2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Klima- og miljødepar

Energidepartementet

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Marin

Bransjer og næringer

Bioøkonomi

Havbruk

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Grunnforskning

Responsible Research & Innovation

Naturmangfold og miljø

Covid19

Globale utfordringer

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Forskning og innovasjon

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Midlene fra BIO-1.02.Food, Agriculture and Fisheries, and Biotechnology fordelt på år

Midlene fra BIO-1.02.Food, Agriculture and Fisheries, and Biotechnology fordelt på fylker

Midlene fra BIO-1.02.Food, Agriculture and Fisheries, and Biotechnology fordelt på fagområde

Next generation European system for cattle improvement and management

Norske sjømatprodukter omsettes først og fremst i globale markeder, som innebærer sosial og økonomisk avhengighet mellom produserende og konsumerende land og regioner. I perioder med globale sjokk som påvirker produksjon og markeder, kan norsk sjømatindustri derfor være sårbar. Det er viktig å forstå hvor motstandsdyktig sjømatindustrien er mot miljømessige og sosialpolitiske sjokk og identifisere innenlandske og eksterne trusler mot økonomisk bærekraft. Hovedmålet med SEAVID19 er å systematisk identifisere, forstå og analysere hvordan sjømatindustrien har håndtert effektene fra Covid-19 og i hvilken grad sjømatindustrien har innovert og tilpasset seg under krisen. Hvordan ulike deler av industrien har blitt påvirket og endret seg vil variere mellom de forskjellige delsektorer og produkter i bransjen. Dette blir studert gjennom en komparativ tilnærming i prosjektet. SEAVID19 tar sikte på å få frem kunnskap slik at man kan håndtere fremtidige markedskriser og gjennom dette sikre en økonomisk bærekraftig sjømatindustri. I samarbeid med sjømatindustrien og andre interessenter samles data gjennom dybdeintervjuer, deltakende interessentworkshops, spørreundersøkelser, finansielle databaser, microdata over handelsstrømmer og andre relevante datakilder. Hovedresultatene fra prosjektet vil være å indentifisere tiltak som kan komme industrien til gode gjennom økt motstandsdyktighet mot lignende sjokk i fremtiden. Resultatene fra SEAVID19 vil være verdifulle for industrien, myndigheter, det vitenskapelige samfunnet og allmennheten fremover. SINTEF Ocean er prosjektleder og vil i samarbeid med et utmerket team av partnere danne en interessentstyringskomité og delta aktivt i gjennomføringen av prosjektet: SINTEF Industri, SINTEF Digital, NORCE, Leibniz Institute of Agricultural Development in Transition Economies (IAMO), Norsk sjømatråd (NSC), Sjømat Norge, Sjømatbedriftene og Teknologi Akvarena (NCE Aquatech Cluster).

Norwegian seafood products are primarily globally traded products, encompassing varying degrees of social and economic dependency between producing and consuming countries and regions. In times of global shocks affecting production and markets, the Norwegian seafood industry may therefore be vulnerable. Hence, it is fundamental to understand how resilient the seafood industry is to environmental and socio-political shocks to identify domestic and external threats to economic sustainability. The primary objective of SEAVID19 is to systematically identify, understand, and analyse how the seafood industry has handled the effects of Covid-19 and to what extent the seafood industry has innovated and transitioned due to the crisis. The heterogeneity of the effects for different sectors and products within the industry will be captured with a comparative analysis. SEAVID19 aims to bring knowledge forward for tackling future market crises to ensure an economically sustainable seafood industry. In collaboration with the Seafood industry and other stakeholders, we collect data from in-depth interviews, participatory stakeholder workshops, surveys, financial databases, microdata on trade transactions and other relevant data sources. The main results from the project include key measures that may benefit the industry, making it more resilient to similar shocks in the future. The results from SEAVID19 will be valuable for industry, regulatory bodies, the scientific community, and the public moving forward. SINTEF Ocean is the project manager and is joined by an excellent team of partners who will form a stakeholder steering committee and participate actively in the implementation of the project: SINTEF Industry, SINTEF Digital, NORCE, The Leibniz Institute of Agricultural Development in Transition Economies (IAMO), Norwegian Seafood Council (NSC), Sjømat Norge, Sjømatbedriftene and Teknologi Akvarena (NCE Aquatech Cluster).

SEAVID19 Ensuring economic sustainability in the seafood industry during crisis

Compareit! er et ambisiøst prosjekt startet i 2021. 
Målet med prosjektet er nettopp å utforske utfordringene og mulighetene hos ulike produksjonssystem i havbruksnæringen. Nye produksjonssystemer omfatter landbasert, flytende-lukkede, semi-lukkede og eksponerte anlegg. Målet med prosjektet er å plassere produksjonssystemene i et komparativt perspektiv som omfatter hele verdikjeden. Hensikten med denne tilnærmingen er å undersøke hvordan ulike produksjonssystemer bør lokaliseres og reguleres, også med hensyn til konvensjonelt havbruk og andre interessenter. Ved å gjøre dette så vil potensielle utfordringer og muligheter relatert til produksjonssystemene kunne bli evaluert. 

Prosjektmålene samsvarer med FNs Decade of Ocean Science for Sustainable Development ettersom havbruk innehar en sentral rolle i reduksjonen av kjøttforbruk og det diettbaserte karbonavtrykket. Den norske havbruksnæringen med laks som ledende eksportartikkel har økt med 200% det siste tiåret og det er forventinger om mer vekst. Dette øker behovet for teknologiske tilnærminger som bidrar til å løse miljøutfordringene som havbruksnæringen har med lakselus, sykdom og rømming, samt det økte behovet for areal og produksjonsområder. Compareit! vil bidra til å validere partneres og relevante interessenter sine meninger og perspektiver, for å utvikle bedre praksiser omkring nye produksjonsmetoder og areal. I tillegg så vil prosjektet kartlegge utfordringene og potensialet for synergier innad i den norske havbruksnæringen og med andre havbaserte industrier. 

I løpet av det første året i prosjektet (2021) har vi jobbet tett med industripartnerne i prosjektet gjennom digitale kanaler ettersom mye av 2021 har vært under strenge covid-19 restriksjoner. Vi har jobbet mye med matrisebygging for å se på utfordringene og mulighetene mellom produksjonssystemene gjennom dybdeintervju (WP1). I løpet av disse samme intervjuene har vi også utviklet konseptuelle modeller som vi justerte sammen med samarbeidspartnerne i workshop senere for arbeidspakke 2 (WP2). Denne workshopen, som kunne gjennomføres når restriksjonene rundt sosial distansering ble løftet høsten 2021, startet også utviklingsprosessen av Serious Games som skal lanseres i løpet av 2022 (WP1) og ga verdifull informasjon til utviklingen av areidet i WP3 om verdikjeder. 

Dette fireårige prosjektet inkluderer et kompetansenettverk hvor kjernen av Compareit! består av en ekspertgruppe fra SINTEF Ocean, seks industripartnere (Sjømat Norge, Norsk Industri, SalMar, Nordlaks, Aquaculture Innovation AS, Salmon Evolution), og partnere fra Universitetet i Tromsø og House of Knowledge. Arbeidspakkene i prosjektet vil fokusere på fem kompetanseområder: produksjonssystemer; fremtidige scenarioer; verdikjedeanalyser; sosial aksept; og integrering av industripartnerne.

New innovations in salmon aquaculture production systems, including land-based, floating closed and semi-closed, and exposed offshore systems are results of ambitions of sustainable industry growth aimed to solve problems with salmon lice, escapees, nutrient discharge and diseases, as well as competing claims to ocean space suitable for traditional aquaculture installations. Current regulation of the industry can be described as overlapping and complex, though, and ensuring co-existence and suitable sites for aquaculture is a challenge. Regulation for co-existence and synergies between new production systems will benefit from input and advice from actors who develop and operate these systems, and who can validate the efficacy of said regulations from an industry perspective. Research activities in COMPAREIT therefore applies a stakeholder integrated comparative approach, emphasizing expert knowledge, perceptions, and advice from an industry perspective. In collaboration with the aquaculture industry and other stakeholders, we collect data from in-depth interviews, participatory stakeholder workshops and consumer surveys. Results will include a stakeholder developed matrix presenting challenges, opportunities and synergies with different production systems, causality models for value chain efficiency, a decisions support dashboard based on future scenarios, and a Serious Game developed specifically for the COMPAREIT project. The results from COMPAREIT will be valuable for industry, regulatory bodies, scientific community, and the public moving forward. SINTEF Ocean is the project manager and is joined by an excellent team of partners who will form a stakeholder steering committee and participate actively in the implementation of the project: the University of Tromsø, Sjømat Norge, Norsk Industri, Salmar, Nordlaks, Aquaculture Innovation, Salmon Evolution and House of Knowledge.

Opportunities and challenges with innovations in aquaculture production systems

Den norske havbruksnæringen har utfordringer knyttet til lakselus, rømming og fiskevelferd. Med mål om et teknologiløft som kunne løse disse utfordringene opprettet myndighetene ordningen med utviklingstillatelser i 2015. Ordningen var midlertidig, og disse særtillatelsene skulle tildeles konsept som bidro til betydelig innovasjon. I alt 104 søknader ble sendt til Fiskeridirektoratet. 

Målet med prosjektet DEVELOP (Development licenses as a driver for innovation in fish farming Effects on technology, industry and regulation) har vært å studere effekter av utviklingstillatelsene. Dette har gitt kunnskap om virkningene av utviklingstillatelser som en strategi for innovasjon i havbruksnæringen, og kan bidra til en kunnskapsbasert forvaltning. 

Effekter på fem hovedområder er studert: 1. teknologiutvikling, 2. aktørbildet for teknologiutvikling og innovasjon, 3. eierskap og overføring av kunnskap, 4. industristruktur og 5. myndighetsregulering. 

Metoder som er benyttet i prosjektet inkluderer dokumentanalyser, intervju og arbeidsmøter.

Innovasjoner i ulike deler av verdikjeden har vært avgjørende for den norske havbruksnæringens fremgang, og leverandørene har hatt en viktig rolle (Afewerki et al. 2023a). Basert på intervjuer med 44 personer som innehar ulike roller i utviklingstillatelsesprosjekter ser vi at ordningen har bidratt til en mobilisering av både etablerte havbruksleverandører og leverandører fra andre sektorer (Afewerki et al. 2023b). 

Ordningen var forbehold sjøbasert produksjon, og ba om unike teknologiske konsept som ville være krevende for søkerne å realisere på egen hånd. Økonomisk risikoavlastning ble gitt i form av gratis produksjonstillatelser (med varighet inntil 15 år), som kan konverteres til ordinære tillatelser når målet med utviklingsprosjektet er nådd. DEVELOP har studert svarbrev til søkere om utviklingstillatelser for å avdekke og kategorisere fremtredende teknologiske retninger som foreslås.  I kategorien anleggsdesign, foreslo flest søknader lukket oppdrettsteknologi, etterfulgt av tradisjonelle merder, halvt nedsenkbare plattformer, stive flytere, og delvis lukkede konsept. Søkere med halvt nedsenkbare plattformer, lukkede anlegg og stive flytere mottok flest tillatelser for å teste ut sin teknologi (Føre et al. 2022).

En studie av samspillet mellom ulike særtillatelser og det ordinære tillatelsesregimet i havbruk viser at kompleksiteten i det regulatoriske systemet har økt over tid (Osmundsen et al. 2022). Analyser av intervjudata viser at tillatelsene som et politisk instrument er både et tiltak for å oppnå egne mål (teknologiutvikling) og et middel for å nå overordnede politiske mål (miljømessig bærekraftig vekst). I tillegg må aktørene og forvaltningen forholde seg til det eksisterende reguleringsrammeverket og rammevilkårene for næringen påvirker også innovasjonsløpene. Prosjektet ser nærmere på samspill og eventuelle målkonflikter mellom disse målene, og dette studeres fra et aktørperspektiv og systemperspektiv. 

Mulige effekter av utviklingstillatelser og teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv er undersøkt i samarbeid med en internasjonal ekspertgruppe. Diskusjoner i gruppa har synliggjort hvilke utfordringer som er fremtredende, og hva som driver innovasjon i akvakulturnæringen i ulike deler av verden. Selv om flere utfordringer er felles mellom ulike land, er myndighetsinitiert innovasjon særskilt for Norge. 

Resultater fra prosjektet er presentert på flere nasjonale og internasjonale konferanser i prosjektperioden. 

Prosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd (2020-2023) og ledet av SINTEF Ocean. NTNU Samfunnsforskning, NORCE og Universitetet i Tromsø har vært forskningspartnere. Representanter fra havbruksnæringen, leverandørnæringen og myndigheter har deltatt i en referansegruppe for å sikre relevans og dialog med prosjektets målgrupper. 

Referanser:
Afewerki S., Asche F., Misund B., Thorvaldsen T., Tveterås R. (2023a) Innovation in the Norwegian aquaculture industry. Reviews in Aquaculture
Afewerki, S., Osmundsen, T., Olsen, M.S., Størkersen, K., Misund, A., Thorvaldsen, T. (2023b)  Innovation policy in the Norwegian aquaculture industry: Reshaping aquaculture production innovation networks. Marine Policy 
Føre HM., Thorvaldsen T., Osmundsen T., Asche F., Tveterås R., Fagertun JT., Bjelland HV. (2022) Technological innovations promoting sustainable salmon (Salmo Salar) aquaculture in Norway. Aquaculture Reports
Osmundsen, T., Olsen, M.S., Gauteplass, A., Asche, F. (2022). Aquaculture Policy: Designing licenses for environmental regulation. Marine Policy, 138, 104978. https://doi.org/10.1016/j.marpol.2022.104978

DEVELOP will study the effects of development licenses in fish farming, a policy instrument launched by the Norwegian government to encourage technological innovation for a more sustainable aquaculture industry. Demands for considerable innovation and investments set the stage for unique concepts that will influence the industry in the years to come.

Effects of development licenses will be studied on technological development and risk, actors in the innovation eco-system, knowledge ownership and transfer, industry structure and regulations.

Applications for development licenses will be reviewed to assess which technological directions fish farming may take in the future, potential risks and how they are managed, and to map actors, networks and collaborative constellations. Case studies and interviews will be used to further explore these topics, as well as knowledge creation and diffusion and industry structure. Regulatory gaps and responses will be analyzed through interviews with regulators and industry. Workshops will also be used to gather empirical data and engage with stakeholders throughout the project. Possible effects of development licenses in a global perspective will be examined in workshops and through cooperation with international experts.

The project will be carried out in close collaboration between SINTEF Ocean, NTNU Samfunnsforskning, NORCE and the University of Tromsø. The project team have extensive knowledge of aquaculture, combining expertise of technology, innovation, economics, organization, regulation and risk. An international advisory board will add further expertise to the project.

Development licenses as a driver for innovation in fish farming
- Effects on technology, industry and regulation

Havbruksnæringen har høye ulykkestall sammenlignet med andre næringer. Det er behov for tiltak og systemer som bidrar til økt sikkerhet og gode arbeidsforhold for ansatte.  
Prosjektet Sikrere operasjoner og arbeidsplasser i havbruk har gitt forskningsbasert kunnskap om helse, sikkerhet og arbeidsmiljø for ansatte på oppdrettsanleggene, om sikkerhetsstyring i selskapene og om leverandørnæringens rolle for utvikling av teknologi som fremmer sikkerhet og arbeidsmiljø. Prosjektet viser hvordan risiko kan reduseres. Målet er en sikker og god hverdag for de ansatte i næringen.  
For å kartlegge ansattes egne vurderinger av arbeidsmiljøet, ble ansatte på havbruksanlegg og servicefartøy invitert til å svare på en rekke spørsmål om helse, arbeidsmiljø og sikkerhet som presenteres i HMS-undersøkelsen i havbruk 2016 (Thorvaldsen et al. 2017). Svar fra 447 ansatte, viser at oppdretterne opplever høy trivsel og god helse. Når det gjelder helseplager er det muskel- og skjelettplager som peker seg ut. Smerter i nakke, skuldre og armer, samt smerter i rygg og hender/håndledd forekommer oftest. Dette er plager som mange ansatte relaterer til arbeidet. Omtrent halvparten av de ansatte med arbeidsrelatert fravær oppgir at det skyldes belastningsplager. Det er også mange ansatte som bekymrer seg for arbeidsmiljøet kan påvirke helsa deres negativt nå eller på sikt. Jevnt over vurderer ansatte sikkerhetsklimaet som godt, men samtidig  er akutte skader som følge av ulykker den nest største årsaken til arbeidsrelatert fravær og bekymring. 
Videre er det gjennomført feltstudier ved fire oppdrettsanlegg for å studere fysisk arbeidsbelastning og fysiologiske parametere hos røktere. Feltarbeidet inkluderte kontinuerlige målinger av hudtemperaturer, kjernetemperatur og hjertefrekvens på røktere i løpet av en arbeidsdag. Resultatene viste at røkterne var eksponert for vekslende perioder med hardt arbeid (for eksempel under trenging av fisk), vist som økt kjernetemperatur og økt hjertefrekvens, og perioder med lavere arbeidsbelastning. I prosjektet er dette diskutert i forhold til alder, fysisk form, anbefalinger om arbeidsbelastning og muskel-skjelettlidelser. Kombinert med data fra spørreundersøkelsen og personlige intervju med ansatte i næringen gir dette kunnskap som bedriftene kan bruke for å fremme arbeidsmiljø og helse hos de ansatte. 
Undersøkelsen "Sikkerhetsstyring i havbruk" (Kongsvik et al. 2018), ble besvart av  ledelse og stabspersonell, og viser at sikkerhetsstyringen i næringen går i riktig retning, men at det også er utfordringer. Utilstrekkelig bemanning samt lange arbeidsøkter under store operasjoner og mangelfull opplæring av vikarer er eksempel på utfordringer. Undersøkelsen viser at produksjon kan gå foran sikkerheten som følge av mangelfult vedlikehold og opplæring. 
I rapporten "Sikker design i havbruk" (Salomonsen et al. 2019) presenteres en undersøkelse av leverandørers produkt ? og tjenesteutvikling,  med særlig fokus på hvorvidt og på hvilken måte HMS inngår i disse prosessene. Rapporten gir anbefalinger til tilpassede designprinsipper som utstyrsleverandørene kan ta i bruk i sin produkt- og tjenesteutvikling.
Prosjektet er finansiert av Havbruksprogrammet i Norges Forskningsråd (2016-2019) og ledes av SINTEF Ocean. SINTEF Digital, avdeling helse og NTNU Samfunnsforskning, Studio Apertura, er forskningspartnere. Næringsrepresentanter og myndigheter har deltatt i en referansegruppe for å sikre relevans og kommunikasjon med målgruppen. Resultater fra prosjektet har vært formidlet i relevante forum både i Norge og internasjonalt i løpet av prosjektperioden.
Referanser: 
Kongsvik, Trond, Holmen, Ingunn M., Rasmussen, Martin, Størkersen, Kristine Vedal, Thorvaldsen, Trine (2018) Sikkerhetsstyring i havbruk En spørreskjemaundersøkelse blant ledelse og stabspersonell. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning Studio Apertura
Salomonsen, Cecilie, Thorvaldsen, Trine, Bjelland, Hans, Holmen, Ingunn M. (2019) Sikker design i havbruk. Trondheim: SINTEF Rapport 2019:00574
Thorvaldsen, Trine, Holmen, Ingunn M., Kongsvik, Trond (2017) HMS-undersøkelsen i havbruk 2016. Trondheim: SINTEF Rapport OC2017 A-113

The primary objective of this project is to provide knowledge about the current situation regarding health, safety and work environment for production site workers in the Norwegian aquaculture industry, and how to reduce risks in marine operations by building safety barriers into procedures, systems and technology. The aim is to reduce the probability for and the consequences of operational and human errors.
The industry struggles to implement effective means to prevent escape of fish and occupational accidents. This project will provide knowledge on how sustainability, cost efficiency and predictability can be ensured by focusing on safe workplaces at the production sites, organizational issues and reduction of risks through design of new technology. 
An interdisciplinary approach will be applied to achieve the goals of the project. The starting point of this project is to study the characteristics of the fish farmers' work environment, the workers' role in the value chain of cost-efficient production of high quality fish, and how organizational factors influence the safety performance at the fish farms. This will form the basis for the development of design principles to be used by manufacturers to build safety barriers into the products, and by fish farming companies in the process of testing and evaluating new equipment or work procedures. The theoretical perspectives are based on the understanding that technical, human and organizational factors should be seen as complementary safety indicators.
This project will be carried out in collaboration between SINTEF Fisheries and Aquaculture, SINTEF Technology and Society, Dept. for Health Research and NTNU Social Research, Studio Apertura.  International experts will be invited as scientific advisors and master students are to be recruited to the project. An industry reference group is established to ensure industry relevance and communication with key users.

BIO-1.02.Food, Agriculture and Fisheries, and Biotechnology

Next generation European system for cattle improvement and management

Awarded: NOK 4.1 mill.

Popular Science Description

Summary

Funding scheme:

BIO-1.02.Food, Agriculture and Fisheries, and Biotechnology

Funding Sources

Thematic Areas and Topics