Effekten av gruppesammensetning på innhold av skatol og androstenon.

Det biologiske grunnlaget for rånelukt er feromonet androstenon og skatol, et nedbrytningsprodukt fra tarmen. Konsentrasjonen av disse stoffene er nær knyttet til hanngrisens kjønnsmodning. Androstenon er en metabolitt av det hannlige kjønnshormonet tes tosteron og er dermed knyttet direkte til kjønnsfunksjonen. Når det gjelder skatol er det nedbrytingen av dette stoffet i levra som nedsettes ved kjønnsmodning. En rekke miljøfaktorer påvirker androstenon- og skatolnivået, dels ved påvirke tidspunktet for kjønnsmodning, dels ved å direkte påvirke produksjon, opptak og omsetting av skatol. Mange av disse faktorene er svært godt kartlagt under kontrollerte beting elser, men ikke i samme grad utprøvd under praktiske produksjonsforhold. Flere av de mest virkningsfulle faktorene, som fôrantibiotika og fullspaltegolv er dessuten uaktuelle å benytte seg av her i landet. Rangordning, gruppe sammensetning og den enkelte gris sin plass på rangstigen påvirker tidspunktet for kjønnsmodning. I prosjektet undersøkes effekten av to praktiske mulige tilpasninger i driftssystem som kan påvirke tidspunkt for kjønnsmodning og derm ed nivået av androstenon og skatol. Fødsel-til-slakt bingen er et driftssystem der grisen går i stabile sosiale grupper og samme binge fra fødsel til slakt. Effekten av dette på androstenon- og skatolnivået er ikke tidligere undersøkt. Subdominate gris er har seinere kjønnsmodning. Dette forholdet kan utnyttes systematisk ved å gjøre alle hanngriser subdominante gjennom alltid å ha en betydelig større hunngris i gruppa. I prosjektet følges 3 besetninger med FTS-binger og 3 besetninger som systematisk g jøre halvparten av hanngrisene subdominante, gjennom 2 år. Skatol og androstenon måles på spekkprøver etter slakting.