2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2004

2005

2006

2007

2008

Helse- og omsorgsdep

Helsedepartementet

Ukjent

Medisin og helsefag

Vestland

UoH-sektor

Portefølje Helse

Programmer

Frittstående prosjekter

Ingen søknadstype

Helse

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Flytende hydrogen (LH2) er en energibærer som i fremtiden kan bli et lav-karbon alternativ til flytende naturgass (LNG) for global transport av energi. Et nytt tank konsept for storskala transport av flytende hydrogen ombord på skip har blitt utviklet av Moss Maritime i samarbeid med SINTEF Energy og SINTEF Industri. Hydrogenmarkedet er i rask utvikling og for å kunne tilby et kommersielt attraktivt konsept for storskala transport og lagring av flytende hydrogen er det ansett som nødvendig å bygge en prototyp  tank for å demonstrere teknologien og konseptet.

I dette prosjektet vil Moss Maritime, i samarbeid med SINTEF Energy, videreutvikle konseptet for lagring og transport av flytende hydrogen til å bli et fleksibelt konsept som også kan skaleres ned til medium og små tanker. Ambisjonen er å utvikle en prototyp tank som er designet for lagring av flytende hydrogen under atmosfærisk trykk, men som også tåler driftstrykk opp mot 8 bar. Dette gjøres for å kunne tilby et fleksibelt konsept som kan benyttes innenfor flere bruksområder, eksempelvis som en drivstoff-tank for skip med fremdriftssystem som bruker hydrogen som drivstoff.

Både tankstrukturen og isolasjonsmaterialer vil bli verifisert og analysert ved omfattende bruk av avanserte numeriske modeller og beregningsverktøy. Likevel vil det være et behov for å kunne demonstrere at teknologien fungerer som den skal ved å bygge en test tank. Derfor er en viktig del av prosjektet også å utvikle et testprogram og testprosedyrer som er tenkt brukt for å demonstrere teknologien i praksis. Det inneværende prosjektet omfatter ikke bygging og testing av prototype tanken, men det skal etableres et budsjett og planer for bygging, transport og testing av en slik tank, som da vil være basis for neste fase av prosjektet som vil ha fokus på bygging og testing av en hydrogentank.

Liquefied hydrogen (LH2) is a promising low-carbon alternative to liquefied natural gas (LNG) for global transport of energy with high energy density and a large degree of flexibility. Ship transport is necessary to realise large-scale LH2 value chains, but no full-scale LH2 carrier ships currently exist. 

Today, about 20% of the global LNG fleet relies on the spherical LNG tank concept from the Norwegian technology company Moss Maritime (MOSS). This tank design has an excellent track record of failure-free operation and has proven to maintain full integrity over their lifetime. MOSS seeks to adapt this concept to transport of LH2 and use its unique position in the LNG market to provide designs for large-scale LH2 carrier ships.

A novel tank concept for large-scale ship transport (~160,000 m3) has successfully been developed to TRL 4 by MOSS, SINTEF Energy Research and SINTEF Industry in the IPN project HyLaSST (RCN grant agreement no: 321591). The FLH2YT project will pave the way for a system prototype demonstration tank (TRL 6). Structural and thermal assessment of the demonstration tank will be conducted, along with the development of a testing scope for the demonstration tank. Preparations for construction of the demonstration tank, including detailed design documentation and cost analysis will be made. The demonstration-scale tank will be designed to hold up to 8 bar pressure and may form the basis for a new product: A flexible, multi-purpose, medium-scale LH2 storage solution.

Flexible Liquid HYdrogen Tank

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

Midlene fra EU5-STRA-Strålevern, EU’s 5.rammeprogram fordelt på år

Midlene fra EU5-STRA-Strålevern, EU’s 5.rammeprogram fordelt på fylker

Midlene fra EU5-STRA-Strålevern, EU’s 5.rammeprogram fordelt på fagområde

Seniorrådgiver

FASSET - Framework for Assessment of Environmental Impact

Prosjektet Crowdguard (Prosjektnr. 282371) adresserer en av næringens mest krevende operasjoner; trenging, som blant annet i forbindelse med avlusingsoperasjoner har økt i omfang, og har stor betydning for fiskevelferd og dødelighet. Trenging (samling av fisk) utføres i forbindelse med slakt og behandling når fisken må hentes ut av en produksjonsmerd. I en produksjonsmerd kan det være opptil 200 000 individer, dvs 1000 tonn biomasse. Fisken vil i løpet av livet utsettes for mange trengeoperasjoner og metoden fisken håndteres på har blitt anvendt siden starten av laksenæringen og er i prinsippet uendret. Tiden er inne for å øke kontroll på trengesituasjonen og biomassetettheten for å sikre at fisken ikke utsettes for fysiske belastninger utenfor dens tålegrenser. 
Overordnet idé i prosjektet er å øke oppdretters kontroll gjennom utvikling og validering av ny, unik teknologi for datafangst under trenging av laks. 
Fokus i prosjektet har vært å utvikle teknologi som vil kunne benyttes til å kvantifisere og dokumentere tilstanden til operasjonen med vekt på: 
1-	Sensorbærer 
2-	Instrumentering og kommunikasjon
3-	Operasjonell test og datainnsamling
4-	Dataprosessering, analyse og validering

Innledningsvis i prosjektet ble det fokusert på å bryte ned trengeprosessen i faser og lage en oversikt over hvilke faktorer som påvirker resultatet i en trengeoperasjon. Dette var viktig for å forstå kompleksiteten i operasjonen og øke kunnskapen i konsortiet. Dette arbeidet ble utført gjennom heldagsmøter med operatører, veterinærer, oppdrettere og leverandører. Det ble videre utformet en screening-matrise der relevante måleparametere ble vurdert mht teknologisk modenhet, praktisk gjennomføring og pris. Denne matrisen ga grunnlaget for videre arbeid i prosjektet.
Det ble gjentatte ganger nevnt utfordringen med å samle data og gjøre den om til relevant informasjon til sluttbruker. Det ble derfor tidlig bestemt at man skulle fokusere på sluttproduktet for å samle seg om en visjon for hvordan et beslutningsstøtteverktøy kunne se ut. Basert på screening-matrisen og diskusjoner med potensielle brukere ble det i prosjektet utviklet et sett med skjermbilder for å illustrere et brukergrensesnitt for et beslutningsstøtteverktøy.
Dagens praksis for å måle tilstanden under en operasjon er grovt oppsummert visuell oversikt på overflaten, kamera på ROV, håndholdte O2-målere med tilfeldige målepunkter og notatbøker. For å kunne komme videre i arbeidet med å bedre fiskevelferden under trenging er det nødvendig å identifisere suksesskriteriene og forstå sammenhengene. For å komme dit er det igjen nødvendig å samle inn objektive måledata på en uniform måte over tid slik at man basert på historiske data kan lære av operasjoner som gikk bra og de som ikke gikk bra. Arbeidet med å utvikle et brukergrensesnitt har vært svært verdifullt for å formidle prosjektets idé, samt få tilbakemeldinger fra potensielle sluttbrukere. Det har vært flere tilbakemeldinger fra næringen på at dette er et verktøy som er svært ønskelig og ville kunne dokumentere operasjonen på et helt annet nivå enn det gjøres i dag. 
Videre arbeid fokuserte på å teste ut teknologier i et forsøk på å realisere beslutningsstøtteverktøyet. Det ble gjennomført flere tester med ulike tilnærminger: 1) kvantifisering av overflateaktivitet basert på kamerasyn og klassiske metoder, 2) test med ekkolodd under trenging, 3) utvikling og test av metode for å registrere press mellom fisk og not, 3) utvikling av multisensor med relevante sensorer,  4) test med trådløs kommunikasjon, 5) lokalitetsbøye for miljømålinger, 6) instrumentert kulerekke, 7) utvikling av lastmålingssystem for vinsj/kran og 8) utvikling og optimalisering av kameraløsning til ROV for bruk under trenging.
Prosjektet ble gjennomført av et konsortium bestående av Nærøysund Aquaservice AS, Aanderaa Data Instruments AS, Argus Remote Systems AS, FiiZK AS, Kongsberg Maritime AS, Norbit Subsea AS, Polyform AS, SHM Maritime AS, SinkabergHansen AS, NTNU og SINTEF Ocean AS.

Prosjektet CROWDGUARD skal øke oppdretters kontroll under trengeoperasjoner gjennom utvikling og validering av ny, unik teknologi for datafangst under trenging av laks. Innovasjonen består av en sensorbærer i form av en "trengevakt" som skal samle inn objektive data til kvantifisering og dokumentasjon av tilstander relatert til fiskevelferd under trengeoperasjoner. Sensorbæreren må være generisk så den kan anvendes av ulike typer fartøy, samtidig som den ikke utgjør et operasjonelt hinder eller et fiskevelferdsmessig problem i seg selv. Måleprinsippene som skal anvendes må velges for å sikre robust og pålitelig ytelse. Det er knyttet tekniske utfordringer til valg av operasjonsfrekvenser for sonarbasert sensorikk, og signalbehandling/dataprosessering for å begrense datafangsten til volumet innenfor trengenot. Eksperimentell utforming og tilgang til fullskala oppdrettsanlegg under trenging av fisk er en utfordring for å sikre representative data til evaluering av ulik sensorikk, både enkeltvis og i kombinasjon. Kunnskapen som trengs for hvordan de innsamlede data kan anvendes som mål på biomassens respons og dens alvorlighetsgrad må etableres. Det er også knyttet utfordringer til validering av at løsningen fører til den ventede merverdien i form av kontroll og kvalitet i metode, operasjon og dokumentasjon. Potensialet for anvendelse av prosjektresultatene er knyttet til at store verdier i dag går tapt som konsekvens av trenging. Dette skyldes blant annet mangel på innsikt i operasjonene som er stressende og mekanisk belastende for fisken. Innovasjonen vil føre til bedre objektiv innsikt i operasjonene og derigjennom redusere svinn. Prosjektets bedriftspartnere vil kunne selge utstyr tilpasset den totale løsningen, og dermed få tilgang til nye markeder både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet skal også legge til rette for datafangst som skal inngå i nye tjenester for datadreven velferdsdiagnostikk og beslutningsstøtte.

Utvikling av trengevakt for biomassekontroll under kvalitets- og velferdskritiske operasjoner (CROWDGUARD)

The overseas research grant is to support Jana Sillmann to spend up to 4 months at the Pacific Climate Impact Consortium (PCIC) at University of Victoria, BC, Canada. This will enable her to closely collaborate with a climate service provider challenged with similar geographical and climatological conditions as Norway, but working in a different political and socio-economic context in terms of barriers to adaptation and mitigation options. Furthermore, scientists working at PCIC are amongst the leading experts on extreme value analysis and applications in climate services. This will provide an excellent opportunity for Jana Sillmann to build and strengthen her competence in this field, and will enable her to introduce and apply the knowledge in her existing projects and for developing new proposal ideas, strengthening her and her institutes (i.e. CICERO) competences in addressing societal-relevant and demand-driven research questions related to changes in climate extremes. 
Jana Sillmann leads several projects funded by the Research Council of Norway that are related to scientific and climate service work performed at PCIC ensuring a sound basis for fruitful exchange of knowledge, methods and data. During her visit at PCIC, Jana Sillmann will further connect to other relevant institutes based in Victoria, BC, such as the Pacific Institute for Climate Solutions, the University of Victoria and the Climate Research Division of Environment and Climate Change Canada.

Climate Science and Climate Services in Practice

SoundWell II-prosjektet vil gi grunnlaget som er nødvendig for framtidig utvikling av en ikke-invasiv akustisk statusindikator for oppdrettslaks som blant annet kan brukes til å overvåke og forbedre fiskevelferd og foringsrutiner. Fiskeoppdrett blir mer og mer industrialisert, og industrien ønsker i større grad å ta i bruk nye digitale løsninger og automatiserte systemer. Kontinuerlig informasjon om fiskens tilstand er nødvendig for å bedre eksisterende og nye operative prosedyrer eller forvaltningsregimer, og for å forhindre negative effekter. Fisk lager lyd, både aktivt og ufrivillig, som for eksempel når den gulper etter luft for å fylle svømmeblæren. Dette er godt dokumentert, og lydanalyser blir i økende grad tatt i bruk i fiskeriforskning. Overvåkning av lydbildet i oppdrettsmerder og observasjon av atferd for fisk som lager lyd representerer en uutnyttet mulighet for overvåkning av om fisken for eksempel er sulten eller stresset. Våren 2021 ble det gjennomført et større, laboratorieforsøk på NINAs feltstasjon på Ims, Stavanger. Hensikten med forsøket var å måle akustisk respons, adferd, hjertefrekvens og aktivitet hos laks eksponert til forhøyet CO2 og lakselus. Gjennom SoundWell II prosjektet, har vi i tillegg tatt opp lyd i full-skala oppdrettsmerder ved flere forskjellig oppdrettsanlegg, i forskjellige sesonger og under forskjellige operasjonelle prosedyrer. Vi har funnet at lydbildet i kar eller merder med laks endres markant under ulike forhold, noe som bekrefter potensialet for å bruke lydanalyser til å evaluere fiskens tilstand i en oppdrettssituasjon.

Sound making (both active, i.e. for communication and involuntary, i.e. made as a biproduct of other behaviours such as gulping air)  has been widely documented in fish and is becoming increasingly utilised in fisheries science. Monitoring of fish sound making represents an untapped resource for monitoring fish's status, as regards hunger or stress, for example, in both captive and wild fishes. One particular field with large potential use is aquaculture. Non-invasive monitoring of a fish's status, direct from the fish itself, has large scope for both improving welfare and effectivity of feeding. The proposed project will provide the basis necessary for future development of a non-intrusive acoustic status indicator for farmed Atlantic salmon that can be used to improve fish welfare and operational feeding routines.

Development of an acoustic status indicator for soundscape monitoring in aquaculture: active and passive sound making in Atlantic salmon

Det Marintekniske senteret på Tyholt i Trondheim, har vært medvirkende til utvikling og etablering av den Norske Maritim næringen. Senteret består av tre institusjoner, NTNU (Institutt for Marinteknologi), SINTEF Ocean (en del av SINTEF), og AMOS (Center of Excellence-Autonomous Marine Operations and Systems). Den Marinteknisk senter er en av de ledende forskning og utdannings institusjon innen marinhydrodynamikk og marinekonstruksjoneri verden.  I 70 år har universiteter, forskningsinstitutter, næringsaktører, og kunder fra hele verden brukt laboratoriene på SINTEF Ocean til utvikling av kunnskap, forskning, og produkter.

Etter mange års drift trenger laboratoriene vesentlig og viktig oppgradering slik at forskningsmiljøene på Marinteknisksenteret kan fortsatt beholde sin plass på toppen innen marinteknologiskforskning i verden. Hovedoppgraderingene er:
-	Oppgradering av gulvskinnene, lab-infrastruktur, og testriggn i den stor slepetanken
-	Ny bevegelige bunn i Havbassenget
-	Oppgradert vær (bølger, strøm og vind) genereringsmulighet i Havbassenget
-	Installasjon av en ny måleseksjon i  kavitasjonstunnelen for avansert strømningvisualisering
-	Oppgradering av utstyr i Marinkontruksjonslaboratoriet.
Prosjektet er planlagt over 3 faser fra 2014-2022.

The Marine Technology Centre consists of the three parties NTNU (Dept. of Marine Technology), MARINTEK (an institute in the SINTEF-group) and Centre for Autonomous Marine Operations and Systems(AMOS - center of excellence).  The Marine Technology Centre is one of the strongest research and educational institutions within Marine Hydrodynamics and Marine Structures worldwide. Its laboratories were already by the outset considered as a national laboratory.  After many years of intensive operation, the laboratories now need major upgrades, in order for the research environment at the Marine Technology Centre to stay in the forefront of marine technology research.

The project consists of the following main items:
- Upgrade of railing, structure, and test rigs in the large towing tank
- New movable bottom for the ocean basin
- Upgraded current and weather generation in the ocean basin
- Installation of new test section in the cavitation tunnel for PIV and flow vizualisation studies
- Upgrading of equipment in the Marine Structures laboratory

The project is planned for six years 2014-2019, with a total  investment budget of NOK 164 million. The project is divided into 3 phases. Phase 1 and 2 have been approved and granted funding (2014-2018).

The Marine Technology Laboratories - Required Upgrading and Developments (Phase III)

INDISAL er et innovativt prosjekt hvor partnerne innenfor INDISAL-prosjektet utviklet kameraløsninger og visuell teknologi som muliggjør automatisk observasjon av laksens egenskaper og tillater å identifisere laks på individnivå. Nye og innovative undervannslys og bildeløsninger ble bygget. Disse  kan gi undervannsopptak med enestående høy kvalitet. Dette tillot prosjektet å utnytte og utvikle state-of-the-art datasyn og maskinlæringsteknikker for å identifisere individuelle laks og måle fiskestatus og/eller velferdsvariabler. En biometrisk identifikasjon av individuelle laks sammen med observasjon av egenskaper ved laksen, legger grunnlaget for å måle og forstå deres velferd og vekst innenfor kommersielle oppdrettsanlegg. Prosjekteier, Sealab AS, utviklet innovative styrbare kameraløsninger av høy kvalitet som gjorde det mulig å etablere 24/7 dataforbindelser til kommersielle oppdrettsanlegg. Dette muliggjorde ekstern tilgang til kameraopptak av høy kvalitet til enhver tid fra en laksemerd på et kommersielt oppdrettsanlegg. Den langsiktige datainnsamlingen var også avgjørende for utviklingen av robuste algoritmer, da dette tillot prosjektet å teste utviklede tilnærminger under ekte lys- og vannforhold. Et fullskala eksperiment for datainnsamling fra en sub-merd og for testing av biometriske identifikasjonstilnærminger under realistiske lysforhold i et kommersielt oppdrettsanlegg ble utført. De utviklede og testede metodene for identifisering av laks demonstrerte for første gang evnen til at individuelle laks kunne re-identifiseres i undervanns videostrømmer som ikke ble tatt opp på samme dag og under forskjellige lysforhold. Vi demonstrerte også den første tilnærmingen for måling av munnbevegelsen til laks, noe som førte til måling av "munnåpningsfrekvens" som en variabel for laksen atferdsstatus. Denne  vil med stor sannsynlighet å være en verdifull velferdsindikator for laks.
Innsikten og resultatene oppnådd innen INDISAL-prosjektet vil ha en betydelig innvirkning på akvakultur. Re-identifikasjon av laks åpner for en ikke-invasiv observasjon av enkeltlakser eller grupper av laks over en lengre tidsperiode. Dette muliggjør studier av tidsmessige endringer i fiskens utseende og oppførsel. Objektive målinger av laksens karakteristika  sammen med en biologisk tolkning, vil forbedre forståelsen av fiskens relasjon til stress, og vil i ettertid øke evnen til å forbedre velferden til laksen.

The idea of the INDISAL project is to develop an individual biometric "finger-print" identification for salmon, enabling the gathering of status information for observed individual salmons over time in industrial sea based salmon farming. For this we develop and improve innovative underwater light solutions that help -- together with camera technology -- to provide excellent video-recordings and algorithms that can identify and analyze the characteristics of salmon from video streams.

The innovation enables the salmon farming industry to have a real time overview of the current state of each individual salmon (i.e. growth-rate, quality, health status), while the collected time-line data of individual salmons can be used to analyze in detail which operational events had an impact on both individual fish and the whole fish-population. This could be utilized to improve fish welfare and to optimize the biomass production of the complex and dynamic fish-cage population. In addition, this opens completely new possibilities to observe and investigate the development and behaviour of salmons in fish-cages.

Enabling technology for identification of individual salmon in commercial fish-cages

Mustad Autoline AS (MA) er et familieeid norsk selskap med historie tilbake til 1832. I dag leverer MA automasjonsutstyr for fiske med line over hele verden. Prosjektet vil elektrifisere og digitalisere den allerede verdensledende produktlinjen til Mustad Autoline (MA) og dermed legge til rette for
* en digitalisering av linefiskeflåten med optimal energistyring
* optiske målesystemer for automatisert kvalitetskontroll av kroker 
* prediktiv analyse for vedlikehold. 
Et vellykket prosjektresultat vil gi samlet årlig reduksjon på 10.000 tonn CO2 utslipp fra MA sine kunder og en forventet omsetningsvekst på 40-60 MNOK per år.

Prosjektet har elektrifisert drivlinja med datalogging fra forskjellige sensorer til bruk i analyse. Linja med smart styring via PLS og OPC UA prøves ut på ett fartøy og erfaringene er svært gode. Det er utviklet en løsning som kan detektere deformert krok på lab med en hastighet på 1,5 m/s ved hjelp av røntgen. Vi har også et system for deteksjon av rust via optisk linjekamera.  Systemet er i salg i dag

Prosjektets overordnede idé er å elektrifisere og digitalisere den allerede verdensledende produktlinjen til Mustad Autoline (MA) og  legge til rette for en digitalisering av linefiskeflåten. Dagens løsning med hydraulikk og PC basert programvare er ikke fleksibelt nok til å inngå i en digitalisert løsning. 
Prosjektet skal utvikle en ny elektrifisert og digital plattform for linefiskeprodukter. Dette vil gi flere strategiske og markedstekniske fordeler for MA ved å ytterligere øke det teknologiske forspranget til konkurrenter, tilby nye digitale tjenester som øker verdien av produktet, fremskynde turnover for kunder, og styrke miljøprofilen til produktet og kundenes operasjoner. 
Krokfangst av fisk regnes som miljøvennlig og MAs kunder oppnår en prisgevinst på sin fisk som bærekraftig og miljøriktig mat. En elektrifisert drivlinje med optimalisert styringssystem vil kunne halvere energiforbruket, samt fjerne konsumet av hydraulikkolje fra dekksutstyret, noe som vil ytterligere bedre flåtens miljøprofil. 
Den tekniske løsningen for drivlinjen med kraftige elmotorer styrt av optimaliserte kontrollalgoritmer vil muliggjøre en hurtig og energieffektiv drift som ikke er mulig med hydraulikksystemet. Systemet blir også mer fleksibelt, og kan enklere oppdateres for å støtte ny innovativ funksjonalitet. I prosjektet skal det kobles med maskinsyn for kvalitetskontroll av kroker, et monotont arbeid som nå opptar én person. Dette vil redusere kostnader og fjerne et betydelig HMS-problem. 
En digital plattform for MA skal spesifiseres og tilpasses for bruk langt til havs med begrensede kommunikasjonsmuligheter, og driftsdata fra kontrollsystemet vil sendes inn for visualisering og analyse med tanke på senere forbedringer, samt utvikling av en verdiskapende tjeneste for prediktivt vedlikehold av motorer og andre komponenter. MA estimerer om prosjektet gjennomføres med suksess vil MA kunne oppnå en omsetningsvekst på 40-60 MNOK per år.

Mustad Digital Autolining

keart, størrelse og mengde, og vil tilbys til alle brukere av SIMRAD fiskeletingsutstyr via Kongsbergs plattform KognifAI.

Prosjektet vil benytte en design science tilnærming for å løse FoU utfordringer knyttet til:
-	Datavisualisering og brukerinteraksjon
-	Datalagring og kommunikasjon
-	Dataanalyse og maskinlæring

Det ligger et stort bedriftsøkonomisk og miljømessig gevinstpotensial i å bruke målinger og erfaringsdata på tvers av instrument og fartøy. Redusert bruk av drivstoff og mer målrettet fangst er umiddelbare effekter av en ferdig tjeneste. 

SIMRAD ønsker sammen med Kongsberg Digital å tilby tjenesten -Sonar as a Service- (SaaS) i sin nye visualseringsplattform TD50 og vil selge tre forskjellige lisenser:
1.	TD50 med sammenstilt visning av data fra sonar, ekkolodd og sensorer på fangstredskap. 
2.	TD50 med samlet tolkning av data basert på maskinlæring. 
3.	Deling av prosesserte data via KognifAI

Høsten 2018 var hovedfokus å planlegge datainnsamling fra fiskeletingsinstrumenter samt å igangsette designarbeidet for systemløsningen.  Dette arbeidet har fortsatt i  2019 med kontinuerlig hydroakustisk datainnsamling fra sonar og ekkolodd på hver av Nordtinds turer på trålfiske etter hvitfisk. Nordtind er fartøyet fra Havfisk som deltar i prosjektet.

Hovedutfordringen for det tekniske arbeidet i 2019 har vært på å etablere en server med stor lagringskapasitet (mer enn 100TB redundant lagring) for å både kunne lagre de store datamengdene på en sikker måte og ha nok regnekraft til å kunne konvertere og pre-prosessere datasettene til standard format. Det er samlet inn 91TB med slike data så langt i år, men  årets siste tur gjenstår og hver 3 ukers tur bidrar typisk med 16-18TB. Det har blitt utviklet programvare for å  konvertere fra de proprietære dataformatene til standardiserte format (netCDF).  

Installasjonen av trålkameraet som var planlagt senhøsten 2019 er noe forsinket da det viste seg at kabeltrommelen som skal brukes til dette formålet må modifiseres for ikke å ødelegge kabelen under bruk. Kabeltrommelinnlegget er bestilt og installasjonsarbeidet følges opp så snart praktisk mulig.

Prosjekteier Kongsberg har som følge av koronasituasjonen og påfølgende reprioriteringer besluttet å terminere prosjektet med virkning fra 02.04.2020. Prosjektet er derfor avsluttet 20 måneder før forventet slutt.

Kongsberg Maritim (SIMRAD), Kongsberg Digital og SINTEF har gått sammen for å utvikle en tjeneste som vil gjøre det lettere og mer effektivt å bruke hydroakustiske sensorer i fiskeri. Sammen med trålere fra Havfisk vil tjenesten bli evaluert i realistiske omgivelser i nordområdene

Prosjektets overordnede idé er å utvikle og evaluere en tjeneste for effektiv beslutningsstøtte basert på optimalisert innsamling, deling og tolkning av hydroakustiske data mellom fartøy og landbaserte enheter. Tjenesten benytter maskinlæring med data fra sonar, ekkolodd og trålkamera på fartøy til å styrke nøyaktigheten til estimat av fiskeart, størrelse og mengde, og vil tilbys til alle brukere av SIMRAD fiskeletingsutstyr via Kongsbergs plattform KognifAI.

Prosjektet vil benytte en design science tilnærming for å løse FoU utfordringer knyttet til:
-	Datavisualisering og brukerinteraksjon
-	Datalagring og kommunikasjon
-	Dataanalyse og maskinlæring

Det ligger et stort bedriftsøkonomisk og miljømessig gevinstpotensial i å bruke målinger og erfaringsdata på tvers av instrument og fartøy. Redusert bruk av drivstoff og mer målrettet fangst er umiddelbare effekter av en ferdig tjeneste. 

SIMRAD ønsker sammen med Kongsberg Digital å tilby tjenesten -Sonar as a Service- (SaaS) i sin nye visualseringsplattform TD50 og vil selge tre forskjellige lisenser:
1.	TD50 med sammenstilt visning av data fra sonar, ekkolodd og sensorer på fangstredskap. 
2.	TD50 med samlet tolkning av data basert på maskinlæring. Stikkord er utbredelse, stimanalyse (størrelse, artskomposisjon), art og størrelse på enkeltfisk. 
3.	Deling av prosesserte data via KognifAI

Basert på SIMRAD sin markedsandel og salgsstatistikk forventes en Total omsetning på lisenser alene er 220 mill NOK. I tillegg kommer årlig vedlikehold med en total på 80 mill NOK. Det forventes også at SaaS vil føre til mersalg av fiskeletingsinstrumenteringen.

Prosjektet er terminert av prosjekteier som følge av force majeure etter COVID-situasjonen fra dato 02.04.2020.

Sonar as a Service

SuperCarrier prosjektet fokuserer på å øke automatisering og autonomi i operasjoner for eksisterende og fremtidige eksponerte oppdrettsanlegg, med fokus på kontaktløse operasjoner.

Prosjektet identifiserer relevante standarder for fremtidige autonome og kontaktløse operasjoner ved havbruksanlegg, inkludert standarder for DP-fartøyoperasjoner, luftoperasjoner med droner, sikkerhetsinstrumenterte systemer og sikkerhetsrelaterte programvarekomponenter for automatiske, autonome og fjernstyrte enheter. Deretter brukes det HAZID-metoden på kontaktløse DP-operasjoner og autonome operasjoner ved havbruksanlegg for å identifisere risikomatriser, tilpasset oppdrettsnæringen. Et hangarskip-konsept skal utvikles for samtidig drift av ROV-er, AUV-er, UAV-er og andre type verktøy med målet å utføre kontaktløse og autonome oppgaver på offshore havbruksanlegg. Dette skal øke automatisering, autonomi og fjernstyringsmuligheter, samt definere nye forretningsmodeller for tjenesteleverandører i havbruk.

Med tanke på undervannsoperasjoner utvikler prosjektet maskinsyn algoritmer, kontrollsystemer og kunstig intelligens teknikker for ROV-er / AUV-er som opererer i den bølgepåvirkede sonen på oppdrettsanlegg med målet å øke automatisering, autonomi og fjernkontrollfunksjonene, inkludert lett intervensjonsoppgaver. Algoritmene testes mot standard nylonnett og i alternative konsepter som messingnett.

De siste aktivitetene i prosjektet har fokusert på å kartlegge teknologiske krav for å oppnå prosjektet sine mål. Dette har hjulpet med å identifisere teknologiske behov der videreutvikling kreves, med tanke på robot teknologi, reguleringsteknikker og maskinsyn algoritmer.

Lerow AS ble etablert i 2006 og har base på Hitra. Selskapet driver med inspeksjon og vedlikeholdstjenester på oppdrettsmerder for selskaper som Lerøy, SalMar og Marine Harvest. Selskapet har 6 servicefartøy og 6 ROV. Selskapet arbeider kontinuerlig med FoU-prosjekter. 

I forskningsprosjektet skal vi utvikle og teste fartøysbaserte operasjoner tilpasset eksponert havbruk. Løsningen skal sikre oppdretter høy grad av oppe-tid med sikkerhetsaspektene ivaretatt innenfor de nivå av vær eksponering som det dimensjoneres for

Størrelse på anleggene som brukes innenfor merdbasert oppdrett har utviklet seg betydelig sammen med ønsket økt produksjon, og trenden er stadig større merder og lokaliteter som plasseres i mer eksponerte områder. Systemer knyttet til instrumentering og automatisering har ikke utviklet seg i samme hastighet. Det er derfor et stort behov for nyskapninger og løsninger som muliggjør høy oppe-tid også på mer eksponerte lokaliteter ved å utvikle å teste nye metoder og prosedyrer.

Forskningen i prosjektet skal bidra til å løse utfordringer knyttet til: 

1 kvalifikasjonstester for å dekke krav til dokumentasjon iht bruk av ROV, autonome systemer, robotikk og arbeidsplattformer på eksponerte lokaliteter
	
2 krav til design av maritime autonome systemer, baneberegning, navigasjon og bevegelsesstyring

3 analysere mulighetsrom og begrensinger i operasjonene for autonome og semi-autonome undervannsfarkoster
	
4 kravene til kontroll av robot manipulatorer for akvakulturvirksomhet

5 metoder for semi-autonom traversering av oppdrettsnøter

6 metoder for forbedret sporbarhet i forbindelse med logging, datafangst og dokumentasjon i forbindelse med farkostens

7 krav til robuste farkoster og arbeidsplattform med integrerte løsninger knyttet til landing av ROV i merd over/under vann

8 planlegge, gjennomføring, analysere og dokumentere uttesting på skjermede og eksponerte lokaliteter med produksjonsovervåking og biomasse/fiskevelferdsdata

Industriell forskning på fartøysbaserte operasjoner for eksponert havbruk

Prosjektet skal utvikle det første polyuretanmaterialet i verden med AntiFouling egenskaper som varer i minst 10 år. Materialet NORSelast® AF skal lages ved at man støper inn stoffer med  AntiFouling egenskaper i materialet, samtidig som man beholder eller bedrer de gode mekaniske egenskapene til NORSelast®-materialet. Stoffene skal ikke ha negativ påvirkning på miljøet, men forhindrer dannelse av biofilm. Målet for prosjektet er å lage et miljøvennlig plastmateriale tang og tare ikke vil gro på. Dagens coatingsystemer som skal sørge for å minimere begroing i sjøen inneholder giftige kjemikalier (biocider) som dreper bakteriene som fester seg på overflaten. Dette har også en negativ påvirkning på miljøet, så myndigheter jobber i dag med å begrense bruken av slike stoffer. 

Prosjektgruppen består av Strukturplast som prosjektleder og initiativtaker, Inhibio som ekspert på antibakterielle stoffer som motvirker groe, Norner og Aquateam COWI som testinstitutt og FoU-partnere og Selstad som sluttkunde og testpartner. I prosjektet skal det gjennomføres mikrobiologiske analyser, kjemiske analyser, overflateanalyser og mekaniske analyser. Prosjektet skal teste ut kjemiske miljøvennlige stoffer, overflatestruktur og produksjonsprosesser for å komme frem til NORSelast® AF. 

NORSelast® er et av verdens sterkeste elastiske materialer og det brukes hovedsakelig der man ønsker lange levetid, høy styrke og god absorbering av destruktiv energi. Materialet er en elastomer polyuretanbasert herdeplast med polyeter bindinger som fører til en levetid på over 50 år i tøffe maritime miljøer. Materialet brukes i olje og gass, fiskeri og oppdrett, skipsfart og båt, fornybar havbruksenergi, seismikk og forsvar. 

Prosjektperioden er på 3 år, med prosjektstart i Q1 2018. Budsjettrammen er på 24.600.000 NOK.

Høsten 2018 og vinteren 2018/19 har prosjektet jobbet med homogen blanding av anti bakterielle stoffer i polyuretanen. I tillegg har prosjektet utviklet tester for å kvantifisere begroing på prøver. Prosjektet har våren og sommeren 2019 teste ulike state of the art stoffer. Sommeren og høsten 2019 har også gått med på å utvikle bedre produksjonsmetoder for korrekt blanding av stoffene. Vinteren 2020 brukes for å optimalisere blandingsforhold basert på erfaringer som er etablert fra testing i sjø og på lab.

I 2020 har prosjektet utviklet to metoder for utlekkingstester for inhibio-stoffer og biocider. Testene har gitt kvantifiserbare resultater på utlekkingsrater på kjemikalier fra polyuretan. Dette er viktig for å kunne utvikle matematiske modeller for begroingsrater. Vi har testet flere miljøvennlige stoffer mot begroing. Prosjektet har også utviklet polyuretan med mindre overflatespenning som blir testet vinteren 2020/21. Prosjektet tester også ut laserbehandlet overflater.

2021 har gått med til utvidet testing av nye og optimaliserte resepter og stoffer. Det har pågått tester i Norge og Malta, hvor flere av hypotestene har gitt lovende resultat. Høsten 2021 ble det laget første fullskale prototype som nå ligger til testing hos pilotkunde.

Q1 2022 har blitt brukt på sammenstilling og oppsummering av prosjektresultater, prosessoptimalisering og rapporter. Det har også blitt sluttstilt tester som har vært gjennomført i havet og på lab. Prosjektresultatene viser lovende teknologi på prosjektmålet som er definert.

Prosjektet skal utvikle det første polyuretanmaterialet i verden med AntiFouling egenskaper som varer i minst 10 år. Materialet NORSelast® AF skal lages ved at man støper inn stoffer med  AntiFouling egenskaper i materialet, samtidig som man beholder eller bedrer de gode mekaniske egenskapene til NORSelast®-materialet. Stoffene har ikke negativ påvirkning på miljøet, men forhindrer dannelse av biofilm. Målet for prosjektet er å lage et miljøvennlig plastmateriale tang og tare ikke vil gro på. Dagens coatingsystemer som skal sørge for å minimere begroing i sjøen inneholder giftige kjemikalier (biocider) som dreper bakteriene som fester seg på overflaten. Dette har også en negativ påvirkning på miljøet, så myndigheter jobber i dag med å begrense bruken av slike stoffer. 

Prosjektgruppen består av Strukturplast som prosjektleder og initiativtaker, Inhibio som ekspert på antibakterielle stoffer som motvirker groe, Norner og Aquateam COWI som testinstitutt og FoU-partnere og Selstad som sluttkunde og testpartner. I prosjektet skal det gjennomføres mikrobiologiske analyser, kjemiske analyser, overflateanalyser og mekaniske analyser. Prosjektet skal teste ut kjemiske miljøvennlige stoffer, overflatestruktur og produksjonsprosesser for å komme frem til NORSelast® AF. 

NORSelast® er et av verdens sterkeste elastiske materialer og det brukes hovedsakelig der man ønsker lange levetid, høy styrke og god absorbering av destruktiv energi. Materialet er en elastomer polyuretanbasert herdeplast med polyeter bindinger som fører til en levetid på 50-70 år i tøffe maritime miljøer. Materialet brukes i olje og gass, fiskeri og oppdrett, skipsfart og båt, fornybar havbruksenergi, seismikk og forsvar. 

Prosjektperioden er på 3 år, med prosjektstart i Q1 2018. Budsjettrammen er på 24.600.000 NOK.

NORSelast AF - Biocidfri polyuretan med anti-groe egenskaper

Prosjektet OASIS2 har utviklet neste generasjons raudåtetrål basert på teknologi fra oljevern, komprimert luft og kontinuerlig ombordpumping av biomasse fra trålen. Dette er teknologiske konsepter som er tatt i bruk i andre sektorer, f. eks. ved høsting av krill, men som har et tilsvarende potensiale for høsting av raudåte i overflaten. Ved å tilføre trykkluft foran og dypere enn selve trålåpningen (30-50 m) gjennom en flotasjonsrigg (boblegardin), skapes lokale soner der vann strømmer mot overflaten. Dette 'løfter' raudåta til overflata, der den samles opp i en grunn og bred overflatetrål. Det er slik at raudåta har liten egenbevegelse, og flyter fritt med vannmassene. Også de vannmassene som beveger seg vertikalt. Dette er kjent som lokale  'upwellingssoner'. Dette fører til en transport av biomasse til overflata, og en har økt det effektive fiskedypet til 30-50 meter, selv om trålene dybde er 5-8 meter.

Ved å bygge inn 2 elektrisk drevne pumper bak i trålsekken (kontinuerlig ombordpumping) økes effektiv fisketid, slitasjen på utstyret reduseres og en oppnår en mer jevn flyt av råstoff tilbake til båten. Dette er særlig fordelaktig med tanke på innfrysingen av råstoffet, der en får en jevnere belastning på mannskap og fryseanlegg. Dette er et konsept kjent fra krillfiske, men som aldri har vært brukt under høsting av raudåte.

Prosjektet har prosjektert og bygget flotasjonsriggen (boblegardinen) og hele pumpesystemet. Det er også gjennomført FEM analyser, skalatesting og felttesting av flotasjonsriggen. En omfattende del av prosjektet har vært å beregne og simulere lastbærende krefter, luftbehov og geometriske stabilitet. Dette er gjort i bassenget til SINTEF i Hirtshals og ved bruk av FEM verktøy.

Prosjektet har også designet utstyrsbehov og dekkskonfiguasjonen ombord i båtene for  drifte systemet.

Calanus AS is currently leading the expansion of a new industrial value chain based on the marine copepod Calanus finmarchicus, which is not only the most abundant animal species on the planet, but also the main renewable and harvestable resource in the Norwegian Sea. In this project 'OASIS 2', the company proposes to develop technology that will enable it to harvest commercially viable yields of Calanus finmarchicus in oceanic waters as opposed to coastal waters, something which has never been done before, by using a second generation zooplankton harvesting system. This system utilises continuous on-board pumping similar to successfully being utilized in krill fisheries in the Southern Ocean. This technology has never been adapted or applied to zooplankton harvesting. The second key technology proposed involves induced upwelling. Induced upwelling as a physical process has been studied in scientific field campaigns, but has never been transformed into zooplankton harvesting. We propose to use a bubble rig ahead and below of the trawl to elevate zooplankton into the surface. This will position the biota ahead of the trawl frontal opening. This physical principlehas has been demonstrated scientifically in previos studies. The aggration of biota in the surface will enable a more shallow and wider trawl to be used, with an effective harvesting depth of 40 meters. The project will also address bycatch reduction grids and methods to reduce bycatch mortality.

The overall objective of the proposed project is to harvest zooplankton efficiently and commercially viable in oceanic regions, where concentrations are lower compared to the coast.

The proposed research and successfull conduction of the project will be a quantum leap forward in harvesting technology.

2nd generatiOn zooplAnkton harveStIng System

Wavefoil AS er et nyetablert teknologiselskap med utspring fra Institutt for Marin Teknikk ved NTNU. Selskapet kommersialiserer en patentsøkt bølgefoil som er et resultat av sju års delvis industrifinansiert forskning. Foilene bidrar til betydelig reduksjon av drivstoffkostnader og økt komfort for mannskap og passasjerer på fartøy. 

Bølger gir skip økt motstand og uønskede bevegelser. Dette gir både økt drivstofforbruk og redusert komfort. I stedet for å kjempe mot kreftene er ideen å utnytte bølgene som energikilde. Dette er ikke nytt og prinsippet er anerkjent i skipsindustrien.

Gjennom sin doktorgrad har Eirik Bøckmann studert effekten som oppnås ved å benytte vinger plassert i skipets baug for å «stjele» energi fra bølgene. En slik vinge kalles i det videre en bølgefoil eller foilmodul. For gitte skipsskrog og bølgeforhold kan slike bølgefoiler redusere et skips drivstofforbruk med inntil 30% ved normale operasjonshastigheter. Dette er en betydelig reduksjon.

Produktet Wavefoil installeres i skipsskroget, med aktuatorer for inn- og utfelling av bølgefoiler på babord og styrbord side. Foilene konstrueres i karbonfiber for å tåle de store utmattende lastene som vil forekomme, og vil i utfelt tilstand ikke medføre at skroget blir bredere enn uten foiler utfelt. 

Målsetningen med FORNY-prosjektet er å bringe Wavefoil fra TRL 4 til TRL 6. Teknisk sett skal prosjektet verifisere om slike bølgefoiler vil tåle de store påkjenningene de vil utsettes for i løpet av levetiden til et skip. Kommersiell verifisering omfatter markedsavklaring, pris- og kostnadskalkyler samt etablering av leveransekjede mot verft og rederi. CoFounder bistår selskapets ledelse, og har erfaring med kommersialisering av marinteknisk innovasjon gjennom oppbyggingen av Marine Cybernetics som ble solgt til DNV GL i 2014.

Wavefoil - reduserer drivstofforbruk og bedrer komfort for skip

Ocean Week 2017 har som tittel "Unraveling the unmanned". Konferansen vil sette fokus på automasjon i havrommet og hvordan det vil bidra til å utvikle maritim transport, havbruk, mineralutvinning og operasjoner i krevende miljøer. Nye teknologiutviklinger vil settes i et samfunns- og bærekraftsperspektiv. Forskere og næringsaktører fra inn- og utlandet vil presentere de siste resultatene innenfor sine ekspertiseområdene. Utstillingsområdet gir mulighetene til å skape nye koblinger, på tvers av fag, generasjoner og sektorer. 

Ocean Week (3-5.mai 2017) holdes i Trondheim (Radisson Blu Royal Garden). Plenumssesjonen 4.mai vil vise automasjonens potensiale i havrommet fra et forsknings-, industri- og samfunnsperspektiv. Erfaringer med smarte systemer i andre næringer vil bli belyst, og nasjonale klynger vil diskutere betydningen av smart teknologi for deres medlemsmasse. Korte "pitcher" fra PhD og post-doc kandidater vil gi glimt av en rekke prosjektresultater. Potensielle Ocean Week deltakere får en tydelig beskrivelse av foredragsholderne og deres budskap på konferansens hjemmeside www.oceanweek.no. Gjennom bruk av Technoport som praktisk organisator drar konferansen nytte av deres lange erfaring og profesjonalitet på dette området. 

Parallelle sesjoner dagen før og etter hovedarrangementet vil belyse automatisering i maritim transport og undervannsoperasjoner (3. mai) og i havbruk og mineralutvinning (5.mai). En rekke sidearrangement har blitt lagt til, enten i forkant eller i etterkant av selve konferansen. 

Fellesarealer vil bli brukt til stands, hvor ulike prosjekter og sentere kan profilere seg og hvor deltakerne kan mingle. 

Konferansen er forventet å vokse i forhold til tidligere arrangement, både i antall besøkende og i sin betydning for forskning og utvikling. Konferansens språk er engelsk. Deltakelse er priset til 3000 NOK for hele konferansen, og 1200 kr for en dagpakke.

Arrangementstøtte til Ocean Week 2017

Hvordan bruke ultralydteknologi for å forhindre lus-/parasittpåslag på oppdrettsfisk. Ultralyd som metode er forebyggende, miljøvennlig, kjemikaliefri og krever lite vedlikehold. Ultralydsendere og overvåkningssystem skal implementeres i et fullskala oppdrettsanlegg over en lengre periode for å undersøke virkningene av ultralyd i kampen mot lakselus.

Sea Lice in open sea aquaculture is the most significant and widespread pathogenic marine parasite, causing
health issues to cultured fish and a severe risk for the marine environment. The LiceSonic offers an
environmentally friendly, chemical free and low maintenance solution for sea lice control based on ultrasound
technology. Our idea is to develop a system that only targets sea lice when they are present in the facility, by
combining the technology with fish- and water quality monitoring.

E!11093 LiceSonic

International Hydrographic Organization (IHO) er i ferd med å fullføre ny produkt standard for høyoppløselige dybdedata som heter S-102. Høyoppløselige dybdedata i grid format gir enorme muligheter og er etterspurt av mange maritime brukergrupper. Det har i flere år vært jobbet med å få testet slike data i samspill med andre datakilder i et reelt operasjonelt bruker miljø.  En stor begrensning har vært å få dataene distribuert og installert i et system for brukeren. Det var dette prosjektet satt fokus og fortgang på. Prosjektet har fokusert på å utvikle en egen Demonstrator som en har brukt sammen med nye S-102 datasett for for å visualisere havbunn og omgivelser og gjennom det få frem nye muligheter og verdier dette kan gi. Dataene har blitt generert fra utvalgte områder og testet i operasjonell bruk i tett samarbeid med maritime brukergrupper i en referansegruppe. Flere Prototyper har blitt laget av Demonstratoren basert på tilbakemeldinger og innspill fra prosjektets referansegruppe. Referansegruppen har bestått av av Kystverket, Forsvaret (Sjøkrigsskolen og sjøforsvarets navigasjons- kompetansesenter), PRIMAR og Sjødivisjonen i Kartverket. Kongsberg Digital har vært ansvarlig for utviklingen av Demonstratoren, mens Electronic Chart Centre (ECC) har vært prosjektansvarlig og hatt ansvaret for forskningen rundt data-håndtering, kvalitetssikring og distribusjon av den nye datatypen. I tillegg har ECC deltatt i IHO S-102 arbeidsgruppen, som utarbeider den nye S-102 produkt standarden, og gitt og fått godkjent konkrete innspill til endringer basert på funn gjort i dette prosjektet. Dette har vært mulig nettopp fordi vi har kunnet teste resultatet av S-102 data produksjon i tett dialog med Kartverket og ikke minst sett hva som fungerer og ikke fungerer i Demonstratoren sammen med Prosjektpartner Kongsberg Digital.
Det har i løpet av prosjektet blitt gjennomført fem operasjonelle tester sammen med representanter fra Referansegruppen. Oppsummerende rapporter med funn og innspill har blitt utarbeidet og dette er publisert på prosjektets offentlige webside. Det har vært jevnt økende interesse, nasjonal og internasjonal, for forskningen og resultatene vi har gjort i prosjektet, og vi har gjennom prosjektperioden blitt invitert til å presentere arbeidet på flere konferanser. 2 artikler om prosjektet er publisert. Den første i «Necesse», vol3 2018,  som er  et tidsskrift fra Sjøkrigsskolen, og den andre i «Posisjon», nr 4- 2018,  som er et fagblad for foreningen GeoForum. 
Tilbakemeldinger på det som er utviklet i prosjektet har vært udelt positiv, også fra miljø utenfor prosjektgruppa. Prosjektet har etter vår mening bidratt vesentlig til å  evaluere denne nye datatypen og grunnlaget for fremtidens navigasjon. I tillegg har prosjektet identifisere nye muligheter og bruksområder for batymetriske dybdedata som vil bidra til samfunnsnytte.  Dermed har også prosjektet fått belyst viktigheten av innsamling, produksjon og  tilgjengeliggjøring av høyoppløselige dybdedata nasjonalt og internasjonalt.
Alle resultat av prosjektets arbeid er publisert på prosjektets offentlige webside- https://s102.no

IHO har tatt ansvaret for og laget en produktstandard for batymetriske data. Denne standarden har fått navnet S-102 og vil være den gjeldende internasjonale standarden for produksjon og distribusjon av dybdedata. 
S-102 data vil inneholde mye mer detaljerte data over havbunnen enn hva tilfellet er for dagens produkter for navigasjon. Kartverket sjødivisjonen har allerede produsert data som dekker deler av norske kysten. Disse vil bli gjort tilgjengelig for brukere via PRIMAR tjenesten. 
Kystverket og Forsvaret har vist interesse for dataene, men mangler utstyr som kan ta i mot og presentere data for sluttbrukeren. ECC AS og Kongsberg Digital (KDI) har i samarbeid tatt et initiativ for å tilrettelegge infrastruktur samt utvikle og evaluere en rekke prototyper knyttet til anvendelse av S-102 data. Dette vil sikre at dybdedata produsert iht. S-102 produksjonsstandarden vil kunne transporteres til sluttbruker samt kunne presenteres på en måte som gjør at dataene kan komme til anvendelse. 
Samtlige av de nevnte aktørene har derfor gått sammen i et felles prosjekt for å kunne teste ut S-102 data i praksis. Brukere hos Kystverket, Forsvaret og Kongsberg vil stå for test av data i operasjonell sammenheng. Dette vil dekke anvendelse av data i forbindelse med navigasjon, planlegging og analyse og vil kunne gi mange svar på hvordan dataene kan komme til anvendelse i de daglige og fremtidige oppgavene som Kystverket, Forsvaret samt andre kommersielle aktører og interessenter er satt til å utøve.

Demonstrator for distribusjon og bruk av batymetriske data (S-102) i operasjonelt miljø

Mobiliseringsprosjektet i Møre og Romsdal (MobPro) har som målsetning at flere av regionens bedrifter og kommuner øker sine evner til å fornye og konkurrere ved hjelp av systematisk og forskningsbasert innovasjon. Kravet om hurtig fornyelse og forbedringer i et næringsliv som i høy grad opererer på en global konkurransearena, krever entreprenørskap, utvikling og anvendelse av ny kunnskap og teknologi. Også kommunenes roller som tjenesteyter og tilrettelegger for samfunnsutvikling, krever innovasjon. Kompetansemegling kombinert med forprosjektmidler, er virkemiddel for å få bedrifter og kommuner til å ta i bruk forskningsbasert innovasjon. Tre kunnskapsparker i henholdsvis Kristiansund, Molde og Ålesund, samt Møreforsking, er engasjert for å drive kompetansemegling. I tillegg har høgskolene i Volda og Molde samt NTNU i Ålesund, egne personer som driver kompetansemegling. 
Siden desember 2019 har kompetansemeglingen resultert i 20 nye forprosjekter finansiert av MobPro. I tillegg har kompetansemeglerne vært involvert i å mobilisere kvalifiseringsprosjekter i Regionalt Forskningsfond og til prosjekter finansierte av Forskningsrådet, primært Skattefunn. MobPro har dessuten vært pådriver i prosessen med å etablere et innovasjonsprosjekt mellom kommunesektoren og næringsliv.  
Alle prosjektene som MobPro har bidratt i realiseringen av, handler om fornyelser av produkter, prosesser og forretningsmodeller, og har klare ambisjoner om mer forskning i neste fase. MobPro samarbeider nært med Forskningsrådets regionale ansvarlige og Innovasjon Norge om å holde informasjonsmøter og særskilte prosjektverksteder med deltakelse fra bedrifter, kommuner, næringsklynger og FoU-miljø. MobPro arbeider tett sammen med de fire næringsklyngeprosjektene i fylket og FoU-miljøene og bidrar til å koble ulike aktører i det regionale innovasjonssystemet til kunnskapsdeling og innovasjon.

Nærheten til og bruken av «havrommet» er grunnlaget for det sterke næringslivet i Møre og Romsdal. De maritime og marine næringsklyngene har ledende bedrifter innenfor hele verdikjeden og konkurrerer på en global konkurransearena. Også ferdigvarebransjen og petroleumsbaserte næringer har sterke bedrifter og fagmiljø i regionen. Fire etablerte næringsklynger, Blue Maritime, iKuben, Legasea og Norwegian Rooms, representerer 400 bedrifter, de fleste lokalisert i Møre og Romsdal. Viktige konkurransefaktorer er innovasjon med utvikling og anvendelse av ny kunnskap. 

Også kommunenes rolle som tjenesteyter og tilrettelegger for samfunnsutvikling, krever i økende grad kunnskapsbasert innovasjon. De opererer på mange samfunnsområder og må innrette seg etter skiftende rammebetingelser og sine særegne behov. 

Bærekraftige løsninger og bruk av digitale innretninger er toneangivende drivere i innovasjonsarbeidet. Dette fremheves også i de to FoI-strategiene i regionen. Møre og Romsdal må evne og videreutvikle de praksisnære prosessene som preger vårt nærings- og arbeidsliv i kombinasjon med systematisk FoI-arbeid. MobPro vil arbeide for å mobilisere til forskningsbasert innovasjon både i næringslivet og i kommunal sektor.  Følgende virkemidler vil bli brukt:

- Kompetansemegling - En til en eller i nettverksmøter/prosjektverksted der flere bedrifter/kommuner og FoU-miljø deltar. Fagfolk fra tre regionale innovasjonsselskap, Møreforsking, de to høgskolene ihhv. Volda og Molde samt NTNU i Ålesund inngår i kompetansemeglerteamet.
- Forprosjekter - I bedrifter og kommuner som er i et tidlig prosjektforløp med forskningsbasert innovasjon og som i liten grad har benyttet FoU tidligere.
- Mobilitet - For utveksling av fagfolk mellom bedrift/kommune og en FoU-institusjon. 

Samspill med virkemiddelapparatet i regionen er også en viktig aktivitet, særlig i forhold til RFF, forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Mobilisering til forskningsbasert innovasjon i Møre og Romsdal

Det er svært gode vekstbetingelser for tare langs norskekysten, det er utviklet kultiveringsmetoder for ulike tarearter og det er en økende interesse for å drive med taredyrking i Norge. Dyrket tare kan potensielt benyttes som erstatning for flere ulike landbaserte råvarer, eks. som fôr og fôrtilsetning, bioenergi eller andre industrielle produkter. Dette vil kunne bidra til økt ressursgrunnlag og mer bærekraftig biomasseproduksjon, men enkelte flaskehalser må overvinnes for å realisere en norsk tareindustri.
  
Eksisterende taredyrkingsanlegg og høstemetoder medfører mye manuelt arbeid, som fører til tidkrevende operasjoner, i tillegg til at dette er tungt fysisk arbeid som igjen kan gå på akkord med personlig sikkerhet. Dette gir dårlig lønnsomhet for norske taredyrkere. Spesialiserte taredyrkingsfartøy som kan håndtere store volum til lave driftskostnader antas å være et viktig steg i utviklingen av industriell taredyrking i Norge.

Målet til prosjektet var å etablere verdens første, rendyrkede fartøykonsept for industriell taredyrking. Fartøyene skal tjene alle faser innen taredyrking: i) etablering og montering av taredyrkingsanlegg, ii) transport og utsett av kimplanter, og iii) høsting og transport av ferdigvokst tare.

Prosjektet ble gjennomført av et konsortium bestående av Møre Maritime AS, Abyss Aqua AS, MacGregor Norway AS, Mustad Autoline AS, Orkel AS, Polyform AS, Stranda Prolog AS, NTNU og SINTEF Ocean AS.

Prosjektet har kommunisert med kompetanse innenfor tarebiologi, dyrkingsmetoder og prosessering, som Macrosea (254883) og Promac (244244) hos Forskningsrådet.

I prosjektets første år, 2017, ble et grunnlag lagt i form av en kravspesifikasjon for å gi underlag for konseptutviklingen. I prosjektets andre år, 2018, ble det arbeidet med konsepter for håndtering og lagring av tare. I 2019 og 2020 har fartøyskonseptene blitt konkretisert og evaluert innenfor et totalkonsept. 

Totalkonseptet består av tre fartøyskonsept med ulik høste- og lagringskapasitet for stegvis innfasing i markedet i årene som kommer. Fartøyskonseptene bygger på en kombinasjon av eksisterende fartøystyper, som servicefartøy fra oppdrettsnæringen (1) og taretrålere (2), samt et nytt fartøyskonsept (3), som også kan brukes i oppdrettsnæringen. For alle fartøyskonseptene er utstyret for høsting, håndtering, lagring og konservering av tare modulbasert, som muliggjør alternativ bruk av fartøy utenom sesong. Mens fartøy 1) og 2) primært vil operere innaskjærs, er fartøy 3) designet for å kunne operere ute i havet, både fordi veksten er bedre lengre ut fra kysten, men også for å unngå noen av arealkonfliktene i kystsonen. 
 
Håndtering av tare er basert på bruk av tau som dyrkingssubstrat, der taretauene primært trekkes ombord i fartøy og taren renskes av tauene. Fartøy 3) kan også utstyres med høsteaggregat som høster fra tau eller annet dyrkingssubstrat i sjø ved bruk av pumpe. Dette kan være fordelaktig ved delvis innhøsting, der man ønsker å høste gjenvekst på et senere tidspunkt i sesongen. 

Taren degraderes raskt etter høsting og må derfor raskt ombord i fartøy og raskt til land for videre prosessering, eller den må konserveres ombord i fartøy. Høstsesongen for tare er tidsbegrenset. Det nødvendiggjør metoder for å konservere taren for derved å kunne sikre tilgang på tare året rundt for kontinuerlig utnyttelse av prosessutstyr på land. For korttidslagring ombord i fartøy er mellomlagring i luft et alternativ. Lagring i sjøvann, enten ombord i fartøy eller i deponi sjø, gir bedre kvalitetsbevaring. For konservering av tare ombord i fartøy er ensilering ansett for å være den mest gunstige metoden. Ensilering kan benyttes til flere industrielle anvendelser av tare, gir god kvalitetsbevaring over lang tid og krever heller ikke tilført energi. Grad av prosessering og konservering ombord i fartøyene avhenger av anvendelsesområdene for taren.

Fartøyskonseptene vil kunne levere fersk eller konservert tare i store volum for videre prosessering til ulike typer sluttprodukter. Fartøyene vil sikre at markedet tilbys forutsigbar produktkvalitet og vil gi økt lønnsomhet for dyrkerne. Noen nøkkelfaktorer er imidlertid sentrale for å bidra til å videreutvikle taredyrkingen industrielt. En industriell oppskalering av taredyrking i Norge vil kreve større anlegg, og det er sannsynlig at anleggene vil bli plassert i mer værutsatte områder. Dette setter større krav til anleggsdesign, både med hensyn til robusthet og operasjonseffektivitet. Utvikling av produkter som krever store volumer tare er essensielt for å kunne gi økt utnyttelse av fartøyene, og vil gjøre at en gradvis kan fase inn bruk av mer avanserte og tilpassede fartøy enn de som typisk brukes i dag. Metoder for bioraffinering av tare, som kan gi utnyttelse av hele råvaren til ulike produkter, vil bidra til økt lønnsomhet og bærekraftig utnyttelse av taren.

Prosjektet skal etablere verdens første, rendyrkede fartøykonsept for industriell taredyrking. Fartøyet skal tjene alle faser innen taredyrking: i) etablering og montering av taredyrkingsanlegg, ii) transport og utsett av kimplanter, og iii) høsting og transport av ferdigvokst tare. Prosjektet krever omfattende forskning for å muliggjøre teknologi- og produktutvikling for et fremtidsrettet fartøykonsept for taredyrking med tilhørende håndteringsløsninger, dekksutrustning og systemer for kvalitetssikring og prosessering av tare. Fartøyet skal sikre at markedet tilbys forutsigbar og unik produktkvalitet, samt lønnsomhet for dyrkerne. For å kunne oppnå en reell og stor industriell produksjon, som sikrer økonomisk lønnsomhet, vil det være avgjørende å ha løsninger som sikrer effektive operasjoner og produktkvalitetet, samtidig som god HMS ivaretas. Det kreves utvikling av nye, spesialiserte fartøy med høy grad av mekanisering og automatisering av prosessen for effektive operasjoner og håndtering av tare. Et spesialisert taredyrkingsfartøy vil ha stor betydning i internasjonale høykostland med høye personalkostnader, og vil være viktig for at taredyrking blir økonomisk lønnsomt, ved håndtering av store volum til lave driftskostnader. Tarenæringen står nå på terskelen til å måtte ta dette industrielle steget. Det største og overordnede verdiskapingspotensialet for prosjektet, er å bidra med grunnlag innen 2020, for å realisere en norsk, industriell næring innenfor taredyrking.

Development of concept vessel with deck equipment and quality preserving technology for industrial seaweed cultivation

VIT, Virkemidler for FoU og innovasjon i Troms, er finansiert gjennom FORREGION-programmet og Troms og Finnmark fylkeskommune. Prosjektet er tuftet på strategien «Arktisk innovasjon, FoUoI-strategi for Troms». VIT har fire satsingsområder; rom/jord, marine ressurser, reiseliv og leverandørindustri. Virkemidlene i prosjektet er forprosjekt, kompetansemegling og næringslivsmentor, og målgruppen er bedrifter i Troms-regionen. Forprosjekt i bedrift er et viktig lavterskel virkemiddel for bedrifter uten eller med liten erfaring fra forskersamarbeid. VIT har en målsetning om å bidra til syv forprosjekter i 2020. Det er fire kompetansemeglere tilknyttet VIT. Disse dekker hvert sitt geografiske område. Bedriftene i Troms-regionen får dermed gratis bistand til å finne riktig virkemiddel og forskningsmiljø. Næringslivsmentor har vært en populær ordning siden den ble lansert under VRI-perioden. Under denne ordningen frikjøpes næringsliv for å kunne bidra inn i UoH-sektoren. Næringslivsmentorer har vært med å skape mye publisitet rundt både UiT og VIT, og flere av mentorene har hatt stor betydning for universitetets næringslivssamarbeid. Målet å tilsette seks næringslivsmentorer.

VIT er Troms sitt FORREGION-prosjekt, og er en videreføring av VRI-programmet. En kartlegging utført av NORUT viser at mobilisering og samhandling har hatt effekt i regionen. Kartleggingen viste blant annet at flere bedrifter bruker forskning, at offentlige aktører, forskningsmiljøer og bedrifter i større grad samarbeider, samt at hindringer for å ta i bruk virkemidler er mindre enn tidligere. Samtidig viser tall fra Norges Forskningsråd at FoU-intensiteten i næringslivet i Troms, forstått som totalt egenutført FoU pr. sysselsatt, fortsatt er relativt svak. Gjennom ulike virkemidler arbeider VIT for å skape sterkere relasjoner mellom næringslivet i Troms og FoU-miljøer. Målet er å stimulere til økt forskningsbasert innovasjon, for å på denne måten styrke virksomhetene i regionen.

VIT bidrar til å operasjonalisere Troms fylkeskommunes strategi «Arktisk innovasjon; FoU-strategi for Troms». Strategien har fire satsningsområder: Rom/jord, Marine ressurser, Reiseliv og Leverandørindustri. «Arktisk innovasjon» peker på tre fortrinn for regionen: Politisk fokus på nordområdene, Naturgitte fortrinn og Kunnskap. Alle disse fortrinnene forutsetter bærekraft, og bærekraftbegrepet står dermed sentralt i strategien.

Troms fylkeskommune søker nå om en 1-årig forlengelse av VIT. I forlengelsesperioden vil VIT fortsette arbeidet med mobilisering til forskningsbasert innovasjon. Samtidig skal det forberedes for et felles FORREGION-prosjekt med Finnmark - ettersom de to fylkene skal slås sammen 01.01.2020. Med bakgrunn i læringen fra VITs to første prosjektår, og for å få ny kunnskap om ulike virkemidler, vil det gjøres enkelte justeringer av prosjektet i forlengelsesperioden.

VIT - virkemidler for FoU og innovasjon i Troms

Hovedmålsetningen for denne PhD-avhandlingen er biologisk rensing av vann i landbaserte produksjonsanlegg for laks med resirkulering. Norge er verdens største produsent av atlantisk laks, med et mål for en femdobling av produksjonen i 2050 vs 2010. Dette medfører et stort behov for utvikling av bærekraftige løsninger for lakseproduksjon.Typisk foregår produksjonen fra innsett av lakserogn til ca 100 grams fisk(smolt) på land, før den deretter flyttes til sjølokaliteter for videre vekst til slakteklar fisk på 4-5 kg. I den senere tid har det vært økende interesse for produksjon av større laks på land, helt opp til 1 kg(post-smolt) som følge av blant annet økt overlevelse etter utsett i sjø. Postsmoltproduksjon gjøres i ferskvann, sjøvann, eller en kombinasjon av disse.Tradisjonelt har den landbaserte produksjonen foregått i såkalte gjennomstrømningsanlegg hvor vann fra en vannkilde pumpes kontinuerlig gjennom fiskekarene og ut. I senere år har det imidlertid vært et skifte mot anlegg med såkalte Resirkulerende Akvakultur Systemer(RAS) hvor mesteparten av vannet behandles og føres tilbake til fiskekarene. RAS gir god kontroll med vannkvaliteten i anleggene og gir en betydelig reduksjon av vannforbruk. En funksjon i RAS-anlegg er fjerning av organisk stoff og ammonium, slik at disse ikke akkumuleres i fiskekarene.Dette oppnås ved bruk av biologiske rensemetoder som omdanner organisk stoff til partikulært materiale(som tas ut i partikkelfiltre) og ammonium til nitrat(som er mindre skadelig for fisk enn ammonium).Dette PhD vil fokusere på ytelser av biofilter, spesifikt prosessen AnoxKaldnes Moving Bed Biofilm Reactor(MBBR), under varierende RAS driftsbetingelser som for eksempel salinitet.
 Optimale driftsbetingelser for produksjon av laks i RAS vil bli anbefalt. Resultatene fra disse studiene vil styrke kunnskapsbasen for økt produksjon av laks i lukkede systemer, og derfor bidra til bærekraftig fisk produksjon.

This PhD study will be conducted as a complementary activity to CtrlAQUA SFI - Centre for Research-Based Innovations in Closed-containment Aquaculture (Senter for forskningsdrevet innovasjon innen lukket akvakultur). The broad objective of CtrlAQUA is: To develop technological and biological innovations to make closed-containment aquaculture systems (CCS), a reliable and economically viable technology, for use in strategic parts of the Atlantic salmon production cycle, thus contributing significantly to solving the challenges limiting the envisioned growth in aquaculture.
Nofima is the host institution for CtrlAQUA. This study will complement the activities in the CtrlAQUA Dept. of Technology & Environment and Dept. of Fish Production & Welfare. The doctoral degree will be conferred by NTNU, under Dept. of Chemistry (academic partner at CtrlAQUA) in the Faculty of Natural Sciences & Technology.
There has been increased interest in rearing salmon up to 1kg(post-smolt) in CCS before transfer to sea, in salinities ranging from freshwater to seawater. This leads to a need for studying the specific water quality requirement and recirculating aquaculture system water treatment (RAS) process performance for optimal production of post-smolts. 
A typical RAS consists of particle separation, biofilter, CO2 degasser and oxygenation. This PhD program will focus on the Moving Bed Bio-Reactor (MBBR) biofilter performance based on nitrification, biological oxygen demand(BOD) reduction and denitrification.  
The PhD program will investigate the impact of varying RAS operating conditions on MBBR efficiency, like changing salinities, advanced oxidation and BOD. The aim is to propose the best operating strategies for MBBR performance in RAS for post-smolt production. Results from these studies will strengthen the knowledge base for increased production of salmon in closed systems, thereby improving sustainability, sea lice issues, and fish welfare.

Impact of environmental conditions on Moving Bed Bio-Reactor (MBBR) performance in Atlantic salmon Recirculating Aquaculture Systems (RAS)

Prosjektets mål er å øke fangsteffektiviteten i redskapet som fanger snøkrabbe i Barentshavet, samt å utvikle et redskap som ikke bidrar til å øke plast forsøpling og spøkelsesfiske. Snøkrabbe fiskeriet i Barentshavet utføres av store offshoreskip fordi fiskeriene foregår langt fra land og teinene bør transporteres frem og tilbake over lange avstander. Derfor bruker fiskere koniske teiner som kan stables sammen og som gjør at mange teiner kan transporteres på dekk for hver tur. En av ulempene med å bruke disse koniske teiner er at inngangen er i toppen av teinen, noe som gjør at effektiviteten er ikke optimal.  Dette prosjektet har gjennomført flere tokt om bord snøkrabbefartøy "Northeastern" for å teste utstyr under kommersielle fiskeforhold. I disse forsøkene har vi undersøkt effekten av å systematisk endre designet av standard koniske teiner på fangst evnen. Til sammen i dette prosjektet har vi testet mer enn 10 forskjellige teine design, både med topp- og sideinngang, i perioden 2017-2019. Resultatene har vist at ingen av de nye teinene var mer effektive enn standart koniske teinene.  I tillegg har dette prosjektet gjennomført to forsøk med kunstig LED-lys i teinene (i vår og høstsesongen 2020). Resultatene fra vår-tokt viste at fangstratene økte 76% i teinene med grønn Led-lys og 52-53% i teinene med hvitt LED-lys. Resultatene fra høsttokt også viste en positiv effekt av LED lys på fangsteffektivitet, men effekten var ikke så stor som den målt i vår-toktet. Resultatene fra dette prosjektet bekrefter at effektiviteten av snøkrabbeteinene kan økes. Sis har dette prosjektet gjennomført forsøk med elektronisktags (RFID tags) for kontroll og registering av alle teinene som settes ut og hales opp. Dette kan dokumentere mengde tapte redskap per tur, fartøy og sesong i dette fiskeriet.

This project aims to increase the catch efficiency and environmental friendliness of the new commercial Norwegian fishery for snow crab in the Barents Sea. The existing current technology for harvesting snowcrab in the Barents Sea is an adaptation based on the neighbouring Canadian fishery, and the supplier industry is eager to offer a technology that better fit the Norwegian conditions. The snow crab fleet are experiencing area conflicts, low efficiency in parts of the year and ghost fishing challenges. With an increase of efficiency, the development of a mechanism for anti-ghost fishing, and the use of biodegradable materials in the construction of the pots, these challenges can be reduced to something negligible. 

The project is carried out the Norwegian fishing gear supplier Egersund Tral AS (project owner) in collaboration with the fishing company Opilio AS (owner of the snow crab vessels "Northeastern" and "North Guider") and R&D partner SINTEF Fisheries and Aquaculture.

Improving the design, efficiency and environmental friendliness of snow crab pots

Noreg står ovanfor store omstillingsutfordringar og det er naudsynt å utvikle meir berekraftige og klimavenlege løysningar i næringslivet. For å bidra til naudsynt fornying og omstilling har MobiFORSK lagt til rette for meir forskingsbasert innovasjon i næringslivet. I tillegg har MobiFORSK hatt som overordna mål å fremje ansvarleg innovasjon, med det meiner vi innovasjonar som både gir økonomisk, sosial og miljømessig berekraft.

Utgangspunktet for arbeidet i MobiFORSK har vore Hordaland sine spesifikke konkurranseføremonar. Difor har ein valt to satsingsområde

1.	Berekraftig vekst innanfor bioøkonomien - Dette omfattar berekraftig matproduksjon både sjømat og landbruksprodukt og anna utnytting av biologiske ressursar som ny bruk av avfall, bioenergi, nye ingrediensar mv.
2.	Teknologiutvikling gjennom bransjekryssande koplingar - Dette omfattar å bidra til at eksisterande teknologi og kompetanse i regionen vert nytta på nye og smarte måtar og sikrar ein berekraftig vekst i eksisterande og nye bransjar

I 2020 vart alle verkemidla i FORREGION nytta: Kompetansemekling, Nettverksmøte, Mobilitet og Forprosjekt. Hordaland fylkeskommune har koordinert mykje av arbeidet gjennom ein samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet. I 2020 har aktiviteten vore prega av Covid 19, men likevel høg under dei spesielle førtsetnader som pandemien har skapt. Kompetansemekling er gjennomført i 110 unike bedrifter, det er gjennomført 3 nettverksmøter og 4 mobilitetsprosjekt har fått støtte. Talet på forprosjekt har vore 6.  Klyngene ,
GCE Ocean Tecnology, NCE Seafood , NCE Media, NCE Maritime CleanTech er viktige samarbeidspartnarar i mobiliseringsarbeidet. Samarbeidet med RFF Vestland har vorte styrka m.a gjennom felles prosjektverkstader og felles prosjektleiing.

Noreg står ovanfor store omstillingsutfordringar og det er naudsynt å utvikle meir berekraftige og klimavenlege løysningar i næringslivet. I Hordaland bidrog nedgangen innan olje- og gassektoren til ekstra merksemd mot å utvikle ein meir variert og konkurransedyktig næringsstruktur. Nedturen har snudd og næringslivet har igjen betre tider. Nettopp derfor er det viktig at MobiFORSK bidrar å leggje til rette for meir forskingbasert innovasjon i næringslivet, det er i oppgangstider ein legg grunnlaget for å unngå framtidige svingingar. I tillegg vil MobiFORSK halde fram med å ha som overordna mål å fremje innovasjonar som både gir økonomisk, sosial og miljømessig berekraft.
Utgangspunktet for arbeidet i MobiFORSK Vestland 2020 vil ein vidareføre dei to satsingsområda frå MobiFORSK Hordaland.
1. Berekraftig vekst innanfor bioøkonomien - Dette omfattar berekraftig matproduksjon både sjømat og landbruksprodukt og anna utnytting av biologiske ressursar som ny bruk av avfall, bioenergi, nye ingrediensar mv.
2. Teknologiutvikling gjennom bransjekryssande koplingar - Dette omfattar å bidra til at eksisterande teknologi og kompetanse i regionen vert nytta på nye og smarte måtar og sikrar ein berekraftig vekst i eksisterande og nye bransjar.

Virkemidlane kompetansemekling og nettverksmøter skal nyttast til å mobilisere til forskingsbasert innovasjon i bedrifter. Vi vil vidareføre verkemidlet personmobilitet og forprosjekt.I tillegg ynskjer vi å utforske og tilpasse virkemiddelet «FoU-startpakken» som er utvikla i VRI Sogn og Fjordane. Sjølv om Hordaland og Sogn og Fjordane pr 1.1.2020 vert til Vestland fylke vil ein likevel halde fram med to mobiliseringsprosjekt MobiFORSK Vestland og VRI-prosjektet. For at dei to prosjekta skal kunne levere mest mulig likt tilbod til bedriftane, vil vi legge opp til godt samarbeid og felles møteplassar. Vi vil også hente erfaring frå dei to kvinnesatsingsprosjekta og bidra til vidareføring av desse.

MOBIFORSK Hordaland

Projektets formål er at arrangere en workshop for forskere, der er involveret i at gennemføre modelforsøg med fiskeredskaber og bruge resultaterne fra disse forsøg til at forudsige fuld skala fiskeredskabers opførsel.

Denne workshop blev gennemført i august 2017 i SINTEF Oceans lokaler i Nordsøen Forskerpark i Hirtshals Danmark. Deltagerne repræsenterde IFREMER (Frankrig) SEAFISH (UK) Marine Institute (CANADA) og SINTEF Ocean (NORGE), Deltagerne præsenterede de institutterne med speciel fokus på den forskning de havde udført indenfor model skala tests og estimering af prototypers opførsel på baggrund af modelskalaforsøg.

Aktuelle problemer i forbindelse med forudsigelse af fiskeredskabers opførsel blev belyst ved forsøg i prøvetanken. Eventuelle løsningsforslag blev diskuteret.

Der blev gennemført en ideudveksling (Brain storm) med henblik på at præsentere projektideer der vil være egnede for samarbejde.

A group of three European fisheries research institutes (SINTEF Fisheries and Aquaculture, IFREMER and Seafish) will work together on the topic of scaling of trawls and other net structures and fishing gear for model-scale experiments, and on the relations between model-scale results and full-scale values and performance. We will arrange a workshop with the aim of initiating a collaboration between major international fisheries flume tank operators (Australia, Canada, Denmark/Norway, France, UK, Russia), in order to establish a scientific and technical forum in this field. Such a forum can serve to exchange knowledge and methods, establish test- and scaling standards, and ensure and strengthen the scientific basis for tank testing and the quality of predictions and advice for full-scale gear. Additionally, we want to build a consortium for a planned grant application to national research programme and/or the Horizon 2020 EU research programme. A short report with the conclusions will be made during the workshop.

EU5-STRA-Strålevern, EU’s 5.rammeprogram

FASSET - Framework for Assessment of Environmental Impact

Awarded: NOK 3.2 mill.

Funding scheme:

EU5-STRA-Strålevern, EU’s 5.rammeprogram

Thematic Areas and Topics