Lakselus og stress - effekter på reproduksjonsevnen hos laksefisk

I de senere år er det påvist en økende grad av lakselusepidemier i ville bestander av anadrom laksefisk. Studier av post-smolt av både sjøørret, sjørøye og laks viser at lakselus kan påføre laksefisk alvorlige fysiologiske belastninger (stress). Kronisk s tress, med forhøyede nivå av kortisol (stresshormon), kan ha en negativ effekt på gonadevekst, gytetidspunkt, klekkesuksess og yngelutvikling, og i verste fall medføre at reproduksjonsutviklingen avbrytes. Det er grunn til å tro at slike stressinduserte e ffekter på reproduksjonsevnen kan medieres via effekter på nivået av kjønnshormoner som er sentrale i regulering av reproduksjonsutviklingen. For å undersøke i hvilken grad lus-indusert stress påvirker nivået av kjønnshormoner hos laksefisk er tre grupper med sjørøye blitt eksponert for hhv. høy, lav og ingen konsentrasjon av lakselus under et simulert sjøvannsopphold. Blodprøver til analyse av kjønnshormoner og kortisol er tatt regelmessig hos individmerket fisk. Videre er individdata for lusbelatning og en rekke reproduksjonsbiologiske parametre (eggstørrelse, befruktningsrate, eggoverlevelse, fekunditet etc.) i de ulike infeksjonsgruppene blitt registrert. Informasjon om plasmanivået av kjønnshormoner og kortisol vil dermed gjøre det mulig å studere i hvilken grad lus induserer stress, og hvordan lus-indusert stress påvirker reproduksjonsutviklingens forløp og overlevelse hos egg og yngel.