2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2004

2005

2006

2007

2008

Olje- og energidepar

Utdannings- og forsk

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

Troms - Romsa - Tromssa

Vestland

Akershus

Ukjent Fylke

UoH-sektor

Instituttsektor

Ukjent Sektor

Grunnforskningsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Danmark

Storbritannia

Sverige

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Oppdrett av kveite er en lang prosess med kompleks biologi. En av de største utfordringene er den lange levendefôr perioden. den kan være opp mot 50-60dager, og krever store mengder med byttedyret Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som klekkes, anrikes og fôres ut til kveitelarvene. Å lage dette fôret er en stor og krevende prosess og det skal produseres mye Artemia for å mette alle kveitelarvene i en produksjon. Grunnen til at kveite ikke kan spise vanlig tørrfôr i begynnelsen av livssyklusen, er at den ikke har utviklet et mage og tarmsystem som kan fordøye dette. Den må få mat i form av levendefôr. I dette prosjektet vil vi, sammen med det portugisiske selskapet SPAROS, utvikle et tørrfôr som er spesialdesignet for kveitelarver slik at de vil være i stand til å ta opp næringen fra fôret. Hvis vi lykkes med dette kan vi kutte ut store deler av levende fôr produksjonen og spare enormt med ressurser og samtidig forbedre vår yngelkvalitet. Dette vil være em "game changer" i kveitenæringen.

Måler er å utvikle et microfôr som er skreddersydd til kveite larver. På grunn av lang produksjonstid i larvefasen (50-60dager) hvor det utelukkende brukes levendefôr, er det behov for å utvikle et fôr som kan overta denne rollen i oppdrett av kveite. I dag bruker vi i SWH 1,5tonn med Artemiacyster til dagens produksjon (for å produsere 350-450 000yngel) og i nær framtid må vi mange doble denne bruken. Så å utvikle et fôr som kan ta ned bruken av levendefôr vil være av ytterst betydning i forhold til kostnader, miljø avtrykk og biosikkerhet.
Sammen med SPAROS vil vi utvikle et skreddersydd microfôr til kveite. Sparos vil stå for fôrformulering og resept utviklingen basert på innspill fra SWH, litteraturen samt Sparos mangeårig erfaring med å utvikle spesial fôr til marine arter. SWH vil deretter teste fôret i storskala systemene våre. 

Dette prosjektet (dvs sluttproduktet) vil også, mest sannsynlig, være direkte overførbart til andre arter som f.eks torsk.

4876 - Tidlig weaning av flatfisk på microfôr: forbedret kvalitet, overlevelse på larver og yngel

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Midlene fra FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning fordelt på år

Midlene fra FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning fordelt på fylker

Midlene fra FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning fordelt på fagområde

Professor

Spatial spread of invasive plants: linking demography, dispersal and spatial variation in niche opportunities.

The international influence of the Norwegian 1814 Constitution 1814-1920

Arrangementet har som formål å samle nordiske og franske historikere omkring sentrale spørsmål i nordisk historie. Tematisk og kronologisk spenner disse fra middelalderens kongedømme til dagens "nordiske modell", men det vesentligste temaet for konferanse n er overgangen fra enevelde til konstitusjonelt styre, fra 1700-tallet til 18090-tallet, med særlig vekt på begivenhetene i Norge og Norden rundt 1814 og utformningen av den norske Grunnloven i 1814.

Som ledd i arrangementet holdes det (minst) to publik umsrettede foredrag (på fransk) for en bredere tilhørerskare, i samarbeid med Den Norske Ambassade og den norske og svenske klubb i Paris. Disse foredragene vil presentere begivenhetene i 1814 - den norske selvstendighetsbevegelsen og den følgende unionen  med Sverige - og herunder legge vekt på å få frem resultatene av den nyeste forskningen om 1814.

On the occasion of the bicentenary of the Norwegian-Swedish personal union in 1814 and of the (modified) Norwegian constitution of 4 November 1814, and in the framework of the cooperative agreement between Université de Toulouse 2 le Mirail (UFR d'Histoir e) and the University of Oslo (IAKH), a symposium is organized in Paris 3.-5. November 2014.

Organization and programme committee consists of Professors Kristine Bruland and John Peter Collett, University of Oslo, Associate Professor Kai Østberg, Telemar k College, Professor Maurice Carrez, Université de Strasbourg, and Professor Jean-Marc Olivier, Université de Toulouse 2 Le Mirail.

Substantial parts of the programme are devoted to the transition from autocratic rule to constitutional and democratic rul e, with special emphasis on the Norwegian constitution of 1814, but these questions will be treated in international context, both comparatively to the larger Scandinavian picture, but also from a French-Scandinavian angle. ?The French model? was of pivot al importance both for the autocratic rule of 17th and 18th century Scandinavia, and for the subsequent development of constitutional rule and the development towards modern democracy.

Other parts of the symposium will focus on the importance of 'the Nor dic model' in the way that this model became relevant to French society and politics and there will also be a discussion of the current state of research in Nordic history: Does there exist anything such as a Nordic model, and how can it be understood?

FRANCO-NORDIC SYMPOSIUM PARIS 3.-5.NOVEMBER 2014

«Manning the state» har hatt to hovedformål. For det første har det vært et mål å vurdere om den samfunnsvitenskapelige imperielitteraturen kunne gi nye perspektiver på 1814 og den norske selvstendigheten. For det andre har prosjektet hatt et særlig fokus  på de mennene som først kan forstås som imperiale mellommenn, men som deretter ble den nye statens styrende sjikt -  embedsmennene. På begge disse feltene, og på begrepsutvikling så vel som teoretisering av eksisterende empiri, har prosjektet frembragt n y kunnskap. 

For å presentere denne nye kunnskaper ønsker vi å arrangere et seminar høsten 2014.

Fra imperiale mellommenn til statsbærende sjikt ? det danske imperium og dets norske embedsmenn

Historiedagene 2014 er en konferanse som vil gå over tre dager, 20. - 22. juni 2014. Den vil bli arrangert i Georg Sverdrups hus på Blindern i Oslo som et samarbeid mellom HIFO(Norske historikerforening) og IAKH (Institutt for arkeologi, konservering og h istorie.

Konferansen åpner med en hovedsesjon med inviterte forelesere, deretter følger et rikholdig program med plenum og parallellsesjoner. Fagmiljøene inviteres til å sende inn forslag til sesjoner. Endelig program vil være klart i desember 2013. 

Ho vedtema for Historiedagene 2014 vil være Grunnlovsjubileet. Alle  1814-prosjektene som er finansiert via forskningsrådets GRUNNLOV-program vil få mulighet til å presentere sine prosjekter med kommentatorer og påfølgende debatt. Som en del av det faglige p rogrammet vil det også bli arrangert ekskursjoner med foredrag og omvisning til Eidsvoll, Moss, Folkemuseet, Bogstad m.m.

Historiedagene 2014

Den danske dominansen over norsk kultur- og samfunnsliv før 1814 var bestemmende for hvilke aviser som var tilgjengelige.Da Norge ble utsatt for blokade under Napoleonskrigene bidro det til framvekst av egne norske nyhetsorganer. Blokade rammet også avisl everansen til Norge og forbindelsen med rikshovedstaden København ble brutt. De første rene norske nyhetsbladene så dagens lys i denne perioden. Fram til blokaden hadde de danske avisene Collegial-Tidende og Danske Statstidende vært de viktigste nyhetsorg anene i Kristiania. Collegial-Tidende var det mest sentrale. Det hadde kommet ut siden januar 1798 i København. 
På grunn av blokaden oppstod det et behov for et eget norsk nyhetsorgan, og i august 1807 kom Tiden ut som Norges første rene nyhetsavis.  Dek ning av grunnlovspressen må sees i lys av mønsteret for etableringe av aviser på denne tiden. Avisene var små, både i format og opplag, og de kom stort sett ut en gang i uka. Fra 1805 kom Norges eldste avis Intelligenssedlene to ganger i uka. Etter at de  fire største byene hadde fått sine aviser, skjedde få nyetableringer, men de avisene som ble startet, kom stort sett ut i Oslo. Intelligenssedlene gikk i 1814 inn i sin 52 årgang og er den andre avisene som nevnes i Norsk presses historie 1660-2010 av bet ydning for grunnlovsprosessen i 1814. Helge Giverholt beskriver hvordan Intelligentssedlene bidro med patriotiske dikt, men også med utførlig debatt av de viktigste hendelsene på Eidsvold. En viktig målsetting med seminaret er å få fram en full dokumentas jon av grunnlovsprosessen i disse avisene og belyse de langsiktige virkningene av grunnloven for presse- og ytringsfrihet. Videre skal det framskaffes dokumentasjon på hva interansjonale presse skrev om den norske grunnlovsprossen. Videre skal konferansen  kaste lys over hvordan sentrale aktører brukte pressen til sitt politiske formål.

Pressens betydning for grunnlovsprosessen i 1814

Tema for konferansen er konstitusjoner belyst historisk og filosofisk med fokus på politiske og juridiske forhold. Vi vil ha spesielt fokus på forholdet mellom den norske og den amerikanske forfatningen, og legger opp til sterk deltakelse fra USA. Dette s kyldes dels at ideen til konferansen har sammenheng et initiativ fra det amerikanske Bicentennial Fund, men også at den amerikanske forfatningen var blant de viktigste inspirasjonskilder til den norske. Det kan nevnes at foruten å være det landet utenfor  USA som har den eldste, aktive grunnlov, har man i Norge (til forskjell fra andre europeiske land) praktisert prøvingsrett siden 1800-tallet.

Konferanse er i tillegg tenkt som en markering av adressen ført i pennen av Carl V. Falsen under Christian Frede riks opphold i Trondheim 5.-9. februar 1814. Adressen var et krav om et konstitusjonelt styresett for Norge, og hadde solid støtte hos embetsmenn og ledende byborgere. Adressen ble aldri overlevert prinsen, men han ble likevel gjort kjent med dens innhold , som han reagerte negativt på i og med at han på dette tidspunktet fremdeles ønsket å videreføre eneveldet. På Notabelmøtet holdt kort tid etter at Christian Fredrik kom tilbake til Eidsvoll, fikk imidlertid kravet om en norsk konstitusjon gjennomslag, o g veien til Riksforsamlingen var dermed ryddet. Hvor stor vekt Trondheimsadressen bør tillegges i det store 1814-bildet er det delte meninger om, men at den hadde betydning synes å være den rådende oppfatning. Adressen til Christian Frederik viser uansett  at det var bred støtte i byen for en konstitusjonell styreform på et tidspunkt da prinsen fortsatt sto på arverettslinjen. Vi mener derfor at adressen fra februar 1814 bør markeres i jubileumsåret 2014, og at den danner en naturlig ramme for en konferans e om forfatningsteori og -historie i Trondheim samme år.

Grunnlovsjubileet 2014: Konstitusjoner belyst filosofisk og historisk med fokus på politiske og juridiske forhold.

I 1814 kom de første kvekene til Norge etter å ha vært prisonfanger i England. I 1814 fikk Norge sin Grunnlov. Seminaret tar utgangspunkt i disse to forholdene og sammenhengen mellom dem. Kvekerne aktualiserte spørsmålet om religionsfrihet og ble viktige  pådrivere for Dissenterloven av 1845, samtidig som problemene for folk som opponerte mot statskirken var en av grunnene til den første utvandringen til Amerika i 1825. 
Seminaret vil følge utviklingen av religionsfrihet og demokrati gjennom 200 år ved å s e på utfordringen kvekere og andre dissentere representerte i forhold til kirke og stat, hvordan dissentere ble behandlet og selv forholdt seg til myndigheter og statskirke. 
Seminaret vil belyse de ulike stadiene i liberaliseringen av religionsutøvelse p å 18- og 1900-tallet: dissenterlovene av 1845 og 1891, opphevelsen av jødeparagrafen i 1851, muligheten for å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner ved forordninger av 1902 og 1922, oppmykingen av forholdet mellom statskirken og skolen fra 1915, s tadfestingen av full religionsfrihet i 1964 og lovene om grunnskole og trossamfunn i 1969, fram til Stålsett-utvalgets innstilling i 2013 og knytte dette til begreper som modernisering og sekularisering.
Religionsfrihet vil bli satt i en internasjonal his torisk og komparativ sammenheng ved å se på utviklingen i andre land, og en vil søke å gi et overblikk over status i dag nasjonalt og globalt.
Spørsmålet om kvekernes og andre dissenteres forhold til nasjonsbyggingen i spennet mellom trussel og bidragsyte r vil bli belyst. En utfordring er å se kritisk på den norske kirkes rolle i religionsfrihets- og demokrati-diskursen både historisk og i vår tid.
En målsetting ved seminaret er å se religionsfrihet fra et minoritetsperspektiv og i sammenheng med spørsmål et om likestilling mellom trossamfunn, og å gi et nytt blikk på religionsfrihet ved å analysere faktorer som var del av diskursen på ulike tidspunkt i historien. 
Formidling gjennom rapport, artikler og media.

Religionsfrihet - åndsfrihet - samvittighets-frihet - Kvekerne som del av demokrati-diskursen gjennom 200 år - 1814 til 2014.

Grl. § 110b var en oppfølging av Brundtland-kommisjonens rapport «Vår felles framtid» (1987), som sterkt bidro til å endre vårt syn på forholdet mellom menneske og naturgrunnlag. Vårt seminar tar utgangspunkt i spørsmålet om bestemmelsene i paragrafen har  vært for lite påaktet. Tredje ledd gir statens myndigheter hjemmel til å bestemme hvordan første ledd skal gjennomføres, men gir ikke staten rett til å velge om dette skal gjøres. Hva betyr det sett i lys av dagens klima- og naturmangfoldutfordringer? Hv ilke rettslige skritt kan følge dersom staten ikke oppfyller sitt ansvar i henhold til denne bestemmelsen? 

Et viktig spørsmål er hva slags natursyn som ligger til grunn for 110b, og rettighetstenkningens plass i denne sammenheng. Den norske bestemmelsen  vil bli sett i lys av det arbeidet som pågår utenfor Norge for et sterkere rettsvern for klodens miljø og klima. 

Konferansen planlegges avholdt i mai 2014, i regi av Det juridiske fakultetets forskergruppe Selskaper, markeder, samfunn og miljø. Samarbe idspartnere er Concerned Scientists Norway, Besteforeldrenes klimaaksjon, Forfatternes klimaaksjon, Norsk Klimastiftelse og Concerned Students Norway. Dette er organisasjoner som har forsøkt til å løfte fram Grl. § 110b i klimadebatten.

Grunnlovens miljøparagraf 110b (nå 112): Fra ord til handling?

Prosjektet Grunnlovsjubileet som minnepolitikk er et dokumentasjons- og forskningsprosjekt om feiringen av grunnlovsjubileet i 2014. Prosjektet skulle gi kunnskap om hva vi gjorde når vi "jubilerte", hva jubileringen gjorde med oss og hva vår måte å feire på kan fortelle om oss som nasjon. Prosjektet er gjennomført av forskningsinstituttet KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livsynsforskning)  i samarbeid med forskere fra universitetene i Oslo, Bergen og Gøteborg. Prosjektet er finansiert av Stortinget, med tilleggsfinansiering fra Forskningsrådet. Data om jubileumsfeiringen ble innsamlet gjennom deltagelse på utvalgte arrangement, spørreskjemaundersøkelser om befolkningens deltagelse i og opplevelse av jubileet, intervju med arrangører og studier av program og opplegg for feiringen. 
Når det gjelder deltagelse i jubileet viser tallene at 73% sier at de på en eller annen måte har deltatt i eller fulgt med på jubileet. Den største gruppa er de som har fulgt jubileet gjennom media (35%) mens en nesten like stor gruppe har deltatt fysisk på jubileums-arrangementer (30%). Av de som har gått på arrangementer  er det kanskje noe overaskende at typisk kunnskapsformidlende arrangementer som foredrag (15%)  og utstillinger (12%) har trukket mer publikum enn «folkefestene» (9%).Oppslutningen om feiringen av grunnlovsjubileet faller sammen med kjente skillelinjer i befolkningen knyttet til utdanning, alder og inntekt. Folk med høy sosial status deltar i sterkere grad i jubileet enn folk med lav sosial status. Når det gjelder opplevelsen av jubileet fremhever mange det historiske. De har fått «mer kunnskap om historien bak grunnloven» (45%) og jubileet har «brakt fortiden nærmere på en spennende måte» (43%).  Jubileet har utløst en stor lokalhistorisk aktivitet i historielagene der den lokale forankringen for riksforsamlingen er blitt fokusert.  Dette gjelder ikke minst feiringene av de første nasjonale valg som foregikk i kirkebygg over hele landet vinteren og våren 1814. Disse er blitt feiret gjennom minnegudstjenester og opphenging av historiske dokumenter og kulturplaketter  på rundt 300 kirkebygg. Dokumentasjon av disse minneseremoniene  viser høy deltagelse og at de førte til et omfattende arrangementssamarbeid mellom Den norske kirke og kommuner og historielag. 
Både når det gjelder arrangementsprofil , publikumsdeltagelse og opplevelse ser det ut til at dette er blitt en historieforankret feiring. Undersøkelsen tyder på at Grunnloven som symbol og fortellingen om dens tilblivelse gjennom jubileet har blitt styrket i nordmenns bevissthet. Dette kommer blant annet til utrykk ved at en større andel av befolkningen vektlegger at det er grunnloven som feires i den norske nasjonaldagsfeiringen en det som var tilfellet før jubileet ;  og at Eidsvoll i løpet av jubileet klatret øverst på listen over «norske steder». Samlet sett tyder det på Grunnlovsjubileet 2014 både gjennom den historiske forankringen og bruken av nasjonale symboler har hatt en nasjonsbyggende funksjon. Jubileet ble imidlertid primært lansert som et demokratijubileum som ikke skulle dyrke det nasjonale, men universelle verdier og bidra til økt bevissthet om demokratiets muligheter og utfordringer i samtid og framtid. Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad det historiske fokus og fremhevingen av grunnloven som samlende symbol har gått på bekostning av demokratidebatt samtids- og framtidsfokus, er det ulike oppfatninger. Publikumsreaksjonene viser at flertallet er fornøyd med profilen på feiringen, bare 9% mener den har vært for fortidsorientert og for lite preget av debatt og kritikk (7%). Samtidig har flere påpekt at den nåværende partipolitiske situasjonen og forankringen av det nasjonale jubileumsprogrammet i Stortingets presidentskap og sekretariat, har bidratt til en konsensuspreget feiring.  De utfordringer som internasjonalisering og Norges forhold til EU reiser for nasjonal selvbestemmelse og demokrati,  er tema som i liten grad er brakt inn jubileet. 
Et område der demokrati- og samtidsfokus har stått sentralt er satsingen i forhold til barn og  unge som var den viktigste målgruppen for jubileet. Hovedinnslaget her var nettstedet «Min stemme»  utarbeidet  etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (med et budsjett på 11,5 millioner kroner) som skulle bidra til å utvide barn og ungdom sine kunnskaper om demokratiet og demokratiet sine institusjoner. Vi har ikke direkte målinger av hvordan jubileet ble mottatt i den flerkulturelle befolkningen. Våre observasjonsinntrykk tyder på en underrepresentasjon når det gjelder deltakelse på arrangementene. Det er likevel grunn til å tro at dette jubileet ble mer inkluderende enn tidligere nasjonale markeringer. De store folkefestene og NRK-produksjonene, med svært høye seertall, hadde en profil som var tilpasset et moderne flerkulturelt samfunn.

Jubileumsfeiringer er komplekse fenomen. De har ofte en lang planleggingshorisont og opprinnelige intensjoner kan endre seg når de blir omsatt i konkrete arrangementer og hvilke minnefellesskap og hvilken identitetspolitikk som kommer ut av jubileet kan m an først si noe om når man har sett på publikums deltagelse og opplevelse av jubileumsarrangementene og jubileumsåret. Alle disse aspektene (intensjon, produksjon, resepsjon) vil være relevante for å forstå Grunnlovsjubileet 2014 som minnepolitikk:
 -Jubi leets intensjoner: Hvilke forestillinger om Grunnloven og Grunnlovens betydning lå til grunn for jubileet? Hva var jubileets visjoner og sentrale målsetninger, slik de ble nedfelt i mandat, målsetninger og programplaner?
-Hvordan ble jubileet iscenesatt i  form av arrangementer, lokalt, regionalt og nasjonalt? Hvor og når foregikk arrangementene, hvilke aktører deltok, hvilke budskap ble formidlet?
-Hvordan ble jubileumsprogrammet mottatt: hvor mange og hvem deltok i lokale, regionale og nasjonale arrangem enter? Hvordan opplevde de det som skjedde? Skjedde det endringer i jubileumsåret i kunnskap om og holdninger til Grunnloven og i forhold til nasjonal identitet? Hvordan ble jubileet omtalt og vurdert i media? Skapte jubileet offentlig debatt og i så fall  om hvilke spørsmål? 

For å kunne gå mer i dybden i analysen vil vi i tillegg til den mer generelle analysen, fokusere på følgende utvalgte tema og målgrupper:barn og ungdom, etniske minoriteter, religionens plass i jubileet

Grunnlovsjubileet som minnepolitikk

Grunnlov, politikk og rettssikkerhet» er tittelen på det tredje og siste grunnlovssymposiet Det juridiske fakultet ved Universitetet arrangerer som ledd i fakultetets grunnlovssatsing. Under denne tittelen løftes så vel rettshistoriske som dagsaktuelle pr oblem som Grunnloven tar sikte på å regulere opp til debatt. Temaer som vil bli belyst og drøftet fra ulike vinkler er blant annet den norske forfatningens fasthet og fleksibilitet, sammenheng mellom grunnlovstolkning og samfunnsutvikling, endringer i sto rtingsmakt de siste 200 år og hvordan fremveksten av internasjonale domstoler har påvirket Høyesteretts suverenitet. Et innlegg om det islandske eksperimentet med "Facebook-demokrati" i grunnlovsprosesser skal bidra til å utvide det nasjonale perspektivet . Fagseminaret skal avsluttes med en paneldiskusjon med politiske og vitenskapelige bidragsytere om balansen mellom lojalitet mot den politiske flertallsviljen og lojalitet mot internasjonale menneskerettsregimer og internasjonale samarbeidsforpliktelser.  Fagseminaret vil bli forsterket av et eksternt arrangement med bredere appell på Litteraturhuset i Bergen ettermiddagen før. På litteraturhuset inviteres det til debatt om det grunnlovsfestede offentlighetsprinsippets demokratiske funksjoner. De to samme nkoblede arrangementene skal gå av stabelen 19.-20. februar 2014 og inngår i Stortingets offisielle jubileumsprogram for grunnlovsjubileet.

Grunnlovssymposium ved Det juridiske fakultet 2014

Bakgrunnen for prosjektet er det nasjonale 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. For et par år siden vedtok Opplandsarkivets fagråd å lage en fagbok om det som kalles 1814-prosessen i Oppland. Et hovedspørsmål er hvilke sosiale grupper deltok i denne pro sessen. Historikerne har ment mye om dette, vi vet at bøndene spilte en viktig rolle (Sars, Koht, Lunden), men ingen har studert deltakelse på grasrotnivå. Dette prosjektet fokuserer nettopp pa grasrotnivå gjennom å undersøke ulike aktørers deltakelse på  individnivå.

1814 i Oppland. Bønder, øvrighet og soldater.

Antologien om republikanisme vil vise hvordan det finnes en annen frihetstradisjon enn liberalismen i klassisk europeisk og amerikansk politisk idéhistorie, nemlig republikanismen. Republikanismen ønsker folkestyre, og ser politisk makt som sprunget ut av  flertallet av frie borgere innenfor rammene av en fri og uavhengig stat. I motsetning til liberalismen, som ser frihet som definert som "et individ som ikke er hindret av andres innblanding?" (Hobbes, Locke, Mill, Rawls, m.fl.), ser republikanismen polit isk frihet som uavhengighet fra vilkårlig makt, basert på det grunnleggende skille mellom en fri borger og en slave. Den samme republikanske tenkning lå under tekningen til de amerikanske grunnlovsferdene, som skapte den amerikanske uavhengighetserklæring . Republikanismen la grunnlaget for USAs republikk, et forbilde for politiske statsdannelser verden over, og er også en del av den grunnleggende tenkningen bak den norkse grunnloven av 1814.. 

Antologien vil inkludere originaltekster av tenkere som Tacit us, Livius, Machiavelli, Thomas Paine, Thomas Jefferson, John Stuart Mill, Jean Jacques Rousseau, G. F. Hegel, William Godwin, Mary Wollstonecraft, Karl Marx, Rosa Luxemburg, Hannah Arendt, Quentin Skinner, Philip Pettit, m.fl., med nyskrevne introduksjon stekster til hver og en. Vi vil legge særlig vekt på et kvinneperspektiv, da det republikanske frihetsbegrep har vært særlig sentralt i feministisk teori for å anskueliggjøre kvinnens frihet som uavhengighet fra mannen.  

En slik antologi vil ikke bare g i en introduksjon til helt sentrale politiske tenkere fra antikken til vår tid, men vil også fange opp en høyaktuell kritikk av liberalismen som debatteres verden over i våre dager. Prosjektet vil også berøre deler av den sosialistiske og sosialdemokratis ke historien i europeisk politisk filosofi, og gi en tydelig idéhistorisk kontekstualisering.

Republikanisme. Antologi og seminar

Prosjektet involverer forskningsbidrag fra flere relevante fagmiljø ved UiB som jus, historie, sammenliknende politikk, medievitenskap o.a.. Prosjektet ledes av Universitetsmuseet. 

Overordnet mål er å skape engasjement og diskusjon om rettsstaten og dem okratiet. Slik vil vi bidra til å skape en debattkultur basert på saklig argumentasjon, åpenhet og respekt. Målgruppen er allmenn, i første rekke rettet mot unge i alderen 13 - 25. Vi vil konsentrere oss om Grunnloven sett i forhold til vår tids utfordrin ger, dvs. spørsmål knyttet til demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet, politisk deltakelse og debatt, velferdsstat, nasjonalisme, globalisering, mangfold og minoriteter. Vi vil også knytte dette til Grunnlovens historiske kontekst. Universitetsmuse et (tidligere Bergen Museum) historiske rolle gjør dette ekstra relevant, både på grunn av museets grunnlegger Stortingspresident W.F.K. Christie, og Bergen Museum som arnested for universitetet og det akademiske miljøet i Bergen. 

Formidlingsopplegget i nneholder tre komponenter; en utstilling, et pedagogisk tilbud  og samordnet debattopplegg  på ulike arenaer, både på og utenfor universitetet. Samarbeid med andre eksterne partnere er en forutsetning. Universitetsmuseet  bidrar spesielt med sin formidlin gskompetanse og erfaring fra arbeidet med unge og almenne målgrupper.
Utstillingen  vil være utradisjonell og reise mer spørsmål enn at den gir endelige svar. Den vil reflektere ny forskning på området, gi bakgrunn og sammenhenger, og provosere fram aktue lle spørsmål.Det blir utviklet et pedagogisk opplegg til utstillingen. Ulike debattarrangement skal avvikles både på og utenfor Universitetet Vi vil involvere en rekke eksterne aktører som politiske ungdomsorg, studentpolitikere, Ungdommens bystyre, innva ndreorganisasjoner m.m..

Utstillingen åpner i mai 2014. Debattopplegget vil foregå høsten 2014.Siktemålet med denne søknaden er å få finansiert debattprogrammet og utstillingens pedagogiske del.

Grunnloven til debatt

"Norges riksmonument mot 2014" er et forsknings- og formidlingsprosjekt som bruker monumentet Haraldsstøtta i Haugesund som utgangspunkt for å drøfte nasjonsbygging i lys av monumenter, minner og myter. På den måten vil vi bruke lokalhistorien som inngang sport til å drøfte en mer overgripende nasjonal problematikk. Vi ønsker å spore til debatt og refleksjon rundt nasjonsbyggingen fra 1814, og utviklingen av det moderne Norge frem mot Grunnlovsjubileet i 2014. Grunnlovsjubileets planlagte fokus på demokrat iets betydning og utfordringer i vårt samfunn aktualiserer riksmonumentets relevans i fortid, samtid og fremtid, både lokalt og nasjonalt. Prosjektet er treårig med oppstart i 2012 og avslutning i 2014. 
Haraldstøtta ligger like nord for Haugesund sentrum , med utsikt over Sletta og horisonten i vest. Haraldstøtta er Norges eneste riksmonument og står der i dag som et monument over den samlede nasjonen, omkranset av 29 fylkessteiner med navnet på de gammelnorske fylkene. Haraldstøtta ble oppført i 1872 til  minne om Harald Hårfagres seier i slaget ved Hafrsfjord i 872. Monumentet ble plassert på det som ble oppfattet å være Harald Hårfagres gravhaug og skulle symbolisere samlingsverket og riksenheten. 
En kan se reisingen av Haraldstøtta i 1872 som en kulmi nasjon på den sterke norske viljen til å hevde seg som egen nasjon, der riksmonumentet symboliserer ønsket om en sterk nasjonal identitet og et homogent folk med kontinuitet tilbake til vikingtiden. Fram mot 2014 er det viktig å drøfte monumentets rolle i  det nasjonale prosjektet som ble skapt i kjølvannet av 1814, der samene og nasjonale minoriteter, falt utenfor. Riksmonumentet blir en inngang til å sette søkelyset på minoriteters rolle, vilkår og status i det norske samfunn, spesielt i et demokrati- og  rettighetsperspektiv, som er et av de sentrale temaene for grunnlovsjubileet i 2014.

Fagseminar: Monumenter, minner og myter i norsk nasjonsbygging

Prosjektet er et interaktivt formidlingsprosjekt på nett med utgangspunkt i datamateriale samlet av ett av delprosjektene i forbindelse med grunnlovsjubileet.  Nettstedet vil gi publikum mulighet til selv å utforske hvordan sentrale deler av norsk utenrik shandel endret seg som konsekvens av grunnloven. Arbeidet forankres ved Norsk lokalhistorisk institutt etter forespørsel fra NTNU sitt grunnlovsprosjekt Grunnloven og det regionale; hegemoni, kontinuitet og brudd.

Grunnlovens betydning for norsk utenrikshandel på nett

I Norge har det de senere år pågått en omfattende prosess med mål om å "pusse opp"  Grunnloven. Flere av våre naboer i vest (Island, Færøyene, Skottland) er også i gang med - til dels gjennomgripende - grunnlovsprosesser. Prosessene har fellestrekk med de n norske og med hverandre, men er også ulike, både når det gjelder mål, omfang, innhold og form. Ikke minst er det stor forskjell i folkelig egasjement og deltakelse i prosessene. Her står prosessen på Island - hvor grunnloven langt på vei ble skrevet av  "folket" på internett - i sterk kontrast til den norske grunnovsrevisjonen, som i stor grad har foregått "under radaren". Seminaret vil belyse om vi har noe å lære av hverandre, med særlig fokus på grunnlovsprosessen.

Gjennom å invitere praktikere og aka demikere som har vært sentrale i de ulike lands grunnlovsprosesser til en rudebordsdebatt, ledet av en internasjonal ekspert på grunnlovsprosesser, ønsker vi å setter grunnlovsrevisjonen i Norge i relieff, både når det gjelder innhold og prosess.  Vi får  statusoppdateringer fra de ulike land; diskuterer grunnlovsforslagenes innhold, hvilke likheter som er tydelige og hvor vi finner de største forskjellene, og, ikke minst ser vi på hva erfaringene er med ulike typer av prosesser. Her går vi blant annet inn  på hva folkelig deltakelse i prosessen kan tjene til og om all folkelig deltakelse er av det gode.

Vestnordiske grunnlovsprosesser

Prosjektet vil stille spørsmål om rekkevidden av folkelig deltakelse i politikken før, etter og i selve året 1814. Prosjektet er sprunget ut av historikermiljøet ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) ved universitetet  i Bergen. Prosjektet vil munne ut i en bok som vil ha et kritisk perspektiv på 1814-demokratiet, og et åpent seminar basert på bidragene til boka.

Folkestyre? Kritisk lys på 1814-demokratiet

Manuskriptet er fordelt på følgende kapitler:
Prologue: Denmark-Norway and the Ideology of Patriotism
Chapter 1: The Bombardment of Copenhagen
Chapter 2: Denmark-Norway's War with Sweden
Chapter 3: Naval and Economic Warfare
Chapter 4: Internal Changes an d External Threats
Chapter 5: End Games
Chapter 6: Postlude. Freedom and Suppression
Epilogue: Denmark and Norway after Denmark-Norway

The wars of 1807-14 had profound impact on the development of Danish and Norwegian national identities, although the de velopment of these was not predetermined. As the wars contributed to the development of separate Danish and, in particular, Norwegian national identities, they broke down identities and loyalties to the Danish-Norwegian unitary state as a common fatherlan d. Thus, many Norwegians were quite surprised to find themselves fighting for national independence in 1814. Indeed, events could have taken a whole other course during the war years, especially in 1809-10. The development of Danish and Norwegian national  identities during the wars progressed unevenly in the different layers of society. Whereas the elites developed national identities touching upon modern varities of nationalism, common people were still far from regarding the nation as a fulcrum for thei r loyalty, allegiance and duty. Though the elites certainly made  attempts to educate the popular classes in the new national ideology, the populace did not perceive of their lives as taking place within the framework of a nation. This caused consternatio n and incomprehension among the elites, who expected their own mental worlds to resonate with the populace. There were also several parallels to contemporary developments elsewhere in Napoleonic Europe, which will also be explored. What was more, the Napo leonic wars in Scandinavia were calamities and were perceived as such, giving way to economic downfall, much suffering and dissatisfaction and, crucially, new ideas culminating with the events in 1814.

Experiences of War and Nationality in Denmark-Norway, 1807-1815

Vi viser til søknad ES468430 som NFR dessverre ikke hadde tilstrekkelig med midler til å kunne innvilge, og til bevilgningsbrev fra Stortinget (vedlagt), samt dialog med seniorrådgiver Rune Rambæk Schjølberg om publiseringsstøtte. Med bevilgningen fra Sto rtinget har miljøet funnet det mulig å produsere dette bokverket forutsatt at trykkestøtte kan innvilges fra NFR.

Hovedmålet er å produsere en stor, vitenskapelig historisk kommentarutgave til Grunnloven. Den skal ferdigstilles i 2013, men gis ut våren 2 014.
Redaktører er Dag Michalsen og Ola Mestad.

Prosjektene "Historisk kommentarutgave til Grunnloven" og "Nye perspektiver på grunnlovshistorien" (208403/F10 GRUNNLOV) utgjør 2014-satningen til forskningsmiljøet i retts- og forfatningshistorie ved Det j uridiske fakultet i Oslo. Begge delprosjektene er brede samarbeid med det øvrige rettsvitenskapelig og rettshistoriske miljøet i Norge og inkluderer dessuten også andre faggrupper, særlig historikere.

Trykking av Historisk kommentarutgave til Grunnloven

I både Norge och Sverige finns såväl äldre som nya minoriteter, vars situation i de båda länderna i varierande grad avspeglas i samhällsliv och offentlig och politisk debatt. Med tanke på det kommande grundlagsjubileet 2014 framstår bl.a. den författnings mässiga grunden som intressant. Författningen har alltid varit central i Norge (17-maj firandet), men inte i Sverige. Att knyta kontakt med pågående forskning genom att ta initiativ till arbetsmöten och konferenser, och kanske framförallt förmedla forskni ng, som knyter an till mänskliga rättigheter och minoriteters beskydd i samband med grundlagsjubileet ligger därför nära Voksenåsens kärnverksamhet. De frågor som tas upp bör både ha en klar förankring i grundlagen samtidigt som de är dagsaktuella och fra mtidsriktade. 
I denna ansökan har vi lagt fokus på vår äldsta nationella minoritet, samerna. Vi avser att med hjälp av forskare, jurister, representanter för staterna och sametingen belysa de historiska och nutida förutsättningarna för förhandlingarna om  en gemensam nordisk samekonvention vid en första workshop den 4-5 juni 2012. Avsikten är att vid denna utifrån forskningsläget och den politiska diskussionen identifiera forskningsbehov och utarbeta förslag om innehåll och uppläggning av en större worksh op vintern 2013.
En viktig utgångspunkt för vår workshop utgörs av det förslag till konvention, som den år 2002 tillkallade expertgruppen under ledning av f.d. Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith presenterade år 2005. En aktuell bild av hur några av ak törerna ser på hithörande frågor ges i rapporten från Riksdagens Konstitutionsutskotts seminarium om en nordisk samekonvention den 9 juni 2011, som innehåller bidrag från juridisk expertis, forskare, representanter för samiska organisationer och diskussio nsinlägg från bl.a. KU-ledamöter. 
Anne Julie Sembs och Hanne Hagtvedt Viks, UiO, tidigare och nu pågående forskning om bl.a. förhandlingarna bakom ILO 169 utgör också viktiga grunddokument.

FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning

Spatial spread of invasive plants: linking demography, dispersal and spatial variation in niche opportunities.

Awarded: NOK 1.7 mill.

Publications from Cristin

A unifying gravity framework for dispersal

Funding scheme:

FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning

Funding Sources

Thematic Areas and Topics