2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Humaniora

Teknologi

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Sør-Afrika

Danmark

Singapore

Sverige

Forskningssenter

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Kultur

Grunnforskning

Velferd

Utdanning

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Midlene fra PROOF-Langtidsvirkn. av utslipp til fordelt på år

Midlene fra PROOF-Langtidsvirkn. av utslipp til fordelt på fylker

Midlene fra PROOF-Langtidsvirkn. av utslipp til fordelt på fagområde

Forsker

Long-term -chronic - effects of produced water effluents affecting reproduction in marine crustacean plankton

MultiLings mål er å skape nyskapende kunnskap om individuell og samfunnsmessig flerspråklighet gjennom livsløpet, inkludert flerspråklig kompetanse, flerspråklig praksis og flerspråklighet, språkideologier og språkpolitikk. Særskilt er målet vårt å bygge bro mellom gapet mellom psykolingvistisk / kognitiv og sosiolingvistisk tilnærming til studiet av språk og flerspråklighet.

Mens det er en økende bevissthet om mobilitet og språklig mangfold i en europeisk kontekst, er det en økende interesse og behovet for å trekke oppmerksomhet på globale erfaringer med flerspråklighet, mobilitet og mangfold. Den siste utviklingen i vår forskning peker på et fokus om flerspråklighet i individet og samfunnet: Læring, globalisering og sosial rettferdighet. Dette temaet danner grunnlaget for et langsiktig institusjonelt partnerskap med våre sørafrikanske samarbeidspartnere og vår nye partner i USA.

MultiLing i samarbeid med Sør-Afrika og USA (MultiLingNet) (2019-2022) var et INTPART-prosjekt hvor MultiLing inngår et forsknings- og undervisingspatrnerskap med Sør-Afrikas toppuniversiteter: Universitetet i Vest-Cape, University of Cape Town, Stellenbosch University og University of the Witwatersrand,og et topp universitet i USA, Georgetown University. Felles aktiviteter i prosjektet inkluderer workshops og konferanser, gjestforskerbesøk gjennom mobilitetsstipendier, utveksling av forskning og lærerpersonale, samt administrativt personale; utveksling av forskerstudenter; diskusjoner mot berikende kurs og læreplanutvikling; og felles forskningspresentasjoner på internasjonale konferanser og fellespublikasjoner i ledende internasjonale tidsskrifter.

Prosjektets andre fase startet med en konferanse den 5.-7. mars 2019 i Stellenbosch, Sør-Afrika, med presentasjoner og tematiske paneler. En ny workshop om temaet Social Justice, Language Diversity, and Globalization ble holdt 11.-13. oktober 2019 i Georgetown, Washington DC, USA. I desember 2019 ble en ukes lang sommerskole arrangert i Cape Town av University of the Western Cape, med tittelen Multilingualism and Vulnerability. Deltakere fra alle partnerinstitusjonene deltok i og holdt presentasjoner på disse arrangementene, inkludert seniorforskere, postdoktorer og doktorgradsstudenter.

En viktig milepæl i prosjektet var konferansen GURT 2020 / Georgetown University Round Table 2020 med temaet: Multilingualism: Global South and Global North Perspectives. Det var bred internasjonal interesse for temaet, noe som bekreftes av at det ble sendt inn flere abstrakter enn vanlig. INTPART-affilierte forskere var blant hovedtalerne, lederne av inviterte paneler og de som hadde presentasjoner og postere. Arrangementet var planlagt 13.-15. mars 2020, men det måtte avlyses i siste liten på grunn av Covid-19-pandemien. Prosjektlederne ved Georgetown University gjorde hele arrangementet om til en virtuell konferanse. .
Pandemien har resultert i nye former for digitalt samarbeid og deltakelse, og prosjektmedlemmene har benyttet seg av dette. Det er mange publikasjoner på vei som direkte resultater av tidligere INTPART-arrangement og samarbeid mellom prosjektets partnere. I løpet av det siste året har prosjektmedlemmer sendt inn forslag til seks paneler med INTPART-samarbeidspartnere til store internasjonale konferanser i 2022.  

I september 2021 ble det holdt et seminar i Oslo med fysisk og digital internasjonal deltakelse. Seminaret var i forbindelse med publikasjonen av to bind fra det prestisjetunge forlaget Routledge. Mange INTPART-kollegaer fra Sør-Afrika og USA har bidratt til disse MultiLing-publikasjonene og deltok på seminaret. 

Prosjektet ble avsluttet i 2022 med en større sommerskole og avslutningskonferanse UWC i Cape Town, Sør-Afrika. Det jobbes med nye måter å fortsette arbeidet på, både innen forskning og utdanning.

MultiLing in partnership with South Africa and USA (MultiLingNet) (2019 – 2021) is an INTPART Phase 2 project that builds on the successful Phase 1 project MultiLing in partnership with South Africa's top universities (MultiLingSA): University of the Western Cape, University of Cape Town, Stellenbosch University, and University of the Witwatersrand. This Phase 2 project adds to the partnership a top USA university - Georgetown University. MultiLing's goal is to generate cutting edge scientific knowledge on individual and societal multilingualism across the lifespan, including multilingual competence, multilingual practices, and multilingualism, language ideologies and language policies. The Center's vision is to contribute to how society can deal with the opportunities and challenges of multilingualism through increased knowledge, promoting agency for individuals in society, and a better quality of life, no matter what linguistic and social background. The South African and US universities are internationally acclaimed for their research and research-based teaching. The latest developments at MultiLing and the Phase 1 project point to a new focus on Multilingualism in the individual and society: Learning, globalization and social justice, which provides the basis for a longer-term institutional partnership with our South African collaborators and our additional partner in the USA. This focus is in line with the overarching aim of interdisciplinary research at MultiLing in the Center’s ambitions to become a world-leading research environment within the field of multilingualism. Joint activities include workshops and conferences, guest researcher visits through mobility grants, exchange of research and teaching staff, as well as administrative staff; postgraduate student exchanges;  discussions towards enriching course and curriculum development; and joint research presentations at international conferences and joint publications in leading international journals.

MultiLing in partnership with South Africa and USA

MultiLing åpnet offisielt som Senter for fremragende forskning 1. juni 2013, og i 10 år har MultiLings mål vært å fremskaffe fremragende forskningsbasert kunnskap om de språklige konsekvensene av vår tids globalisering. Senterets visjon er å bidra til hvordan samfunnet kan håndtere de muligheter og utfordringer som følger med flerspråklighet, og dermed, gjennom økt kunnskap, fremme mestring og livskvalitet for alle individer i samfunnet uavhengig av språklig og sosial bakgrunn.

MultiLing har en forskningsagenda med vitenskapelige aktiviteter organisert langs tre gjensidig avhengige og beslektede temaer som dekker flerspråklig kompetanse, flerspråklig praksis og flerspråklighet, policy og ideologier. Senterets mest innovative grep er søkelyset på flerspråklighet gjennom livsløpet, og på å bygge bro mellom mer sosiolingvistiske og mer kognitivt orienterte tilnærminger til flerspråklighetsforskning. På tvers av de tre temaene sørger MultiLings to kollokvier for å sikre en felles oppfatning av begreper og retninger for den anlagte forskningen, samt å skape arenaer der forskerne kan innlemme og sammenføye arbeidet teoretisk og metodologisk. I 2023 arrangerte MultiLing en felles workshop for de to kollokviene (A & B) med tittelen «Multilingualism Research & Well-being». 

MultiLing har hatt et aktivt år med flere arrangementer, konferansedeltakelse og forskermobilitet. Vi arrangerte våre årlige ph.d. vinter- og sommerskoler, med henholdsvis titlene “Researching family multilingualism: Theoretical and methodological approaches” og “Birth of an Experiment in Language Science”. Vi arrangerte også UNESCOS Morsmålsdag «Møter mellom polsk og norsk: Språkforskere forteller», og arrangementet «How do we talk about race in Norwegian academia today» som var et resultat av likestillingsmidler som en førsteamanuensis og en postdok ved MultiLing ble tildelt av HF fakultetet. Gjennom året har vi arrangerte 20 flerspråklighetsforum forelesninger med både interne og eksterne forelesere åpent for publikum.  

I høstsemesteret arrangerte MultiLing den årlige Einar Haugen forelesningen med professor Marit Westergaard fra UiT. Tittelen på forelesningen var «‘Amerikanorsk’ and other heritage languages: Acquisition, Variation & Attrition». I oktober arrangerte MultiLing sin sluttkonferanse som gikk over tre dager. Åpningsforelesningen i Universitetets aula ble holdt av MultiLings mangeårige samarbeidspartner Professor Lourdes Ortega fra Georgetown University. Tittel på forelesningen var “Why Decolonial Understandings of Multilingual Learning Are Worth the Trouble”. De neste to dagene ble det holdt ni panelinnlegg med MultiLing ansatte og samarbeidspartnere som dekket forskningen gjort ved senteret de siste 10 årene. 

MultiLing har hatt besøk av fem av våre professor II i 2023, vi har hatt forskeropphold av to ph.d. stipendiater fra henholdsvis Danmark og Italia på senteret, samt tre Erasmus+ masterstudenter fra Tyskland som jobbet som praktikanter ved den sosio-kognitive laben vår noen måneder hver. To av masterstudentene ved masterprogrammet i flerspråklighet ved UiO har hatt praksissemester ved laben. Vi hadde også en ny runde med opptak av studenter til MA i flerspråklighet. Flere av MultiLings ph.d. stipendiater og postdoktorer deltok på AAL i Portland og ISB14 i Sydney. 

I november 2023 var det 56 ansatte ved MultiLing (som også inkluderte affilierte stipendiater). 25% av disse var menn. I 2023 ble senterets team styrket med en lab ingeniør og en vitenskapelig ansatt ved laben. Fire av MultiLings førsteamanuenser fikk professoropprykk i 2023, og en ph.d. stipendiat disputerte, en levert avhandlingen sin i sommer og tre skal levere i desember. 

I 2023 utgav MultiLings forskere 57 publikasjoner med høy vitenskapelig impact, bidro med 149 konferanseinnlegg og faglige presentasjoner. De hadde 23 store medieoppslag.

English version
The main goal of the proposed Center of Excellence - MultiLing - is to generate state-of-the-art scientific knowledge on individual and societal multilingualism across various ages of the lifespan that will be at the international forefront of research and will address the challenges and potentials multilingualism poses for the individual in the family, school, other institutions, and society. The Center will be organized around three mutually dependent and interrelated Themes, which constitute the research activities at MultiLing, and address the major research questions:
1: Multilingual competence across the lifespan
2: Multilingual language choice and practices across the lifespan
3: Management of multilingualism across the lifespan: Language policy and ideologies
All three Themes are interrelated but each one has a particular focus. Theme 1 focuses on the individual through the investigation of form and meaning - on linguistic forms and meanings that are acquired, represented, potentia lly impaired or lost across the lifespan. Theme 2 focuses on the individual in social interaction on more functional, or use-related, aspects of multilingualism. Theme 3 focuses on society, including various social groups and networks. Form, (social) meaning and knowledge, as well as function are addressed to varying degrees in all three Themes. Furthermore, there will be three Colloquia to ensure a common perception of concepts and direction and to provide conceptual and methodological arenas across disciplines through which researchers can integrate and synthesize their work.
1: Bridging the gap between psycholinguistic and sociolinguistic approaches to multilingualism
2: Maximizing the impact of quantitative and qualitative approaches to the study of multilingualism: Research tools for analysis
3: Addressing social relevance in the study of multilingualism across the lifespan
Research training and recruitment within an international context will have high priority.

Norwegian version
Dagens mobilitet og teknologiske utvikling har ført til økt flyt og utveksling både språklig og kulturelt. MultiLing skal fremskaffe kunnskap om de språklige konsekvensene av den senere tids globalisering. Senterets visjon er å bidra med kunnskap om muligheter og utfordrin ger ved flerspråklighet slik at samfunnet effektivt kan forvalte språklig mangfold og at individer med ulik sosial og kulturell bakgrunn kan få utvidet sitt kommunikative handlingsrom. MultiLing skal undersøke hvordan flerspråklige barn, unge og voksne bruker de språkene de kan, både i familien, på skolen, på jobb, blant venner og i andre situasjoner, med et fokus på hvordan flerspråklig kompetanse og bruk endrer seg gjennom livet. MultiLing fokuserer også på språkavvik og språkforvitring, det å identifis ere språkavvik hos flerspråklige barn og når eldre mister hele eller deler av språkkompetansen som ved slag og påfølgende afasi. Senteret samler forskningsområder som tradisjonelt har vært adskilte innenfor språkvitenskapen, nemlig språksosiologiske og sp råkpsykologiske tilnærminger til språk og flerspråklighet. MultiLing forener også ulike forskningsfelt, som lingvistikk, sosiologi, psykologi, pedagogikk, antropologi og hjerneforskning. Senteret er organisert rundt tre gjensidig avhengige temaer, som danner stammen i senterets forskningsaktiviteter: 
1. Flerspråklig kompetanse i et livsløpsperspektiv 
2. Flerspråklig praksis og språkvalg i et livsløpsperspektiv 
3. Forvaltning av flerspråklighet i et livsløpsperspektiv: Språkpolitikk og språkideologi. 
T emaene er organisert ut ifra en mikro/makro-struktur der Tema 1 fokuserer på individet og flerspråklig tilegnelse og kompetanse, herunder språkavvik og språkforvitring i ulike livsfaser. Tema 2 fokuserer på individet i samhandling og på hvordan språk bruk es i ulike grupper og på ulike arenaer. Tema 3 fokuserer på hvordan flerspråklighet forvaltes i samfunnet, inkludert ulike grupper og nettverk. Selv om temaene har et klart fokus, forutsetter de og er gjensidig avhengig av hverandre. På tvers av de tre te maene sørger MultiLings tre kollokvier for å sikre en felles oppfatning av begreper og retninger for den anlagte forskningen, samt å skape arenaer der forskerne kan integrere og sammenføye arbeidet teoretisk og metodologisk: 
1. Integrering av psykolingvi stiske og sosiolingvistiske tilnærminger til flerspråklighet 
2. Optimalisering av kvantitative og kvalitative metoder til flerspråklighet: Analyseverktøy 
3. Fokusering på flerspråklighetsforskningens sosiale relevans for ulike brukergrupper. 

Forskerop plæring og internasjonal rekruttering vil ha høy prioritet. MultiLing har et utstrakt nettverk og samarbeid med nasjonale og internasjonale flerspråklighetsforskere.

Center for Multilingualism in Society across the Lifespan, MultiLing

1. The recent terror attack in Norway was perpetrated by a native-born Norwegian racist and self-avowed opponent of multiculturalism in Europe. It is against this tragic backdrop that we contemplate the role of hip hop culture in the ethnic, cultural and  linguistic diversification of nation states like Norway and how it compares with the United States where hip hop originated and where there is also a longer history of cultural and ethnic difference as well a conflict. At this juncture, it seems particula rly imperative to ask whether hip hop culture can facilitate greater understanding by providing a way for young people to signal social and discursive stances, express solidarity and embrace new, multicultural identities. This chapter explores some of the  commonalities and contrasts between Norway and the US in terms of what function hip hop and its associated speech styles and norms play in the construction of youth identities.
2. The primary focus of this paper will be the reception of the two most rece nt Nynorsk language reform proposals (2002, 2011). The 2002 proposal was met with significant resistance and was eventually rejected by the Ministry of Culture in 2005.  When a new committee was appointed in 2009, important changes were made with respect  to the mandate, procedure and the composition of the committee. The intention was to increase the legitimacy of the proposal by including what Linn (2010) calls "the voice from below" in all stages of the reform process. As the committee has concluded its  work, it is essential to assess the extent to which this intention has been realized. A further issue is whether integration of the "voice from below" in the reform process has significantly affected the content of the reform proposal. 
3. In the third l ine of research philosophy of language, sociolinguistics and democracy theory will be combined in an attempt to examine the conditions of legitimacy of political processes and decisions determining language norms.

PROOF-Langtidsvirkn. av utslipp til

Long-term -chronic - effects of produced water effluents affecting reproduction in marine crustacean plankton

Awarded: NOK 2.6 mill.

Funding scheme:

PROOF-Langtidsvirkn. av utslipp til

Funding Sources

Thematic Areas and Topics