Tarjei Vesaas' eksperimentelle romandiktning. Huset i mørkret (1945), Signalet (1950) og Brannen (1961)

Tarjei Vesaas (1897-1970) regnes som en viktig fornyer av norsk romankunst, særlig på grunnlag av de romanene han skrev fra og med andre verdenskrig. Til tross for det er det skrevet lite om forfatterskapet og spesielt lite om den mer modernistisk-eksperi mentelle delen av det. Prosjektets overordnete mål er å bidra til en utforskning av Tarjei Vesaas romandiktning gjennom en studie av tre av de mest eksperimentelle av romanene, nemlig Huset i mørkret (1945), Signalet (1950) og Brannen (1961). Innenfor ram men av dette er det prosjektets hensikt å undersøke forholdet mellom romanenes estetisk-retoriske uttrykk og tematisk-motiviske innhold. Hensikten med prosjektet er ikke bare å gi Huset i mørkret, Signalet og Brannen forskningsmessig oppmerksomhet i seg s elv, men derigjennom å løfte dem fram som uttrykk for en viktig og spesiell, men forskningsmessig underbetont dimensjon av Vesaas romankunst og som et viktig ledd i den modernistiske fornyelsen av den norske romantradisjonen.