2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Helsedepartementet

Helse- og omsorgsdep

Medisin og helsefag

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Ukjent Fylke

UoH-sektor

Instituttsektor

Øvrige

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Planlegging/utredning/evaluering

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Ingen søknadstype

Forskerprosjekt

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Land-Sea interface: Let’s observe together!

LandSeaLot will link together in situ, model and earth observations (EO) and connect related communities, citizens and initiatives such as Copernicus, ESA, EEA, GEOSS, EMODnet and the European Digital Twin of the Ocean. These observations will be used in a gap analysis to co-design a common land-sea interface observation strategy and an implementation plan. LandSeaLot participants will simultaneously work on improving: in situ and EO capabilities, models to reduce the model/observations gap and the integration of model, in situ and satellite data. Observation capacity will be increased through tested, improved and guided use of low-cost technology by citizens, facilitated by the network of European marinas. The technologies selected will be piloted in Integration Labs (ILs) together with improved and integrated in situ and EO observation techniques and model outputs. LandSeaLot ILs will cover selected areas in the Black, Aegean, Mediterranean, Atlantic, North and Baltic Seas, with a range of catchment, tidal and meteorological regimes. Experts and citizen science leaders will work in the ILs together with JERICO-RI, DANUBIUS-RI and ICOS-ERIC, and with regional policy makers and managers to tailor integrated observations that will provide them with information to manage societal challenges. These will include assessment of the lateral carbon flux and stock, plastics transfer, nutrients impact on primary production and eutrophication, supporting biodiversity conservation, improving modeling capability and supporting climate change adaptation (storm surge, floods, heat waves, coastal erosion, saltwater intrusion). Data generated in the ILs will be made FAIR available via EMODnet and interoperability, and semantic solutions for existing, international data flows will be developed. Relevant communities will be engaged by workshops, conferences, training, a high-tech summit and by a communication strategy including videos and policy briefs to ensure LandSeaLot’s legacy.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

Optimisation of digital catch monitoring and reporting in European Fisheries

 OptiFish will strive to provide technological solutions that will simultaneously improve the sustainability of fisher’s operations, enhance control processes and strengthen society’s trust in their products.
OptiFish will develop, test and recommend a set of innovative technologies and tools supported by artificial intelligence (AI) to provide the management, the fishing sector and the scientist with data on catch volumes, catch compositions and the fishing environment. 
The goal is to unlock the full potential of technologies such as electronic and genetic monitoring for automated species recognition based on AI and computer vision to reduce discards, unreported landings and unreported fishing activities, ultimately establishing  a fisheries control and enforcement system fit for the digital age. The technologies are not enough alone, it is also critical to consider the combination of technologies and the integration of computer vision models, the wide range of data sources and their subsequent formats, while also addressing stakeholders needs and acceptance. 
This goal cannot be achieved by a single project, which is why the aim of OptiFish is to lay a solid foundation for full technological development from which other projects and initiatives can be built. The project will place a strong focus on species recognition in different fisheries equipped with distinctly different catch handling facilities and in different European sea basins. 
To ensure that these innovations are relevant to fisheries management, OptiFish has participation from the Norwegian Directorate of Fisheries, and has received written support from the European Fisheries Control Agency (EFCA), the Basque, Danish and Belgian Fisheries authorities.



Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på år

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på fylker

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på fagområde

Meric; G. Tyrkia STP 03/04

Prosjektet har to hovedproblemstillinger: 
<h>1. Hvilke erfaringer har kommunen og fastlegene når det gjelder styring og samarbeid omkring fastlegenes virksomhet? Her legges vekt på hvordan rammeavtaler og kontrakter brukes i styringen av allmennlegetjene sten og prosjektet vil kartlegge og kommunens erfaringer med hvordan de lokale samarbeidsutvalgene fungerer. 
<h>2. Prosjektet vil kartlegge erfaringer med samarbeid mellom fastlegene og andre grupper av kommunale tjenesteytere med utgangspunkt i noen val gte pasientgrupper. 
Prosjektet ønsker å belyse hvilke konsekvenser fastlegeordningen har for kommunenes muligheter for å utvikle og ivareta en helhetlig helse- og omsorgstjeneste. Erfaringene med samarbeidsrelasjonene vil, i tillegg til i seg selv å kast e lys over fastlegenes rolle som koordinator og samarbeidspartner, bli brukt som substanssielt empirisk grunnlag for å belyse problenmstillinger knyttet til spørsmål om styring. 
Empirisk materiale vil vil bli samlet inn i et utvalg kommuner som er ulike  med hensyn til geografisk plassering, størrelse og sentralitet, samt fastlegenes tidligere og nåværende tilknyttingsform. Metodisk vil prosjektet benytte seg av gjennomgang av referater fra samarbeidsmøter, samt semistrukturerte intervjuer av kommunelege r/rådgivende leger, deltakere i lokale samarsamarbeidsutvalg, samarbeidspartnere, et utvalg leger samt eventuelle andre relevante personer.

Styring og samarbeid i fastlegeordningen.

En av målsettingene med fastlegereformen er å sikre tilgjengeligheten til allmennlege for pasienter med et stort medisinsk tilsyns- og behandlingsbehov, f.eks. kronisk syke pasienter. Prosjektet vil belyse i hvilken grad denne målsettingen er oppfylt, ved  å analyse forbruket av allmennlegetjenester for en gruppe pasienter med et antatt stort tilsyns- og behandlingsbehov. En forutsetning for at reformen skal fungere er at pasientene får en fast lege. Dette betyr at legedekningen i kommunen må være god, sam tidig som det forutsetter høy stabilitet i stillingene. Prosjektet vil derfor også analysere hvorvidt legedekningen, og stabiliteten, er endret som et resultat av reformen. Kvinnelige fastleger har flest kvinnelige pasienter. En vanlig antakelse er at kvi nnelige pasienter er tyngre enn mannlige pasienter, og at dette medfører høyere arbeidsbelastning blant kvinnelige fastleger sammenlignet med sine mannlige kollegaer. Prosjektet vil kartlegge omfanget av ulikheter i pasientsammensetning og analysere betyd ningen for fastlegenes tilfredshet og arbeidsbelastning i praksis. Problemstillingene belyses med følgende data fra før og etter reformen: Spørreundersøkelser til allmennlegene, takstdata fra Rikstrygdeverket og en undersøkelse blant helse- og sosialsjefe ne i kommunene.

Fastlegereformen og svake pasientgrupper.

Fastlegeordningen - endelig evalueringsrapport i 2005

Tilfredsstillende legedekning og stillingsstabilitet er avgjørende forutsetninger for at fastlegeordningens intensjoner om kontinuitet i forholdet mellom pasient og lege skal kunne oppfylles. Den overordnete problemstillingen for prosjektet er å undersøke  hvordan fastlegeordningen fungerer i områder med lav legedekning og/eller lav stillingsstabilitet. Det settes fokus på status for, årsaker til og konsekvenser av lav legedekning og lav stillingsstabilitet i Finnmark, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. 
 <h>- Har lav legedekning og lav stillingsstabilitet sammenheng med kommunale forskjeller knyttet til demografiske og næringsmessige karakteristika? 
<h>- Hvilke økonomiske konsekvenser har fastlegeordningen for kommuneøkonomien i områder med lav legedekni ng og lav stillingsstabilitet? 
<h>- Hvordan påvirker dette legenes arbeidssituasjon og hvordan opplever pasientene i slike områder fastlegeordningen? 
Finnmarkskommuner innenfor det samiske kjerneområdet er spesielt utsatt for lav legedekning og lav stil lingsstabilitet. I analysen av fastlegeordningen i Finnmark vil derfor den samiske dimensjonen bli spesielt vektlagt. Problemstillingene undersøkes gjennom økonomiske analyser, analyser av karakteristika ved kommuner, kvalitative intervjuer blant pasiente r, fastleger og kommuneansatte og survey blant pasienter og fastleger.

Legedekning og stillingsstabilitet som utfordringer for fastlegeordningen.

Barn og unge med psykiske problemer representerer en pasientgruppe som stiller spesielle krav til hjelpeapparatet. De har ofte omfattende og sammensatt problematikk, og det adekvate behandlingstilbudet innebærer samordnede tilbud fra ulike tjenesteytere m ed ulik kompetanse og arbeidsformer. Fastlegen har en sentral rolle i behandlingstilbudet til denne pasientgruppen. Vår kunnskap om hvordan allmennlegetjenesten fungerer overfor disse er imidlertid mangelfull. Prosjektet fokuserer på tilgjengelighet og ko ntinuitet i allmennlegetilbudet, og på fastlegens samarbeid med øvrige tjenesteutøvere om barn og unge med psykiske problemer. Prosjektet omfatter vurderinger av disse forhold fra helsesøstre, fagansatte i spesialisthelsetjenesten, fra brukerne og fra all mennlegene. Ved bruk av både kvalitative og kvantitative metodiske tilnærminger gir prosjektet grunnlag for en bred evaluering av kvalitative aspekt ved allmennlegetjenesten for barn og unge med psykiske problemer.

Hvordan fungerer allmennlegetjenesten for barn og unge med psykiske problemer?

Prosjektet skal undersøke fastlegenes tilbud til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, alvorlig rusmiddelproblem eller kombinasjon av alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblem. Det legger vekt på fastlegenes tilgjengelighet, kontinuiteten i relasjon  og kontakt mellom fastlegen og pasienten, samarbeidet mellom fastlegen og andre helse- og sosialtjenester, og hvordan fastlegens kompetanse for disse pasientgruppene oppleves. Tilbudet til disse pasientgruppene er en god indikator på om fastlegeordningen  svarer til forventningene, siden disse gruppene nettopp representerer noen av de gruppene som har størst behov for god tilgjengelighet, god kontinutitet og godt samarbeid. Ved analyse av materialet vil en også legge vekt på kvinneperspektivet ved å under søke forskjeller knyttet til pasientens eller fastlegens kjønn.

Fastlegenes tilbud og samarbeid med andre tjenester når det gjelder pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

Fastlegereformens formål er bedre kontinuitet i lege-pasientforholdet og rasjonell utnyttelse av samlede legeressurser. Internasjonale studier viser til samvariasjon mellom et lands helsekostnader og førstelinjetjenestens "filterfunksjon". Senter for hels eadministrasjon vil i prosjektet studere faglig og økonomisk ressursutnyttelse i fastlegereformen. Fastlegens oppfatning av samarbeidet med sykehus vil bli registrert med spørreskjemabasert informasjon. Utgifter til behandling av pasienter med utvalgte kr oniske sykdommer vil bli analysert ved bruk av nasjonale diagnose- og kostnadsdata fra Norsk Pasientregister og Rikstrygdeverket. De samme kroniske sykdommene vil benyttes til å studere faglig ressursforbruk og prioriteringer hos pasienter i grensesnittet  mellom fastlege, praktiserende spesialist og sykehus.

Pasienter med oppfølgingsbehov. Samhandling og ressursutnyttelse i fastlegereformen.

Et hovedmål med fastlegeordningen er å gi bedre tilgjengelighet til allmennlegetjenesten. Formålet med undersøkelsen er å undersøke telefontilgjengeligheten ved 100 tilfeldig utvalgte fastlegekontor. Dette gjøres ved at Telenor foretar trafikktellinger i  sine sentraler, og gir rapporter om antall anrop, besvarte, ubesvarte og opptatte, samt gjennomsnittlig ventetid og samtaletid. Trafikktellingene analyseres i forhold til bakgrunnsdata som samles inn fra deltakerne. Dette omfatter opplysninger om telefon systemet (antall linjer, bruk av køordner, automatisk telefonsvarer, eget telefonnummer for akutte henvendelser, hemmelig nummer), alternativer til telefon (telefax, epost, daglegevakt), og andre sentrale data vedrørende kontoret (total listelengde, antal l kurative legedager og medarbeiderdager per uke, gjennomsnittlig ventetid på time. Alle deltagerne får tilsendt en rapport fra sin egen trafikktelling, sammenlignet med gjennomsnittdata for alle 100.

Telefontilgjengelighet hos fastlegen

Evaluering av interkommunal legevakt før og etter innføring av fastlegeordninga (FLO)

I løpet av 2001 vil en av de største reformer innen primærhelsetjenesten være gjennomført. Regjering og Storting har at forutsatt forskning og evaluering av reformen er en forutsetning. Allmennmedisinsk forskningsutvalg har i mer enn 25 år administrert en  ordning med allmennpraktikerstipend: småskalaforskning utført i allmenn- og samfunnsmedisinsk praksis. Prosjektet sikter mot å ivareta relevans for allmenn- og samfunnsmedisin i evalueringen av fastlegeordningen (FLO) ved å bygge på den forskningstradisj on Allmennmedisinsk forskningsutvalg og allmennpraktikerstipendene representerer. Ved å engasjere leger som er yrkesaktive i primærhelsetjenesten har det vist seg at forskningen blir mer praksisnær og praksisrelevant. Slike stipend har også vært preget av  høy grad av fullføring og videreføring til blant annet doktorgradsprosjekt. Prosjektet tar sikte på småskalaforskning rettet mot forskningsspørsmål som har utgangspunkt i primærmedisinsk praktisk virkelighet og vil organiseres etter mønster av Allmennpra ktikerstipendene.

Allmennmedisinske og samfunnsmedisinske småskalaprosjekt om fastlegeordningen

Søkelys på samfunnsmedisinen. Samfunnsmedisinsk hverdag.

Forskningsbasert evaluering av fastlegereformen

Fastlegereformen har som en sentral målsetting å bidra til økt kvalitet i primærlegetjenesten. Målsettingen innebærer en antakelse om at de endringene som reformen innebærer kan påvirke kvaliteten i tjenestene legene yter ovenfor befolkningen. For å kunne  vurdere om målet nås blir det derfor svært viktig å forstå hvilke konsekvenser fastlegereformen får for legenes arbeidssituasjon, og hvordan legene håndterer disse endringene i sitt daglige virke. Prosjektet vil primært fokusere på hvordan fastlegereform en skaper nye betingelser for utforming av legenes og medarbeidernes arbeidshverdag, og undersøke hvilke konsekvenser de nye betingelsene får for avgrensningen og ivaretakelsen av primærlegeansvaret. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad reformen bidrar  til å legge til rette for en positiv utvikling i arbeidsvilkårene til primærlegene. Fokus vil bli satt på hvilke muligheter og begrensninger legene opplever med fastlegeodningen, og hvordan de håndterer disse. Et spørsmål som dermed også stilles er i hvi lken grad fastlegeordningen bidrar til en rasjonell utnyttelse av legeressursene i kommunehelsesektoren.

Legers arbeidsvilkår under fastlegereformen

Prosjektets mål er å bidra til evaluering av fastlegereformen ved analyser av registerdata og egne innsamlede data. Prosjektet består av 2 delprosjekter: 
<h>1.  En analyse av faktorer som bestemmer pasienters valg av lege og legers preferanser for pasien ter. 
<h>2. En analyse av hvordan fastlegeordningen vil virke inn på omfanget og sammensetningen av de tjenestene allmennlegene yter.

Evaluering av fastlegereformen

Hovedkilden for data blir en pasientundersøkelse, basert på et fast pasientpanel. Panelet vil omfatte ca 3500 brukere i et strategisk utvalg trukket av Statistisk sentralbyrå. Det vil gå spørreskjema til brukerne våren 2001 (før innføring fastlegeordninge n (FLO)), januar 2002 (ca et halvt år etter innføring av FLO) og januar 2003. Med første henvendelse etableres en base-line: En beskrivelse av situasjonen før innføring av FLO. Ved andre henvendelse fås et bilde av selve gjennomføringsprosessen, og bruker nes opplevelse av denne. Med den siste henvendelsen fås et bilde av brukernes evaluering i en rutinesituasjon. I tillegg til å gi data fra ulike faser i implementeringsprosessen skal utsendelse 2 og 3 gjøre det mulig å bygge inn spørsmål og problemstillin ger som blir aktualisert i løpet av fastlegesystemets første og andre driftsår, eller som oppdragsgiver ønsker en nærmere belysning av.

Evaluering av fastlegeordningen: Pasienterfaringer - belyst ved et pasientpanel

Et datasett er etablert av Statistisk sentralbyrå i januar 2000, som belyser tema som kontinuitet, pasienttilfredshet og bruk av kurative legetjenester. Dette datasettet vil bli supplert med enkelte nye tema i panelundersøkelsen i januar 2001. Begge datas ett vil stilles på nytt i januar 2003, halvannet år etter innføringen av reformen. 
Et sentralt spørsmål vil bestå i å avklare i hvilken grad reformen makter å påvirke kontinuiteten. En rekke av spørsmålene i det allerede etablerte panelet er rettet mot å  belyse i hvilken grad en oppnår å knytte fastere bånd mellom befolkningen og allmennlegetjenesten. Hvordan reformen vil påvirke pasienttilfredsheten er også et sentralt siktemål for analysene. De etablerte førdata inneholder for første gang i SSBs utvalg sundersøkelser et forsøk på å gi et helhetlig bilde av kurative kontakter med alle typer leger, også privatpraktiserende spesialister og polikliniske kontakter. Prosjektet ønsker å spore endringer i bruken av både kurative og forebyggende tjenester. Andre  deler av datagrunnlaget vil belyse eventuelle endringer når det gjelder bruken av spesialisttjenestene. 
<h>- Vil legene henvise flere til spesialist? 
<h>- Vil flere gå direkte til privatpraktiserende spesialister uten henvisning? 
<h>- Går utviklingen  i retning av at flere knytter en fast relasjon til en spesialist, eventuelt bruker en spesialist i kombinasjon med allmennlege?

IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger

Meric; G. Tyrkia STP 03/04

Awarded: NOK 87,000

Funding scheme:

IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger

Funding Sources

Thematic Areas and Topics