Hans Nielsen Hauge og 1700-tallets folkelige litterære kultur.

De siste årenes forskning har etablert bildet av en sammensatt og mangfoldig tekst- og lesekultur i den dansk-norske allmuen på 1700-tallet. Denne kulturen utgjør for prosjektleder en nøkkel til forståelsen av Hans Nielsen Hauges omfattende forfatterskap og publiseringsvirksomhet. Et nærmere studium av Hauges tekster kan samtidig gi oss avgjørende kunnskap om det folkelige litterære feltet i Norge på 1700-tallet. Med utgangspunkt i den internasjonale forskningen på den folkelige litterære kulturen i det tidligmoderne Europa vil prosjektet kombinere en tekst- og lesehistorisk innfallsvinkel i studiet av Hauges tekster. Hauges forfatterskap dekker et bredt spekter av tradisjonelle former, og gir derfor viktig innsikt i hvilke skriftlige modeller som var t ilgjengelige for den folkelige religiøse meningsdannelsen i Norge på 1700-tallet. Dets teksthistoriske betydning bør derfor være åpenbar. Men forfatterskapet kan også leses som en omfattende nypreging av de samme tekstlige modellene og en tilrettelegging av et etablert materiale for et nytt publikum. Det belyser på den måten både de lesepraksiser Hauge forventet å møte hos sine lesere, og hans eget individuelle lesearbeid etterhvert som det utspiller seg i skrift. Analysen gir dermed muligheten til å for følge flere perspektiver i studiet både av Hauges og den folkelige litterære kulturen.