2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Diverse

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Samferdselsdeparteme

Teknologi

Telemark

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Miljøvennlig energi

Anvendt forskning

FNs Bærekraftsmål

Klimarelevant forskning

Politikk- og forvaltningsområder

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra FRINAT-Matematikk og naturvitenskap fordelt på år

Midlene fra FRINAT-Matematikk og naturvitenskap fordelt på fylker

Midlene fra FRINAT-Matematikk og naturvitenskap fordelt på fagområde

Professor

Partial Differential Equations and Harmonic Analysis

Prosjektet utvikler dendrittisk cellebasert cryoimmunterapi (CryoIT). Kreftceller er forandret fra normale celler og er forskjellige fra pasient til pasient. CryoIT starter NY immunreaksjon mot kreftceller i den enkelte pasient uavhengig av hvor forskjellige kreftcellene er.
Dendrittiske celler (DC) er hvite blodlegemer som finnes i svært lavt antall i blodet. En høy andel av hvite blodceller utgjøres av monocytter som kan omprogrammeres til monocyttderiverte DC (moDC) i cellekultur. Den vanlige funksjonen til DC er å gjennomsøke kroppen, konstant på jakt etter det «som ikke skal være der», det som er "fremmed" - som virus og bakterier. Kreftceller adskiller seg fra normale celler ved endringer som DC og moDC oppfatter som "fremmede". 
Ved CryoIT plasseres frysesonder i pasientens svulst. Datamaskinstyrt frysing og tining dreper deler av svulsten slik at molekyler fra kreftcellene blir frisatt i det døde kreftvevet. Millioner av dyrkete DC blir deretter injisert i det døde kreftvevet for å detektere kreft-spesifikke "fremmede" molekyler. De injiserte DC starter et mye sterkere anti-kreft immunangrep enn det som immunsystemet normalt er i stand til å oppnå
Fase 1 klinisk utprøvning av CryoIT for 18 pasienter med metastaserende kastrasjonsresistent prostatakreft er publisert siste år (2023). Kastrasjonsresistent vil si at standard hormonhemmende behandling ikke lenger virker på pasientene. Prostatakreft i tidlig fase har ofte en god prognose, men det gjelder ikke den pasientgruppen som vi har behandlet med CryoIT. Det er derfor gledelig at den mediane overlevelsestiden for våre behandlede pasienter er betydelig lenger enn det som blir rapportert for tilsvarende pasientgrupper i litteraturen og at avanserte biomarkøranalyser også indikerer behandlingseffekt og aktivering av immunsystemet mot kreftceller. Regional etisk komité har godkjent en oppfølgende kontroll av pasientene med avanserte biomarkører som T-celle reseptorsekvensering og sirkulerende tumorceller og nukleinsyreanalyser.
En nøkkeloppgave for neste generasjon CryoIT er robust produksjon av mer potente immunceller. Til dette formålet er det etablert nytt, delvis robotisert, produksjonsutstyr, Miltenyi CliniMACS Prodigy. Blod som blir tappet fra pasienter ved leukaferese, er basis for produksjon av terapøytiske moDC. Prodigy selekterer monocyttene og gjennomfører differensieing av disse til terapøytiske moDC. Gjennom det siste året er en rekke kvalitetstester gjennomført for å dokumentere at cellene oppfyller definerte krav før pasientbehandling.
Gruppen har videre undersøkt om lave mengder «naturlige» DC som sirkulerer i blodet, kan være et alternativ til monocyttderiverte DC (moDC). Resultatet er publisert (2023) og har som konsekvens at den neste kliniske utprøvning må basere seg på moDC ettersom både utbytte og kort levetid av de «naturlige» DC foreløpig gir for store tekniske problemer. Fokus er i stedet på mer potente moDC gjennom kontroll av kritiske reguleringsmekanismer. 
Gruppen arbeider med screening og utvikling av nye stoff som kan påvirke signalveier både i kreftceller og i moDC. En del av dette arbeidet er publisert i løpet av siste år. 2 patentprosesser pågår i regi av Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS). Et viktig forhold er å kombinere CryoIT med en mindre dose av immun sjekkpunktinhibitoren ipilumimab injisert i kreftvevet sammen med moDC. Prosjektet har preliminære resultater med dette, og europeisk patent er blitt innvilget.
En av de mest lovende observasjoner i de pasientene som vi til nå har behandlet med CryoIT, er at en stor andel av de mest tallrike T-celle klonotypene i pasientblod i ukene etter CryoIT, er nye eller sterkt ekspanderte sammenlignet med før behandling. En T-celle klonotype er en subgruppe med én type T-cellereseptor som er rettet mot ett spesifikt antigen. Det finnes millioner av T-celle klonotyper i blodet til enhver tid, noen er tallrike og andre har kun få kopier. Prosjektet inngår nå samarbeid med grupper i Bergen og Berlin for bedre analyser av de CryoIT-induserte klonotypene. Ny metodologi er tilgjengelig for å isolere disse fra blodet og undersøke om subtypene er T-reg, Th1, Th2, Th17 ettersom slike undertyper har svært forskjellig effekt på kreftvev, fra beskyttende til drepende effekt. Videre etablerer vi modeller for å vise om de nydannete T-celle klonotypene har evne til å trenge inn i kreftvev og drepe kreftceller. Dette representerer et nytt nivå av presisjon i biomarkører og dokumentasjon av behandlingseffekt. En viktig konsolidering av prosjektet det siste året er logistikk godkjent av Regional Etisk komité til å ta pasientbiopsier fra kreftvev sammen med blodprøve for bruk i modellering av kreftvev i vevskultur. Dette arbeidet er koblet opp mot EU ERC-prosjektet  i Hamburg, INJURMET, som undersøker om kirurgiske prosedyrer frisetter tumorceller til blodomløpet og hvilke egenskaper ved kreftceller som er vesentlige for sirkulerende tumorceller.

Cryoimmunotherapy (CryoIT) is currently tested on patients with metastatic prostate cancer in a Phase I Clinical Trial (Clinical.trials.gov. NCT02423928). The very recent interim analysis of the 13 first treated patients motivates the present project application. Cancer cell heterogeneity is the main underlying reason that invasive cancer exhibits resistance and relapses following therapy. CryoIT is a unique concept because it can tackle the formidable challenge of cell heterogeneity. Dendritic cells (DCs) are the most efficient antigen-presenting cells of our body. According to CryoIT, large numbers of the patients’ own DCs are injected into the cancer tissue inside the body following cryoablation (freezing) by advanced equipment. DCs thereby can find and present to the immune system any tumor-associated antigen. Additionally, freezing creates inflammation that stimulates DCs and immune attack.
The interim analysis concludes that CryoIT is safe and well tolerated and with several treatment effects as measured by radiology, circulating tumor cells and immunomonitoring. Most importantly, ultradeep DNA sequencing of the T-cell receptor revealed that NEW and robust T-lymphocyte clones formed following CryoIT. This is evidence of immune activation against the tumor. Phase I/IIA clinical trial is now planned as a BASKET trial, meaning that several different cancer types can be treated. Several possibilities to increase treatment efficiency will be approached in the present project: a) intervention at earlier stage disease; b) booster strategy with repeated DC vaccination which until now was done one time per patient; c) enhancement of the NEW immune clones by FDA-approved compounds that stimulate the immune attack and counteract immune evasion. Integrated tasks are therapeutic DC production in Bergen and establishment of model systems, including ex vivo DC and organoid cultures to test drug compounds and establish extended quality control of improved DC preparations.

Enhanced cryoimmunotherapy against urogenital cancers

Antibiotikaresistens er et stort og økende problem. Bruk av antibiotika øker faren for at det skal oppstå resistens. Det er derfor viktig å holde antibiotikabruken lav, og å ikke bruke antibiotika unødvendig. 
Den luftveisinfeksjonen som oftest behandles med antibiotikatabletter i allmennpraksis er bihulebetennelse. Ved forskningsporsjektets start sto sykdommen alene for rundt 10% av antibiotikabruken i allmennpraksis, selv om antibiotika ikke virker særlig godt mot sykdommen. Norske forskere har i en tidligere studie funnet ut at en annen behandling enn antibiotikatabletter, nemlig antibiotiske øyedråper, kanskje virker bedre mot bihulebetennelse. Denne studien var liten og kan derfor ikke gi sikre svar. I dette prosjektet skal vi gjøre et stort forsøk som kan gi sikre svar på om antibiotiske øyedråper er en god behandling for bihulebetennelse i allmennpraksis. Antibiotiske øyedråper gir langt mindre resistens enn antibiotikatabletter. Hvis den nye behandlingsmåten viser seg å være trygg og effektiv, kan prosjektet føre til en betydelig nedgang i antibiotikabruken i allmennpraksis. 
I prosjektet skal vi også gjøre en intervjuundersøkelse av pasienter og leger om bihulebetennelse. Dette vil gi oss en forståelse av hvorfor det brukes så mye antibiotika mot bihulebetennelse, og det vil gi kunnskap som er nødvendig for å tilpasse forsøket best mulig.
Vi skal også hente informasjon om bihulebetennelse fra mange av de store og pålitelige helseregistrene i Norge. Dette vil vise om det er trygt å skru ned antibiotikabruken mot bihulebetennelse i norsk allmennpraksis. Det er svært sjelden at bihulebetennelse blir alvorlig og farlig, men vi må være sikre på at en redusert antibiotikabruk i allmennpraksis ikke fører til en økning av sykehusinnleggelser for bihulebetennelse.
Covid-19-pandemien førte til at noen deler av prosjektet ble utsatt. Intervjustudien av fastleger og pasienter er nå ferdig, og en artikkel er publisert. De to første artiklene fra registerstudien er også publisert. De første pasientene i øyedråpe-studien ble inkludert i april 2022.

The suffering due to antimicrobial resistance is increasing worldwide. The occurrence of resistance is closely connected to the use of antibiotics, hence it is vital to avoid unnecessary antibiotics use. Acute sinusitis is the single diagnosis for which the largest volume of antibiotics is prescribed – about 10% of all antibiotics in primary care, although the clinical effect is nonexistent for most patients. There is a large discrepancy between knowledge on effect and real life practice. Serious complications due to acute sinusitis are very rare, but a subgroup of patients may need antibiotics in order to avoid complications. A new treatment for acute sinusitis; chloramphenicol eye drops normally used for eye infections, has shown better effect than antibiotics for sinusitis symptoms in a small study. The eyedrops enter the nasal cavity through the tear duct, and may have a local effect on the sinusitis symptoms. A large study is necessary to confirm these findings.
In our proposed study we will
•	explore the reasons behind the unnecessary antibiotics use for acute sinusitis in primary care, through interviews and surveys
•	analyze the risk of compliactions due to non-antibiotic treatment of acute sinusitis, through health registry research
•	test the effect of chloramphenicol eye drops for acute sinusitis, through a trial in primary care
For other self-limited infections like otitis and bronchitis, there has been a shift away from unnecessary antibiotics use. This study may initiate a corresponding shift for acute sinusitis.
The study is large and complex. The main challenges will be patient recruitment, approvals to extract and combine data, and information flow between sub-studies. In order to overcome these challenges, we will 
•	use a new research network in primary care, which greatly simplifies patient recruitment
•	involve researchers with expertice in handling and approving for large data sets
•	establish procedures for close cooperation and communication

Better treatment for Acute Sinusitis In primary health Care - BASIC

Lungebetennelse ervervet utenfor sykehus er en alvorlig sykdom, og derfor behandles pasienter med samfunnservervet lungebetennelse (CAP) raskt med antibiotika etter diagnose. Siden behandlende lege ikke vet hvilken mikrobe pasienten er smittet med, får de dårligste pasienter først et bredspektret antibiotikum. Det er først når resultatene fra mikrobiologiske undersøkelser foreligger at behandlingen vil kunne skreddersys til smittestoffet. Mikrobiologiske undersøkelser kan ta opptil 48 timer å utføre, og derfor vil behandlingen i de første kritiske timene etter diagnose kunne bli utilstrekkelig og endatil feil. Ultra-rask og presis molekylærdiagnostikk som kan fininnstille bruken av antibiotika alt på diagnosetidspunktet vil derfor gagne pasienten, og i tillegg vil det kunne redusere utviklingen av resistens mot antibiotika. NORCAP samler en gruppe forskere med bred kunnskap og erfaring innen lungesykdommer som ønsker å studere hvordan diagnostikk og behandling av CAP-pasienter i Norge kan forbedres. 

CAP-pasienter ble rekruttert i en pragmatisk randomisert kontrollert studie; RCT ved Haukeland Universitetssykehus, Bergen, og tilbudt ultra-rask og presis molekylær diagnostikk. Det ble undersøkt i hvor stor grad diagnostikken kan føre til riktigere bruk av antibiotika, og om den leder til kortere behandlingstid. Resultatene av den randomiserte studien er under vurdering i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift. I tillegg, er vi i gang basert på den godt karakterisert CAP-kohorten av betydelig størrelse, å beskrive etiologi av CAP i Norge og pasientrisikoprofil (f.eks. prediksjon for sykdomsutfall). Til slutt vil transkripsjons- og immunmarkørprofilering bli brukt for å identifisere biomarkører for CAP-etiologi og sykdomsutvikling.

Community acquired pneumonia (CAP) causes a considerable burden of disease, which in developed countries, is greatest in the elderly. CAP is associated with excess acute and long-term mortality. Diagnosis is difficult and complicated by comorbidity and low sensitivity of routine microbiological tests. Uncertainty in diagnosis often leads to incorrect treatment and unnecessary use of broad-spectrum antibiotics. Empirical antibiotics are prescribed to hospitalised patients with acute respiratory illness, including patients where viruses are implicated.  Interventions to reduce excessive and increase effective antibiotic prescribing may have a positive impact on antimicrobial resistance, hospital infections, and clinical outcomes.  

We will recruit CAP patients at Haukeland hospital, Bergen, into a pragmatic randomised controlled trial to assess if provision of ultra-rapid, accurate molecular diagnostics (Point-of-Care Testing) with direct feedback to the clinician can facilitate pathogen-directed usage of antibiotics, shorten antibiotic exposure and admission time, and is safe. Additionally,  transcriptional and immune-marker profiling of patients will guide appropriate management through a targeted focus on the patients physical capacity, nutritional status and co-morbidities. The pragmatic design of this trial together with broad inclusion criteria and a straightforward intervention would make our results generalisable to similar centres. 

NORCAP brings together research groups with a strong record in respiratory disease research, with the shared goal of contributing to improved treatment, optimised management and rehabilitation of CAP patients in Norway. NORCAP will contribute to a) impact on diagnostic thinking b) impact on therapeutic actions c) impact on patient outcomes d) impact on societal outcomes.

Impact of Molecular Point-of-Care Testing on Improved Diagnosis, Treatment and Management of CAP in NORWAY: a pragmatic RCT

Regelmessig fysisk aktivitet anbefales både for å forebygge hjerte- og karsykdom hos friske personer og for å forhindre tilbakefall eller forverring hos personer som allerede er rammet av slike sykdommer.  Den vitenskapelige dokumentasjon for disse anbefalingene er imidlertid overraskende svak: i realiteten vet vi ikke sikkert om tidligere utrente personer har varig helsegevinst av å starte med fysisk trening. 

Vi vil gjennomføre en stor intervensjonsstudie med god vitenskapelig design som kan gi et klart svar på om fysisk aktivitet gir bedre leveutsikter, redusert risiko for tilbakefall av hjertesykdom, og bedre livskvalitet hos personer som har hatt hjerteinfarkt. Studien skal pågå i 4 år og vil omfatte 9 700 personer.  Deltakerne fordeles ved loddtrekning til en gruppe som får veiledet fysisk trening gjennom hele studieperioden eller til to kontrollgrupper. Hypotesen er at veiledet fysisk trening fører til 20 % reduksjon i dødelighet og risiko for alvorlig hjerte- og karsykdom.  I tillegg vil vi undersøke om fysisk trening påvirker risiko for kreft, psykisk helse, og livskvalitet. 

Studien har en design som utnytter norske helseregistre og andre norske komparative fortrinn. Studien ledes av en bredt sammensatt forskningsgruppe som har erfaring fra studier av fysisk aktivitet og som har gjennomført flere store randomiserte multisenterstudier.

Den planlagte studien er den største som er gjennomført innen dette feltet. Det er den første studien som har potensial til å finne ut om fysisk aktivitet gir varige effekter på leveutsikter og livskvalitet, og den første studien som kan finne ut hvor store slike effekter eventuelt er. Studien vil gi et klart svar på et spørsmål som er av vesentlig betydning for folkehelsen, og resultatene vil kunne få betydning for medisinsk praksis.

Første deltaker ble inkludert i oktober 2020. På grunn av pandemien var rekruttering langsom frem til januar 2022.
Siden januar 2022 er nesten 7000 pasienter inkludert. Per 23 november 2023 var i alt 7657 pasienter inkludert fra 40 norske sykehus. Vi antar rekruttering kan avsluttes i 3. kvartal 2024. Alle deltakere skal følges opp i 3 år etter at siste pasient ble inkludert. Det innebærer at studiens avsluttes 3. kvartal 2027 og at de første resultat kan rapporteres i 2028. Deltakere vil imidlertid følges opp videre i 10 etter at de ble inkludert.

Observational studies have consistently shown that a low level of physical activity (PA) is associated with increased risk of all-cause mortality and cardiovascular morbidity, both in the general population, and in patients with cardiovascular disease (CVD). However, the evidence for recommending inactive persons to increase their level of PA may not be as strong as has been previously thought as no randomized trial has been conducted to show whether PA may prevent the risk for CVD, and secondary prevention trials among patients with CVD were either of insufficient quality or found no effect of PA on total mortality, risk of a new MI, or revascularization. There is a striking inconsistency between the clear results from observational studies and the weak or absent evidence from randomized trials, and any causal relation between PA and cardiovascular mortality and morbidity is still not clear. 
	We propose to conduct a large randomized secondary prevention trial among patients who have experienced a MI. The trial will be a collaboration between hospital and community health care services, universities, and competence centers.The patients will be randomized to supervised moderate to vigorous PA or to standard advice regarding PA, and we will compare the long-term effects on mortality, morbidity and quality of life. By following 9 690 participants 4.0 to 6.5 years (medium 4.9 years) - with more than 47 000 person-years of observation - this will be the largest randomized trial conducted in this field. The trial will be the first trial with sufficient statistical power to resolve an important clinical question with global relevance. The project utilizes major Norwegian advantages, including each inhabitant's unique personal identification number that enables follow-up of the participant's health outcome in a number of high-quality national health registers. A large biobank will foster translational research in to increase understanding of how PA influences health.

The Norwegian trial of Physical Exercise After Myocardial Infarction - NorEx

Hensikten med prosjektet har vært å løse utfordringer knyttet til bruk av bakterien Escherichia coli for produksjon av terapeutiske proteiner basert på antistoff-fragmenter (Fab). Dette er en gruppe proteiner som har et stort potensial for bruk innen behandling av en rekke sykdommer som for eksempel ulike typer kreft og kroniske betennelsessykdommer. Fordelen med å benytte bakterier til produksjon av antistoff-fragmenter sammenlignet med mammalske celler eller gjær, er en kortere utviklingstid før produktlansering samt at bakterier gir raskere og ofte billigere produksjonsprosesser. Dette, kombinert med den nye teknologien som vil bli utviklet i dette prosjektet, kan resultere i at flere legemidler basert på antistoff-fragmenter ender opp på markedet samt til en lavere pris for pasientene.

Sammen med SINTEF har Vectron Biosolutions i dette prosjektet utviklet en prosess for effektiv utvikling og screening av millioner av potensielle produksjonsstammer for antistoffragmenter samt metoder for å effektivt kunne vurdere hvilke av kandidatene som produserer mest mulig antistoffragmentener av best mulig kvalitet.

Vectron Biosolutions tilbyr fremstilling av mikrobielle produksjonsstammer basert på patenterte ekspresjonsvektorer for utlisensiering. Tradisjonelt har Vectron i hovedsak jobbet med prosjekter for kunder hvor hensikten har vært å utvikle Escherichia coli stammer for produksjon av relativt enkle proteiner som hormoner og cytokiner. Imidlertid merkes en stadig økende forekomst av forespørsler og interesse relatert til produksjon av antistoff-fragmenter. Dette er komplekse proteiner som er utfordrende å produsere i bakterier, noe som ofte resulterer i at produksjonsstammene som utvikles ikke møter våre forventninger.  Dagens tilnærming til slike prosjekter baserer seg i stor grad på prøving og feiling. Det aktuelle prosjektet, som er et samarbeid med SINTEF Industri, avd for bioteknologi og nanoteknologi, har som hensikt å endre tilnærmingen ved å effektivt unngå flaskehalsene ved produksjon av antistoff-fragmenter. Dette er forventet å gi en betydelig økt suksessrate for denne typen kundeprosjekter. Videre kan resultatene forventes å redusere antallet mislykkede utviklingsløp, og øke antallet antistoff-baserte legemidler som kommer seg til pre-klinisk fase og til slutt på markedet. Resultatene fra prosjektet vil også kunne anvendes for utvikling av stammer og prosesser for produksjon av andre typer proteiner, og vil således på sikt både gi økte inntekter fra vellykede prosjekter med antistoff-fragmenter, men også øke inntektene fra Vectron sine kundeprosjekter på generell basis.

Mikrobiell produksjon av terapeutiske antistoffragmenter

Kosttilskuddet nikotinamid ribosid som er en form for vitamin B3 har vist seg å være trygt i mennesker og ha en lang rekke positive effekter i dyreforsøk. I dette prosjektet vil vi gi en gruppe pasienter på sykehus dette tilskuddet i en tidligfase studie. Det betyr at vi både skal se om det hvordan det tolereres og at vi skal prøve å finne passelig  dose for pasienter som er innlagt på sykehus. Vi vil sammenlikne virkninger og bivirkninger mellom de som får vitaminet og de som ikke får det. 
I studien skal vi også bruke helt nye målemetoder for å måle biologisk aldring og utforske hvordan disse kan brukes i kliniske studier. Dette er viktig fordi det er i ferd med å bli utviklet svært gode metoder for å måle biologisk alder. Vi tror at disse metodene kan brukes til å finne ut om nye medisiner påvirker aldringsprosessen. Dette kan bli viktig i fremtiden. I tillegg kommer det hele tiden nye produkter på markedet som kan ha negative langtidseffekter på kroppen og vi tror slike målemetoder kan brukes til å oppdage farlige  produkter mye tidligere enn det som er mulig i dag. For eksempel tok det mange tiår før man oppdaget at sigaretter farlige noe som kunne blitt oppdaget på et år med disse nye målemetodene. Siden disse målemetodene ser ut til å måle biologisk alder vil bruken av de i en klinisk studie gi helt ny innsikt i aldringsprosessen.

Confidential information omitted
Human populations across the world are aging at an unprecedented rate. A great mystery is why some people age successfully, maintaining robust physical and mental functioning throughout a long life while others experience premature senescence affecting cellular, biological and functional health. Understanding the causes of these differences in patterns and rates of aging and investigate possible interventions is one of the most intriguing challenges confronting the biology of aging. Progress on these fronts have tremendous implications for public health.
The use of the methylome offers a particularly powerful approach for capturing biological age. While it has long been known that changes in the epigenetic landscape drive development, only recently have we begun to map age-related epigenetic dysregulation and exploit new methodologies that allow us to capture such changes as important biomarkers of healthy aging and biological age. This approach holds the promise of being highly transformative; it can be used to quickly measure the effects of interventions aimed influencing the aging rate which is what we aim to test in the proposed project. Additionally, they can predict which individuals are at an elevated risk of particular age-related diseases and will, ultimately, help guide decisions in personalized medicine for treatments and interventions.  
More than decade of research has built a convincing case that that a dietary supplement, nicotinamide riboside (NR), is both safe in humans and prolongs lifespan through reducing the rate of aging in healthy old mice. In the proposed project, we will use NR in a clinical study and compare clinical relevant outcomes with the change over the study period of the epigenetic clocks. We will include patients with pre-diagnostic samples available in the large Norwegian Janus cohort and biobank and we will validate the long-term predictive power of the new biological age predictors in this cohort

Targeting Aging and improving patient outcome with Nicotinamide Riboside

Demens utgjør en stor global utfordring. I EU har de årlige kostnader knyttet til demens blitt estimert til 160 milliarder euro. Utgiftene forventes å øke med en aldrende befolkning. Demens fører til kognitiv svikt og funksjonstap. I tillegg rammes om lag 90 % av personer med demens av søvnproblemer og atferds- og psykologiske symptomer, for eksempel agitasjon og depresjon. Disse symptomene er en belastning for personen selv og for omsorgspersoner. Vi trenger å vite mer om hvordan slike symptomer utløses og hva som kan forbedre symptomtrykket. 

Bruk av lysterapi er en av de mest lovende ikke-medikamentelle behandlingene for søvn og atferds- og psykologiske symptomer ved demens. Det er behov for mer forskning for å forstå og optimalisere lys som terapiform.

ENLIGHT-prosjektet vil gi ny innsikt i hvordan lys påvirker kognisjon, humør og søvn, og dermed informere videre klinisk bruk.

Dette vil bli oppnådd i to delstudier:

- studie 1 er et laboratoriebasert eksperiment som tester de umiddelbare effektene av ulikt lys på kognitive prestasjoner hos personer med demens
- studie 2 er et laboratoriebasert eksperiment som tester den umiddelbare effekten av ulikt lys på humør og emosjonell læring og persepsjon

Delstudiene fokuserer i tillegg på brukeropplevelsen, hvilket vil informere videre klinisk forskning, implementering av denne teknologien og potensiell kommersialisering.

ENLIGHT tar sikte på å utvikle en viktig ikke-farmakologisk intervensjon for personer demens.

Dementia poses a major global challenge. In the EU, the cost has been estimated to 160 billion euros annually, and this is expected to increase with an aging population. The progressive nature of dementia results in cognitive decline, loss of function, and behavioural and psychological symptoms of dementia (BPSD). BPSD and sleep problems are common, affecting 90% during the course of the disease. Circadian rhythm, sleep, cognitive functioning and BPSD are interconnected, yet the causal mechanisms are not fully understood. 

Use of light is one of the most promising treatments as it improves sleep, BPSD, and functioning. Still, the lack of rigorous trials and basic research involving people with dementia leaves a high potential for theoretical and methodological advancement.

ENLIGHT is divided into four work packages (WP): WP1 is a lab-based experiment testing the acute effects of different light modes on cognitive performance in people with dementia (scientific advancement); WP2 is a lab-based experiment testing the acute effect of different light modes on mood and emotional learning and perception (scientific advancement); WP3 is a prospective survey, testing the effect of day light exposure on circadian rhythm, sleep, and mood in home-dwelling seniors  (scientific and clinical innovation); WP4 focuses on the user-experience and potential commercialization (commercial innovation). WP4 will lay the foundation for a future international multicentre project, which will advance the research frontiers, and continue to expand the evidence-base for therapeutic interventions for people with dementia. 

The ENLIGHT mission is to provide new insights into the basic mechanisms of light on cognition, mood and circadian rhythms, and to transfer these findings to a clinical context.

Exploring new and optimal light conditions to improve cognition, mood and health in people with dementia

Det kan være krevende, spesielt for ungdom, å vokse opp med en tilstand, diagnose eller skade som er synlig for andre i et samfunn med høyt fokus på utseendet. Mange medfødte eller ervervede tilstander kan medføre synlige kjennetegn, som for eksempel leppe- kjeve- og ganespalte, hudsykdom, eller en brannskade. Når utseendet skiller seg ut, vekkes nysgjerrighet og andre kan reagere, stirre, spørre eller kommentere. Dette kan føre til at ungdom utvikler sosial angst eller depressive symptomer. Tidlig hjelp er avgjørende, men det er lite kunnskap om problemstillingen i Norge. Nettbasert selvhjelp kan være en viktig støtte for disse ungdommene som lever med ekstra utfordringer i hverdagen.

Centre for Appearance Research (Bristol, England) har utviklet Ung Face It (www.ungfaceit.no), et nettbasert selvhjelpsprogram for ungdom fra 12 til 17 år. Programmet er basert på sosial ferdighetstrening (SST) og kognitiv atferdsterapi (CBT), og tilbyr råd, informasjon og interaktive oppgaver for å styrke mestringsstrategier og sosiale ferdigheter. Prosjektets mål var å evaluere effektiviteten og nytten av Ung Face It for ungdom i målgruppen i Norge. 

Totalt 104 deltakere ble tilfeldig fordelt mellom en intervensjonsgruppe og en ventende kontrollgruppe. Kvantitative data, som spørreskjemaer om blant annet kroppsbilde og sosiale ferdigheter ble samlet inn både før og etter gjennomgang av programmet. I tillegg ble kvalitative data samlet gjennom intervjuer med ungdom og foreldre, totalt 53 intervjuer. 

Et samarbeid med et nederlandsk forskningsteam gjorde det mulig å teste effekten av programmet på et større utvalg. Resultater viser at Ung Face It oppleves relevant og nyttig. Programmet kan redusere sosial angst, er kostnadseffektivt, og trygt å bruke. Effekten av programmet var best for ungdommer som rapporterte at hverdagen var utfordrende og de som brukte anbefalt tid på å gjennomgå programmet. 

Tilbakemeldinger fra brukere ble i siste fase av prosjektet brukt til å redigere og modernisere den norske versjonen av Ung Face It. Dette ble gjort i samarbeid med designbyrået Tank og programmet har nå fått et nytt og tiltalende design. 

Ung Face It ble etter prosjektslutt åpent tilgjengelig på den nasjonale plattformen Helsenorge, under kategorien Verktøy. Helsepersonell kan anbefale bruk av programmet gjennom å sende melding til egne pasienter på Helsenorge. Ung Face IT er et tilgjengelig behandlingstilbud for en potensielt sårbar gruppe ungdom som har manglet et godt oppfølgingstilbud for utfordringene de står i.

Looking different in a society that values appearance can be challenging during adolescence. Some adolescents have conditions or injuries (burns, craniofacial or skin conditions) that affect their appearance. Those who experience themselves as “visibly different” may be at risk of developing social anxiety or depression. There is very little available support for this group and specialised psychological services are limited in Norway. There is a need for evidence-based interventions that could provide support for this group.
Centre for Appearance Research (UK) has developed an online support programme, now translated to Norwegian (www.ungfaceit.no). The study will evaluate the programme’s efficacy and usefulness for young people in Norway, and whether it can strengthen social skills and self-confidence. Ung Face IT includes seven weekly sessions followed by a booster session. It uses information, advice, videos, and interactive activities to teach coping strategies, think and feel more positively, and overcome social anxiety.
A total of 160 young people will be recruited. Participants will be randomly allocated to Ung Face IT (plus usual care provided within primary care), or assigned to the control group (usual care for 6 months before testing out Ung Face IT). Interviews of young people and parents will explore the participants’ experiences of Ung Face IT (qualitative data). To establish whether Ung Face IT helps, participants will complete online questionnaires (worries with appearance and social confidence) at the beginning of the study, and after 3 and 6 months. Outcomes will be compared across the intervention and the control group (quantitative data). 
The study will provide insight into how Ung Face IT should be implemented in order to reach those in need of support. Ung Face IT fill a gap in current health care provision by offering an accessible and specialised appearance-specific intervention for a vulnerable subgroup who otherwise struggle to find help.

Online psychosocial support for young people distressed by appearance-altering conditions: A randomised control trial (RCT)

Aldring er den viktigste risikofaktoren for mange kroniske sykdommer og død. Typiske aldersrelaterte sykdommer er kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag og demens. Felles for aldersrelaterte sykdommer er at vi får dem sent i livet, og det er en gåte hvordan aldringsprosessen gjør at vi blir utsatt for såpass forskjellige sykdommer. For å kunne forebygge slike sykdommer tidlig, er det nødvendig å kunne måle aldringsprosessen, men dette har vi hittil ikke fått til på noen god måte. De siste årene har det vist seg at cellene bruker genene våre ulikt gjennom livet. Dette gjør cellene ved å merke gener som skal brukes mer eller mindre. Slike merker kaller vi "epigenetikk". Age Labs bruker epigenetiske markører for å kunne måle aldringsprosessen. Dette kan brukes til å finne ut om personer er utsatt for å få aldersrelaterte sykdommer tidlig.

Prosjektet har nylig identifisert epigenetiske mønstre som er egnet til å oppdage leddgikt tidlig i forløpet. Vi er nå i gang med å bekrefte dette funnet. Disse resultatene vil ha anvendelse innenfor forebyggende behandling, muliggjøre tidligere behandling av enkeltpersoner med leddgikt, samt også bidra til utviklingen av nye legemidler.

The molecular diagnostics startup Age Labs is leading a consortium of R&D organizations and commercial partners in developing a novel blood-based predictor for human mortality risk and age-related diseases. The consortium has developed methods and perform advanced molecular analyses on a large number of unique biological samples and are currently validating an important biomarker for the early detection of rheumatoid arthritis.

The team has the extensive experience necessary for creating an unrivaled risk predictor based on the recent breakthroughs in molecular biology. Our commercial and research partners consists of seasoned professionals from the pharmaceutical industry, preventive cardiology and laboratory services.

Method for measuring biological age

BioAlert-prosjektet har gått ut på å utvikle medisinsk sensorutstyr basert på bioimpedansmålinger som i reell tid kan diagnostisere organpatologi under operasjoner (peroperativt) for å unngå alvorlige komplikasjoner postoperativt. Ved kritisk lav blodtilførsel til tarmen er det vanskelig å vurdere hvilken del av tarmen som må fjernes, og hvilke deler som vil hente seg inn igjen og derfor ikke må fjernes. Med dagens metode er treffsikkerheten bare i overkant av 50 %. Derfor fjernes sikker død tarm, pasienten legges på intensivavdelingen og reopereres etter 1 til 3 dager ved å fjerne gjenværende død tarm (second look surgery). Pasienten kan da utvikle alvorlige komplikasjoner som sepsis og multiorgansvikt med høy dødelighet. Etter kreftoperasjoner på bukspyttkjertelen og tarm kan anastomosen (skjøting av tarm til tarm eller tarm til organ) være utett så det lekker ut tarmsaft i bukhulen. Dette kan gi alvorlig bukhinnebetennelse, sepsis og død. Det er altså et presserende behov for nye metoder og som kan brukes under operasjonen for å fastslå om kirurgien er god nok. Sensocure AS utvikler BioAlert basert på bioimpedans for sanntid organdiagnostikk under kirurgi. I dyreeksperimenter på tarm med utilstrekkelig blodforsyning har vi økt treffsikkerheten i å diagnostisere hvilke deler av tarmen som vil overleve fra 50 % til 97 % slik at definitiv kirurgi kan gjøres ved første inngrep og en ikke trenger second-look operasjon. Vi har i dette BIA prosjektet videreutviklet metoden til et portabelt/frittstående fullverdig medisinsk instrument, som kan benyttes peroperativt for å vurdere tilstanden til ischemisk tarm, tarmanastomoser og organer som skal transplanteres. Det er et stort potensial for å redusere sykelighet, dødelighet og kostnader. 
I første del av prosjektet har vi i samarbeid med klinisk kompetanse ved Oslo Universitetssykehus, gjennomført studier av brukergrensesnitt og spesifisert brukerkrav til produktet. Egnede elektrode materialer er identifisert og forsøk er gjennomført for å avklare hvilke materialer som egner seg best til bruk på tarm. For å optimalisere elektrodeoppsett har vi testet ulike elektrodekonfigurasjoner og design av elektrodeholdere. Funksjonelle prototyper for kirurgisk verktøy er utviklet og testet i dyreforsøk, både i forhold til ulike geometrier og integrerte målemetoder. Basert på FoU resultater i prosjektet er industriell prototype for kirurgisk verktøy utviklet. Kommersielt tilgjengelige elektronikk-kretser som kan benyttes for bioimpedansmåling er evaluert og testet, og i samarbeid med 7Sense er prototype elektronikk og embedded software utviklet. Krav til elektronikk i medisinske produkter er evaluert i samarbeid med en av Nordens fremste sertifiseringsaktør, og elektronikk kretser er produsert ved en ledende produsent av medisinsk elektronikk. Studier med integrerte målemetoder der vi inkluderer bruk av photophlethysmografi og måling av tarmens egne elektriske signaler sammen med bioimpedans, har gitt lovende resultater med økt sensitivitet og spesifisitet, og mulighet for diagnose for flere patologier. Testing og verifisering er gjennomført både på modeller i laboratoriet og i dyreforsøk ved Oslo Universitetssykehus. 
Prosjektet har gitt Sensocure en solid kunnskap og kompetanse for å realisere nye medisinske produkter i markedet. Kunnskapen, teknologien og produktet som er utviklet i prosjektet vil kunne gi kirurger et verktøy for å forbedre dagens metode og unngå alvorlige komplikasjoner postoperativt.
Godt samarbeid med Oslo Universitetssykehus har vært av stor betydning for Sensocure i prosjektet, og et viktig grunnlag for et videre samarbeid for utvikling og implementering av BioAlert. Nettverket med FoU partnere og leverandører i prosjektet er noe selskapet vil ha stor nytte av i fremtiden.

BioAlert-prosjektet går ut på å utvikle medisinsk sensorutstyr basert på bioimpedansmålinger som i reell tid kan diagnostisere organpatologi under operasjoner (peroperativt) for å unngå alvorlige komplikasjoner postoperativt. Ved kritisk lav blodtilførsel til tarmen er det vanskelig å vurdere hvilken del av tarmen som må fjernes, og hvilke deler som vil hente seg inn igjen og derfor ikke må fjernes. Med dagens metode er treffsikkerheten bare i overkant av 50 %. Derfor fjernes sikker død tarm, pasienten legges på intensivavdelingen og reopereres etter 1 - 3 dager ved å fjerne gjenværende død tarm (second look surgery). Pasienten kan da utvikle alvorlige komplikasjoner som sepsis og multiorgansvikt med høy dødelighet. Etter kreftoperasjoner på bukspyttkjertelen og tarm kan anastomosen (skjøting av tarm til tarm eller tarm til organ) være utett så det lekker ut tarmsaft i bukhulen. Dette kan gi alvorlig bukhinnebetennelse, sepsis og død. Det er altså et presserende behov for nye metoder og som kan brukes under operasjonen for å fastslå om kirurgien er god nok. Sensocure AS utvikler BioAlert basert på bioimpedans for sanntid organdiagnostikk under kirurgi. I dyreeksperimenter på tarm med utilstrekkelig blodforsyning har vi økt treffsikkerheten i å diagnostisere hvilke deler av tarmen som vil overleve fra 50 % til 97 % slik at definitiv kirurgi kan gjøres ved første inngrep og en ikke trenger second look operasjon. Vi skal i dette BIA prosjektet videreutvikle metoden til et fullverdig medisinsk instrument, som kan benyttes peroperativt for å vurdere tilstanden til ischemisk tarm, tarmanastomoser og organer som skal transplanteres. Det er et stort potensial for å redusere sykelighet, dødelighet og kostnader. Sensocure AS har tidligere utviklet mikro-biosensoren IscAlert, som overvåker blodforsyningen til organer. Les mer om Sensocure på www.sensocure.no.

BioAlert; Biosensor for organdiagnostikk under kirurgi

I mai 2017 anerkjente Verdens helseorganisasjon (WHO) sepsis som en global helseprioritet. Sepsis er kroppens livstruende respons på vanlige infeksjoner (av bakterier, virus, sopp og parasitter) som kan føre til vevskader, organsvikt og død. Opptil 31 millioner mennesker påvirkes av sepsis hvert år. Omtrent 30% av de som får sepsis, dør. Det er 9 millioner mennesker.

Tidlig, tilstrekkelig behandling har vist seg å være avgjørende for overlevelse. Identifisering av sepsis har blitt fremhevet som en sentral utfordring i WHO sepsis-program, med målet til å øke overlevelsen i sepsis pasienter. Imidlertid har ingen biomarkør hittil blitt funnet nyttig for nøyaktig sepsisidentifikasjon.

SME Gentian AS (Moss, Norge) har utviklet og patentert en rask, kostnadseffektiv diagnostisk test som oppdager calprotectin i blodet. Calprotectin er tilstede i cytoplasma av hvite blodceller (nøytrofiler) og frigjøres i blodsirkulasjonen ved aktivering på grunn av infeksjon. Fordi nøytrofiler aktiveres tidlig i løpet av en infeksjon, har calprotectin potensial til å være en tidlig biomarkør for sepsis.

Flere studier tydet på at calprotectin er en lovende biomarkør for å identifisere sepsis, men disse studiene har vært små. Dermed var det behov for omfattende kliniske studier.
I dette prosjektet har Gentian samarbeidet med nasjonale og internasjonale medisinske institutter for å vurdere klinisk bruk av calprotectin ved diagnostisering og overvåking av sepsis hos både voksne og barn.

Det overordnede målet i dette prosjektet var å undersøke rollen til calprotectin i diagnostisering og overvåking av alvorlige infeksjoner og sepsis og sammenligne ytelsen med konvensjonelle biomarkører. Selv om ikke alle resultatene er analysert ennå, de første indikasjonene fra studier finansiert av Forskningsrådet i dette prosjektet samt andre studier utført av Gentians partnere og andre publikasjoner (ikke relatert til Gentian), bygger det opp bevis for at calprotectin er en verdifull biomarkør for tidlig oppdagelse av infeksjoner, estimering av sykdommens alvorlighetsgrad og prediksjon av alvorlig form for sykdommen. Calprotectin ser ut til å fungere bedre som en prognostisk og diagnostisk markør for alvorlige infeksjoner og sepsis sammenlignet med konvensjonelle markører.

In May 2017, the World Health Organization (WHO) recognized sepsis as a Global Health Priority. Worldwide, sepsis affects up to 31 million people per year; of whom approximately 30% (9 million people) die. Sepsis is the body’s life-threatening response to common infections (by bacteria, viruses, fungi and parasites) that can lead to tissue damage, organ failure, and death. 

Early adequate treatment has been shown to be essential for survival. Thus, identification of sepsis was highlighted as a key challenge in the WHO sepsis resolution, in order to provide adequate treatment that may improve survival in sepsis. However, no biomarker has so far been found useful for accurate sepsis identification.

The SME Gentian AS (Moss, Norway) has developed and patented a rapid, cost-effective diagnostic test that detects calprotectin in blood. Calprotectin is present in the cytoplasm of neutrophils and is released into the blood circulation on neutrophil activation due to infection. Because neutrophils are activated early in course of an infection, calprotectin has potential to be an early biomarker for sepsis. 

Indeed, recently performed studies have found calprotectin to be a promising biomarker for identification of sepsis, but those studies have been small. Thus, there is a need for large-scale clinical studies. 

In this project, Gentian will work together with 3 national and international medical institutes to assess the clinical use of calprotectin in diagnosis and monitoring of sepsis in both adults and children. 

If calprotectin will be found to have high sensitivity and specificity for sepsis and/or sepsis with a severe course, as hypothesized based on previous studies, it can become a clinically very useful diagnostic test for optimization of sepsis care.

Sepsis studies

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Xellia Pharmaceuticals AS, og SINTEF med Leiden Universitet som underleverandør. 
Målet har vært å etablere en produksjonsprosess for et antibiotikum med mange forbedrede egenskaper som bl.a engangsdosering, høyere antimikobiell aktivitet og aktivitet mot enkelte grupper av antibiotikaresistente bakterier (MRSA). 
Dette antibiotikaet lages av en jordbakterie som produserer det aktive stoffet i svært lave mengder. For å få en økonomisk lønnsom  industriell prosess er det avgjørende  å utvikle  mutanter av bakterien som har kraftig forbedret evne til å produsere det aktive stoffet. I tillegg  må det utvikles en fermenteringsprosess, en prosess for kjemisk syntese, som endrer det naturlig antibiotikummet til det ferdig produkt og en renseprosess. 
Det er i løpet av prosjektet etablert effektive metoder for isolering av mutanter , bl.a. protokoller for å introdusere mutasjoner i cellens DNA, protokoller for isolering av enkeltceller, miniatyriserte fermenteringsbetingelser og hurtige analyser som muliggjør analyse av et høyt antall mutanter på kort tid. Dette har muliggjort isolering av mutanter med betydelig økt antibiotikaproduksjon som kan benyttes i en industriell prosess. 
De forbedrede mutantene er genomsekvensert og gensekvensene er sammenlignet med moderstammen for å identifisere mulige mutasjoner som bidrar til økt antibiotikaproduksjon. Det er observeret ca 50-100 mutasjoner i hver mutant per generasjon, hvorav noen av de forbedrede mutantene har mutasjoner i regulatorgene til de antibiotka kodene gene, mens andre overprodusende stammer ikke har slike mutasjoner og endringene for produksjonsøkningen har vært vanskelig å identifisere. 
Ved Leiden Universitet er det etablert molekylærgenetiske metoder for setespesifikke mutasjon ved hjelp av CRISPR-cas9 technologi. Disse metodene er blitt benyttet for å introdusere spesifikke mutasjoner som er identifisert å være årsaken til økt produksjon. Det har lykkes å lage mutanter av vill-type stammen med betydelig økt produksjon med denne teknologien samt å viderutvikle metodikken og gjøre den mer effektiv, noe som har vært krevende. 
I siste del av prosjektet ble mye tid benyttet til forbedre fermenteringsprosessen for å redusere dannelsen av enkelte urenheter som ikke lot seg fjerne med renseprosessen. 
En fermenteringsprosess basert på de forbedrede stammene samt de utvikllede prosessene for kjemisk syntese og rens er oppskalert til pilot og produksjonsskala. Det er demonstrert produksjon av ferdig produkt i fullskala innenfor de gitte spesifikasjoner. 
Videre arbeid vil være å utføre nødvendige valideringsbatcher, utvikle det ferdig formulerte produkt samt kommersilalisering av produktet.

The project is a collaboration between Xellia Pharmaceuticals and SINTEF with Leiden University as sub-contractor. The aim is to develop a new manufacturing process for a last resort antibiotic with several advantages compared to related products such as beneficial pharmacokinetics, higher antimicrobial activity and activity against antibiotic resistant bacteria (MRSA). Xellia has the ambition to be the first company to enter the generic market when patents have expired. This requires development our own proprietary production process; i.e. the production strain, fermentation and purification processes, chemical modification as well as finished dosage formulations compliant with regulatory authorities such as FDA and EMA. Launch of the generic antibiotic will make the product available for larger patient groups world-wide at significantly reduced costs. A new approach for rapid strain and process development will be pursued. Xellias API R&D capabilities have been located in Oslo for more than 50 years, and the site employs 32 scientists/engineers, specialized in classical strain development, fermentation, synthesis and purification technologies. Xellia is a trusted provider of life-saving anti-infective treatments and are supplying antibiotics and finished dose formulations to more than 500 pharmaceutical companies in 70 countries. Xellia has state of the art production facilities with global regulatory approval. SINTEF Industry, department of Biotechnology and Nanomedicine located in Trondheim has the knowledge, experience and infrastructure for DNA sequencing, advanced mass spectrometry analysis, process and cultivation studies, as well as high throughput screening. The SINTEF group is currently leading/partner in several international projects focusing on biopharmaceuticals and drug development. Leiden University, The group of Professor Gilles van Wezel, are world leading experts on genetic engineering of Streptomyces and rare actinobacteria.

Development of a new production process for a last resort antibiotic

Fibrose, økt bindevevsmengde i et vev eller organ, er en viktig årsak til sykdom og død over hele verden. Det er derfor et betydelig behov for nye behandlingsformer som kan forhindre fibrose. Bioteknologifirmaet BerGenBio ASA utvikler nye hemmere av AXL/EMT signalveien, en mekanisme som ikke bare driver legemiddelresistens og spredning (metastase) av kreft, men som også spiller en viktig rolle for utvikling av fibrose og i ulike infeksjonssykdommer som COVID19. I dette prosjektet skal BerGenBio forsøke å vise at hemming av AXL er en sikker og effektiv måte å behandle fibrose i pasienter, og å forstå mekansimene for hvordan hemming av AXL hindrer og reduserer fibrose. For å nå disse målene samarbeider vi tett med akademiske grupper som er eksperter på AXL singnalering og hvilken rolle AXL spiller for sykdomsutvikling i nyre, lever og lungefibrose. Pre-kliniske data fra dette prosjektet har blitt presentert som ePoster presentasjon ved ERA-EDTA i mai 2022 og som poster ved EASL i juni.

BerGenBio ASA is a clinical-stage oncology company advancing first-in-class, selective AXL kinase inhibitors against aggressive diseases. The receptor tyrosine kinase AXL is becoming a profiled target for developing drugs to treat resistant and metastatic cancer. Over the last decade it has become evident that the AXL pathway also plays a decisive role in fibrosis. Fibrotic diseases of the lung, liver and kidney are a significant cause of death worldwide. BerGenBio’s selective AXL inhibitors are effective in preventing fibrosis in a variety of model systems. The objective of this project is to perform research and development to demonstrate that AXL-inhibition is a safe and effective treatment for fibrosis in human patients and to deepen our understanding of the mechanisms by which AXL-inhibition prevents and reduces fibrosis. To achieve these goals, BerGenBio has established collaborations with academic groups that are experts in AXL signaling (Prof. James B Lorens, Department of Biomedicine, UoB, Bergen, Norway) and on the role of AXL signaling in liver fibrosis (PhD Albert Morales, Institute of Biomedical Research, Barcelona, Spain).

AXL as a therapeutic target in fibrosis; biology and biomarkers

Gjennom HoloCare Cloud har vi utviklet en fullverdig skalerbar plattform for holografisk visualisering av medisinske bildedata fra CT til hologram, ved bruk av AI-teknologi. Plattformen skal være en støtte for klinikere ved kirurgisk planlegging. I dette prosjektet har vi hatt fokus på to områder av høyspesialisert kirurgi: reparasjon av medfødte hjertefeil og vevsbesparende operasjon for krevtsvulster i leveren. Plattformen er likevel utformet på en måte slik at den er skalerbar og kan bygges på og tilpasses for bruk på andre kliniske områder i framtiden.

Prosjektet har bestått av tre hoveddeler:
1)	etablering av en sikker skyløsning for behandling av bildedata med tilhørende applikasjoner for holografisk visualisering og interaksjon
2)	etablere en AI-løsning for omdannelse av medisinske bilder til hologrammer
3)	teknisk og klinisk validering av plattformen. 
Innenfor rammene til prosjektet er plattformen ferdigstilt. Den er allerede testet gjennom brukerstudier og kliniske studier på sykehus både nasjonalt og internasjonalt, med gode resultater. Plattformen gjennomgår dessuten  for øyeblikket en regulatorisk godkjenningprosess for kommersiell klinisk bruk, både i USA (FDA) og i EU (MDR CE). Den første godkjenningen forventes allerede i løpet av 2023.
Prosjektet er eiet av Sopra Steria med Intervensjonssenteret ved Oslo Universitetssykehus som forskningspartner og Microsoft som prosjektpartner. Et eget selskap (HoloCare AS) er opprettet for å eie og videreforvalte prosjektresultatene ved prosjektperiodens avslutning.

HoloCare Cloud, er en skyløsning som skal tilby kommersialiserbar klinisk visualisering for planlegging av -og veiledning under laparoskopisk leverreseksjon og kirurgisk behandling av medfødte hjertefeil hos barn, ved bruk av holografiske 3D-briller og maskinlæring for automatisert bildesegmentering. Våre tjenester skal via en sikker oppkobling mot en skyløsning muliggjøre en global markedsplass for norskutviklede løsninger for pasientspesifikk holografisk visualisering.

Per i dag går standard visualisering av pasientens anatomi for diagnostikk og planlegging av operasjon ut på å bla gjennom snittbilder fra volumopptak fra CT og MR på todimensjonale skjermer. I de tilfellene hvor en ønsker en 3D-modell av et organ, vises denne også som et manipulerbart objekt på 2D-skjermer, eller stereoskopisk på 3D skjermer og ved bruk av polariserte briller. I HoloCare har vi utviklet prototyp-løsninger som benytter Microsoft HoloLens til å visualisere og manipulere 3D-objekter som hologram. Disse ”proof of concept” applikasjonene gir brukeren en helt annen virkelighetsopplevelse av pasientens spesifikke anatomi enn det dagens 3D-visualisering på flatskjerm gjør. HoloCares løsninger åpner dermed opp for en helt ny måte å kommunisere visuell informasjon på, samtidig som den muliggjør en unik form for samhandling mellom brukerne. 

Prosjektet HoloCare Cloud har til hensikt å videreføre våre «proof of concept»-applikasjoner for Mixed Reality-basert visualisering av 3D-anatomi for kirurgisk planlegging og navigasjon ved henholdsvis laparoskopisk leverreseksjon og reparasjon av medfødt hjertefeil. Disse prototypløsningene skal legges inn i en kommersiell løsning basert på skytjenester og automatisert generering av 3D-modeller for effektiv distribusjon og oppdatering til kunde, med så strømlinjeformet brukeropplevelse som mulig. Prosjektet er et samarbeid mellom Sopra Steria, Microsoft og Oslo Universitetssykehus.

HoloCare Cloud

Oivi er et retina-kamera som er enkelt å bruke. Det gjør automatisert bildeopptak og diagnostisering mulig ved bruk av kunstig intelligens, og skal kreve minimalt med trening av helsepersonell for riktig bruk. Det er ikke behov for pupilledilatasjon, og scanningen av netthinnen er gjort på mindre enn 30 sekunder. Et nytt optisk design gjør det mulig å utnytte komponenter fra mobilindustrien, hvilket minsker produksjonskostnadene. Avanserte algoritmer for tracking av øyets plassering sørger for automatisk bildeopptak, og en dedikert hardware-akselerert nevral prosessor i kameraet beregner diagnosen i sanntid. 

Oivi har som mål å øke screening-raten for diabetesretinopati ved å endre standarden fra utelukkende spesialistoppfølging til et tilbud i primærhelsetjenesten. I tillegg til å øke screening-frekvens og tidlig diagnostisering vil dette sørge for et betydelig kostnadskutt for samfunnet og skape verdi for interessenter i helsesektoren.
Retinabildene vil bli lagret i en sikker skyløsning, sammen med historiske bilder. Bildene vil enkelt kunne hentes ned og benyttes av kameraet for aktiv bruk i den automatiske bildebaserte diagnostiseringen. Pasienten har eierskap til sine egne bilder, og skytjenesten vil gjøre det enkelt å dele informasjon mellom behandlende lege, øyelege og øyesykehus, og dermed gjøre overgangen fra diagnostisering til behandling så rask og sømløs som overhodet mulig. 

For øyeblikket er vi i gang med å teste forretningsmodellen og kameraet på det indiske markedet. India representerer en stor del av den diabetiske befolkningen, med 73 millioner diabetikere. De har over 1 million leger i primærhelsetjenesten, og en stor andel av disse behandler diabetespasienter regelmessig. Et heleid datterselskap er etablert i Bangalore, India, der det skal arbeides med  programvare-utvikling, kommersiell og medisinske aktiviteter på det indiske markedet.

Oivi is developing a handheld, point-of-care ophthalmic device to detect preventable, vision threatening eye-diseases with its first focus being Diabetic Retinopathy (DR). The solution is based on application of artificial intelligence to automated image capture and diagnostics.
DR is a microvascular complication of diabetes caused by long term damage due to uncontrolled blood glucose levels. It is the leading cause of preventable blindness among adults. An estimated 500 million people globally are affected by diabetes and this number is projected to increase to 650 million by 2045. Within 10 years of onset, 75 percent of diabetics will have some degree of DR. However,  there is a 95% reduction in vision loss due to DR if patients were to receive early screening, accurate diagnosis and timely treatment.
Diabetic retinopathy is difficult to diagnose in its early stages as it is asymptomatic, and hence, screening is the only way to identify such patients to prevent them from going blind. In the developed world only 50% of patients with diabetes get screenings in a given year despite recommendations by the American Diabetes Association. In addition, the gold standard of diagnosing DR i.e. retinal fundus cameras, are expensive and often unavailable in remote or developing parts of the world. 
The Oivi camera addresses these current unmet needs with its automated image capture and diagnosis thereby enabling screening of a large group of DR patients. Oivi enables early diagnosis and  enables inexpensive and early treatment options. Thus preventing vision loss among a huge patient pool.
Oivi plans to first target emerging markets like India, where the population has limited or no access to such screening programs. The Oivi device will be offered at a fraction of the cost compared to existing retinal cameras thereby expanding the market to the vast majority of primary care facilities and diabetic clinics.

INSIGHT: Automated retinal imaging and diagnostics

Biotec BetaGlucans AS har utviklet en løselig versjon av beta-glukan (SBG) som er en aktiv farmasøytisk ingrediens  brukt i sårproduktet Woulgan Gel®.  SBG er en biopolymer fra gjær som har vist seg å stimulere immunceller og særlig fagocyttiske celler som er sentrale både i infeksjonsforsvar og sårtilheling. SBG kan dermed akselerere sårtilhelingen ved at SBG aktiverer makrofager i sårbunnen.
Siden mange kroniske sår er også ofte både væskende og infiserte ønsket Biotec å utvikle en ny bandasje som både kunne stimulere immuncellene i sårbunnen, ta opp sårvæske og samtidig redusere infeksjonstrykket. Selskapet har laget et pilotproukt med antimikrobielt peptid inkorporert i en geldannenden fiberbandasje med SBG. De antimikrobielle egenskapene til produktet har vært testet in vitro med svært gode resultater.   Man har også gjennomført forsøk på å lage en langt tykkere geldannende fiberbandasje med både våtspinning og såkalt «blow» spinning med SBG som  kan absorbere større mengder sårvæske og danne en beskyttende gel over såret.

Biotec BetaGlucans AS plan to develop a first of its kind bioactive gel-forming fibre dressing containing soluble beta-glucan (SBG) as active wound healing ingredient for the treatment of hard-to-heal wounds. The fibre dressing will also be developed into a platform for drug delivery to the wound through the incorporation of relevant drugs into the gel-forming fibre. Incorporation of an antimicrobial agent in the dressing will be used as initial proof-of-concept.
 
The project aims to develop radically new and cost-effective wound healing devices for treatment of large hard-to-heal wounds (burns and ulcers), exuding wounds, and donor site wounds. The new absorptive and gel-forming dressings, having the ability to re-activate the healing process in stagnated wounds, will be a significant improvement to the treatments offered in the market today in terms of efficacy, and thereby also cost.

The planned innovations in the project are on multiple levels and will consist of new formulation and process technology to produce the novel bioactive dressings, as well as documentation of safety and efficacy of the new products.

This scientifically demanding project will require collaboration between Biotec, Amicoat, NTNU, UiT, and RISE, bringing together strong research groups with significant relevant experience and an internationally competitive research infrastructure. We believe the project addresses a key global need and may ultimately contribute to making new wound healing products available to a global patient population. 

"Wound dressing with soluble beta-glucan" is a 4 year innovation project with funding from the BIA program of the Research Council of Norway.

Wound dressing with soluble beta-glucan

Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom) er en sjelden, men potensielt livstruende hormonsykdom. Selv ved best tilgjengelige behandling erfarer mange pasienter redusert helsestatus og livskvalitet. Sykdommen skyldes vanligvis autoimmun destruksjon av binyrebarken. Man har gått ut fra at når pasienten først har fått diagnosen er egenproduksjonen av binyrebarkhormonene opphørt. Vi og flere andre har imidlertid funnet individer med noe restfunksjon selv etter flere års sykdom. En teori er at dette kan skyldes stamceller i binyrebarken som har utviklet seg til hormonproduserende celler hos disse pasientene. Fram til nå har vi imidlertid ikke visst hvor vanlig restfunksjon er. På jakt etter svar utførte vi en klinisk studie med totalt 192 pasienter med autoimmun Addisons sykdom i Norge, Sverige og Tyskland.  

Restfunksjon ble definert som målbare verdier av binyrebarkhormonene kortisol og/eller aldosteron i tillegg til deres respektive forløperhormoner. Vi fant at en overraskende stor andel av studiepasientene, hele 30%, hadde bevart egenproduksjon av binyrebarkhormoner selv flere år etter sykdommen. Restfunksjon var vanligere blant pasienter med kortere sykdomsvarighet, men også tilstede hos enkelte med sykdomsvarighet på over 40 år. Det var en klar overvekt av menn blant pasientene med restproduksjon, til tross for at kvinner utgjorde mesteparten av studiekohorten. Vi fant imidlertid ingen sammenheng med andre kliniske kjennetegn, for eksempel medikamentdoser, livskvalitet eller forekomst av binyrekriser. Studien ble publisert våren 2020 i Journal of Clinical Endocrinology Metabolism.

Vi har så undersøkt mulige kliniske og fysiologiske konsekvenser av restfunksjonen. Både kortisol fra binyrebarken og katekolamin fra binyremargen er viktige stresshormon, og normalt påvirker disse hormonene hverandres produksjon og funksjon. Binyremargen er vanligvis bevart ved Addisons sykdom, og vi undersøkte derfor om det er forskjeller i stressrespons fra binyremargen hos pasienter med og uten restfunksjon. Dette gjorde vi ved å måle nivå av katekolamin i serum hos 50 pasienter med og 20 pasienter uten restfunksjon før og etter en stimuleringstest av binyrebarken (synacthen-test). Vi fant at selv lave nivå av egenprodusert kortisol påvirket nivået av katekolaminer ved Addisons sykdom, men at stimuleringstesten ikke førte til ytterligere økning. Studien ble publisert våren 2023 i Journal of Clinical Medicine.

Videre har vi kartlagt forskjeller i 177 biomarkører for hjerte- og karsykdom og inflammasjon hos Addisonpasienter med og uten restfunksjon sammenlignet med friske kontroller. Det er fra tidligere kjent at pasientgruppen har dårligere metabolsk helse, høyere forekomst av hjertesykdom som hjerteinfarkt og generelt økt behov for medikamenter forbundet med hjerte- og karsykdommer, men mulige patomekanismer er lite kjent. Vi identifiserte 19 biomarkører med signifikant endret nivå hos pasienter sammenlignet med friske kontroller. Det var imidlertid ingen forskjell i biomarkørprofil mellom pasienter med og uten restproduksjon. Én markør (reseptor for avanserte glykosylerte endeprodukter) var assosiert med forekomst av binyrekriser og livskvalitet hos pasientene. Hos pasienter uten restproduksjon av kortisol falt nivået av to biomarkører (programmert celledød ligand 2 og leptin) etter stimuleringstest av binyrebarken med ACTH, og dermed oppfattet som en direkte effekt av ACTH og uavhengig av kortisol. Studien er under fagfellevurdering i European Journal of Endocrinology (revidert versjon innsendt). 

Hos et utvalg av pasienter med restfunksjon har vi startet å samle inn hormonprøver gjennom to døgn, først ett døgn med medisiner og deretter ett døgn uten, for å kartlegge de hyppige svingningene i hormonnivå som normalt gjennom forekommer i løpet av døgnet, den såkalte ultradiane rytmen. Foreløpige resultat tyder på at utskillelsen av kortisol hos Addisonpasienter med restfunksjon følger samme døgnrytme og svingninger som hos friske, inkludert stigning på etternatten før medikamenttilførsel. Videre har vi samlet inn hårprøver fra Addison-pasienter med og uten restfunksjon, og vi arbeider nå med å etablere referanseområde får hårkortisol basert på hårprøver fra friske kontroller for å sammenligne total kortisol-eksponering. 

Parallelt holder vi på å utvikle nye cellekulturmodeller som kan brukes til å studere restfunksjon. Det er etisk og teknisk komplisert å isolere binyrevev fra mennesker og det er ennå ingen som har lykkes med å produsere en god dyremodell for Addison. Vi dyrker derfor frem binyrebarkhormonproduserende celler fra stamceller skilt ut i urin. Ved å kombinere dette med pasientens egne immunceller får vi en helt unik modell som kan brukes til å studere samspillet mellom binyrebark og immunsystemet. Vi har etablert urinderiverte stamcellelinjer fra pasienter og differensierer disse til å bli lik binyrebarken. Vi ser oppregulering av gener involvert i steroidsyntese og verfiserer nå om de produserer steroider.

Autoimmune Addison’s disease (AAD) is caused by destruction of the adrenal glands by the body’s immune system. AAD is rare (about 200 per million inhabitants), more common in women than in men, and also affects children. Despite best practice replacement therapy with corticosteroids many patients experience reduced health-related quality of life (HRQoL) and increased mortality and morbidity.

It is assumed that all adrenocortical tissue is destroyed by autoreactive immune cells, leaving replacement therapy with steroids as the only viable treatment option. However, anecdotal reports and our own observations indicate that a subgroup of patients retain a certain residual steroid producing capacity. Furthermore, emerging evidence suggest that adrenal stem cells located under the adrenocortical capsule have the ability to differentiate into new steroid-producing cells.

Building on these observations, our aim is to investigate the frequency of residual adrenocortical steroid production using ultra-sensitive mass spectrometry methods. The clinical implications of residual steroid production will be mapped in terms of medication, HRQoL and complications (adrenal crises, infections, cardiovascular morbidity, and bone health) in close collaboration with patient representatives. In parallel the genetic and immunological variants of those with and without residual function will be defined to generate clues as to the etio-pathogenic mechanisms involved in AAD and to define biomarkers of residual function. Finally we will perform an exploratory trial combining trophic stimulation by adrenocorticotrophic hormone (ACTH) and immunomodulation (e.g. by rituximab) to revive adrenal function.

The results of the project will not only help patients with this rare disorder, but will also increase our understanding of the pathogenesis of autoimmune diseases in general and could potentially lead to novel therapeutic strategies for treating common autoimmune disorders.

Residual adrenocortical function in patients with autoimmune
Addison`s disease

En ervervet hjerneskade er en skade i hjernen forårsaket av f.eks. en ulykke, hjernesvulst eller hjerneslag. Mange barn med slike skader får utfordringer på en rekke områder, både kognitivt (f.eks. vansker med å huske og konsentrere seg), sosialt, emosjonelt og med endret atferd. Vi vet en del om hvordan vi kan hjelpe disse barna den første tiden etter skaden. Plager etter skaden er imidlertid ofte varige, og nye utfordringer kan vise seg etter lang tid, siden normal utvikling i barnehjernen kan være forstyrret. Over tid opplever ofte både barnet og familien redusert livskvalitet. Det er bred enighet om at vi trenger mer kunnskap om rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade når det har gått mer enn ett år siden skaden. Vi vil gjennomføre en studie med 80 barn der barnet og familien selv bestemmer hvilke områder de ønsker å jobbe med. Individuelle mål skal settes sammen med helsepersonell, og arbeides med både hjemme, på skolen og i kommunehelsetjenesten. Målet er å bedre funksjon og sosial deltakelse på hjemmebane, på skolen og i fritidsaktiviteter. Vi skal også undersøke om barna og familien får det bedre psykisk, og om vi kan hjelpe foreldrene til å håndtere utfordringene på en god måte. Halvparten av barna vil få denne behandlingen, mens den andre halvparten vil få den oppfølgingen de hadde fra før. Effekten av behandlingen evalueres i forhold til sosial deltakelse, kognitiv og følelsesmessig funksjon, og betydningen for familien. Brukere, bl.a. fra Personskadeforbundet, har deltatt i utarbeidelsen av behandlingsprogrammet, gjennomføring og diskusjon av resultater og hvordan resultatene av studien skal anvendes senere. I tillegg til ny kunnskap om senfaserehabilitering av barn med ervervet hjerneskade er målet at studien vil kunne bidra til bedret samarbeid og informasjonsoverføring mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, og mellom helsevesenet og skolen.

Children with acquired bran injury (pediatric ABI - pABI) often struggle with complex, chronic cognitive, behavioral and emotional impairments, resulting in impaired everyday functioning, quality of life and participation. pABI represents a major challenge to the affected child and the family, as well as to the health care system. Yet children with pABI do not systematically receive comprehensive rehabilitation in the chronic phase, more than a year after injury, and a large proportion report unmet health care needs. Intervention studies that focus on the functioning of children with pABI as well as family and school functioning are scarce. The Child-in-Context-Intervention (CICI) is a complex and innovative randomized controlled trial that combines an individualized goal-oriented approach with a parenting group-intervention and school sessions, tailoring the intervention to the needs and problem perception of each child and family. We aim to include 40 children in each group. The main aim of the CICI is to enhance everyday functioning of children with ABI in the home and school environment by reducing pABI-related symptom burden of the participating children and families, and attainment of rehabilitation goals in the specific areas perceived as challenging for the children and their families. Outcome assessments will be performed immediately after the 4-month intervention and again 8 months later, i.e. 12 months after study inclusion. Thorough feasibility and process evaluations are included in the study protocol. The project is a collaborative effort between Sunnaas rehabilitation hospital, Oslo University Hospital and the national service for special needs education (Statped), which ensures feasibility of implementation of results. The study findings will be relevant for a wide array of health care professionals in the community and for educators.

FRINAT-Matematikk og naturvitenskap

Partial Differential Equations and Harmonic Analysis

Awarded: NOK 5.8 mill.

Funding scheme:

FRINAT-Matematikk og naturvitenskap

Funding Sources

Thematic Areas and Topics