2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

Health

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industry and services

android-chrome-192x192

Life sciences

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Natural sciences and technologies

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humanities and social sciences

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global development and international relations

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy, administration and renewal

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Education and competence

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Oceans

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and polar research

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy, transport and low emissions

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

Portfolios

About Prosjektbanken

Over hele verden forsvinner urfolksspråk. Ettervirkningene av hard assimilasjonspolitikk har ført til at mange urfolksspråk er i ferd med å bli borte. Nå ønsker mange å ta tilbake disse språkene, ikke bare I Sápmi, men også andre steder i verden. Det ser ut til at kjennskap til og bruk av urfolksspråk bidrar til kulturell, sosial og individuell resiliens, og i dette prosjektet undersøker vi hvilke faktorer som styrker resiliens hos språkinnlærere og språkbrukere og som kan fremme eller hindre bruk av urfolksspråk. 

Skolesystemet er ofte en sentral arena for revitalisering av urfolksspråk, men vi trenger å vite mer om hva som skjer etter fullført skolegang. Målet for prosjektet er derfor å undersøke hvorfor og på hvilke måter noen går fra å lære et språk i skolesystemet til å bli aktive språkbrukere. Vi tar utgangspunkt i samiske forhold og sammenligner dette med tre andre kontekster for å identifisere og undersøke viktige livshendelser som kan føre til denne overgangen. Det å ta tilbake sitt språk kan være en motsetningsfylt prosess, så vi skal også undersøke hvordan språkbrukerne forsøker å løse slike motsetninger og se på hvordan samspillet mellom ulike sosiale faktorer påvirker språklig resiliens. En mer inngående forståelse av overgangen fra språkinnlærer til språkbruker kan bidra med ny kunnskap til skolebaserte revitaliseringsprosjekt og har også overføringsverdi til språklæring i andre sammenhenger.

Across the world Indigenous and minority languages are disappearing at a rapid rate. Long-reaching effects of harsh assimilation policies, as well as effects of internalized stigma and shame among individuals, have led to significant language endangerment in many parts of the world. As a response to this loss there is a process of revitalisation and reclamation of languages in a range of geographical and cultural contexts. Indigenous language use itself seems to contribute to cultural, community and individual resilience, and in this project, we explore what supports the resilience of language learners and speakers. Through a comparative analysis of Sápmi and 3 additional cases, we will identify factors that promote or hinder use of Indigenous languages and investigate how individuals transition from learners to speakers. Using multimodal and participatory narrative research methods, we will explore how individuals experience this process, and drawing on nexus analysis approaches we will examine how environmental factors across scales impact this transition.  When reclaiming an Indigenous minority language, speakers find themselves in a space of tensions and possibilities as they may feel empowered while also facing internalized hurts from the past; hence, Indigenous language learning and Indigenous multilingualism are characterized by challenges that second and foreign language speakers do not face, and which have not been sufficiently addressed in language acquisition scholarship. There is a need for more knowledge about such complexities of language reclamation processes, how learners and communities may be resilient in the face of these challenges and how they attempt to resolve these inherent tensions. A deeper understanding of the transition from learner to speaker will shed light on language learning in general (including second language acquisition and multilingualism) and has the potential to inform school-based revitalisation programmes and policies.

Indigenous language resilience: From learners to speakers

Post-Repatriation: Collaborative Methodologies to Enhance Multivocality

The research project ‘Post-Repatriation: Collaborative Methodologies to Enhance Multivocality’ (acronym: Collab4Multi) speaks to the Indigenous research methodologies and partnerships in community-based research in academia and beyond. It strives to explore the recently recovered archaeological material from the Nunalleq site (1400-1675 AD) in southwest Alaska in close collaboration with non-academic research partners, including Indigenous artists and young culture bearers.  The pre-colonial history of the Yup'ik is poorly known from the archaeological point of view: most of what we know about it comes from the Nunalleq site. It is therefore important that the interpretations of the Nunalleq collection be multivocal and produced combining the strengths of Western archaeological science with Indigenous knowledge systems and worldviews. Advocating for multivocality and decolonisation of academic research, this project will critically analyse the re-socialisation of cultural heritage in and by the living community. The research programme of the project rests on a series of arts-based workshops to study this world-class collection of  Yup’ik people and (re)create the life-stories of its artefacts together with Indigenous research partners. The project will also explore the collaborative ways of knowledge co-production and dissemination by developing and piloting co-writing methods informed by Indigenous epistemologies. The practical outcomes will contribute to the advancement of collaborative methodologies in archaeological and museological research with and for Indigenous communities across the Arctic region.

I dette doktorgradsprosjektet skal jeg undersøke samisk innhold i Den kulturelle skolesekken (DKS). Jeg skal undersøke hvordan samiske produksjoner formes, vises og virker, fra perspektivene til både utøvere og mottakere. Kunst- og kulturproduksjoner sees i dette prosjektet som gjøringer/enactments av samisk innhold i DKS. DKS har etablerte rammer for produksjon og formidling, så jeg skal undersøke hvilke utslag det får for samisk innhold, innenfor de rammene DKS gir. Rammer i denne konteksten vil være økonomi til å produsere innhold til en produksjon, ressurser i form av antall utøvere på turné, og tidsrammer innenfor en skolekontekst.
Videre skal jeg undersøke samiske utøveres forståelser av egen praksis, DKS og møtene som oppstår gjennom DKS-arrangementer. En del av dette vil være å undersøke hva som er grunnene til at samiske utøvere velger å vise kunsten sin i DKS, hva slags utvalg de gjør, hvordan de velger å vise den og med hvem.

Jeg skal utforske samiske kunst- og kulturuttrykk sett fra skolens ståsted.
DKS er del av en bredere utdanningssammenheng om samiske temaer. Skoleadministrasjonen, lærere og elever er mottagere av DKS-tilbudene som kommer til skolen, og kan velge å sette dem inn i egen skolehverdag og egne planer. Dette er et valg skolene har, men samtidig har forventningene fra Utdanningsdirektoratet om samisk innhold i skolen økt spesielt fra 2020. Dermed er det ventelig at mottagerne ser DKS-tilbudene som et bidrag til å svare ut kriterier fra Staten.
Mitt prosjekt er del av en sammenheng som handler om hvorvidt både utøvere og elever i norsk skole i dag opplever DKS-tilbudet relevant og representativt. Dette omfatter også spørsmålet om hvordan tilbudet kan samvirke med skolereformen Kunnskapsløftet 2020 (LK20) på et overordnet plan. Mer spesifikt handler mitt prosjekt om samisk innhold i dette feltet, og hvordan en mangfoldig samisk kunst og kultur oppleves som relevant og representativ for partene. Jeg skal følge én til to produksjoner med ulike uttrykk på turné i DKS, i tre forskjellige landsdeler.

I dette doktorgradsprosjektet skal jeg undersøke samisk innhold i Den kulturelle skolesekken (DKS). 
Jeg skal undersøke hvordan samiske produksjoner formes, vises og virker, fra perspektivene til både utøvere og mottakere. Kunst- og kulturproduksjoner sees i dette prosjektet som gjøringer/enactments av samisk innhold i DKS.
DKS har etablerte rammer for produksjon og formidling, så jeg skal undersøke hvilke utslag det får for samisk innhold, innenfor de rammene DKS gir. Rammer i denne konteksten vil være økonomi til å produsere innhold til en produksjon, ressurser i form av antall utøvere på turné, og tidsrammer innenfor en skolekontekst.  
Videre skal jeg undersøke samiske utøveres forståelser av egen praksis, DKS og møtene som oppstår gjennom DKS-arrangementer. En del av dette vil være å undersøke hva som er grunnene til at samiske utøvere velger å vise kunsten sin i DKS, hva slags utvalg de gjør, hvordan de velger å vise den og med hvem. 

Jeg skal utforske samiske kunst- og kulturuttrykk sett fra skolens ståsted. 
DKS er del av en bredere utdanningssammenheng om samiske temaer. Skoleadministrasjonen, lærere og elever er mottagere av DKS-tilbudene som kommer til skolen, og kan velge å sette dem inn i egen skolehverdag og egne planer. Dette er et valg skolene har, men samtidig har forventningene fra Utdanningsdirektoratet om samisk innhold i skolen økt spesielt fra 2020. Dermed er det ventelig at mottagerne ser DKS-tilbudene som et bidrag til å svare ut kriterier fra Staten. 
Mitt prosjekt er del av en sammenheng som handler om hvorvidt både utøvere og elever i norsk skole i dag opplever DKS-tilbudet relevant og representativt. Dette omfatter også spørsmålet om hvordan tilbudet kan samvirke med skolereformen Kunnskapsløftet 2020 (LK20) på et overordnet plan. Mer spesifikt handler mitt prosjekt om samisk innhold i dette feltet, og hvordan en mangfoldig samisk kunst og kultur oppleves som relevant og representativ for partene.
Jeg skal følge én til to produksjoner med ulike uttrykk på turné i DKS, i tre forskjellige landsdeler.

Å gjøre samisk innhold i Den kulturelle skolesekken

Summary: Health is to a large extend determined by the social environment and not by the health care systems, which calls for an interdisciplinary approach and use of various data sources to make good and sustainable public health measures. However, public health measures may only be successful and sustainable if the target populations themselves are governors and partners in the stewardship of the data used for public health policies. To create good public health policies targeted towards the Sámi populations and create healthy communities, the Sámi peoples themselves should be included in the stewardship and governance of data relevant for them. The digitalisation of data, use of big data, and open science have raised new and unforeseen ethical dilemmas concerning the reuse of health and research data related to the Sámi people and calls for attention.

Global Indigenous Data Alliance (GIDA) is a global network of Indigenous researchers, data practitioners, and policy activists advocating for Indigenous governance of their data within their nation-states and at an international level [1, 2]. In 2021, the GIDA-Sápmi network was founded, which is a cross-border and interdisciplinary network that promotes the objectives of the international GIDA network in the Sámi contexts. The secretary for this network is at the time at the Centre for Sami Health Research at UiT the Arctic University of Norway.

With the invitation to the conference, there will be a call for papers to a Special issue/edited volume. The conference and the Special issue/edited volume may help the GIDA-Sápmi network to identify the most pertinent ethical dilemmas and relevant issues related to Sámi governance of research data.

Best Practices for Sámi Governance of Research Data

An ecosystem is shaped by species that interact with each other (herbivory, predation, and parasitism), but species dynamics can be influenced by abiotic conditions as for example increasing temperature due to climate change. However, how climate change affects parasites and consequently their host is still not well understood. Therefore, in my PhD project I will focus on understanding the effect of climate change on parasites and consequently the interaction with their host, by using the parasitic nematode – reindeer dynamics in the Arctic.  I will conduct 1) a comparative study to investigate if egg and parasite abundance has changed in 20 years, 2) an experimental study to investigate how climate affects life history traits and behaviour of parasites and 3) a theoretical study to project the effect of climate on parasite-reindeer dynamics.

The effects of warming climate on parasite-reindeer dynamics in the Arctic.

Å skape et hjem er noe av det mest grunnleggende vi mennesker gjør. I dette prosjektet skal vi undersøke betydningen av hjemmet for kulturell overlevelse blant samer og inuit i Norge, Sverige, Danmark og Grønland. Da ser vi på både arkitektur, interiør, aktiviteter og boformer. Vi skal også undersøke hvordan bolig- og velferdspolitikken myndighetene førte bidro til å assimilere urfolk indirekte, fordi det kanskje ikke ble tatt hensyn til urfolks hverdagsliv og behov. Vi har et sammenliknende perspektiv der vi ser om det finnes likhetstrekk i hva slags bolig- og velferdspolitikk de ulike har ført, og effektene av denne. Det mest ekstreme eksempelet er det som skjedde i Finnmark og Nord-Troms under og like etter andre verdenskrig. Under krigen ble lokalsamfunn her fullstendig nedbrent og utslettet, for deretter å bli bygd opp igjen etter den norske velferdsstatens prinsipper. Også i andre lokalsamfunn har samer og inuit opplevd at sentralisering, bolig- og velferdspolitikk bidro til å frata folk deres tradisjonelle hjem og usynliggjøre deres kultur. Likevel overlevde kulturen! Et formål med prosjektet er å finne ut av hvordan folk har klart å ta vare på sin kultur på tross av vanskeligheter, både i fortid og nåtid, gjennom å skape et hjem hvor deres kultur kunne overleve. Vi vil gjøre kvalitative intervjuer, observasjoner, foto- og dokumentstudier av hjem og boligpolitikk. En del av prosjektet vil også være utadrettet, hvor vi gjennom seminarer, kampanjer i sosiale medier og fotoutstilling vil bidra til å sette fokus på hjemmets betydning for urfolk i deres hverdag.  Gjennom prosjektet ønsker vi å utvikle perspektiver som kan skape robusthet, håp og kreativitet for kulturell overlevelse på urfolks premisser.

In this project, we will explore how Sámi and Inuit homemaking as an everyday life practice is a form of cultural resilience after the effects of assimilation, colonization and post-war welfare policies such as housing policies in the Scandinavian countries. While there has been extensive research on the direct assimilation policies, much less attention has been given to often well-meaning welfare and housing policies and its impact on the further elimination of Indigenous cultures. In addition to sharing some basic features regarding history, language, culture, welfare and politics, the Scandinavian countries also are similar in the sense that the debates regarding colonization have mostly been concerned with cultures and societies in former colonies in non-European territories. This "innocent" image has silenced the internal colonization and assimilation of the Indigenous Sámi and Inuits. We argue that homemaking is a curiously overlooked practice in research that needs attention, since it is a practice that exists in the intersection between individual agency and larger cultural, ontological and political structures. Politics is shaped and reshaped through the reality that we live. A home is more than just a shelter, it is a space for individuals, families and guests to create a sense of belonging in the world, and one of the most fundamental material and cultural practices. Through an interdisciplinary research design, we will post-war welfare and housing policies and its impact on Indigenous everyday life, and how homemaking as a practice in the past and present can be analyzed through the lenses of cultural resilience, survivance and decolonization. We as researchers also have an ethical responsibility to produce knowledge beyond victimization. We need to create knowledge that can contribute to resilience, hopes, visions and creativity of lived Indigenous lives.

Indigenous homemaking as survivance: Homemaking as cultural resilience to the effects of colonization and assimilation.

ClimateNarratives er et stort tverrfaglig forskerprosjekt med fokus på risiko, sårbarhet, innovasjon og tilpasningsdyktighet hos lokalbefolkningen langs kysten av Grønland og på øystater i Stillehavet under et klima i endring. 

Begge befolkningsgruppene lever av og med naturen og har mye til felles, imens klimautfordringene de står ovenfor er svært forskjellige: På Grønland trekker isen seg tilbake, fjordene åpner seg og nytt land kommer frem, mens på øyene i Stillehavet forsvinner landet som en konsekvens av et varmere hav og smeltende is.

Det unike ved ClimateNarratives er at klimaforskere, samfunnsvitere og kunstnere arbeider sammen med de lokale befolkningsgruppene for å identifisere utfordringer og muligheter, gitt forskningsbaserte framskrivninger av endringer i klima, samtidig som vi høster erfaringer og utveksler kunnskap igjennom dialog mellom generasjoner, kulturer og på tvers av stor geografisk avstand.

ClimateNarratives is a interdisciplinary effort to identify risks, vulnerabilities, innovation and adaptation possibilities for indigenous communities in a changing climate

Communities living close to nature and to the ocean are facing new challenges and opportunities due to climate change. In coastal Greenland, the fjord systems are projected to undergo large changes, as the glaciers and the ice sheet retreat. Similarly, low lying island states in the Pacific are expected to see changes in the frequency of storm surges and flooding, severely impacting people’s livelihoods. However, there is substantial uncertainty on the state of the present-day, as well as in future projections. This uncertainty poses challenges for everyday practices and the traditional management of natural resources among indigenous communities. 

ClimateNarratives focuses on the local and far-field impacts from the melting of the Greenland ice sheet and investigates the complex processes taking place at the marine terminating margin of the ice sheet in a fjord on the west coast of Greenland. As melt will affect both sea level in the Pacific, as well as hydrographic and biological conditions in the fjords of Greenland, the far-reaching consequences for indigenous coastal communities warrants a need for better understanding and predictions to ensure appropriate and timely adaptation. With an ambitious plan to seek new knowledge together with indigenous communities we will be able to target climate projections of significance locally.

Combining a highly interdisciplinary team of scientists with extensive experience in working in Greenland and the Pacific with an ambitious research plan including field campaigns, community workshops, art exhibits and exchanges, ClimateNarratives endeavours to bridge the gap between science disciplines, cultural identity and geographic affinity with a common interest in a better understanding of the impact of climate and sea level changes.

Exchanging local narratives and scientific understanding of climate changes in indigenous communities of Greenland and the southwest Pacific

Arktiske lydfornemmelser i den nordlige hydrosfæren er et tverrfaglig prosjekt innen humaniora som baserer seg på strategier for å forstå miljøforandringer gjennom fornemmelser av lyd. Prosjektet fokuserer på vannlokaliteter og bringer sammen feministisk og andre kunnskaper for å forstå vannlydskaper i Nord. Målet med prosjektet er å utforske innovative, styrkende og demokratiserende lyttestrategier. Disse skal støtte opp om individer og samfunn ved å utvikle radikale ideer om hvordan forskjellige former av aktivering kan bidra til bærekraft.  

I den første prosjektfasen skal vi identifisere arktiske vannlokaliteter, og undersøke og representere dem ved kartlegging av dens lyder. Ved bruk av intervjuer og deltakende observasjon skal vi analysere påvirkningen av kommunale, kunstneriske og kroppslige aktiviteter. Forskningsgruppen skal etter hvert samarbeide med fem grupper fra lokale samfunn i Nord-Norge/Sápmi for å gjennomføre turer og samlinger hvor miljøets lyd og dens fornemmelse står sentralt. Med dette som grunnlag skal det planlegges og utføres turer, samlinger og podcastser. Det skal også gjennomføres workshops og samarbeides om en utstilling på Polarmuseet i Tromsø. Det er for å lære om klang og lyd og dets potensiale til å forbinde aktørene, både menneskelige og andre-enn-menneskelige. 

Emplacement, connectivity, og imaginative narrativer for positive fremtider er konseptene som former prosjektets teoretiske grunnlag. Ved å anvende disse teoriene til vårt empiriske data, skal vi belyse hvordan lytteprosesser kan utvide kunnskap for å diversifisere og avansere allerede eksisterende vitenskapelige kart. En utvidet forståelse av emplacement kan bli en avgjørende faktor for en bærekraftig fremtid.

The accelerating climate crisis can cause fear of the future, feelings of powerlessness and “existential dread”. In public media, we see shrinking glaciers and confused polar bears on a regular basis. This symbolic visual and narrative repertoire is powerful, but it seems detached, intransigent and mostly negative. The relation between narrative, collective emotion and sustainability is underestimated. So is, as we propose, the role of the auditory. This project engages scholarship and methods from sound arts, feminist theory, human geography and applied ethnomusicology to scrutinize how awareness can enhance our understanding of climate systems. Focusing on water environments, the ultimate aim of the project is to deliver innovative inter-disciplinary, empowering and democratic listening strategies to help individuals and society more broadly, cultivate radical imaginations of futures beyond environmental anxiety. The concepts of emplacement, connectivity and imaginative narratives for positive futures form the project’s theoretical foundations. 
In a preliminary stage we will identify Arctic waters, investigate and represent them through techniques of sound mapping. Utilizing qualitative fieldwork approaches, such as interview and participant observation, we will analyze the impact of the communal, mindful, artistic, and corporeal activities. The research team will subsequently collaborate with five local community groups in Northern Norway/Sápmi to perform soundwalks and sound sittings in their surroundings and to record the soundscapes. On this basis, we will develop soundwalks, create podcasts, conduct workshops, and co-curate a museum exhibition to learn about sounds, about the valences attached to them, about the ways that listening processes can build community knowledges that might provide other layers to the cartography of the High North, that complicate and advance the existing scientific maps and understand emplacement as a means of sustainable futures.

Arctic Auditories – Hydrospheres in the High North

Den tradisjonelle samiske reindrifta slik vi kjenner den I Norge er I ferd med å endres. Beiteland går tapt og klimaendringer fører til økt grad av ising av vinterbeiter, slik at reinen ikke finner nok mat. Samtidig er det viktig for reineierne å opprettholde dyretallet for å kunne ha reindrift som næringsvei. En måte å kompensere tapte og låste beiter på er å fôre, noe som driver reindrifta i retning av oppdrett og husdyrhold. Dette prosjektet vil undersøke hvordan fôring av rein vil påvirke dyrevelferd, helse, mattrygghet og samisk kultur og tradisjoner. Vi vil gjennomføre en spørreundersøkelse blant reindriftsutøvere, som vil bli supplert med intervjuer. På denne måten ønsker vi å dokumentere tradisjonell kunnskap om helse og sjukdommer hos rein og mulige effekter av ulike måter å fôre reinen på, så som type og mengde fôr. Vi vil også fokusere på ulike grunner til at reineiere velger å fôre. Videre vil vi dokumentere hvordan reinsdyr, som på naturlige beiter til vanlig bruker store deler av dagen på å leite opp mat, vil oppføre seg når de fôres. Dette vil vi gjøre ved å feste GPS-sendere på kalver for å kartlegge deres bevegelser gjennom vinteren. Dette vil bli gjort i tre ulike flokker i Norge og én i Sverige. Disse flokkene har ulike fôringsstrategier, varierende fra ikke fôring i det hele tatt, til fôring hver dag året rundt. De samme kalvene vil bli fulgt gjennom tre påfølgende år som ½, 1 ½ og 2 ½ år gamle. Vi vil også ta prøver av disse kalvene samt et større antall rein fra de samme flokkene for å undersøke dem for forekomst av smittestoffer som kan gi sjukdom. Det vil bli tatt blodprøver og svaberprøver fra øye, nese, munnhule og kjønnsåpning. På slutten av prosjektperioden vil vi arrangere regionale seminarer med reineiere og forvaltning for å presentere og diskutere hovedfunnene fra prosjektet. Resultater vil også bli formidlet i form av vitenskapelige artikler, konferansepresentasjoner og i populærvitenskapelig sammenheng.

This project will investigate short- and long-term effects of supplementary feeding of semi-domesticated reindeer. Pastureland is being irreversibly fragmented due to socio-economic pressure, and reindeer herding is challenged by climate change, causing increased frequency of freeze-thaw and rain-on-snow events, and ice-covered winter pastures. Pasture limitations are increasingly mitigated by feeding, with traditional reindeer herding rapidly drifting towards husbandry and farming. We are lacking knowledge on how these changes may impact animal welfare, health and diseases, food safety and the Sami culture and traditions. We will document traditional knowledge on reindeer health and diseases and effects of different feeding regimes. We will improve the understanding of the relationships between herding and feeding practice and identify risk factors for disease outbreaks. Furthermore, we will evaluate impacts of feeding regimes on herding sustainability and cultural traditions. With a questionnaire survey to all reindeer pasture units (siidas) in Norway, we will compile traditional knowledge on reindeer feeding, health and diseases. Through cooperation with reindeer herders with different feeding regimes in Trøndelag and Sweden (controls; no feeding), Nordland (intensive feeding) and Finnmark (supplementary feeding only), we will equip 15 reindeer calves in each herd with GPS-collars and follow them in three consecutive years to reveal how different feeding regimes impact behaviour. The calves will also be sampled for the detection of exposure to potential reindeer pathogens. A broader sampling from the same herds will be conducted through necropsy of collected carcasses (animals dead on pasture) and from slaughter animals. As a follow-up of the questionnaire, socioeconomic drivers will be investigated through in-depth interviews. As a crucial element of dissemination, regional seminars with stakeholders and management authorities will be arranged.

Animal welfare, behaviour, health and sustainability – the effects of feeding on reindeer and reindeer herding

Dette prosjektet utforsker den affektive dimensjonen av vuggesanger. Prosjektet fokuserer på "dovdna", en samisk sangetradisjon for spedbarn. Studien er basert på et etnografisk feltarbeid med samiske sangere i Nord-Norge og vil utforske hvordan vuggesanger etablerer affektive forhold til fortiden, nåtiden, fremtiden og det ikke-mennskelige.

I den samiske tradisjonen er en joik en kort melodi som beskriver personer, dyr eller steder. Joik er i dag en viktig ressurs for samisk identitet, men den spesifikke dovdna sjangeren er fortsatt dårlig dokumentert. Fordi dovdna er preget av mykhet står de kontrast til den noe stereotypiske oppfatningen av joik som ofte formidles av media. Likevel utgjør det en betydelig del av den samiske musikalske kulturen.

Selv om dovdna vanligvis brukes som vuggesanger er de også ment å beskrive spedbarnet og fremkalle det fremtidige voksenlivet gjennom melodiske bevegelser og noen ganger med ord. I motsetning til de fleste vuggesanger som blir sunget andre steder i verden, så er en dovdna ikke bare sunget av kvinner men også av menn. Dovdna viser også interessante likheter med joik som beskriver små dyr.

På grunn av dets spesifikasjoner gir studien av dovdna et godt utgangspunkt for et nytt perspektiv på den menneskelige aktiviteten å lindre og trøste spedbarn med stemmen. Denne aktiviteten har interessert ulike filosofer siden Platon og er fortsatt ansett som magisk i mange kulturer. Målet er derfor å ta dovdna-tradisjonen på alvor og utlede antropologisk innsikt om et større filosofisk tema. På denne måten tar prosjektet avstand fra folkloristiske fremstillinger av samisk kultur.

Prosjektet vil utforske hvordan dovdna og vuggesanger påvirker sangere og spedbarn i deres forhold til fortiden, nåtiden, fremtiden og det ikke-menneskelige, spesielt dyr. Den vi ta en "sensitiv" tilnærming og reflektere kritisk over moderne dikotomier som natur/kultur, på en måte som respekterer den samiske forståelsen av sin egen joikingpraksis.

This project proposes an interdisciplinary investigation about lullabies. Lullabies are one of the most widespread musical traditions, present in nearly all human cultures. The starting point of my inquiry would be an ethnographic fieldwork among the Sámi, an indigenous people from the northern part of Europe, in order to document a singing tradition called dovdna.

Dovdna are part of the yoiking tradition, a singing technique inherited from pre-colonial times and serving to invoke people, animals, or places. I have done research on the yoik for six years and observed that dovdna, which are yoiks specifically designed for infants and used to lull them, are one of the most recurring forms of yoiking today. Yet, almost nothing has been written about it. Given the increasing attention to Sámi culture and yoik among the majority populations of the Nordic countries, a scholarly description of this emblematic practice seems more timely than ever.

Thus, the project pursues two aims:
- To document the dovdna tradition and gain a better understanding of the yoik and Sámi culture at large
- To establish dialogues with the existing literature on lullabies and derive insights about songs and infancy

The project would inquiry how lullabies 'affect' the singers and infants, in particular, the experiences they afford vis-à-vis past childhood memories, present feelings of comfort, and future developments for the infant, as well as the role of animals and gender in dovdna.

This project would start with two years at the University of Liège, where I would be hosted by two research groups specialized in aesthetics and human-animal relationships (Cultures Sensibles), and the anthropology of childhood and infancy (Enfances). During this period, I would spend three months in the region of Kautokeino (Norway) in order to conduct fieldwork. I would spend the third year at the University of Oslo, in one of the largest and most interdisciplinary departments of musicology in Europe.

Dovdna: An Inquiry into Lullabies and Sámi Children’s Yoiks

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på år

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fylker

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fagområde

Research leader

Sykehuset Telemark oppfordrer sine forskere til å publisere forskningsartikler i OA-tidsskrifter.  Vi søker herved om å få dekket inntil 50 % av publiseringskostnadene STHF hadde til OA-publiseringer i 2021.

OA-publiseringer ved STHF

Effektiv håndtering av selvmordsrisiko i klinisk praksis er en utfordrende oppgave på grunn av mangel på verktøy som kan hjelpe med nøyaktig vurdering av selvmordsrisikoen. Dette fører til ineffektiv klinisk beslutningstaking og et udekket behov for hensiktsmessig psykisk helsebehandling. Hovedformålet med dette prosjektet er å utvikle et persontilpasset ‘Klinisk Beslutningsstøtte System’ - Clinical Decision Support System (CDSS), dvs. medisinsk programvare som kan hjelpe til med personalisert klinisk evaluering og håndtering av selvmordsrisiko. CDSS vil forbedre gjeldende klinisk praksis ved å øke forutsigbarhetsnøyaktigheten av selvmordsrisiko og muliggjøre personalisert matching av identifiserte risikoprofiler med effektiv behandling. Vi vil bruke data fra befolkningsregistre fra Irland, Norge, Sverige og Catalonia (Spania), og anvende maskinlæringsteknikker for å utvikle nøyaktige og klinisk nyttige prediksjonsmodeller for selvmord og uoppfylt behov for helsetjenester, herunder identifisering av de viktigste risikofaktorene. Dette vil utgjøre det nødvendige grunnlaget for vårt videre arbeid med å utvikle et klinisk beslutningsstøttesystem (CDSS), som kan forutsi selvmordsrisiko hos individuelle pasienter. Vi tror at CDSS utviklet fra prosjektet vil ha potensiale til å bli implementert i regionalt eller nasjonalt helsevesen, til å muliggjøre personlig og rettidig levering av effektiv behandling for selvmordsadferd i stor skala, og dessuten til å bidra til selvmordsforebygging i befolkningen.

Two longstanding limitations hamper effective suicide risk management in clinical practice. First, unassisted clinical judgement is not sufficient to accurately assess suicide risk, leading to ineffective clinical decision-making and poor patient experience; and second, the need for adequate mental health treatment is often unmet among patients with suicide risk, and evidence indicates that adverse healthcare trajectories are associated with high morbidity, premature mortality and societal costs related to self-harm.

The PERMANENS project aims to improve suicide prevention by developing a personalised Clinical Decision Support System (CDSS), i.e., a medical software programme that assists in the personalised clinical evaluation and management of suicide risk. The CDSS will innovate current clinical practice by (1) increasing the prediction accuracy of suicide risk assessment; (2) enabling risk assessment for inadequate treatment delivery among patients with suicide risk; (3) enabling fine-grained clinical risk stratification; and (4) enabling the personalised matching of the identified risk profiles with effective treatment in order to improve indicated and tailored treatment trajectories among patients with suicide risk.

Data for the project will be obtained from population-representative electronic registries from Ireland, Norway, Sweden, and Catalonia (Spain). Machine learning techniques will be used to develop accurate and clinically useful prediction models for suicide and adverse healthcare trajectories, including the identification of most important risk factors. Through co-creation and user-oriented qualitative implementation research with patients and clinicians, a user-friendly personalised CDSS prototype will be developed. The CDSS will be provided with a computerised clinical knowledge base on effective suicide prevention interventions and with a transferable personal healthcare record, fully acknowledging patients as end-users of their data.

Towards Personalised Clinical Management of Suicide Risk through Data-Driven Clinical Decision Support using Transnational Registry Data

Offshore vindparker (OVP) medfører betydelige støynivåer i det marine miljøet. I løpet av de 30 årene med OVP-drift i EUs sjøområder, har forskningsinnsatsen hovedsakelig vært fokusert på å forstå virkningene av byggingen av OVP, men vår kunnskap om støy i driftsfasen er begrenset. Vi vil bidra til å tette dette hullet  ved å utvide vår kunnskap om støyen som kommer fra OVP, samt de økologiske konsekvensene av å drifte disse. Vi vil kvantifisere støymønstrene fra faste og flytende OVP, samt identifisere sensitive akustiske habitater. Fra et biologisk perspektiv vil vi identifisere hvordan sel og niser bruker områder rundt OVP i drift, samt studere virkningene av OVP-støy på dyreplanktonadferd. Denne innsatsen vil fremme vår kunnskap om effektene støy fra OVP i drift har på tvers av det pelagiske næringsnettet. Til slutt vil vi syntetisere kunnskap og beste praksis fra EU og internasjonale erfaringer med faste OVP og overføre dette til utvikling av politikk, skadebegrensende tiltak og regulering for flytende OVP innenfor nasjonale, EU og internasjonale rammer. Med den betydelig utvidelse av OVP-infrastruktur globalt som er forventet som en del av det grønne skiftet, vil våre data og tilnærminger bidra til å lette denne overgangen samtidig som innvirkningen på det marine økosystemet minimeres.

Sounds from offshore wind farms (OWF) are among the main contributors of anthropogenic noise to the marine environment. Substantial effort has been expanded on understanding possible impacts of noise resulting from the development stages of the OWF lifecycle. Despite 30 years of OWF operation in EU waters, our understanding of the impacts in the operational phase on marine ecosystems is limited. In this consortium, we aim to address this gap by expanding our knowledge of the radiated noise and the biological consequences of these operations and placing them in appropriate regulatory contexts, including provisions for adaptive mitigation advice. From the source and medium side, we will quantify key features of radiated noise from fixed and floating OWF, to increase understanding and simulate cumulative effect of clusters on radiated noise, helping us to identify sensitive habitats in cross-basin soundscapes. From the biological perspective, we will identify spatial and qualitative use of operating OWF by top predators and study the impacts of OWF noise on zooplankton behavior. These efforts will advance our knowledge of acute and cumulative effects of operational OWF noise across pelagic food webs. Harmonising and combining these two sides, we will develop knowledge and tools for integration of all aspects of noise production and propagation from operational OWF. This will facilitate assessment of planned OWF expansion for marine spatial planning and environmental impact. Finally, we will synthesise knowledge and best practices from EU and international experiences with fixed offshore wind installations and transfer this into the development of policy, mitigation, and regulation for the floating OWF within national, EU and international frameworks. With expected substantial expansion in OWF infrastructure globally as part of the green shift, our data and approaches will help facilitate this transition while minimizing impacts on the marine ecosystems.

Underwater Noise PURE WIND, Impact of sound on marine ecosystems from offshore wind energy generation

Norsk bidrag til konsortiet for BlueBio-prosjektet "SeaSoil - Verdiskaping og økosystemtjenester av europeisk tang- og tarenæring ved å redusere og behandle potensielt giftige element" består av de tre FoU partnerne, Nofima, NMBU og NORSØK og taredyrkingsselskapet Ocean Forest. I tillegg vil produsentene Algea og Nutrimar bidra med restmateriale av tang og tare til forsøk og delta i møter, formidlingsarbeid mm. Det overordna målet med dette prosjektet er å fremme verdiskapning, inkludert økosystemtjenester, og en videre ekspansjon av tang- og tarenæringa i Europa. Det vil fylle kunnskapshull om potensielt giftige stoff i dyrka sukkertare og i villhøsta tang og tare. I tillegg vil prosjektet øke forståelsen av virkningen av å bruke slikt algemateriale i jord på opptak av potensielt giftige stoff i avlinger og på karbonbinding og lagring.
SeaSoil har en helhetlig tilnærming til verdikjeda i samsvar med rammeverket for ansvarlig forskning og innovasjon, og vil:
1) Beregne arvegrad og genetisk samvariasjon i innhold av kadmium (Cd), Arsen (As) og jod (I) i sukkertare fra to områder i Norge, og vurdere seleksjonsrespons for å redusere innholdet av dette 
2) Bestemme kjemisk reaktivitet og potensiell biotilgjengelighet av labilt As i et utendørs karforsøk med to plantevekster ved å undersøke virkningen på dynamikken av As i jorda når vi tilsetter ulike mengder av restråstoff fra tang- og tare i jord med ulik vannmetning.
3) Undersøke potensialet for å bruke algemateriale for å øke karbonfangst og -lagring i landbruksjord 
4) Studere effekter av tareproduksjon på miljøet (primært klimaendringer) med livsløpsanalyser, og analysere  nytten i forhold til kostnad for tarenæringa, inkludert økosystemtjenester 
5) Studere realistisk lønnsomhet og regulatoriske stimuleringstiltak for produksjon og bruk av (rest-)biomasse fra dyrka tare 
6) Sikre engasjerende og inkluderende samarbeid, åpen og effektiv kunnskapsformidling og kursing i samsvar med ansvarlig forskning og innovasjon.

This is the Norwegian contribution to the BlueBio project SeaSoil. The overall project aim is to promote value creation, including ecosystem services, and further expansion of the seaweed industry in Europe. It will fill knowledge gaps on Potential Toxic Elements (PTE) in farmed sugar kelp and As in collected bladderwrack and fucus, in addition to impact of using seaweed material in soil on elemental uptake in crop plants and Carbon Sequestration and Storage (CSS).
SeaSoil takes a holistic value chain approach according to the RRI framework, and will:
1) Estimate heritabilities and genetic correlations in contents of Cd, As and I in sugar kelp (Saccharina latissima) from two areas in Norway, and evaluate potential selection response of their reduced contents (WP2)
2) Study the impact of seaweed application rate and water saturation on the As dynamics in soil to determine chemical reactivity and potential bioavailability of labile As using an outdoor tank experiment with two crops (WP3)
3) Estimate the potential of seaweed amendments for CSS in agricultural soils (WP3)
4) Study the impact of seaweed production on the environment (primarily climate change) using LCA, and conducting a cost-benefit analysis of the seaweed industry, including ecosystem services (WP4)
5) Study the economic feasibility, and regulatory incentives, for production and use of (residual) biomass from farmed seaweed (WP4)
6) Ensure multi-actor approach and integrated cooperation, communication and human capacity building in line within Responsible Research and Innovation (RRI) (All 5 WPs).
The project mobilises a total of 10 partners (including three industry partners) from five countries (Norway, Denmark, Ireland, Croatia and Estonia), covering a broad range of disciplines and expertise, to ensure food and feed safety of seaweed products and realise the potential of the seaweed value chain to support the European circular bioeconomy.

ERA-NET: BlueBio Value creation and ecosystem services of European seaweed industry by reducing and handling potentially toxic elements

Muslinger inneholder essensielle næringsstoffer som omega-3 fettsyrer og jod. Produksjon av muslinger har lavt mljøavtrykk , men i Europa ligger den teknologiske utviklingen i denne produksjonen langt bak andre sektorer. BIVALVI vil bidra til å øke bærekraftig produksjon av muslinger ved å kombinere genetikk og reproduksjon for å forbedre helse og produksjonsegenskaper og produksjonssystemer.

BIVALVI fokuserer på blåskjell (Mytilus edulis), Manila musling (Ruditapes philippinarum) og stillehavsøsters (Crassostrea gigas). Ved å kombinere teknologi med samfunnsvitenskap (RRI) ønsker BIVALVI å øke både kunnskapen om og den økonomisk betydningen av produksjon av muslinger i Europa. De fire arbeidspakkene vil karakterisere helse- og reproduksjonsparametere og immunfunksjonen i diploide og triploide populasjoner (AP1); kartlegge og optimalisere produksjonssystemer (AP2); utvikle avlsprogram og kartlegge gener for sykdomsresistens (AP3); kartlegge sosiale og økosystem-effekter ved produksjon av muslinger og teste sensorisk kvalitet av triploide blåskjell (AP4). Viktig for prosjektet er nært samarbeid mellom R&D- og industri-partnere fra Irland, Italia og Norge. Naturedulis s.r.l. og Norgesskjell AS er partnere og annen industri er representert via sine bransjeorganisasjoner. FOU-kompetansen til R&D partnerne Nofima, UCC og UNIBO er komplementær, noe som viser til viktigheten av Europeisk samarbeid for å løse oppgavene i BIVALVI. En rådgivende gruppe fra industri, myndigheter og matmerkingsorganisasjoner vil overse prosjektet for å sikre både relevansen og betydningen av BIVALVI.

Bivalves provide consumers with high value essential nutrients such as omega-3 fatty acids and iodine. The production of bivalves has low environmental footprint. However, the technological development of the European bivalve production sectors lies far behind other aquaculture sectors. BIVALVI aims to improve bivalve production in Europe in a sustainable way by combining genetics and reproductive technologies with the objective to improved health- and production traits and production management.
BIVALVI focuses on blue mussel, Manilla clams and Pacific oysters, the bivalve species with the highest production in Europe. BIVALVI combines technology and social sciences to enhance the knowledge and the economic importance of bivalve production, aligning it with the six fundamental principles of RRI. The four work-packages will characterize the health and reproduction status and immune functions of diploid and triploid bivalve stocks (WP1); survey and optimize farming management systems (WP2); advance breeding programmes and map disease resistance genes (WP3); evaluate social and ecosystem effects of production of bivalves through stakeholder and ecosystems services studies and test the organoleptic properties of triploids (WP4).
An important added value of BIVALVI is the close co-operation between R&D and the bivalve industries in Ireland, Italy and Norway. Naturedulis s.r.l. and Norgesskjell AS are partners and other industries are represented through their associations. The multidisciplinary qualifications of the R&D partners NOFIMA, UCC and UNIBO are complementary, showing the importance of European cooperation for the developments in BIVALVI. An advisory board with representatives from industry, state agencies, branding and policy makers will provide guidance, strategic oversight and ensures practicality of developments. Moreover, the technology transfer between species and countries and the extensive dissemination program will ensure the impact of BIVALVI.

ERA-NET: BlueBio - Advancing European bivalve production systems

Verdens befolkning er i stadig vekst, og det forventes at befolkningen vil overstige 9 milliarder innen 2050. Den globale matproduksjonen vil øke med 60 %, noe som skaper et stort behov for å utnytte alternative bærekraftige kilder som er rike på protein og essensielle næringsstoffer. En betydelig mengde restråstoff i dag underutnyttet. Marint restråstoff inneholder verdifulle proteiner og lipider, men i dag brukes disse hovedsakelig til lavprisvarer som dyrefôr, fiskemel og ensilasje.
IMPRESSIVE har som mål å legge til rette for full utnyttelse av restråstoff av krepsdyr og pelagisk fisk i næringsmiddelindustrien ved å bruke innovative teknologier, særlig vil det legges vekt på utbytte og kvalitet. Ulike ekstraksjons og konserveringsmetoder vil knyttes til fysisk og kjemisk kvalitet, funksjonelle og bioaktive egenskaper.  De ekstraherte forbindelsene vil inkorporeres i matprototyper for å øke ernæringsverdien til sluttproduktet. Dette vil øke ressurseffektiviteten og redusere tap i verdikjeden, samtidig som miljøbelastningen fra matforedling minimeres.
Livssyklusanalyser vil bli utført for å utvikle optimaliserte og bærekraftige produksjonssystemer, for å sikre full utnyttelse av restråstoff fra sjømatforedling samt fullstendig utvinning av verdifulle forbindelser og deres bruk i matapplikasjoner.

The rapid growth of the world population in the last decades created an urgent need to explore alternative food sources for essential nutrients.
Seafood side streams are abundant, sustainable and contain valuable bioactive peptides, lipids and polysaccharides with health promoting properties, which all together make them an excellent alternative ingredient source for the food and nutraceutical industries.
The main aim of the IMPRESSIVE project is to improve the extraction of added value compounds such as LC MUFA-, PUFA-rich oils, bioactive peptides and chitosan from underutilized seafood side streams (fishery and crustacean) in terms of yield and quality by using emerging non-thermal technologies as advanced pre-treatments (pulsed electric field, high pressure, ultrasound, etc.) for further applications in the food and nutraceutical industries. The consortium will gather researchers with multidisciplinary background and expertise from 4 European countries along with manufacturing companies to optimize the recovery of bioactive ingredients. The project will use different eco-friendly chemical and enzymatic processes to separate, extract and purify protein, lipid, and polysaccharide fractions from seafood side streams. The obtained compounds will be characterized and analyzed for bioactivity and bioavailability, health
promoting properties (antioxidant, anti-inflammatory, hypocholesterolemic and anti-diabetic activities,etc.), and further tested in food and nutraceutical products as new ingredients aiming to enhance the nutritional profile and quality of the end-products. Consumer studies will be conducted to assess consumer acceptance of the new products.
Life cycle analyses will be performed to develop techno-economically optimized and sustainable production systems for improved recovery of bioactive compounds from seafood side streams and their use in different applications.

ERA-NET: Improved Processing to Enhance Seafood Sidestream Valorization and Exploration

Befolkningens behov for helsetjenester øker mer enn tilgangen på helsepersonell og summen av sykepleiermangel, fastlegekrise og eldrebølge utfordrer oss til å finne nye løsninger. Digital helseteknologi kan bidra til å løse denne utfordringen. Gode teknologiske løsninger kan gi økt trygghet og mestring, slik at flere kan bo hjemme. Personer med kroniske sykdommer kan selv måle sin helsestatus og slipper å reise på unødvendige kontroller. Helsetjenestene kan innhente data for å følge med på pasienter, brukere og egen tjenesteproduksjon. Digital teknologi kan på denne måten bedre samarbeidet mellom pasient og pårørende, fastlege, kommunehelsetjeneste og sykehus. Dette gir bedre styring, økt effektivitet og kapasitet til å håndtere den økende etterspørselen etter helsetjenester. Men denne omleggingen skjer ikke av seg selv. Teknologiene må utvikles i tråd med behov hos enkeltpersoner, pasientgrupper og i helsetjenestene og de må testes, slik at de er trygge og brukervennlige. Det må utvikles arbeidsprosesser og rutiner slik at helsetjenestene kan ta teknologiene i bruk. Det må gis opplæring til brukere, pårørende, pasienter og helsepersonell. I prosjektet CoTecH - Samskapt helseteknologi – samles teknologileverandører, brukere og pasienter, helsetjenester og forskere i et partnerskap for å skape digital helseteknologi og tjenester sammen. Forskere bidrar med å utvikle og kvalitetssikre kunnskap som legges til grunn for ny teknologi, nye tjenester, opplæring og utdanning. CoTecH startet i mai 2022. Partnerskapet har så langt bestemt at CoTecH skal prioritere satsingsområdene Digital hjemmeoppfølging, Helselogistikk og Smittevern. Disse knyttes til nasjonale og regionale satsinger og det tilsettes en doktorgrads- eller postdoktorstipendiat pr område. Målet er å utvikle digital helseteknologi og helsetjenester som kan tas i bruk i regionen Viken, Vestfold og Telemark, landet for øvrig og etter hvert også i andre land.

Helseteknologi har potensiale til å møte fremtidige utfordringer knyttet til flere eldre og multisyke i befolkningen, økt behov for helsetjenester, samtidig som tilgangen på kvalifisert helsepersonell reduseres. Den rivende teknologiske utviklingen kan bidra til sikre, brukervennlige og kostnadseffektive løsninger, under forutsetning av at sentrale aktører samarbeider. CoTecH er et kapasitetsløft for et forsknings- og innovasjonspartnerskap i Viken, Vestfold og Telemark med nasjonal betydning for behovskartlegging, utvikling, testing og implementering av digitale helsetjenester og helseteknologi.
Helsenæringen er kompleks, der ulike aktører skal utvikle og levere produkter og tjenester med god kvalitet til rett tid i svært ulike markedssegmenter (f.eks by/land og store/små kommuner), men der ingen har full kontroll på eller ansvar for hele verdikjeden. Helseteknologi og digitale helsetjenester ytes til sårbare bruker- og pasientgrupper, er strengt regulert og stramt finansiert, med høye krav til sikkerhet og kvalitet. Lovverk, direktiver, standarder og finansieringsordninger er i stadig utvikling. Løsninger må derfor utvikles ikke bare forskningsbasert, men også tverrfaglig og tverrsektorielt, med stort fokus på brukermedvirkning. Internasjonal forskning og regional kartlegging viser at forpliktende partnerskap på tvers av næringsliv, offentlig sektor, akademia og brukerorganisasjoner er både ønsket og har potensiale for å styrke felles kunnskapsutvikling, verdiskapning, opparbeidelse av tillit og deling av ressurser. Et stort regionalt partnerskap deltar i prosjektet. Aktivitetene i CoTecH stimulerer til økt anvendelse av forskningsbasert kunnskap for å styrke verdiskapning og innovasjonskapasitet i helsenæringen og helsetjenestene. I tillegg utvikles Universitetet i Sørøst-Norges kapasitet til å videreutvikle og levere tverrfaglig, forskningsbasert kunnskap i tråd med identifiserte behov.

CoTecH – Samskapt helseteknologi

Personlig toppfinansiering til prosjektleder i forbindelse med et MSCA ITN-prosjekt.

Ferskvannsfisk utfører viktige økosystemtjenester slik som matproduksjon, rekreasjon, regulering av næringsnettverk og næringssykluser. De representerer et viktig bindeledd mellom akvatiske og terrestriske økosystemer, og migrerende arter, slik som Atlantisk laks, utvider dette bindeleddet til det marine økosystemer. Modeller som kan si noe om framtidige responser til klimasensitive økosystemer, planter og dyr er viktig for å utforme en bærekraftig forvaltning av bestander under fremtidige påvirkninger slik som klimaendringer. Utviklingen av 'Innsjø og Vannsektoren' innen 'The Inter-Sectoral Impact Model Comparison Project' (ISIMIP) gjør det nå mulig å studere produksjonen av ferskvannsfisk og deres overlevelse i et helhetlig tverrsektorielt rammeverk med reproduserbarhet, samt utviklingen av verktøy for å bistå forvaltningen.

Toppfinansiering av ESR-12: Employing ISIMIP projections to model the phenology, production and distribution of diadromous fish populations

Mens vi gjennom de siste femti år har fått en økende forståelse av behov for tverrfaglige tilnærminger i utdanning, forskning og arbeid for å løse samfunnsutfordringer, for eksempel klimaendringer, pandemier og økende sosial ulikhet. Likevel rapporterer forskning at de som driver samarbeid om tverrfaglig undervisning og forskning ofte synes det er en utfordring. AHIE- prosjektet undersøke hvordan høyere utdanning kan utvikle tverrfaglige læringsmiljøer som hjelper studenter til å samarbeide på tvers av ulike profesjons og disiplinære. Sentrale spørsmål er hvordan universitetspedagoger kan støtte akademisk ansatte bedre undervising for samarbeid i tverrfaglige studieprogram. AHIE bruker et analytisk blikk som bygger på begrepet akademisk gjestfrihet for å studere hvordan akademikere og studenter samarbeider i tverrfaglig utdanning. Akademisk gjestfrihet beskriver måter å samarbeide på som er inkluderende og gjensidig respektfull, hvor akademikere og studenter deler materialer, ideer, konsepter, og metoder. Tenk for eksempel på hvordan en akademiker fra historie og en fra epidemiologi underviser sammen i et tverrfaglig kurs om korona-pandemien. Selv om de kunne undervist i serie, der epidemologen undervise i virusets biologi en uke og historikeren undervise den påfølgende uke om 20 og 21 århundrene pandemier, velger de i stedet å investere tid i å undervisning samtidig. De involverer hverandre og studentene i diskut nyanser som er forbundet med hver disiplin som ofte kan gå tapt hvis disiplinene blir undervist i serie. De utvikler også oppgaver for studenter å demonstrere akademisk gjestfrihet ved å integrere konsepter og metoder fra de to fagområdene. Å hjelpe studentene med å prøve akademisk gjestfrihet i praksis og kollektivt reflektere over sine erfaringer, kan utstyre dem med forståelse, ferdigheter og ekspertise for å jobbe tverrfaglig for å omdanne vanskelige problemer til bærekraftige løsninger og dermed skape mer levedyktige løsninger fremtiden for alle.

The purpose of AHIE is to develop research-based practices and materials to improve collaboration in interdisciplinary education. The need for these practices and materials arise from national and international policy-makers’ calls to use interdisciplinarity as a means to solve complex problems democracies face, such as climate change or social inequality. Thus, universities need to provide education to prepare their students well for interdisciplinary work or research. However, research has shown collaboration can be a challenge in interdisciplinary teaching and learning. We consider collaboration as necessary in and for interdisciplinary education, with academic hospitality as one means to ensure and/or improve collaboration. We use the concept of academic hospitality as a point of departure because it describes when and how academics from different disciplinary tribes share ideas, methods, and concepts; provide resources to other academics or students; receive and welcome academic colleagues and include students in their work; and use language to communicate across disciplines. We will use academic hospitality as an analytical framework to analyse data on interdisciplinary study programmes collected from academics, university leaders, and students at six universities in five countries. The project will also conduct empirical research on universities' policies and procedures that militate against or support environments where academics live out academic hospitality. One point of the project’s originality is the AHIE Hub, consisting of the AHIE Hub website, an open-access platform to share artifacts, data, recommendations, and peer-reviewed publications from the AHIE project and the AHIE Hub Forum. The Forum will be an offline arena for AHIE researchers and stakeholders to co-create research-based recommendations for using academic hospitality adapted for those who lead, teach, or make policies to improve collaboration in interdisciplinary education.

Academic Hospitality in Interdisciplinary Education

Den mellomirske grammatiske avhandlingen Auraicept na nÉces er det viktigste vitnet til interesse for et europeisk folkespråk i den karolingiske perioden. Prosjektet vil gjøre denne teksten tilgjengelig for et spesialisert publikum (irsk filologi) og for et mer allment publikum (middelalderstudier, lingvistikk) gjennom å tilby digitale avskrifter/diplomatariske utgaver av alle bevarte tekstvitner, med oversettelse av teksten fra den såkalte Book of Uí Mhaine (ca. 1390). En tidlig datering av teksten til det syvende århundret vil bli utfordret gjennom en analyse av tekstens forhold til intellektuelle strømninger i det niende århundret. 

Teksten er det tidligste bevarte forsøket på en beskrivelse av et europeisk språk (foruten latin). Intet verk av denne art foreligger i europeisk litteratur før den islandske første grammatiske avhandling fra 1100-tallet. Et forsvar for det lokale folkespråket får vi først med Dantes De vulgari eloquentia omkring 1300. Auraicept na nÉces er følgelig en viktig kilde til irsk og europeisk folkespråklig aktivitet i tidlig mellomalder.

En oppdatert utgave av Auraicept na nÉces er av vesentlig betydning for irsk filologi, men har også relevanse for latinsk filologi og for middelalderstudier. Utgaven skal derfor være tilgjengelig for forskere med ulike utgangspunkt og ulik formell bakgrunn. Prosjektet vil tilby den første helhetlige analyse av verket, hvilket blant annet vil besørges ved en lengre introduksjon, oversettelse og kommentar. Det digitale formatet vil bidra til å styrke fremtidig forskning på teksten ved å tilby avanserte søkefunksjoner og verktøy for å sammenlikne tekstvitnene (konkordanser). På denne måten kan prosjektet også lede an mot en kritisk utgave av teksten.

The Auraicept na nÉces is  by far the richest surviving witness to Carolingian interest in the vernacular. In order for medieval scholars to reap the full benefits of this invaluable source, two steps are necessary. First, the text must be made available to Irish specialists and other medieval scholars in a reliable digital edition, including translation. Second, the prevalent, problematic dating of the text to the seventh/eighth century must be addressed and a thorough analysis of the text's connection to intellectual currents in the ninth century must be presented to the scholarly community.

The text is the earliest grammatical description of any European vernacular language. No comparable description of a vernacular is found in any European literature before we get the Icelandic First Grammatical Treatise towards the middle of the twelfth century and no similar defence of a vernacular is mounted before Dante Alighieri's defence of the Tuscan dialect in his De vulgari eloquentia at the turn of the fourteenth century. In short, the Auraicept na nÉces is a crucial document for our appraisal of Irish and European vernacular activity during the Early Middle Ages.

Due to its unique potential for informing our analysis of the Early Middle Ages, it is arguably the case that no other Old Irish text is in more need of an updated and thorough edition. Because of its European relevance, the edition must be accessible to scholars from a wide array of disciplines, with translation and commentary. A lengthy introduction to the text will produce the first integral analysis of the most prominent and least understood of all enterprises within the field of vernacular grammar in the Carolingian era.

A Digital Edition and Analysis of the Auraicept na nÉces

Humanitært arbeid avhenger av forhandlinger med myndigheter og væpnede grupper om beskyttelse, tilgang til nødlidende og utforming av hjelpeprogrammer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Disse forhandlingene innebærer en rekke etiske dilemmaer, som å samarbeide med krigsforbrytere og undertrykkende regimer, favorisere visse sosiale og politiske grupper eller sette lokalt ansattes liv på spill for å redde liv og lindre lidelse. 

Med utgangspunkt i konsultasjoner med praktikere og eksperter kartlegger dette prosjektet disse dilemmaene og undersøker dem videre gjennom tilfellestudier og teoretiske analyser. Tilfellene er hentet fra nødhjelpsdistribusjon i Syria, flyktningehåndtering i Bangladesh, hjelp til beleirede lokalsamfunn i Colombia, internasjonal hjelp etter jordskjelv i Nepal, ilandføring av reddede migranter i Middelhavet og resolusjoner om grensekryssende bistand til Syria i FNs sikkerhetsråd. 

Prosjektgruppen vil dessuten utvikle nettbaserte kurs for universitetsstudenter og praktikere, samt engasjere politikere, praktikere og sivilsamfunnsaktører på globalt plan.

Prosjektet ledes fra Institutt for fredsforskning (PRIO) i samarbeid med Norsk senter for humanitære studier (NCHS). Det innbefatter forskere fra Pontificia Universidad Javeriana, Bogotá; Tribhuvan University, Kathmandu; University College Dublin; Oxford Institute for Ethics, Law and Armed Conflict ved University of Oxford; Høgskolen i Innlandet. Centre of Competence on Humanitarian Negotiation – et samarbeid mellom ICRC, UNHCR, WFP, MSF og Centre for Humanitarian Dialogue – tilrettelegger for kurs og konsultasjoner med praktikere. Universitetskursene tilbys i samarbeid med  det internasjonale universitetsnettverket Network on Humanitarian Action (NOHA) og Research School on Peace and Conflict.

I det første året av prosjektet har vi gjennomført litteraturstudier og en nettbasert spørreundersøkelse for praktikere. I undersøkelsen utfordres respondentene til å rangere en rekke etiske dilemmaer og kommentere disse, samt å gi eksempler og identifisere andre dilemmaer som vi burde vite om. Vi gjennomfører nå oppfølgingsintervjuer til spørreundersøkelsen, og har satt sammen en høyst kompetent og mangfoldig ekspertgruppe som vi har diskutert de samme spørsmålene med. På denne måten har vi oppnådd prosjektets første mål om å kartlegge dilemmaene som skal utforskes gjennom tilfellestudiene og filosofiske analyser.

Videre har vi hatt en rekke prosjektmøter og en workshop med felles diskusjoner om de sentrale begrepene og spørsmålene i prosjektet, samt om prosjektets metodologi. På dette grunnlaget er tilfellestudiene under planlegging. Den neste prosjektfasen går ut på å gjennomføre disse og å arrangere en stor workshop i Oslo hvor ekspertgruppen og de vitenskapelige rådgiverne også inviteres.

Humanitarian action relies on negotiations with counterparts at local, national and international levels. These negotiations are filled with ethical dilemmas like cooperating with war criminals and repressive regimes, striking deals that favour certain social groups and accepting agreements that put the lives of local staff at risk. Yet, these dilemmas remain to be studied as ethical problems in negotiations. Starting from consultations with humanitarian practitioners, this project maps out these problems and cross-examines them through a set of case studies and theoretical perspectives. The cases are from Syria, Bangladesh, Colombia, Nepal, the Mediterranean and the UN Security Council.

Findings will be presented in scholarly articles, a journal forum and special issue, as well as in related policy briefs, blog posts, podcasts and webinars. The project team will also develop online university courses at MA and PhD levels and professional trainings with a global reach. The research team will engage with policymakers, practitioners and civil society through a range of online and offline activities, including in Bogotá, Dublin, Geneva, Kathmandu and Oslo.

The project is hosted by Peace Research Institute Oslo in association with the Norwegian Centre for Humanitarian Studies. It includes research partners from Pontificia Universidad Javeriana: Tribhuvan University; Network on Humanitarian Action (NOHA), University College Dublin; Oxford Institute for Ethics, Law and Armed Conflict, University of Oxford; and Inland Norway University. The Centre of Competence on Humanitarian Negotiation - a collaboration between the ICRC, UNHCR, WFP, MSF and the Centre for Humanitarian Dialogue – will be actively involved in the consultation and training activities. University courses will be offered in collaboration with the Research School on Peace and Conflict and the NOHA Joint Master's Degree in Humanitarian Action - involving 10 European and 14 global partner universities.

Red Lines and Grey Zones: Exploring the Ethics of Humanitarian Negotiation

Tenk deg en fremtid hvor vi stabiliserer grunnforhold ved å bruke restprodukter fra industrien i stedet for karbontung sement og betong. Etter at grunnen er stabilisert, vil overvåkingsteknologi i all fremtid gi deg kontinuerlige oppdateringer om tilstanden i grunnen.
Denne visjonen er kjernen i GOAL. Prosjektet vårt vil være en katalysator for et slikt framtidsscenario ved å bruke nyeste sensor- og overvåkingsteknologi, mer bærekraftige materialer og datadrevne løsninger for å bedre grunnforhold. 
I GOAL vil vi utforske hvordan vi kan overvåke stabilisert grunn ved hjelp av fiberoptikk og skjærbølgemålinger. Disse ikke-ødeleggende løsningene vil løse utfordringene med dagens overvåkingsmetoder, som er ødeleggende og hvor informasjonen man får er begrenset i tid og rom. Vi vil generere nye data som gir uante muligheter til å fornye dagens begrensede løsninger. GOAL vil stimulere til at vi i framtiden bruker datadrevne løsninger som minimerer materialbruk, energibehov, utslipp og arbeidskraft.	
Vi vil undersøke hvordan vi kan bruke bærekraftige materialer som alternativ til karbonintensive bindemidler. I GOAL vil vi se på hvordan vi kan bruke biprodukter fra industrien som bioaske, slagstål, aske av slam fra papiravfall og biokull. I tillegg til mekaniske studier av den stabiliserte grunnen, vil vi kvantifisere hvordan det å bruke alternative materialer for å stabilisere grunnen påvirker miljø og økonomi. 
GOAL vil bygge på laboratorieeksperimenter og fullskala feltforsøk, noe som vil generere ny kunnskap og ekspertise i hele verdikjeden blant alle de ulike gruppene med aktørene som jobber med grunnstabilisering. Prosjektet starter opp i november 2021 og vil vare til oktober 2025. NGI leder konsortiet som består av Bergene Holm, Celsa Armeringsstål, Keller Geoteknikk, Lindum, Norske Skog Skogn, NTNU og de internasjonale universitetene University of California Berkeley, University College Dublin og Danmarks Tekniske Universitet.

The demand for space for new infrastructure will require building on unstable soft soil, for which stabilisation is needed. The current practice of stabilising soil, however, lacks digitalisation, automation, effective collaboration and is predominantly utilising virgin materials with extensive carbon emissions. Specifically, the crucial role of data to understand the performance of stabilised soil has, so far, received too little global research and industry attention. Advances in sensor technology such as distributed fibre optic sensors (DFOS) and geophysics merged with data mining techniques offer intriguing possibilities to obtain smarter information and catalyse new design and execution techniques to stabilise soil. Industry by-products such as blast furnace slag, fly ash, bottom ash and biochar have beneficial properties to stabilise soil, in addition to a far lower carbon footprint compared to cement. The primary aim of GOAL is to turn soil stabilisation more digitalised and sustainable by adopting latest sensing and data mining techniques as well as industry by-products. This will be achieved through: 1) validation of non-destructive and distributed sensing (i.e. DFOS and shear wave velocity measurements) for soil stabilisation using laboratory and full-scale trials, 2) an automated design framework combining soil stabilisation knowledge and monitoring data and 3) environmental and economic life-cycle assessments (LCA) resulting in green value chains around industry by-products as sustainable, climate-friendly and cost-effective soil stabilisers. The GOAL consortium will comprise 5 industry partners in soil stabilisation and utilisation of industry by-products. The other 5 partners are world-leading international research groups on infrastructure sensing, geophysics, LCA and soil stabilisation. The excellence of GOAL thus relies on a strong transdisciplinary team which aims to stimulate competence and data-driven innovation to transform soil stabilisation.

Green sOil stAbiLisation (GOAL)

Ansatte vil ofte være de nærmeste til å avdekke ulovlig eller uetisk praksis i virksomheter. At ansatte varsler om dette, og at ledelsen følger opp disse varslene, er sentralt for et velfungerende arbeids- og næringsliv. I dette prosjektet plasserer vi arbeidsgiverne i sentrum for våre analyser. Vi vet per i dag lite om hva som påvirker ledelsens vurderinger og håndtering av kritikkverdige forhold, både når det gjelder å tilrettelegge for varsling og håndtering av varslede forhold. Vi mangler også kunnskap om hvilke dilemmaer og spenninger varslingssaker utløser, og hvordan vurderinger knyttet til arbeidsgivers legitime styringsrett og krav om arbeidstakernes lojalitet påvirker arbeidstakernes ytringsrom. Dette prosjektet vil frembringe slik kunnskap. Studien vil bli gjennomført innen banker og sykehus i Norge, Danmark, Irland og Storbritannia.
Prosjektet vil gi kunnskap som er viktig for å forstå noen av de grunnleggende elementene i norsk arbeidsliv, sammenhengen mellom arbeidslivets organisering og hvilke prosesser og mekanismer som gjør virksomheter konkurransedyktige og innovative. Det er særlig viktig at kritikkverdige forhold avdekkes i virksomheter som har sentral betydning for hvordan det norske samfunnet fungerer, slik som de delene som omfattes av vårt prosjekt, sykehus og banknæringen.

I løpet av 2022 er det gjennomført spørreundersøkelser i de fire landene. Foreløpige analyser i Norge vier at arbeidstakere opplever begrensninger i sin ytringsfrihet. Disse begrensningene relateres til inngåtte arbeidsavtaler og til toppledelsens ønske om å sikre virksomheten et godt omdømme. Vi finner videre at andelen som varsler i norsk arbeidsliv er stabil over tid. Samtidig er det er færre som sier det hjelper å varsle, og andelen som mottar represalier som følge av sitt varsle har økt de siste ti år.

Our aim is to obtain new knowledge on what makes employers suppress or encourage workers raising concerns. This will contribute to a better understanding of how employers balance two fundamental but possibly conflicting democratic principles: the property right and freedom of speech. We employ a multilevel and inter-disciplinary comparative approach inspired by institutional theory. The project combines legal method and social sience, and will make use of survey data, document analyses and qualitative interviews.

WP1 will study how the right to manage and the protection of whistleblowers are balanced in national law, both identifying the intention of the legislator, how this is played out in preporatory work and case law. The countries included (Norway, Denmark, Ireland and the UK) have different law systems and employment systems. Different regulations, such as the level of overall employment protection, may reinforce or curb the exercise of whistleblowing. 

WP2 will examine how national law are filtered through sector level characteristics and transposed into guidelines at organisational level in banks and hospitals. In both sectors, law and professional ethics impose a duty on staff to raise concerns in certain situations. One question is how this duty is reflected in internal procedures. Drafting procedures can mobilise power resources of the parties involved, who will try to adapt and apply rules in a way that is consistent with their interests. The outcome can thus deviate from legislative intentions. 

WP3 will identify and explain observed conformity or tensions in organisations, and the impact of different employment systems when it comes to how legal rules and guidelines are practiced at organisational level. Can whistleblowing and its responses, be linked to the design of procedures, how the notion of the right to manage is translated into practice and whether the raising of concerns is supported by co-workers and workers’ representatives?

Workers’ voice and the right to manage – the case of whistleblowing in a comparative context

The next step is to create a new generation of products and services: the Trusted Data Economy, where citizens from all backgrounds will be able to use these products and services while keeping control of their data, without being overridden with the management and protection technicalities. Moreover, Europe must develop the technologies, architectures and protocols to build those solutions in full compliance of its regulatory framework. 

NGI CONSTANTINE will be the reference centre for the development of those solutions. We will attract the best 300 internet innovators, distributing 9.6M€ in funding, it will be supported by notorious open-source ecosystems federated by the Eclipse Foundation, MyData as the leading European initiative for personal data sovereignty, and SIGNICAT as the European leader of Digital Identity. NGI CONSTANTINE will drive the effort to attract the best internet talents to develop the Next Generation of privacy-respectful Internet technologies, products and services; supported by sound business models to ensure the sustainability of the new Trusted Data Economy actors.

NGI Constantine

AIHABs-prosjektet, som står for "Artificial Intelligence for Harmful Algal Blooms", er et banebrytende forsøk på å løse et stort miljøproblem ved hjelp av avanserte teknologier. Målet med prosjektet er å bruke kunstig intelligens (AI) for å forstå og forutsi forekomst, spredning og skjebne for skadelige algeblomster (HABs) i innlandsvannkropper. Etter en analyse med flere kriterier ble to steder med bevist historie om HABs (ett i Spania og ett i Tsjekkia) identifisert som de mest egnede for studien.

En HAB er en rask økning i antallet av giftige alger i et vann som kan skade andre organismer i vannet, mennesker eller miljøet. Blomstringene kan produsere giftige stoffer som kan påvirke helsen til fisk, marine pattedyr og fugler, og kan også utgjøre en risiko for menneskers helse hvis vannet brukes til drikke eller rekreasjon.

AIHABs-prosjektet utnytter de siste innovasjonene innen nanosensor-teknologi, fjernmåling og maskinlæring. Nanosensorer er en nøkkelkomponent i AIHABs-prosjektet, da de gir sanntids, nøyaktig data om vannkvalitet, som er avgjørende for effektiv HAB-deteksjon og -ledelse. Fjernmåling gir store og repetitive observasjoner av vannkroppene, noe som gjør det mulig å kartlegge og overvåke endringer i vannkvalitetsparametere som har blitt identifisert som forløpere for HABs. Til slutt brukes maskinlæringsalgoritmer til å analysere store mengder data om vannkvalitet, værforhold og andre relevante faktorer. Denne datan brukes deretter til å identifisere mønstre og forutsi sannsynligheten for HABs.

Med hjelp av AI arbeider AIHABs-prosjektet for å forbedre evnen til å oppdage og reagere på HABs, og til slutt beskytte menneskers helse, vannlevende liv og miljø. Ved å kombinere kraften til AI med tradisjonelle overvåkningsmetoder er AIHABs-prosjektet et pionerarbeid for å begrense virkningene av disse skadelige hendelsene.

Eutrophication of water bodies and global warming in Europe are contributing to the increment of cyanobacteria to
excessive levels, causing Harmful Algal Blooms (HABs). Cyanobacteria are very well-known producers of secondary
metabolites that very frequently are toxic to humans and other organisms. Those metabolites, called in general
cyanotoxins, are one of the issues of maximum concern in reference to water quality and effects on population. They
appear very frequently in water bodies in Europe, are highly toxic, harming human health and the aquatic
ecosystems, and many of them are almost unknown in terms of producers and ecological dynamics. Thus,
monitoring and early detection of HABs is essential for the establishment of effective water governance policies.
AIHABs is a multidisciplinary innovative initiative aimed at developing an integrated evaluation system to forecast
the risk derived from the presence of emerging cyanotoxins in inland and coastal ecosystems. The innovation of this
proposal resides at merging tools as last generation Artificial Intelligence (AI), remote sensing, nanosensors,
hydrodynamic modelling and massive genetic sequencing with the joint purpose of providing an early warning
system to decision making authorities in terms of risk to the population. The predicting modelling effort will allow a
timely action to minimize the risks of consuming surface waters or using them as recreational resources when the
waterbodies are prone to produce toxic cyanobacterial blooms.

AI-powered Forecast for Harmful Algal Blooms

I flere tiår etter 1945 framsto antibiotika som et sterkt symbol for medisinske framskritt og teknologi. Men hvorfor finnes det ikke nye antibiotika lenger? I prosjektet vårt studerer vi hvordan den antibiotka- «pipelinen» døde hen. 
Vi har noen hypoteser som utgangspunkt: På 1980-tallet bredte det seg en skuffelse over at de kostbare screening-programmene, som hadde tjent til å finne nye antibiotika, ikke lenger ga gode resultater. Fra ca. 1990 satset man derfor på en teknologisk vei ut. Automatisering av stoffsyntese skulle gjøre medikamentutvikling billigere, bruk av genomisk teknologi skulle gjøre den mer målrettet. Men såkalt målrettet medikamentutvikling skuffet i forhold til forventningene. Etter 2000 forlot de store farmasøytiske firmaene feltet og overlot det til små bedrifter. Utvikling av medikamenter på denne måten hadde gitt gode resultater for kreftmedisin, men anvendt på infeksjoner ble ikke det noe suksess. Spørsmålet om hvordan man skulle få antibiotikautviklingen i gang igjen, har vært på dagsordenen siden.
Spørsmålet om hvordan utviklingen av antibiotika kan - igjen - bli satt i gang er sentralt i helsepolitiske debatter. Prosjektet vårt skal bidra til slike debatter basert på historisk forskning. Prosjektet består av fem delprosjekt som skal bli til 5 PhDer. Vi skal studere industrielle laboratorier, se på såkalte måldefinisjoner for utvikling, forske på samlinger av mikrober som ble brukt i medikamentutvikling,  se på kjønnsdynamikk blant dem som driver med utvikling av antibiotika, og vi skal studere hvordan bildet av den tomme pipelinen  ble et argument i helsepolitikken.
Vårt mål er å ta det gjerne litt selvtilfredse slagordet om den tomme «pipelinen» og utvikle det til en historisk forklaring på en kompleks prosess som tok en hel generasjon. Med på laget er kolleger fra Danmark (Jørgen Leisner og Laura Martinenghi som stipendiat), Frankrike (Frédéric Vagneron og Erin Lindsey Paterson som stipendiat), Ireland (Claas Kirchhelle og Mirza Alas Portillo som stipendiat), Spania (Maria Jesus Santesmases og Isabel Gómez som stipendiat), og det hele blir ledet fra Norge (Christoph Gradmann) hvor det er Belma Skender som stipendiat.

The empty antibiotics drug pipeline figures high in debates about the threat of antimicrobial resistance. It is referred to as one of the reasons for our difficulties in combatting antimicrobial resistance. How did this pipeline run dry, when did the pharmaceutical industry give up on developing anti-infective medicines? Our project asks these questions. 

Our hypothesis is that the antibiotic pipeline ran dry in three consecutive waves from 1970 and 2010: In the 1980s, disenchantment with screening programmes, the customary way to find antibiotics, gained ground. In the 1990s, technology seemed to offer a way out. Synthesising compounds became automated and targeted drug development, using genomic tools, offered an alternative path to screening. At the same time, the sense of crisis around antimicrobial resistance grew and problems of antibiotic drug development became part of political debates. In the early 2000s, targeted drug development had not lived up to high hopes. Big pharmaceutical companies abandoned the field, leaving it to venture capital-funded, small companies. This path had proven successful in other fields, but it did not work for anti-infective medicines. The question on how to re-start antibiotic drug development is high on the agenda of current global health politics. This project will inform such debates through historical research.

In our research, we think of antibiotics as infrastructures - as facilitators in industry, science, medicine and society. They become more visible in the event of their failure as antimicrobial resistance or their absence if new antibiotics are lacking. Five WPs, looking at industrial laboratories, drug target definitions, culture collections, gender dynamics and how the empty pipeline figured in health policy debates. Our aim is to transform the notion of the empty pipeline from an often self-serving slogan to a historical concept, providing a complex picture of a process that evolved over a generation.

How did the Antibiotic Pipeline run Dry? People, Infrastructures and Politics of Antibiotic Drug Development 1970-2010

The consortium has decided to focus on coastal regions, in order to develop sufficiently comparable value chains dynamics in a context of circular bioeconomy, which would generate highly replicable practices and collaboration models. However, significant differences exist among the use cases selected, both in terms of biomass input and of socio-economic factors.
The projects involves for each region both technical partners and partners that have a socially enabling role by connecting different players, including vulnerable categories and providing a framework for their sustainable collaboration in the value chain.
For each region, technical and social objectives will be set.
A strong framework for the elaboration of best practices and their replication will be set up for dissemination in regions other than the ones directly involved in the action. The Commission estimates that an EU contribution of around EUR 2.50 million would allow these outcomes to be addressed appropriately.Nonetheless, this does not preclude submission and selection of aproposal requesting different amounts.

REBECA /// Regional Enablers of BioEconomy in Coastal Areas
HORIZON-CL6-2021-GOVERNANCE-01-09

Myrjord er ein viktig ressurs, særleg i grovfôrproduksjonen på Vestlandet og i Nord Norge. Ein del eigenskapar ved myrjord er positive for jordbruksdrift, slik som høgt innhald av plantetilgjengeleg vatn, men andre eigenskapar er utfordrande. Myrjord er vanskeleg å drenere, blir lett vassmetta, er utsett for jordpakking, overvintringsskader og låge avlingar, i tillegg til myrsynking og utslepp av klimagassar. Ved fornying av dreneringssystema på allereie dyrka myrjord trengst alternative metodar for å redusere klimagassutslepp og oppretthalde lokal fôrproduksjon i eit våtare klima. PEATIMPROVE sitt hovudmål er å betre forholda for jordbruksdrift på myrjord på same tid som klimagassutsleppa blir reduserte. I prosjektet skal ein studere ulike dreneringsmetodar, og spesielt omgraving som ein lovande metode for å beskytte myrjord mot nedbryting og legge til rette for effektiv produksjon. Hovudfeltforsøket blir i Fræna i Møre og Romsdal, men det er også planlagt feltaktivitet i Sortland (Nordland), Pasvik (Finnmark) og Våler (Innlandet) for å fange opp variasjon i klima, hydrologi og planteproduksjon. Hydrologiske målingar, klimagassmålingar, avlingsregistrering og kalkulering av lønnsemd og verdiskaping inngår. PEATIMPROVE vil oppdatere statistikk over myrjord i jordbruksdrift og estimere storleiken på myrjordsareal som er eigna for omgraving. Kombinert med resultat frå klimagassmålingar kan dette brukast til å oppskalerer effekten av alternative dreneringsmåtar på nasjonalt nivå. Formidling av resultat til næring og forvalting er ein viktig del av prosjektet. Prosjektet er eit samarbeid mellom NIBIO (prosjektleiar), NMBU, NORSØK, NLR og TINE SA (NO), Universitetet i Oulu, Luke (FI) og National University of Ireland (IE). PEATIMPROVE har brei økonomisk medfinansiering frå fylkeskommunar og ulike næringsaktørar.

Improving conditions for agricultural management of drained peatlands while reducing GHG emissions (PEATIMPROVE) is a 4 year interdisciplinary project. Peatlands used for agriculture emit greenhouse gases (GHG), are poorly drained and easily waterlogged leading to poor trafficability and lost yield and yield quality. Novel management approaches for existing shallow peatlands in Norway are urgently needed to limit GHG emission and to sustain forage based agricultural activity in rural Norway, where peatlands are important for farming. PEATIMPROVE will study different drainage options and “peat inversion” in particular as a promising management option for protecting peat from degradation while allowing for effective forage production. The focus will be on alternatives for already drained peat soil in need for renewal, but the research will also aim to answer more general challenges with agriculture on peat soil. We will set up a series of sites to study soil properties, soil physics, hydrology, forage production potential, GHG emissions and carbon balances. The selected sites are representative for the regions where forage production on peat soil is common representing climatically different conditions. The studies outline controlling factors and links between plants, soil hydrology and GHG emissions. PEATIMPROVE seeks to estimate the suitable area for peat inversion in Norway by synthesizing different public available data from soil mapping. We will integrate the results using spatial data, modelling, databases and stakeholder surveys for upscaling and generalization to assess drainage potential, climate change effects, costs and benefits of “peat inversion” and the potential for GHG mitigation. The results are communicated professionally throughout the project. The project is a collaboration between NIBIO (lead), NMBU, NORSØK, NLR and TINE SA (all NO), Univ. of Oulu and Luke (FI), and National Univ. of Ireland (IE). A PhD student will be employed in the project.

Improving conditions for agricultural management of drained peatlands while reducing GHG emissions  (PEATIMPROVE)

Norge er verdens største produsent at atlantisk laks. En av hovedutfordringene er sykdom, som begrenser industriens vekst. For å kontrollere og begrense sykdom er nye tilnærminger til fiskehelse helt nødvendig. 
Mikrobiota har et velkjent potensial til å hemme patogener, men er sjelden brukt som virkemiddel i akvakultur. Som alle andre slimhinner hos dyr, består huden til laksen av et mikrobielt samfunn. Denne normalfloraen har en rolle i utvikling av vertens immunforsvar og konkurrerer med patogener om næring og bidrar til en frisk vert.
Nylige studier har vist at enkelte bakterier av genus Aliivibrio har et stort potensial til å bedre fiskehelsen i norsk akvakultur. Færre sår, økt vekst og redusert mortalitet har blitt dokumentert etter probiotisk forsterkning med utvalgte aliivibrio-stammer. Atlantisk laks badet i probiotiske bakterier har et betydelig opptak av bakterier over huden, men man vet ikke hvor disse bakteriene transporteres eller oppholder seg etter forekomst i blodet. Man kjenner heller ikke til virkningsmekanismene.
Hovedmålet med denne doktorgradsavhandlingen er å identifisere aktivitet og interaksjon mellom laks og probiotiske bakterier i vev, både i ferskvann og saltvann. Bakteriene sine lokasjon i vev og hvordan det påvirker verten er nøkkelområder i dette arbeidet. Første delmål er en lokasjonsstudie for å finne ut av hvor bakteriene transporteres etter opptak. Når vi kjenner til dette vil delmål to være å studere effektene disse bakterien utøver i vevet de transporteres til. Genetiske analyser og cellestudier vil benyttes og fokuset vil være på det medfødte immunsystemet. Delmål tre er en studie på atlantisk laks i felt som eksponeres for både probiotiske bakterier og patogener. Her vil vellykkede metoder fra delmål 1 og 2 bli benyttet og sammenlignet med relevant feltdata. Det vil også utføres flere smitteforsøk med nye patogener for å utforske det probiotiske spekteret til disse Aliivibrioene.

A major challenge in the salmon farming industry is disease and new health managment tools are needed. 
A good microbiome has a well-known potential to outcompete and inhibit pathogens and represents an untapped potetnial to sustain fish health. Interventions with probiotic bacteria enhance a healthy microbiome balance, but the specific mechanisms of this are still largely unknown.
Fish skin constitutes a mechanical barrier, however, it is a mucosal membrane like gut and other mucosal surfaces of other animals and bacterial uptake occurs over intact skin. Like all other mucosal surfaces of animals, the skin of Atlantic salmon has a resident microbial community. This robustness of this microbiota plays a role in development of host immunity and competes with pathogens for sustenance, which contributes to a healthy host. Atlantic salmon given probiotic baths have a significant uptake of bacteria through the skin, but little is known about where the bacteria are transported and reside after they reach the blood and how the bacteria and host interact.  
This project will identify activity and interaction between Atlantic salmon and bacteria in various tissues in both in freshwater and saltwater. The location and tissue distribution microbiota in wild salmon and farmed salmon will be determined. Host response (gene expression studies and effector cell responses) will be characterized.  Atlantic salmon exposed to a series of probiotic and pathogenic bacteria will be studies over all life stages. We will inform on the correlation of host responses microbiota in lab on field studies on and productive measures of probiotic interventons resulting in improved growth, ulcer development, sea lice infection, amoebic gill disease (AGD), and other production data, all of which lead to increased knowledge for the underlying mechanisms of action of probiotics and their increased application for sustainablility in salmon aquacutlure.

Mechanisms and mode of action for probiotic enhancements in Atlantic salmon.

Etiopia har det høyeste husdyrtallet i Afrika, og en stor del av befolkningen er helt eller delvis avhengig av storfe for sitt levebrød. Landet har samtidig store problem med jorderosjon på grunn av forringelse av dyrket mark og utmark. Det er mangel på arealer, og en stor andel av fôropptaket foregår ved at husdyra beiter fritt på sterkt overbeita arealer, noe som bidrar til jorderosjon og degradering. Nye produksjonssystemer i landbruket er nødvendige for å motvirke dette. Det krever drastiske endringer i husdyrholdet og i arealforvaltningen å utvikle jordbruket i Etiopia mot et mer bærekraftig landbruk. En dreining mot mer intensiv fôrproduksjon basert på mer produktive fôrvekster med direkte høstet (cut and carry) fôr kan motvirke jordforringelse. 

Prosjektet “EthiopiaGrass” setter søkelys på nye integrerte fôr- og matproduksjonssystemer for å forbedre tilgang av fôr til husdyr og produksjon av mat, samtidig som jordkvaliteten forbedres. Godt forvaltede grasareal, der fôrproduksjonen er basert på forbedrede fôrvekster, kan motvirke jorddegradering på flere måter: ved å bedre fôrtilførselen og dempe beitetrykket på arealer brukt til matproduksjon, ved å forbedre jordkvalitet gjennom redusert jorderosjon og øke mengder organisk materiale som returneres til jorda, ved bedret jordkvalitet og fruktbarhet over tid, og dermed økt produksjon av matplanter etter at grasmarka pløyes (ettervirkning). 

Felteksperimenter med avansert statistisk design ble etablert i juni 2021 på to steder i høylandet i Etiopia, Bahir Dar i Amhararegionen i nord og Hawassa i Sidamaregionen i sør. To grasarter (Panicum maximum og Brachiaria hybrid) og to belgvekster (Stylosanthes guianensis og Desmodium intortum) ble sådd i reinbestander og ulike blandinger. En monokultur med mais er også inkludert i forsøkene. Avling, botanisk sammensetning og næringskvalitet til reinbestandene og blandingene av fôrvekster og mais registreres. Forsøkene i full skala ble etablert på campus ved Bahir Dar universitet og Hawassa universitet. En redusert versjon av de samme forsøkene er sådd på to gårdslokaliteter per region. Etter å ha dyrket de flerårige fôrvekstene i to år, vil alle forsøksleddene bli pløyd, og mais vil bli sådd for å måle ettervirkning av de ulike artene og blandingene. Forsøk med seks forskjellige grasarter og fire forskjellige belgvekster er også etablert for å evaluere avling og utvikling under de forskjellige klimatiske forholdene. Så langt har alle forsøkene blitt høstet fire ganger. Belgveksten Stylosanthes guianensis etablerte seg dessverre dårlig i alle forsøkene, og dette vil bli tatt hensyn til i analysen av data. 

Foreløpige resultater viser at grasene har etablert seg bra, og noen av gras-grasblandinger og gras-belgvekstblandinger har høyere avling enn gjennomsnittet av monokulturene. Det er en klar forskjell i avling mellom lokalitetene, noe som gjenspeiler forskjellene i klima og jordforhold mellom lokalitetene.

Plante-jordinteraksjoner skal måles i feltforsøkene og studeres nærmere i klimakammerforsøk som etableres i desember 2022. Plantenes påvirkning på jord og spesielt på jordmikrobielle funksjoner og næringsstatus er viktig for å evaluere langtidseffekter. I klimakammerforsøkene blir de samme artene som er brukt i feltforsøkene dyrket i jord samlet inn fra gårdslokalitetene. Spesifikke effekter av arter og artsblandinger vi bli analysert i laboratorium.

For å oppnå varig effekt er det avgjørende at bønder deltar når man utvikler nye teknologier for å forbedre gårdens produktivitet. I prosjektet vårt er bøndene aktivt med på å identifisere de fôrvekstene eller blandingene som er mest klimahardføre, produktive og som beskytter jorda best mot erosjon og degradering under de svært marginale og heterogene forholdene til småbrukere. Vi har en hypotese om at data frembrakt gjennom folkeforskning (Citizen science) kan gi innsikt i hvilke egenskaper ved fôrvekstene som er viktigst for bøndene og om det er kjønnsspesifikke forskjeller i adopsjon av teknologiene. Totalt 300 bønder fra nordlige og sørlige deler av Etiopia har blitt med i en storskala testing av ulike arter og blandinger av fôrvekster, ledet av bøndene selv. Siden juli 2022 har disse bøndene registrert seg og hver bonde tester ut tre ulike gras-belgvekst blandinger eller monokulturer på eget areal. Den første høstinga skjer nå, og blir dokumentert ved hjelp av en åpen digital plattform (ClimMob) som brukes til administrering av folkeforskningsprosjekter, først og fremst sortstesting av ulike vekster blant bønder. 

Basert på innsikt oppnådd fra folkeforskningen, vil vi identifisere områder og areal som er lignende når det gjelder agroøkologi og som er egnet for oppskalering av de utvalgte beste teknologiene. Vi vil også undersøke synergier og avveininger av adopsjon av teknologiene på tvers av husholdninger og landskapsskala.

EthiopiaGrass will identify integrated grassland/crop systems to improve feed provision for livestock and production of food crops, while improving soil quality. Novel farming systems are needed to counteract land degradation, which is a major threat to ecosystems and livelihoods in Sub-Saharan Africa, and in Ethiopia in particular. Ethiopia experiences some of the world’s highest rates of soil erosion due to degradation of cropland and rangelands and climate change is predicted to worsen the situation.
Livestock is paramount for Ethiopian farmers’ livelihoods and central to the Ethiopian economy, but also part of the problem of land degradation. Land is scarce and most of the feed intake by livestock occurs during free grazing on highly overgrazed natural pastures. Developing agriculture in Ethiopia towards robust and sustainable farming requires drastic changes in livestock and land management. A key component of this change could be a shift towards more intensive feeding systems, with more emphasis on cut-and-carry forage production. Well-managed grasslands, used for forage production with improved forage species can counteract soil degradation in several ways: by improving feed provision, which alleviates the grazing pressure on land used for food crops; by directly improving soil quality through reduced soil erosion and increased amounts of organic matter returned to the soil; by building soil quality and fertility over time, thus supporting increased food crop yields once they are ploughed (legacy effect).
EthiopiaGrass will seek to identify grassland species mixtures for more stable and improved feed crop production and determine their legacy effects on food crops. We will study plant-soil feedbacks for selected grassland species and mixtures to identify effects on soil quality, carbon storage and nutrient cycling. We will use participatory farmer-led testing of the grassland species and mixtures to reveal preferences and adoption by smallholders.

Perennial grassland mixtures: a novel approach to forage and food production, land restoration and climate resilience in Ethiopia

Politikken blir stadig mer likestilt. I 2021 var det mer enn dobbelt så mange kvinner i nasjonale parlament som i 1995 (henholdsvis 25.8% og 11.3 %) (Inter-Parliamentary Union), men for mange kvinner er prisen for å engasjere seg politisk vært høy. 

Flere akademikere og en rekke organisasjoner som jobber med spørsmål knyttet til kjønn og politikk har forsøkt å øke bevisstheten rundt fysiske angrep, trusler og trakassering rettet mot kvinnelige politikere. Gode og grundige analyser av menn og kvinners erfaringer med politisk motivert vold er likevel mangelvare. Derfor vet vi ikke om prisen for å være politisk engasjert er høyere (eller ulik) for kvinner enn for menn. I dette prosjektet undersøker vi hvordan kjønn påvirker omfanget, typen og konsekvensene av politisk motivert vold rettet mot ulike politiske aktører. Vi vil også utvikle strategier for å redusere problemet. 

Vold mot politikere er et demokratisk problem. Den slår beina under politisk praksis og begrenser både menn og kvinners rettigheter til å engasjere seg i politiske prosesser og på beslutningsarenaer. Hvis kvinner hverken har tilgang til, kan delta i, eller påvirke politikken på samme måte som menn, må vi rette søkelyset mot dette slik at vi kan sikre likestilling i politiske prosesser. Studier av vold tar som regel utgangspunkt i menns erfaringer. Derfor må vi både revurdere metodene våre og sette spørsmålstegn ved konvensjonell kunnskap dersom vi skal forstå om og hvordan vold forhindrer eller begrenser kvinners deltagelse i politikken. 

I dette forskningsprosjektet bruker et internasjonalt forskerteam flere ulike metoder i en omfattende undersøkelse av om og hvordan kjønn påvirker politisk vold rettet mot politikere i nøye utvalgte land i Afrika og Europa.

Across the globe, there has been a substantial increase in gender equality in political life over the last few decades as women have more than doubled their presence in national parliaments from 1995 (11.3 %) to 2018 (23.4%). However, there are indications that women’s political gains may have come at a high cost. There is growing awareness and reports of physical attacks, intimidation, and harassment aimed at women politicians, in academia as well as among practitioner organizations. This has brought the problem of political violence to the fore. 

Because of the lack of systematic analyses that compare men's and women's experiences, we do not yet know if the cost of doing politics is higher (or different) for women than for men, or if the violence against women, as relative newcomers to the political sphere, draws increased attention to the cost of politics for all political actors. The proposed project aims to provide a better understanding of how gender shapes the scope, form, and consequences of political violence targeting politicians, as well as to develop response strategies to reduce the problem. It distinguishes itself from existing research in at least four ways: (i) it uses a multi-method approach to analyze gender differences in the extent and type of political violence experienced; (ii) it introduces a new comparative perspective both within and across regions by focusing on six carefully selected countries in two regions (Africa and Europe); (iii) it takes seriously the important step to also investigate the gendered consequences of violence against political actors; and (iv) it makes use of an innovative design thinking methodology to study gender sensitive responses to political violence. 

The project examines gender aspects of political violence (GAPV) across three pairs of regimes: established democracies (Ireland and Norway), new democracies (Cabo Verde and Ghana), and authoritarian dominant party regimes (Uganda and Tanzania).

0 projects

Display

Order by

Year