2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Justis- og beredskap

Kommunal-og distrikt

Nærings- og fiskerid

Samferdselsdeparteme

Forsvarsdepartemente

Landbruks- og matdep

Teknologi

Annet

Oslo

Troms - Romsa - Tromssa

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Helseforetak

Instituttsektor

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

IKT forskningsområde

Helse

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Grunnforskning

Politikk- og forvaltningsområder

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Utviklingsarbeid

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

SCAPE (Scandinavian Association for Pollination Ecology) er en årlig konferanse for forskere og studenter innen pollineringsøkologi. Det forventes deltagere fra særlig Skandinavia og resten av Europa. Men vi forventer også deltagelse fra andre deler av verden som Nord-Amerika og Asia. Konferansen legger særlig vekt på å være en arena for yngre forskere. Årets konferanse er lagt til Lofthus, Hardanger, midt i et viktig fruktdistrikt som er avhengig av pollinering for gode fruktavlinger. En tre-dagers konferanse er planlagt for å samle og utveksle kunnskap innen pollineringsøkologi. Konferansen vil bestå av foredrag, postere og en guidet tur i frukthagene. Vi har invitert to foredragsholdere/"keynotes" til å holde lengre innlegg om henholdsvis plante-pollinator interaksjoner i forhold til bærekraftsmålene og pollinatorer i jordbrukslandskapet og betydningen av forvaltning og ulik praksis.

Det 38. møtet i Skandinavisk forening for pollineringsøkologi

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på år

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på fylker

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på fagområde

Prosjektingeniør

IP - Utarbeide søknad til EU som partner i ANASTASIA IP prosjekt

Materialvitenskap/Elektrokjemi

Attention-driven odometry estimation and Spatial AI

Metallforming

Computational Fluid Dynamics Modelling of Liquid Hydrogen Behaviour in Insulated Tanks

Artificial intelligence for improved measurement of heart function

Beyond Good and Ore

Design of floating wind parks with shared mooring

RETUR-EU Stiftelsen SINTEF

Grunnbevilgning - Stiftelsen SINTEF (Primærnæring)

Grunnbevilgning - Stiftelsen SINTEF (Samfunn)

Grunnbevilgning - Stiftelsen SINTEF (Tekn.-ind.)

Målsetningen med doktorgradsarbeidet er å rede grunnen for å ta i bruk additiv tilvirkning (AM) for reparasjon av store metallkomponenter.  

Når en komponent anskaffes er pris et hovedaspekt, men i en reparasjonssituasjon vil dette bildet ofte endres drastisk, siden ledetid får større betydning, spesielt for reparasjon av komponenter som er kritiske i en prosess. Et eksempel på dette er ventiler og andre større komponenter i prosessanlegg for olje og gass, der inntektsbortfall ved driftsstans vil være så store at ledetid blir det eneste som har reell betydning. Tilgang til gode sveisere har vært et stort problem for industrien over mange år, og dette problemet har bare blitt enda tydeligere med pandemi og stengte grenser. Med dette bakteppet gir det mening å utvikle teknologier som muliggjør reparasjonsarbeid, enten i felt eller i verksted, med prekvalifiserte metoder som er mindre sensitive for riktig operatør, og som kan unngå menneskelige feil.  

SINTEF Manufacturing har lenge drevet forskningsarbeid med pulverbad-maskiner, og selv om denne teknologien gir veldig god oppløsning og fine overflater, er den veldig begrenset på byggekammervolumer, og det er generelt vanskelig å skulle bygge videre på en komponent. For å utvikle bedre bredde har SINTEF Manufacturing derfor kjøpt inn et «directed energy deposition», DED-byggehode fra Meltio, som ved integrasjon på robotarm ikke er begrenset av byggekammer, og som spenner mellomrommet mellom pulverbad og lysbuebaserte teknikker/robotisert sveising. Denne maskinen gir mulighet for god prosesskontroll, høy produktivitet og mange frihetsgrader. 

Videre arbeid vil sannsynligvis gå mer inn på hybride teknologier for å kombinere sliping eller maskinering med AM, siden dette vil være nødvendig i mange reparasjonssammenhenger for å kunne produsere en ny komponent med så få prosesstrinn som mulig, og dermed holde gjennomløpstiden lav. 

Følgende aktiviteter har blitt utført i 2022: 

x Oppbygging av DED-celle hos SINTEF Manufacturing i Valgrinda. 

x Skriving, presentasjon og publikasjon av artikkel om designhensyn i celledesign for hybrid additiv og subtraktiv produksjon. Presentert på IWAMA-konferansen og akseptert for publikasjon i Lecture Notes of Electrical Engineering (LNEE) av Springer. 

x Grunnstudier av bygging av enkle geometrier i 316L, 2209 dupleks, aluminiumbronse, Inconel 625 og Inconel 718. 

x Studie av robotprogrammering for DED-AM. 

x Etablering av metodikk for parameterutvikling som sikrer både byggbarhet og integritet av mikrostruktur. 

x Samarbeid med stipendiat og student hos NTNU om bygging av multimaterial Inconel 718 mot aluminiumbronse. Det meste av parameterutvikling er ferdigstilt og mindre prøver med god kvalitet har blitt produsert. Noe arbeid gjenstår utover våren 2023 for å bygge større deler i aluminiumbronse. 

x 4 av 5 obligatoriske fag har blitt gjennomført: 
- IFEL8000 – Forskningsmetodikk, vitenskapsteori og etikk: Bestått 
- PK8102 - Materialavvirkende bearbeiding: Bestått 
- MM8410 - Additiv tilvirkning med avanserte legeringer: Venter på vurderingsresultat 
- MT8219 - Anvendt Elektronmikroskopi: Muntlig eksamen avlagt 2022-12-13, resultat ikke annonsert.

Stipendiatstilling 11 SINTEF (2021-2023)

The proposed project addresses the role of the disinfection chemicals, that surround people, animals, plants, food and the environment on a daily basis, and the impact of disinfectants as potential drivers for AMR. Disinfection products play a crucial role in preventing and controlling a range of bacterial, fungal and viral challenges, such as in medicine, food production, agriculture, in the production of wood, paint, personal care products, drinking water, cleaning products, and even in clothes production. Especially, there has been a huge increase in use of hand sanitizers and surface disinfection products during the COVID-19 pandemic. However, such chemical selective pressure has the power of accelerating the surge of more robust antimicrobial resistant strains, and this link has been described as a knowledge gap in the fight against AMR. The pre-project will establish a cross-disciplinary consortium that represent a one-health perspective, ensuring stakeholder involvement of partners from both industry and the public sector, to work towards a main project proposal that will provide new knowledge and understanding on disinfectants as drivers for AMR development and spread, and especially the impact of disinfection use in other than clinical settings, such as hand sanitizers and surface disinfectants. The role of these chemicals in cross and co-selective resistance to antibiotics in bacteria and fungi represents a missing link in the one-health perspective.

Disinfection is a missing link in the fight against AMR

Prosjektet innebærer utvikling av en metode for akselerert utvikling av nye metaller for bruk i pulverbasert additiv tilvirkningsmetoder. Metoden består av en kombinasjon mellom modellering og eksperimentelt arbeid. Delen med modellering består av å simulere størkning ved høye temperaturgradienter for å finne mulige materialkandidater. Lovende legeringer blir deretter prosessert ved bruk av Arc Melting, en prosess med lignende prosessbetingelser som additiv tilvirkning, men med mulighet for billig og hurtig undersøkning av ett større antall kandidater. Mikrostrukturen i legeringene blir videre undersøkt ved optiske mikroskoper og/eller elektronmikroskoper for å få informasjon om den størknede strukturen og dens egenskaper.  

Så lagt er metoden brukt på flere aluminiumslegeringer der det er beregnet ved hvilken temperaturgradient og størkningsrate overgangen fra kolumnær til ekviakset (CET) dendritt vekst forekommer. Fra disse resultatene er utvalgte legeringer smeltet ved bruk av Arc Melting og optiske bilder er analysert med en bildeanalysealgoritme for å finne kornstørrelsen til den størknede strukturen.
En prosessmodell er utviklet til å koble materialaspektet ved den karakteristiske kolumnær til ekviakset overgangen for et material med prosessparametere som brukes i pulver additiv tilvirkning. Modellen er testet for enkle legeringer og eksperimentelt arbeid for å verifisere modellen er underveis. Å koble disse to modellene muliggjør en rask metode for å finne prosessparametere for et material der ekviakset mikrostruktur er favorisert og som et resultat raffinerer mikrostrukturen og kan løse problemer med sprekkdannelse under hurtig størkning. Eksperimentelle resultater vil sette søkelys på smeltebadets form og størrelse for hver prosessparameter samt undersøkelser av mikrostrukturen som dannes.

Målet er skape ett rammeverk for å effektivt undersøke ett større antall legeringer ved å dekke mange materialsammensetninger og velge dem som viser best resultat og derav eliminere dårlige kandidater i ett tidlig stadiet av materialutviklingen.

Stipendiatstilling 14 SINTEF (2021-2023)

Termisk energilagring gjør det mulig å koble forbruk av varme fra produksjon. Denne egenskapen er viktig i energinettverk som baseres på ustabile kilder slik som sol og vind. Tilgang på energi fra et varmelager i perioder med lav produksjon, kjent som lastforskyvning, eller bruk av lagret varme for å redusere belastningen på infrastruktur i perioder med høyt forbruk er to viktige evner som muliggjøres av termisk energilagring. Med andre ord vil det si at teknologi for termisk energilagring er nøkkelen for fremtidens grønne energisektor. Termisk energilagring er ikke et nytt konsept, mennesker har gjennom historien funnet måter å lagre energi på. Steiner lagt i bål har blitt benyttet for å holde varmen gjennom kalde netter. På moderne industriell skala derimot har teknologien ikke blitt utnyttet til sitt fulle potensial.
Termisk energilagring i form av latent varme utnytter den store mengden energi som forbindes med faseovergangen i et stoff. I en energilagrings kontekst er det faseovergangen mellom fast og flytende som er relevant, og stoffene som benyttes til dette kalles faseovergangsmaterialer (PCM). En av de viktigste egenskapene til denne prosessen er at temperaturen forblir uendret. Dette er spesielt interessant for varmegjenvinning fra industrielle prosesser, da selv kilder med lav temperatur kan lagres. For tiden er termisk energilagring dominert av varmtvannstanker. Slike systemer baserer seg på følbar varme, det vil si at temperaturen i lageret øker desto mer varme som lagres. Det er derfor en begrenset mengde varme som kan lagres før temperaturen blir uhåndterlig. Latent varmelagring har derimot evnen til å lagre mer varme på moderate temperaturer og krever mindre volum av lagringsmateriale.
Et problem med latente varmelagringsystemer med konvensjonelle varmevekslere er ujevn og lav effekt. Dette skyldes dårlig varmeoverføringsevne i varmeveksleren som skiller PCM og varmeoverføringsmediet (HTF). En løsning på dette problemet er bruken av direkte-kontakt latent  varmelagring hvor HTF kommer i direkte kontakt med PCM i lageret. Ved bruk av PCM og HTF som er uløselige i hverandre kan varmeveksleren fjernes og varmen overføres direkte fra et material til det andre. HTF har en egenvekt forskjellig fra PCM og renner gjennom lageret i dråper, drevet av oppdrift. Etter varmen er overført skilles materialene og HTF pumpes tilbake til brukeren. Utfordringen med et slikt system er treg separasjon av HTF og PCM. Når to uløselige væsker blandes på denne måten, har de en tendens til å lage en emulsjon. Rask separasjon av emulsjonen som dannes i lageret er anerkjent som det viktigste problemet som må løses for å videreutvikle teknologien.
Målet for dette prosjektet er å utvikle teknologien rundt direkte-kontakt latent varmelagrings systemer. Dette oppnås ved å vurdere og utvikle løsninger for de begrensninger som karakteriserer slike system i dag. Prosjektet innebærer å gjennomføre eksperimenter på et direkte-kontakt varmelagrings system i laboratorieskala. Et slikt system vil konstrueres ved SINTEF sine flerfaselaboratorier, basert på eksisterende kunnskaper om separasjon og strømningsfysikk med uløselige fluider. Mer konkret definisjon av målene er:

1) Utvikling av infrastruktur nødvendig for å gjennomføre eksperimentene ved SINTEFs flerfaselaboratorier. Inkludert konstruksjon og igangkjøring av et lab-skala system som imiterer forholdene til ett reelt direkte-kontakt varmelagrings system. Ved å benytte en modulbasert konstruksjonsmetode og komponenter som lett kan rekonfigureres vil denne infrastrukturen være en plattform for fremtidig forskning på området.

2) Undersøke løsninger som kan benyttes for å redusere tiden som kreves for å separere HTF og PCM. Dette medfører manipulasjon av emulsjonen som dannes i lageret. Målet er å forsikre stabil drift med høy effekt samtidig som god energilagringskapasitet opprettholdes.

Stipendiatstilling 2 SINTEF (2021-2023)

Arbeidstittel: Avanserte modelleringsteknikker for kraftmarkeder med stor andel vannkraft 
Målet med PhDen er å identifisere hvilke usikkerheter som må tas hensyn i fremtidige beslutningsstøtteverktøy og hvordan disse kan representeres i fundamentale kraftmarkedsmodeller med lagerrepresentasjon (vannkraft).
Følgende forskningsspørsmål er definert: 
Hva er nødvendige usikkerhet å vurdere i fremtidige beslutningsstøtteverktøy og hvordan kan de håndteres i kraftmarkedsmodeller generelt? 
Hvordan kan realisering av kort- og langsiktig usikkerhet representeres og hvordan påvirker representasjonen av ulik usikkerhet ved ulike tidsrammer modellresultatene? 
Hvordan håndtere samspillet mellom variabilitet og usikkerhet i fremtidig markedssimulator? 
Arbeidet ved doktorgraden fokuserer på kraftmarkedsmodeller brukt i det vanndominerte nordiske kraftmarkedet med økende andeler av VRE og forbindelser til Europa. Fokus er fundamentale kraftmarkedsmodeller som brukes for produksjonsplanlegging og prisprognosering. I de fleste kraftsystemer brukes korttidsmodeller for drift og prisprognosering som dekker de neste dagene eller ukene, i det nordiske kraftsystemet dominert av langtidslagring av vannkraftmagasiner, krever planleggingen en horisont på 3 -5 år. PhD-arbeidet skal løse modelleringsutfordringer ved hjelp av formell optimalisering, basert på et fysisk system beskrivelse. Bruk av kunstig intelligens og maskinlæring er derfor mindre aktuelt. Imidlertid kan det være relevant å bruke maskinlæringsteknikker for å generere scenarier, og lage forenklinger for systembeskrivelsen for å redusere kompleksiteten.

Stipendiatstilling 8 SINTEF (2021-2023)

Gassisolerte koblingsanlegg (ofte kalt GIS-anlegg) er essensielle komponenter i et robust, sikkert og fleksibelt energisystem. Bryterne i koblingsanleggene kobler ut strømmen når det oppstår feil i nettet og ved overspenninger som følge av f.eks. lynnedslag. I tillegg brukes koblingsanleggene til å omdirigere energiflyten for å minimere tapene i systemet. Den vanligste gassen som brukes i bryterteknologi er SF6, blant annet fordi den har svært god elektrisk isolasjonsevne. Dessverre er SF6 den sterkeste klimagassen vi kjenner til, mer enn 25 000 ganger sterkere enn CO2 per kg. Ved å finne en god erstatning til SF6 kan miljøavtrykket til Norges og verdens koblingsanlegg reduseres kraftig.  

En stipendiat ved NTNU begynte høsten 2021 og arbeider med eksperimentell karakterisering og simulering av elektriske utladninger i gass-alternativene til SF6. Et oppsett bestående av en 400 L, 1.5 bar trykktank er montert med spesiallagde elektroder og koblet til en lynimpuls-generator. Avanserte høyhastighetskamera avbilder utladningene i tanken med opptil én milliard bilder i sekundet. En fotomultiplikator registrerer lys fra utladningene. Det har blitt gjort innledende forsøk i både ren luft og ketongass-blanding, og en konferanseartikkel om disse resultatene har blitt presentert på Nordic Insulation Symposium 2022. Høsten 2022 har fokuset vært å gjøre forsøk for å verifisere en sannsynlighetsbasert beregningsmodell for utladninger i ulike gassblandinger. Planen er å fortsette med disse forsøkene til våren 2023, i samspill med simuleringer, og at dette skal resultere i en tidsskriftartikkel. Disse forsøkene gjøres i både ren luft og i fluorketongass-blanding. Det har også blitt sendt inn et sammendrag om temaet til konferansen ISH 2023. Videre jobbes det med å planlegge forsøk som kan utføres på ETH Zürich, der stipendiaten etter planen skal på utveksling i 2024.

Stipendiatstilling 7 SINTEF (2021-2023)

Hvert år produseres millioner av tonn med plast . Av dette resirkuleres omtrent 10%, 15% brennes og de resterende 75 % deponeres til søppelfyllinger eller lekker ut i miljøet. Samtidig som etterspørselen etter plastmaterialer øker, skjer det stadig et paradigmeskifte mot mer bærekraftige materialer. Design av bærekraftige polymerer, hovedbestenddelen i plast, er derfor avgjørende. 

Hovedstrategiene for utvikling av nye plastmaterialer inkluderer bruk av biomasse som en kilde til grønt karbon, tillagning av polymerer med mål om nedbrytbarhet eller kjemisk resirkulering. Avhengig av kilden til karbon og evnen til å brytes ned, kan polymerer klassifiseres som oljebaserte eller biobaserte og nedbrytbare eller ikke-nedbrytbare.

Til tross for industriell produksjon av biobaserte og biologisk nedbrytbare polymerer, er det fremdeles utfordringer som må adresseres. Dannelse av biobyggesteiner krever ofte kompliserte prosedyrer og materialene preges ofte av sprøhet og dårlige termiske egenskaper. I tillegg er prosessen for å oppskalere produksjonen av helt nye plastmaterialer og gjøre livsløpsanalyser lang og dyr for den kjemiske industrien.
 
Ved å ta utgangspunkt i allerede etablerte materialer og øke biomasseinnholdet i disse, kan man produsere mer bærekraftige plastmaterialer på kortere tid. Polyesterkompositter er kommersielt produserte materialer der harde fibre, for eksempel glassfibre, er tilsatt plasten for å bedre de mekaniske egenskapene. Plastdelen av mange av dagens polyesterkompositter er basert på fossile byggesteiner. Disse kan byttes ut med byggesteiner fra biomasse med liknende kjemisk struktur. 

Dette prosjektet tar utgangspunkt i den kjemiske strukturen til kommersielt tilgjengelige polyesterkompositter. Systematiske kjemiske modifikasjoner av polymerstrukturen ved utskiftning av byggesteiner, gir materialer med noe endrede egenskaper på tross av etterlikningen av kommersiell struktur. Ved å analysere den kjemiske strukturen og se på mekaniske og termiske egenskaper, er det overordnede målet å oppnå en forståelse av sammenhengen mellom struktur og egenskaper i slike polymermaterialer, samt å sammenligne materialets ytelse med kommersielt tilgjengelige materialer.

Stipendiatstilling 13 SINTEF (2021-2023)

Dette PhD-prosjektet ligger innenfor det tverrfaglige området om å forstå hvordan digitalisering kan bidra til økt bærekraft i byggingen av norsk infrastruktur. Arbeidet gir innsikt i hvor langt den digitale transaksjonen av byggesektoren har nådd i Norge og om hvordan digitalisering kan bidra til vekst, grønn omstilling, økt sikkerhet, bedre beslutninger og effektiv ressursbruk i denne sektoren, blant annet.
Hovedmålet med denne forskningen er å: Utvikle et rammeverk for forbedret bærekraftsvurdering gjennom digital transformasjon av norsk infrastruktursektor.
En utfordring for temaet for dette PhD-prosjektet er at det kan anses som relativt omfattende og bredt. Dette løses ved å fokusere på prinsipper for rammeverket, hvor tett samarbeid med bransjen gir innsikt i hvilke temaer som bør prioriteres.
Videre gir bredden i temaet rom for sikker gjennomføring av ulike typer studier og metoder som skal hjelpe ph.d.-kandidaten til å oppnå høy forskningskompetanse innen bruk og kombinasjoner av ulike metoder tilpasset forskningsspørsmålene.
Forskningen er begrenset til digitaliserings- og bærekraftsaspekter ved bygging av sivil infrastruktur og tunge konstruksjoner i Norge, og omfatter altså ikke bygging av bygninger. Det kan imidlertid trekkes mange paralleller mellom bygging av infrastruktur og bygninger, så det vil være nyttig å inkludere noen erfaringer fra byggsektoren.
På grunn av størrelsen og kompleksiteten til infrastrukturprosjekter, med stor etterspørsel etter koordinering, anses informasjonsflyt som kritisk for å oppfylle prosjektmål, miljømål og kundekrav (samfunnsmål). Det ville vært for omfattende å se på den totale informasjonsflyten i et byggeprosjekt, derfor ble det besluttet å undersøke informasjonsflyt knyttet til utvalgte arbeidsprosesser. Betongproduksjon på stedet var en av dem som ble valgt, fordi betong er et av de mest CO2-intensive materialene. Det er hensiktsmessig å se nærmere på hvordan bruk av nye prosesser og teknologi kan bidra til reduksjon av utslipp fra betongproduksjon. Forskningen begrenses til produksjon på stedet, da denne prosessen involverer flere aktører og er mer kompleks enn produksjon av betongelementer i fabrikker.
For casestudier er det gjort et utvalg av noen få byggefirmaer. Basert på forskerens kunnskap om bransjen, anses de utvalgte selskapene som representative, som følger bransjestandarder i Norge. De representerer både større byggefirmaer og SMB-bedrifter. Mindre bedrifter, det vil si under 20 ansatte, er ikke inkludert i denne studien.
Realisering av rammeverket, eller deler av det, i en operativ, digital løsning er en utviklingsoppgave som ikke inngår i denne forskningsrettede doktorgraden.

PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift)

IP - Utarbeide søknad til EU som partner i ANASTASIA IP prosjekt

Awarded: NOK 89,400

Funding scheme:

PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift)

Funding Sources

Thematic Areas and Topics