2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kommunal-og distrikt

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Kommunal- og moderni

Digitaliserings- og 

Diverse

Landbruks- og matdep

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Helse

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Sverige

Danmark

Sør-Afrika

Nederland

Forskerprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Grunnforskning

FNs Bærekraftsmål

Kjønnsperspektiver i forskning

Helse

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Demokrati, makt og styring

Marin

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Klima

Naturmangfold og miljø

Klimarelevant forskning

Sirkulær økonomi

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Prosjektet «Øyer i Ørkenen» (SilkRoMo) søker å tenkje nytt rundt det store handelsnettverket kalla Silkevegen som batt saman Europa, Asia og Afrika frå antikken til tidlegmoderne tid. Ofte blir Silkevegen framstilt som eit nettverk mellom aust og vest, knytt saman av ruter mellom mindre stadar, byar og kongedømme. Silkevegen er også ofte trekt fram som det fremste eksempelet på ein tidleg globaliseringsprosess. Men sjølv om viktigheita av Silkevegen ofte blir understreka finst det få systematisk studiar av korleis handelsnettverket opererte i praksis, og lite er blitt sagt om rolla til stadane langs ruta, øyene i ørkenens hav. 
SilkRoMo-prosjektet vil bøta på denne kunnskapsmangelen ved å gjennomføre ein komparativ studie av fem stadar frå den seinantikke perioden, kongedømmet Kroraina (Kina), kongedømmet Kucha (Kina), kongedømmet Rob (Afghanistan), byane Palmyra og Dura-Europos (Syria), samt ein femte case utvikla av ein stipendiat. Funna vil bli brukt til å teste og vidareutvikle ein ny analytisk modell for å forstå og beskrive Silkevegen, ein «lagvis nettverksmodell». Denne modellen tenkjer seg Silkevegen som eit nettverk bygd opp av samanvevde nettverk, mange mindre og nokre større. Lokale nettverk blei skapt av lokale behov men skapte infrastruktur og institusjonar som mogleggjorde større, regionale og inter-regionale nettverk. Dette rammeverket søkjer soleis a) å famne både store og små aktørar, lokale så vel som regionale, b) å fange mangfaldet i nettverka som inngjekk i Silkevegnettverket, c) å systematisk beskrive infrastrukturen og institusjonane som gjorde reise og kommunikasjon mogleg. 
Ved å kombinere detaljerte komparative studiar av stadar og statar ofte sett som sentrale i Silkevegnettverket med nye perspektiv og teoretiske nyvinningar søkjer SilkRoMo-prosjektet soleis å fornye tenkinga rundt Silkevegen. Resultat frå prosjektet og nye perspektiv vil også bidra inn i debatten rundt tidlege globaliseringsprosessar og handel i antikken meir generelt.

The Silk Roads are the prime example of ancient globalization, envisioned as a vast system of trade routes and networks spanning across Eurasia since at least antiquity. The Silk Roads are usually depicted as a network of routes connecting a multitude of sites, cities, and kingdoms, yet within Silk Roads studies surprisingly little attention has been paid to these nodes, the islands in the seas of sand. 
This project proposes to change the way we understand the Silk Roads phenomenon by developing a new model with which to conceive of Silk Roads exchange. This model, a layered network model of the Silk Roads, proposes to see the Silk Roads as a series of interconnected networks operating on a number of different scales, from regional networks within one polity to inter-regional diplomatic networks between polities. It furthermore suggests that the fundament that made this global network-of-networks possible were the local networks of those inhabiting the regions across which the Silk Roads are thought to have run. 
In order to test this hypothesis, the project will conduct four critical case studies of smaller polities situated along the Silk Roads, namely the kingdom of Kroraina (China), the kingdom of Kucha (China), the kingdom of Rob (Afghanistan) and the city-state of Palmyra (Syria). An attached PhD project will study a fifth case. These case studies will then be analysed to see if the proposed model can be applied. Through this work, by testing and developing the “layered network model”, the project aims to provide a new framework for understanding the Silk Roads. 
Finally, the project will critically examining the narratives and frameworks used to study premodern globalization, including a PhD project which will look at how such narratives are applied in history-didactical contexts. By doing this, and bringing its results into these debates, the SilkRoMo project will encourage a rethinking of early globalization processes and ancient trade more broadly.

Like Islands in a Sea of Sand.
Understanding the Silk Roads of Late Antiquity as a layered network model.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

This workshop gathers a group of international humanities scholars (Indigenous and Western) from Europe, Canada and the USA and 2-3 Arctic Indigenous visual artists to build and disseminate critical research on the historic and ongoing causes of climate and environmental change in the Arctic. Through novel research that draws on postcolonial, Indigenous and ecofemnist theory and a world-historical perspective grounded in Jason W. Moore’s (2015) concept of the Capitalocene, the workshop extends the historically shallow and universalizing Anthropocene explanations of the climate crisis. It also challenges the techno-scientific green solutions, which, still based on the capitalist logic of extracting cheap nature, often meet with resistance from Arctic Indigenous communities. 
Appreciating connections between the past and the present, the local and the global, the workshop considers the capitalist contexts of environmental change in the Arctic and the region’s own colonial histories. It examines 1) the intellectual and practical ways in which dominant society historically contributed to the climate crisis through the creation of ‘cheap nature’ and radically transforming social worlds, 2) Indigenous resistance towards, and alternatives to, the colonial and capitalist world system’s exploitation and appropriation of humans and nature. 
‘Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts’ is innovative because of its strategic positioning as part of the Riddu Riddu Festival. In situating the workshop in a non-academic setting and within an established Indigenous platform, it becomes a genuine outreach project that invites and listens to the perspectives of a relevant public. The workshop is innovative in its inclusion of artists, whose ways of thinking, creating and communicating through artistic, conceptual and material means have the potential to move intellectually and emotionally in different and more immediate ways than academic presentations.

Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Midlene fra NORKLIMA-Klimaendringer og konsekvenser for Norge fordelt på år

Midlene fra NORKLIMA-Klimaendringer og konsekvenser for Norge fordelt på fylker

Midlene fra NORKLIMA-Klimaendringer og konsekvenser for Norge fordelt på fagområde

Professor

Internasjonal Klima-Glasiologikonferanse, Geilo 23-27 august 2004

Forskningsprosjektet CIRCULAR griper fatt i en aktuell og mangefasettert bærekraftutfordring: Å gå fra et lineært til et sirkulært økonomisk system. Sirkulærøkonomi handler om å gi mer tilbake til naturen enn vi tar ut. Varer og materialer må vare lengre og gjenbrukes på nye måter. Eksisterende forbruksvaner, forretningsmodeller og styringsstrukturer (lovverk, subsidier, avgifter, etc.) må endres. Overgang til sirkulærøkonomi innebærer derfor utvikling av ny politikk og ny praksis i skjæringspunktet mellom ulike institusjoner, aktører og interesser. Dette aktualiserer nye, mer samarbeids- og samskapingsorienterte styringsmodeller. Og det er akkurat her CIRCULAR vil bidra med ny kunnskap ved å utforske og identifisere: 
 
•	Hvilke styringsfaktorer driver samskapingsprosesser og -prosjekter for sirkulærøkonomi? 
•	Hvilken rolle spiller lederskap og brobyggeraktivitet for å utløse og drive slike prosesser og prosjekter (aktører, arenaer, plattformer, nettverk)?

Forskningen er komparativ og kombinerer kvantitative og kvalitative metoder i et stegvist design: En gjennomgang av kjernelitteratur, en spørreundersøkelse til kjerneaktører, casestudier av ulike sirkulære initiativer i  i Oslo, Asker, og Ålesund, Amsterdam og Cape Town, og til slutt en kvalitativ komparativ analyse (QCA) som åpner for generalisering av resultatene. Analysene vil munne ut i et sett styringsfaktorer som fremmer robust samskaping av sirkulære endringsprosesser. 

Forskningen vil utføres av et spennende, tverrfaglig team av forskere og entreprenører: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet (prosjektleder), Universitetet i Bergen, NTNU, Pådriv, So Central, Utrecht Universitet og Universitetet i Cape Town. En ressursgruppe med både praktisk og faglig kunnskap vil bidra i alle faser av prosjektet. I tett dialog med dem vil CIRCULAR bidra med løpende resultater som gir dypere kunnskap og praktiske råd om styring av sirkulære prosesser både i det Globale nord og det Globale sør.

The transition from a linear to a circular economy represents a complex, multifaceted and vital societal challenge that calls for co-created solutions between multiple public and private stakeholders. CIRCULAR addresses this challenge through investigating critical governance factors for facilitating a shift to a circular economy. Moreover, the project studies the roles of co-creational leadership and intermediaries in the management of this transition. CIRCULAR thus aims to contribute knowledge on how to promote effective design and delivery of a circular economy and reduced consumption. 

The project is based on a mixed-method, interdisciplinary approach combining collaborative governance analysis, key informant interviews, leadership survey and qualitative comparative analysis (QCA). It adopts a novel analytical governance framework applied as heuristics to a comparative set of urban case studies; three cases in Norway, which constitute the main cases, and two comparative cases in international front-running cities on circular economy (Amsterdam and Cape Town). The comparison across different institutional contexts, including in cities of the Global North and the Global South, enhances robustness of findings and learning. An interdisciplinary team of researchers and a panel of experts will, through regular interaction, testing of findings and communication, produce cutting-edge knowledge on how a given constellation of governance factors can facilitate co-created, just and sustainable circular economies in policy and practice.

Collaborative innovation for reduced consumption: What governance factors drive transition from linear to circular economy?

DEMOCLIM studerer utviklingen av nye demokratiske styringsformer som svar på klimaprotester i fire skandinaviske byer: Oslo, Bergen, Stockholm og Gøteborg.
Utgangspunktet for prosjektet er den tilspissede konflikten om klimapolitiske løsninger i byer verden over. Byene må takle to nye og tilsynelatende motstridende krav: (1) Bevegelser som setter fokus på fordelingsmessige effekter av klimatiltak og reiser verdimessige spørsmål. Bompengeopprøret høsten 2019 og fortettingsmotstand er eksempler på slike protester. (2) Bevegelser som krever mer radikal klimapolitikk. Skolestreik for klima inspirert av Greta Thunberg og organisasjonen «Extinction Rebellion» er eksempler på slike protester. Begge protestbevegelsene utfordrer legitimiteten til eksisterende politikk, og krever endringer. Men her ligger det også en kime til endring, gjennom eksperimentering og utvikling av nye former for demokratisk og effektiv styring. 
DEMOCLIM ønsker å bidra til den demokratiske utviklingen ved å 1) utvikle ny teoretisk og empirisk kunnskap om samskapende styringsformer i skandinaviske byer; 2) legge til rette for effektiv og sosialt rettferdig klimatransformasjon gjennom tett samarbeid om utvikling av ulike former for samskaping i alle byene. Målet er felles læring og samarbeid mellom vitenskap, beslutningstakere og sosiale bevegelser. 
Prosjektet benytter en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder, og kartlegger institusjoner og organisasjoner, bruken av sosiale medier, utviklingen av demokratiske ledelsesstrategier, bruken av interaktive og samskapende arenaer og digitale plattformer. Vi har gjennomført feltarbeid i alle de fire byene i flere omganger. Det har gitt oss et rikt empirisk materiale. Vi har også arrangert seks ulike samskapingsarrangementer sammen med byene. Der har vi utforsket og diskutert mulighetsrommet for samskaping og klimaomstilling sammen med ulike aktører; fagfolk, sivilsamfunnet og akademia.
Året 2023 har stått i analyseringens, skrivingens og formidlingens tegn. Vi har gjennomført felles data-analyse, arrangert tre felles artikkelseminarer der artikkelutkast har blitt diskutert og kommentert. Flere artikler er innsendt til internasjonale tidsskrifter, og flere er under utvikling. I tillegg har flere populærvitenskapelige publikasjoner blitt publisert på bakgrunn av Democlim-data. Democlim var også et av flere forskningsmiljøer som bidro inn til FNI-rapporten «Hvem har makt i klimpolitikken», som inngikk i faggrunnlaget til Klimapanelet. Sist, men ikke minst, har Democlims forskningsresultater blitt formidlet til fagfolk, forskere og beslutningstakere både på egne arrangementer og arrangementer vi har blitt invitert til (konferanser, seminarer og foredrag). Særlig spennende var et panel vi arrangerte i Arendalsuka der vi satt sammen ulike stemmer i byenes klimadebatt for å diskutere mulighetsrommet for rettferdig og effektiv klimaomstilling.  Democlim har også lagt grunnlag for undervisning på både OsloMet (urban governence) og Staockholms universitet, masterkursene: Theoretical Perspectives on Planning (https://www.su.se/english/search-courses-and-programmes/kg7230-1.411838)  och Planning Practices in Cities and Regions (https://www.su.se/english/search-courses-and-programmes/kg7231-1.411839).

DEMOCLIM investigates novel democratic governance approaches to the design and implementation of efficient and socially just climate policies in response to climate protests in four Scandinavian cities (Oslo & Bergen and Stockholm & Gothenburg). Although climate change is widely seen as “the defining issue of our time” (UN 2018), the past couple of years have seen a growing political backlash against core dimensions of more ambitious climate policies in Scandinavian cities and elsewhere in Europe. On the one hand, there have been protests that call into question distributive and justice effects of climate mitigation measures – such as higher toll ring prices and compact city development. On the other hand, there have been School strikes for climate inspired by Greta Thunberg and emergence of new radical climate movements, such as Extinction Rebellion, that use or threaten to use civil disobedience to further demand for more proactive climate policies. Thus, city governments must tackle two seemingly contradictory demands for justice. 

DEMOCLIM combines theoretical approaches and several strains of literature in novel ways: research on climate change policies, contentious politics, cleavages, interactive governance and co-creation. The project contributes new knowledge on: a) the interface between climate/social protest movements and urban policy makers and governance;  b) the conditions for enhancing the quality of democratic governance and approaches to climate policy implementation that are socially just and efficient at the city level; c) comparison of collaborative governance approaches of cities in the global forefront of climate policy implementation; d) the content and influence of experimental governance as a tool for socially just and inclusive climate transformation. The project contributes to joint learning and collaboration between research and key stakeholders by using interactive research methods.

Cities confronted by protests: Democratic governance for efficient and socially just climate transformation

Greengov, 2017-2021, har bidratt med ny kunnskap om hvilke ledelsesstrategier og mekanismer som effektivt støtter samskaping, læring og innovasjon til fordel for klimatransformasjon. Det empiriske grunnlaget er en komparativ casestudie av Oslo, Gøteborg, København og Cape Towns klimaledelse på by-, region- og internasjonalt nivå. Studien viser hvordan politikere og administratorer i byene opptrer som strateger og initiativtakere til ulike former for samskaping med relevante og berørte aktører, offentlige etater, private virksomheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og akademia (bynivå); nabokommuner, tjenesteytere og statlige aktører (storbynivå); globale byer, klimaeksperter og idealistiske organisasjoner i translokale klimanettverk (internasjonalt nivå). Følgende punkter oppsummerer viktige funn:
- Samskaping er et sentralt element i klimastyring, og fungerer som et integrert element i policy- og implementeringsprosesser med representanter for kommunale enheter, private selskaper, statlige etater, sivile samfunnsorganisasjoner og akademia
- Samskapende ledelse kan defineres som en hybrid form for styring som blander flere styringsinstrumenter for å ta ut det transformative potensialet til relevante aktører
- Innbyggerne engasjeres i mindre grad enn profesjonelle aktører fra det offentlige, private og organiserte sivilsamfunnet
- Byenes samskapende lederskap er pragmatisk, rettet mot å håndtere konkrete konseptuelle, institusjonelle eller teknologiske problemer. 
- Flere komparative analyser av to eller alle fire byene identifiserer spesifikke lederskapstilnærminger til å sette klimamål, drive flernivåstyring, polysentrisk nettverksstyring og klimaomstilling mer generelt. 
- Analysene har bidratt til å utvikle nye begreper, identifisere konkrete oppgaver for samskapende lederskap og skape en typologi for samskapende lederskap for klimaomstilling 
- To nøkkelutfordringer må adresseres i fremtidig forskning og praksis: å integrere sosial rettferdighet som element i klimaomstilling og å utvikle en mer omfattende og stringent politikk for samskaping enn de har klart til nå, ettersom byer er kritisk avhengige av bidrag fra et vell av aktører på ulike styringsnivåer for å nå de ambisiøse klimamålene de har satt seg

15 vitenskapelige tidsskriftartikler/bokkapitler/vitenskapelig rapport, 5 populærvitenskapelige publikasjoner og 71 formidlingstiltak (inkludert konferansepaper) gir en mer nyansert og utdypende presentasjon av disse resultatene. Resultatene vil overleve Greengov-prosjektet, ikke bare som følge av skriftlige publikasjoner og kommunikasjon, men også i tre nye forskningsprosjekter direkte inspirert av Greengov-resultater samt i de fire byenes klimastrategier der Greengov har hatt betydning.

GREENGOV aims to create new and cutting edge knowledge about the challenges and dilemmas public leaders face in governing the green shift in Oslo, Copenhagen, and Gothenburg. The focus is on political and administrative leadership in networks and co-creation arenas, and how leadership affects the outcomes towards sustainable, low carbon cities. A main hypothesis is that co-creation is facilitated through particular forms of interactive leadership that facilitates learning and innovation in networks to address the complex multiscalar and multiactor challenges involved in promoting the green shift. The main research question is; which leadership strategies and mechanisms can effectively support co-creation, learning and innovation in favour of the green shift? 

Key governance mechanisms available to political and administrative leaders to this end will be investigated including their management tools, strategies, institutional design and choice of governance mechanisms. To this end, we are interested in how and to what extent cities are capable of creating synergies between institutional layers of hierarchical, market-inspired and network measures that represent diverse leadership strategies. 
 
The transdisciplinary research approach is enriched by the use of innovative CityLabs as design experiments to investigate how different leadership interventions influence green co-creation. Lessons on leadership and co-creation will emerge from case-studies and co-creational actions in the cities. GREENGOV will facilitate additional learning through comparison of the Scandinavian city cases with examples from Cape Town. This will provide new insights and learning about co-creational leadership from a different institutional setting. The empirical findings will lead to policy and institutional design lessons.Theoretical contributions will be provided on leadership and co-creation theory. The CityLabs will build co-creational capacity across the cities for a green shift.

BYFORSK - Governing the green shift in Oslo, Gothenburg and Copenhagen through leadership of co-creation

Hovedfokus i året som er gått har vært å arbeide videre med den unike rollen til fylkeskommunen som samfunnsutviklingsaktør. Countynode har som mål å identifisere betingelsene for at fylkeskommunen kan fungere som nettverksnode, en arbeidsform som er helt sentral for fylkeskommunen som samfunnsutvikler. 

I 2015 publiserte vi en rapport på oppdrag fra KMD: «Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå: Videreutvikling av rollen gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging» (se 2015-rapporteringen). Rapporten ble rapportert på Countynode fordi prosjektet var selve årsaken til at den kom i stand i utgangspunktet og fordi den bygger på, og videreutvikler, data fra Countynode. I kjølvannet av denne rapporten har Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad har holdt en rekke foredrag for nasjonale og regionale aktører om fylkeskommunen som samfunnsutvikler, ofte kombinert med intervjuer med regionale aktører som går inn som et datagrunnlag for de siste publikasjonene i kjølvannet av Countynode.

I likhet med KMD, som ønsket en rapport fra oss etter å ha hørt oss presentere Countynode, ønsket KS en rapport hvor vi tok samfunnsutviklerrapporten et stykke videre ved å legge til regionenes størrelse som en dimensjon. Rapporten går rett inn i diskusjonen omkring regionreformen hvor målet er å skape større regioner og fikk tittelen: «Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen». Også denne rapporten ledet til foredrag for nasjonale og regionale aktører. Prosjektet har således vist seg å treffe godt til den politiske utviklingen og arbeidet med det regionale nivået. 

Hege Hofstad, Gro S. Hanssen og Anders Lidström er i tillegg blitt invitert til å bidra til en svensk antologi om regional utviklingspolitikk, koordinert av Ulf Tynelius fra Tillväxtanalys (svensk myndighet). Invitasjonen kommer som følge av spesialnummeret i SJPA prosjektet stod for i 2015. Bidragene ble innsendt i endelig utgave 31. januar og vil publiseres våren 2017.

Prosjektmedarbeiderne har også arbeidet med å ferdigstille de siste vitenskapelige artiklene som vil komme fra prosjektet. Disse vil sendes inn til relevante tidsskrifter og ble diskutert på den siste internasjonale forskerworkshopen som ble arrangert 13.-14. oktober 2016. Tre paper har blitt sendt inn etter workshopen:
- Elisabeth Fosse og Marit Helgesen: Advocating for health promotion policy in Norway: Therole of county municipalities. Sendt til Societies. 
- Marthe Indseth: Who governs? The role of the regional level in the EU multilevel system, sendt til Scandinavian Political Studies.
- Asbjørn Røiseland, Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen, High ideals and scarce resources: Necessary conditions for network coordination at the regional level, sendt til Urban Research and Practice.  

I tillegg vil en artikkel sendes til vitenskapelig tidsskrift i nær framtid:

- Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen, Betingelser for samfunnsutviklerrollen på regionalt nivå: hva kan man forvente av nettverksstyringen? (Norsk statsvitenskapelig tidsskrift).

The project address how the Counties - the democratically governed regional level- act as a multi-level node to handle complex environmental, social and economic goals involving a broad array of stakeholders from the public, private and civil sector, resi ding at various governance levels. The project will study how the Counties perform their coordination roles in the three distinct policy-fields of water management, health promotion and regional development, and assess how this performance contributes to  national goal attainment and policy innovation. In all three focus areas, planning is a main coordination tool. The project therefore shed light on the condition for sustainable planning at the regional level.

The project has a multi-level perspective wh ere the Counties' coordination role and strategies is focused. The coordniation role is captured through a processual study of the coordination measures used to coordinate international, national, regional and local actors. Such measures can be based upon  hierarchical-, market- and/or network coordination-rationalities. The effects will be highlighted through a output study focusing on the implementaion of national goals in three policy-fields and development of public policy innovation. 

The project wil l study the Counties' coordination role and strategies from three angles:
First, by further analysing and combining existing and new quantitative data highlighting the Counties' role in water management, health promotion and regional economic development.  Second, by conducting three case-studies of Hedmark County, Møre and Romsdal County and Østfold County. These counties are chosen because they represent new and innovative use of coordination instruments. Third, by making a comparative analysis of corres ponding activities at the regional level in Denmark and Sweden by integrating Scandinavian partners that have conducted similar studies in their countries.

NORKLIMA-Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Internasjonal Klima-Glasiologikonferanse, Geilo 23-27 august 2004

Awarded: NOK 0.15 mill.

Funding scheme:

NORKLIMA-Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Funding Sources

Thematic Areas and Topics