The Relevance of Aspect to Argument Structure - the Case of Ditransitives

Prosjektet tar utgangspunkt i hypotesen at det er et nært samspill mellom hendelsesstruktur og syntaktisk struktur, hvor tolkningen av hendelsesdeltakere er styrt av den strukturelle posisjonen de innehar i en finmasket dekomponering av verbfrasen. På den ne måten reduseres behovet for leksikon som en separat modul med egne regler og idiosynkratisk informasjon knyttet til bestemte leksikalske elementer. Med dette utgangspunktet har jeg sett på tre ulike områder hvor en preposisjonsfrase integreres i verbet s argumentstruktur, og hvor vidt ulike tolkninger har oppstått, alt etter måten de kombineres på. Resultatet peker helt klart i den retningen at tolkning er ikke en statisk og idiosynkratisk egenskap ved leksikalske elementer, men i stedet en konsekvens a v den syntaktiske strukturen som bygges opp. I tillegg spiller også pragmatiske faktorer relatert til bruk en rolle i tolkningen av hendelser.