvantaged individuals. It is argued that both cases raise important ethical challenges. Through conceptual analysis of key terms, such as "empowerment" and "autonomy", as well as thorough investigation into the impact of social and cultural constraints on the autonomy of individuals' health-related life-style choices, the project will suggest how best to deal with these challenges. To make the analysis practically relevant, the general findings will be condensed into clarified policy recommendations.

Autonomy and manipulation: Enhancing consent in the health care context

Det overgripende målet med dette prosjektet har vært å studere forskjellige normative modeller av rusavhengighet. Med "normative modeller" sikter vi til måter å forstå hvordan rusavhengighet påvirker normativt relevante egenskaper ved personer som er rusavhengige. Det dreier seg om egenskaper som selvbestemmelse (autonomi), evne til å ta frivillige valg, evne til å handle rasjonelt, evne til å være moralsk ansvarlig. Den vitenskapelig litteraturen om rusavhengighet har tradisjonelt vært dominert av to ulike (og antatt motstridende) normative syn på rusavhengighet: på den ene siden en «sykdomsmodell» hvor rusavhengighet oppfattes som tvangspreget atferd helt utenfor den rusavhengiges kontroll, på den andre siden en «moralsk modell» hvor rusavhengighet oppfattes som selv-valgte atferdsmønstre. Disse to modellene har forskjellige normative implikasjoner for spørsmål om rusavhengiges selvbestemmelse (autonomi), frivillighet, rasjonalitet og ansvar og ? i forlengelse av dette ? hvordan rusavhengige personer bør behandles av samfunn og helsevesen. Et underliggende problem for dem begge er imidlertid at det ikke er mulig å trekke enkle slutninger fra den eksisterende vitenskapelige empirien om rusavhengighet (som spenner over et vidt felt fra sosiologi, økonomi og psykologi til psykiatri og nevrovitenskap) til en adekvat begrunnelse for noen av disse normative modellene. Dette henger bla. sammen med generelle problemer knyttet til å trekke normative konklusjoner fra ikke-normative, rent empiriske premisser. En adekvat begrunnelse vil måtte være delvis normativ, dvs. den vil måtte understøttes av plausible konseptuelle og filosofiske argumenter, samtidig som den bør være konsistent med den beste empiriske forskningen. Slike argumenter har det vært relativt få av i den vitenskapelige litteraturen om rusavhengighet. I over 25 artikler og bok kapitler har vi imidlertid utviklet en rekke slike argumenter, systematisk diskutert de to ulike modellene (både normativt og empirisk) i lys av dem, og forsøkt å motivere en alternativ normativ forståelser av rusavhengighet. I essens er hypotesen vår at rusavhengighet utgjør et mye mer komplekst og sammensatt normativt fenomen enn det som lar seg fange inn av de tradisjonelle modellene. Dette underbygges ut fra eksisterende empirisk forskning (et særlig viktig bidrag her er resultater fra de amerikanske nevroforskerne Robinson & Berridge), samt konseptuelle og filosofiske argumenter. Rusavhengighet involverer (tilsynelatende paradoksalt) både elementer av tvangspreget og valg-styrt (rasjonell) atferd, av autonomi, men også autonomi svekkelse. For å forstå hvordan samme fenomen kan bestå av slike antatt motstridende elementer har vi utviklet originale analyser av en rekke sentrale begreper brukt om rusavhengighet, som f.eks begrepene om «tvangsmessighet» og «frivillighet». Vi har også supplert disse teoretiske analysene med to større empiriske undersøkelser av ikke-eksperters normative oppfatninger om rusavhengighet. Dette for å få et bredere grunnlag for å vurdere de (ofte implisitte) normative intuisjonene som styrer deler av rusavhengighetsforskningen (dette er relevant fordi begreper om «tvang», «frivillighet», «ansvar» osv., ikke er teknisk-vitenskapelige begreper men begreper som også beherskes av vanlige språkbrukere). I denne sammenheng kan nevnes Melbergs kapittel ?Popular Images of Addiction in Five European Countries? (publisert i Concepts of Addictive Substances and Behavior Across Time and place, Oxford University Press). Dette kapittelet er basert på gjennomføring av en større spørreundersøkelse i fem ulike Europeiske land, hvor et representativt utvalg ble stilt en rekke spørsmål om rusavhengighet, bla. hvor alvorlige de mente slike problemer var, hvor avhengighetsskapende de mente ulike narkotiske stoffer var, i hvilken grad de mente rusavhengige har eget ansvar for å slutte, om rusavhengighet primært skyldes uheldige omstendigheter/miljø eller personlig svakhet osv.. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at det er en rekke interessante forskjeller på normative oppfatninger om rusavhengighet i disse landene. Til sist har vi forsøkt å bruke den teoretiske analysen som utgangspunkt for diskusjon både av behandlingstiltak og politikk-utforming i rusfeltet (se særlig bidragene til Johansen og Røgeberg).

The normative thinking about addiction has traditionally been divided between, on the one hand, a medical model which sees addiction as a mental disorder characterized by compulsive and relapsing drug use over which the addict has little or no control and , on the other, a moral model which sees it as a moral weakness characterized by (wrongful) intentional behavior largely under the control of the addict. Although there are different views of, precisely, what make some condition a mental disorder, one com mon feature of many of these views is the claim that a necessary requirement is that the condition is characterized by a certain sort of impairment of "normal" autonomy.  In this project our aim is to examine how addiction impacts on the autonomous agency  and mental health of addicts. Our hypothesis is that drug addiction is characterized by an impairment of normal autonomy and that it should be counted a mental disorder. However, we believe it is time to break down the divide between the medical and mora l thinking about addiction: even if addiction is a disorder that involves compulsive patterns of behavior, this does not mean that addicts have little or no control over their addictive drug use. Using philosophical analysis in combination with data from  our own empirical study, as well as other sources of evidence, we wish to develop a new conceptual model to study autonomous agency and the effects addiction has on such agency. Our working hypothesis is that personal autonomy includes a capacity for rela tedness, to form close personal relationships, understanding others feelings and responding to normative pressures placed on one by other persons, where a necessary condition for this capacity is a certain sort of reciprocal interaction of one's own behav ior, environments responsiveness to one's behavior, and self-appraisal of one's performance. We want to investigate whether the involuntary impairment of such capacity might be what diminishes addicts' autonomy.

0 projects

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Autonomy and manipulation: Enhancing consent in the health care context

Awarded: NOK 8.5 mill.

Project Period: 2016-2024

Location: Oslo

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Personal Autonomy, Addiction and Mental Disorder

Awarded: NOK 4.3 mill.

Project Period: 2012-2016

Location: Oslo