2024

2023

2022

2021

2020

2019

2009

2008

2007

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Fornyings-, administ

Ukjent

Arbeids- og inkluder

Kommunal-og distrikt

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Akershus

Troms - Romsa - Tromssa

Rogaland

Ukjent Fylke

Agder

Tynset

Innlandet

Nordland - Nordlánnda

Møre og Romsdal

Buskerud

Østfold

Vestfold

Telemark

Svalbard

Finnmark - Finnmárku - Finmarkku

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

Offentlig sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Frittstående prosjekter

Forvaltning

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Kultur

Utdanning

Anvendt forskning

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The Natural History Museum, University of Oslo (NHMO) plans to host the annual scientific conference for European Association for Vertebrate Palaeontology 2024 in Longyearbyen, Svalbard in partnership with Evolutionsmuseet, University of Uppsala (EM-UU), The University Centre in Svalbard (UniS) and Svalbard Museum (SM). This will be the first international conference for vertebrate palaeontology in Norway and comes as a result of the last two decades of research on fossils from Svalbard. Hosting the conference in Longyearbyen is a major attraction for international researchers, and an opportunity to showcase Norwegian research in the Arctic. The conference will focus on polar research, with dedicated sessions on the frontiers of high latitude palaeontology and will result in contributions from the hosts to international processes, such as ICARP IV.

EAVP 24 – a polar perspective of palaeontology
Application for event support

The term "hunger gap" (no: “vårknipa”) traditionally used in agricultural communities, refers to the period at the end of winter when winter provisions are depleting, yet the growing season has not yet started. In contemporary usage, the term also describes the food situation for wild animals, which may encounter challenging conditions at the end of winter. This situation is particularly pronounced in the Arctic, where the Svalbard reindeer is awaiting new plant growth after an eight-month-long winter. The limited winter food supply has prompted various morphological, physiological, and behavioral adaptations to conserve energy, crucial for overcoming the "hunger gap". The aim of my thesis is to investigate annual and individual variation in what ends the “hunger gap” for reindeer. I will utilize a dataset of activity and heart rate monitoring of ca 50 GPS-marked female Svalbard reindeer. In these data there is a very rapid increase in activity and heart rate from a “winter mode” to “summer mode”, a signal I define as the end of the “hunger gap”. I hypothesize a relatively large annual variation in the date of this switch, cause by annual variation in snow melt, spring temperatures and plant growth. On the individual level I will investigate the effect of body condition, age and reproductive status on the date of the “end of hunger gap” signal. I will be provided with activity and heart rate data from my supervisor, and will myself collect the required data on ground spring temperatures and calf at heel status together with a field assistant in august 2024.

From winter time to summer time – what ends the "hunger gap" for Svalbard reindeer?

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

The ongoing climatic changes will have undisputable effects on biodiversity and ecosystems. For small ectotherms (e.g. insects) the current state-of-the-art focusses on physiological performances (often measured as critical thermal limits), warming tolerance (resilience) and phenotypic and evolutionary responses. These data provide input to models used to describe expansion – or more often restriction – of species distributions. The climate is changing especially rapidly in the Arctic. Much of the knowledge we have on responses (or lack hereof) to warmer temperatures in terrestrial arthropods is based on studies on temperate and tropic species. Further, the little we do know about the realized warming tolerance under field conditions in the Arctic is based on extreme physiological endpoints, such as critical thermal maxima, measured in the laboratory. The aim of the project is to investigate the consequences of increasing temperatures on behaviour and energy budget for coping with heat under field relevant conditions in Arctic insects. In doing so, the project will generate much needed information on potential overlooked consequences and resilience of Arctic insects to increasing temperature. Here, we want to explore to role of behavior for thermal adaptation and adaptive thermal responses, and assess the energetic consequences of increasing temperatures. The results might fundamental change our understanding of thermal adaptation in small ectotherms in general and the current predictions regarding the resilience to climate change specifically. Thus, there is a potential for reforming the research field.

The role of energy budget in a changing world: Are forecasts missing an important aspect for Arctic insects?

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal  services. The Arctic region is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial  ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg  sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of HgFJORD is to identify the pathways of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognized as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. Earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. HgFJORD will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation. Two sampling campaigns are planned in June and August 2024. The collaboration between the Norwegian Polar Institute and the University of Liege during these two fieldworks will allow the analysis of Hg stable isotope analysis in unique biotic and abiotic samples including marine and glacial sediments, phyto- to macrozooplantlon, birds and seals, and assess the effect of spring blooming (June) and glaciers melting run-off (August) on Hg local sourcing. The empirical output of HgFJORD will be used to develop an adaptive risk assessment and applied management model for the forecasting of the impact of climate change on the dynamics of pollutants in Arctic coastal systems. This will be the main objective of a future project starting September 2024 (From the SEA to the SOLution. An integrative tool to assess marine pollution in a changing Arctic (SEASOL); RiS: 12272).

Mercury dynamics in Arctic fjord marine food webs

Midlene fra DR-VANN-Drikkevannsforskning mot år 2000 fordelt på år

Midlene fra DR-VANN-Drikkevannsforskning mot år 2000 fordelt på fylker

Midlene fra DR-VANN-Drikkevannsforskning mot år 2000 fordelt på fagområde

Professor

Helse- og miljørelaterte forhold ved bruk av metallsaltkoagulanter og syntetiske polymerer innenfor drikkevannsbehandling har ført til økt fokus på muligheten for å erstatte disse med biopolymerer som kitosan og alginat. På bakgrunn av varierende erfaring er ved pilot- og fullskaladrift med kitosan som koagulant, vil prosjektet se nærmere på mulighetene som ligger i å variere kitosanstrukturen etter hvilke humusstoffer som er tilstede i råvannet. Hvordan de gjenværende humusstoffer påvirker rentvannets biotilgjengelighet (mulighet for biofilmdannelse ute på distribusjonsnettet) og sannsynligheten for dannelse av uheldige biprodukter etter klorering, vil også bli undersøkt. Resultater oppnådd under  kontrollerte laboratorieforhold vil bli sammenlignet med verdier oppnådd under mer reelle forhold i pilotskala, under normal drift på vannverk og ute på distribusjonsnettet. Prosjektet vil være et samarbeid mellom norsk ekspertise på kitosan, humus og koagulering, vennverkseiere (konsulentbransjen) og produsenter/leverandører av biopolymere og pilotanlegg.

Optimalisert direktefiltrering av humusrikt drikkevann med kitosan som koagulant

Norsk Kulturskoleråd har visjonen «Kulturskole for alle». Kulturskolen er hjemlet i Opplæringsloven og med dette som bakgrunn er det nærliggende å anta at kulturskoleopplæring er viktig for mange, både elever, lærere og foreldre. Alle kommuner har kulturskole, men de er ulike i utforming og er organisert svært ulikt fra kommune til kommune. Det heter kulturskole og bør følgelig være nært knyttet til grunnskolen. Samhandlingen mellom kulturskole og grunnskole er ofte ulikt organisert og ulikt forankret i kommunens planverk.
Ved å se på ulike organisasjonsmodeller for kulturskole-skolesamarbeid og videre intervjue elever som har instrumentalopplæring tilknyttet disse modellene, ønsker jeg å avdekke om de ulike modellene gir ulikt læringsutbytte i skolesammenheng, både når det gjelder selve instrumentalopplæringen, men også med hensyn til resten av skoledagen. 
Hovedproblemstillingen i studien vil være: Hvilken betydning har ulike organisasjonsformer/modeller for samhandling kulturskole/grunnskole for instrumentalopplæringen i kulturskolen?
Studiens formål er å frembringe ny kunnskap som kan gi grunnlag for valg av samarbeidsmodell for den enkelte kommune.

Med utgangspunkt i problemstillingen ønsker jeg å finne ut om det er hensiktsmessig med kulturskole integrert i grunnskolen og om det er mulig å si noe om hvordan ulike organiseringsformer fungerer sett ut fra elevens opplevelse av progresjon og læringsutbytte. For å undersøke dette har jeg foreløpig disse tankene om mulige forskningsspørsmål: 
- Hvordan opplever eleven å ha selvvalgt, instrumentalopplæring ukentlig inn i grunnskolehverdagen med spesiell vekt på progresjon? 
- Hvordan opplever eleven at instrumentalundervisningen påvirker de andre fagene i skolehverdagen (motivasjon, trivsel, faglig utvikling og sosial utvikling) og mister de noe ved at de forlater klassen? (sosialt, faglig)
- Med bakgrunn i ulik organisering av samarbeid kulturskole-grunnskole: Hvilke utfordringer møter lærerne i både grunnskole og kulturskole ved denne organiseringen?
-  Betyr det noe for foreldre/foresatte at kulturskolen er organisert inn i skoledagen og hvordan opplever de elevens progresjon og også interesse??
Forskningsdesign:
Jeg ønsker å basere min forskning innen kvalitative metoder basert på intervjuer og observasjon i klassesituasjon og i instrumentalopplæringen. I tillegg ønsker jeg å se på ulik organisering ved å studere dokumenter som sier noe om kulturskolens organisering i kommunen, årsplaner og fagplaner den enkelte skole selv har utformet.  
Ut fra disse punktene kan det se ut til at forskningsmetoden jeg beveger meg mot er en kvalitativ kasusstudie.
Jeg ønsker å avgrense til maksimalt tre ulike kasus, slik at jeg kan gå i dybden av hvert av dem. 

Preliminære tanker rundt tre ulike artikler er: 
Artikkel 1. Elevene og deres foreldres opplevelse av å ha kulturskolen (instrumentalundervisning) integrert i skolehverdagen.
Artikkel 2: Hva er kulturskolens og grunnskolens perspektiver på fenomenet kulturskole integrert i skolehverdagen.
Artikkel 3: En beskrivelse av de ulike modeller som finnes for denne typen samarbeid og en analyse av disse ulike modellene.

Offentlig PHD innen kulturskoleutvikling, samarbeid TATO/Tynset kommune og UiA

Hedmark fylkeskommune og samarbeidspartnere ønsker ikke å etablere egen tilbyder, eller selskap, som skal levere disse tjenestene. Omsøkt prosjekt må ses i sammenheng med de tre øvrige søknadene fra Hedmark. De fire prosjektene vil samordnes i forhold til  følgende forhold
o Samarbeide om utarbeidelse av en åpen anbudskonkurranse (omvendt auksjonsprinsipp) mht. valg av utbygger(e) som vil motta engangs investeringsstøtte. 
o Samarbeide om anbudskonkurranse for å velge utbygger(e) som vil få investeringsstø tte.
- Søker (Hedmark fylkeskommune med samarbeidspartnere) vil åpne for flere teknologiske løsninger dvs radio, x-dsl, fiber og kabel tv. 
- Kapasitet skal minimum være som for "husholdningsbredbånd"
o Utnytte felles løsninger over kommune- og regiongren ser.
o Felles markedsføring mot innbyggerne og næringsliv når utbyggingen starter opp for å bidra til best mulig abonnementstilgang.
Søker vil benytte eksterne profesjonelle miljøer mht. kvalitetssikring av anbudsgrunnlag, utarbeidelse av anbudsgrunnlag o g gjennomføring av anbudsrunden.

Hedmark fylkeskommune er prosjektansvarlig. 
Regionrådet vil være styringsgruppe for prosjektet.

Grunnet spredt bosettingsmønster og terrengmessige forhold er det urealistisk med høyere dekningsgrad i Nord-Østerdalen pr.  idag.

Kostnadene for prosjektet er på kr. 5 095 000. Utstyr utgjør 85 prosent av total kostnad.
Midler fra Høykom er utløsende for prosjektet og det er søkt om dekning av 14 prosent av kostnadene. I tillegg kommer 29 prosent fra KRD's øremerkede midler.  Prosjektet finansieres forøvrig med 38 prosent egne midler (18 prosent fra fylkeskommunen og 20 prosent fra kommunene). Øvrig forventes dekket av utbygger.

Bredbåndsutbygging i Nord-Østerdalen

Et aktivt friluftsliv er et av regionens viktigste fortrinn. Et samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen ved kommunene i Nord Østerdal og Rørosområdet og turforeningene i regionen har til mål å synliggjøre regionens tur- og friluftsmuligheter.

Regi onrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan mellom de 7 kommunene Røros, Tynset, Alvdal, Rendalen, Folldal, Tolga og Os og Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Holtålen kommune hører naturlig til i regionen og er invitert med i prosjektet. 

Regio nrådet arbeider for å påvirke distriktenes rammebetingelser og står blant annet bak Flytthit-satsingen som går på å øke tilflyttingen til regionen. 

Kommunene i regionen har gjennom lengre tid samarbeidet om en digital kartløsning i det såkalte GIS-samar beidet. Kommunene er nå i ferd med å ta i bruk løsningen på mange felter.

Flytthit-satsingen har avdekket et behov for en samlet og mere slagkraftig presentasjon av friluftsaktiviteter vinter og sommerstid. Regionrådet, kommuner og turforeninger ønsker d erfor å starte prosjektet "Løypesentralen for Fjellregionen". 

Prosjektet skal synliggjøre regionens turmuligheter, og dra nytte av den innsats som aktørene i partnerskapet allerede legger ned i Flytthit- og GIS-samarbeidet. 

Et innledende møte ble hold t på Tolga 27. juli 2005 for å finne ut om det var interesse for et felles forpliktende samarbeid mellom de ulike turforeninger og Regionrådet v/kommunene. Tilstede var representater fra Røros Løypeforening, Tynset Turlag, Tolga Løypemaskin og Alvdal Turf orening, samt Regionrådets sekretariatsleder og repr. fra Varde.no. Alle fremmøtte var positive til oppstart av prosjektet. Det er senere avholdt flere møter, og flere andre turforeninger har meldt sin interesse. 

Ei arbeidsgruppe bestående av representa nter fra partnerskapet har arbeidet fram prosjektplan og søknad.

DR-VANN-Drikkevannsforskning mot år 2000

Optimalisert direktefiltrering av humusrikt drikkevann med kitosan som koagulant

Awarded: NOK 0.48 mill.

Summary

Funding scheme:

DR-VANN-Drikkevannsforskning mot år 2000

Funding Sources

Thematic Areas and Topics