Processes regulating remobilisation, bioavailability and translocation in marine sediments

Ved studier av hvordan radionuklider oppfører seg i det marine miljø, har en ved vurdering av kildetermer, overføringsfaktorer, radioøkologiske modeller og stråledoser til mennesker vanligvis bare sett på de aktuelle årlige utslipp fra nukleære anlegg. Me d tiden vil radionuklider som fester seg til sedimenter i en tidlig fase, ha en tendens til å remobiliseres. De siste 20 års reduserte utslipp til havet av enkelte radionuklider har av den grunn ikke ført til så stor reduksjon i konsentrasjoner i biota og doser til mennesket som forventet. Mekanismene for remobilisering er lite kjent, og frigjort til sjøvann kan disse stoffene nå andre fysiske og kjemiske egenskaper enn de opprinnelig hadde i utslippet. Dette kan føre til at stoffene føres med havstrømmen e (translocation) og tas opp av biota på nye måter. Studier av disse mekanismene og av biotilgjengeligheten av de remobiliserte stoffene er en innovativ tilnærmelse til problemene og vil gi en mer robust forståelse av marin radioøkologi. EU-prosjektet RE MOTRANS vil studere remobilisering av radiologisk viktige radionuklider fra ulike typer sedimenter i en rekke europeiske marine miljøer. Det vil bli fokusert på prosesser der radionuklider frigjøres til vann fra sediment, opptak i biota, måledata som fort eller om utviklingen over lange tidsperioder, og hvor mye som finnes av disse stoffene i sedimenter og sjøvann (inventories). IFEs og NIVAs bidrag i prosjektet vil være 1. studier av lange tidsserier basert på nye prøver og prøver som IFE har samlet i nn siden 1980, og 2. såkalte "mesocosm" laboratorieeksperimenter for å bestemme viktige parametre som Kd og CF til bruk i radioøkologiske modeller. Begge deler vil gi viktige bidrag til helheten i prosjektet.