2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Diverse

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Frittstående prosjekter

Danmark

Internasjonale utlysninger

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Miljøvennlig energi

Bransjer og næringer

Co-Funded/ERA-NET

Klima

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Miljøteknologi

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Oppdrett av kveite er en lang prosess med kompleks biologi. En av de største utfordringene er den lange levendefôr perioden. den kan være opp mot 50-60dager, og krever store mengder med byttedyret Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som klekkes, anrikes og fôres ut til kveitelarvene. Å lage dette fôret er en stor og krevende prosess og det skal produseres mye Artemia for å mette alle kveitelarvene i en produksjon. Grunnen til at kveite ikke kan spise vanlig tørrfôr i begynnelsen av livssyklusen, er at den ikke har utviklet et mage og tarmsystem som kan fordøye dette. Den må få mat i form av levendefôr. I dette prosjektet vil vi, sammen med det portugisiske selskapet SPAROS, utvikle et tørrfôr som er spesialdesignet for kveitelarver slik at de vil være i stand til å ta opp næringen fra fôret. Hvis vi lykkes med dette kan vi kutte ut store deler av levende fôr produksjonen og spare enormt med ressurser og samtidig forbedre vår yngelkvalitet. Dette vil være em "game changer" i kveitenæringen.

Måler er å utvikle et microfôr som er skreddersydd til kveite larver. På grunn av lang produksjonstid i larvefasen (50-60dager) hvor det utelukkende brukes levendefôr, er det behov for å utvikle et fôr som kan overta denne rollen i oppdrett av kveite. I dag bruker vi i SWH 1,5tonn med Artemiacyster til dagens produksjon (for å produsere 350-450 000yngel) og i nær framtid må vi mange doble denne bruken. Så å utvikle et fôr som kan ta ned bruken av levendefôr vil være av ytterst betydning i forhold til kostnader, miljø avtrykk og biosikkerhet.
Sammen med SPAROS vil vi utvikle et skreddersydd microfôr til kveite. Sparos vil stå for fôrformulering og resept utviklingen basert på innspill fra SWH, litteraturen samt Sparos mangeårig erfaring med å utvikle spesial fôr til marine arter. SWH vil deretter teste fôret i storskala systemene våre. 

Dette prosjektet (dvs sluttproduktet) vil også, mest sannsynlig, være direkte overførbart til andre arter som f.eks torsk.

4876 - Tidlig weaning av flatfisk på microfôr: forbedret kvalitet, overlevelse på larver og yngel

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Midlene fra NETT-Stimulerings-/nettverksbygging fordelt på år

Midlene fra NETT-Stimulerings-/nettverksbygging fordelt på fylker

Midlene fra NETT-Stimulerings-/nettverksbygging fordelt på fagområde

Seniorforsker

IIASAs sommerkurs for unge forskere 2004

An Empirical Analysis of the Presence of Multiple Decision-Making Frameworks on the Context of Environmentally Friendly Behavior

Prosjektet har som formål å syntetisere den eksisterende forskning om konkurranseutsetting i kommunesektoren og utarbeide en kunnskapsoversikt som gir: 
<h>- Faglig forståelse av de samfunnsmessige og politiske aspektene ved konkurranseutsetting som virke middel for omstilling i kommunesektoren - som vil være nyttige for arbeidet med konkurranseutsetting av kommunale tjenester. 
<h>- Sammenstilling av kunnskap om juridiske problemstillinger for å få ny innsikt i rammer for konkurranseutsetting. 
<h>- Kunns kap om emner som vil være nødvendige for å håndtere den politisk-administrative prosessen som ligger til grunn for denne typen omstilling i kommunen. 
<h>- Kunnskapsstatus - som utgangspunkt for å identifisere behov for videre forskning og utviklingsarbei d. 
Prosjektet er tverrfaglig, og vil bli sammenfattet i en bok som skal omhandle juridiske, økonomiske og politiske emner knyttet til konkurranseutsetting i kommunesektoren.

Konkurranseutsetting i kommunesketoren- et synteseprosjekt

Natural Resources, Conflicts and Economic Growth

Trangressing Economic Boundaries: Gender, Commodification and Social Change in Zanzibar.

Norges forskningsråd har av KUF fått i oppdrag å etablere et program for en forskningsbasert evaluering av Reform 97. Ett av prosjektene i programmet er "Endringer og utvikling ved R97 - matematikk som kasus". I samarbeid med dette prosjektet, vil en utd ype elevers holdninger til og kunnskaper i matematikk etter innføringen av L-97. 
Formålet med prosjektet blir å belyse følgende problemstilling: 
<h>- Er situasjonen for matematikkfaget i norsk skole så "begredelig" som det hevdes i noen offentlig e debatter, og har det skjedd noen endring etter innføringen av L-97? Hvilken sammenheng er det mellom implementert læreplan og elevenes læringsutbytte i matematikk? 
Prosjekt bygger på en konstruktivistisk epistemologi hvor det antas at kunnskap konstrue res aktivt av subjektet - den mottas ikke passivt fra omgivelsene. 
En vil analysere data fra oppgaver som en var med å prøve ut og velge ut og som ble gitt elever i 4., 7. og 10. klasse i en stor undersøkelse i 2001 komparativt i forhold til elevsvar på tilsvarende oppgaver fra undersøkelser som ble foretatt før reformen. En vil bruke klasseromsforskning som metode til å finne sammenheng mellom implementert og oppnådd læreplan.

Elevers kunnskaper og holdninger til matematikk etter innføringen av L-97.

The Dynamics of Land Reform and Poverty in Namaqualand

The influence of private actors on the multilateral system

Two important characteristics of today’s emerging supply systems are an increased dependency between different activities and a growing specialization of the companies. Due to these developments, individual companies in many industries are facing major ch allenges related to their role in the value creation process, aud strategie choices concerning core, relationships and coorperation models. In several industries we can observe major repositioning among the actors leading to a change in industry structure . This can be observed in the electronics industry, the building industry, the transportation industry, among others. Hence, a reasonable starting point for an analysis is to consider today’s logistics and distribution systems as networks, where effective  division of labour and increased cooperation are important prerequisites for cost effectiveness aud value creation.  The industrial network approach has developed through a cooperation between different research groups in Western Europe, particularly in Sweden aud Englaud. A cornerstone of this theory base is that companies through close and long-term interaction ultima tely will find new forms of adaptions to each other’s operations in order to increase the effectiveness both in day-to-day operational activities and in development aud innovation (Håkansson 1982). In this project we will apply the network theory to expla in transitions in distribution networks. Three different structures are identified in the central theory: the activity structure, the resource structure, and the actor structure. In this study we will consentrate on the activity aud the actor structures.  As the empirical studies are concerned two basic research steps will be applied. One will be studies of the industry structure in relation to the three participating companies. By this approach, the intention is to describe the industry, the transition pr ocesses in the industry, driving forces for changing positions, trends and patterns concerning the transition etc. The second step will be studies of the distribution networks in which the participating companies take part. By this approach, we intend to explore issues concerning proporties of distribution networks, contingencies for design of logistics and distribution networks, embeddedness as au contingency for specialization aud integration etc. We will include three industries in the case studies: th e construction industry, the electronics industry, aud global shipping.  The output of the project will include:  a)	two PhD-thesis within the targeted industries b)	a book with the working title 'Distribution Networks in Transition' (for John Wiley & Sons) c)	articles in scientific journals based on the cases involved in the study The project will also give an important base to courses aud educational programs at BI (specifically the new major in Supply Chains aud Networks) and at other business schools and universities.

Distribution networks in transition

Efficiency through user involvement

Stat, kommune og velferdstjenester- konsekvenser av ny styring og finanisering.

LAND. The great outdoor experience - what is it, and why is it important?

I dette prosjektet vil den tradisjonelle organiseringen av råvareflyten (med fiskefartøy som lander fersk fisk til lokal fiskeindustri) sammenlignes med en ny form for organisering (råstoff som prosesseres/fryses om bord på fiskefartøy og lagres, omsettes  og distribueres ut fra nye uavhengige fryseterminaler). Prosjektet vil rette oppmerksomheten mot konkurranseforholdet mellom disse to alternative måtene å organisere verdikjeden på både når det gjelder råvarepris, volum, verdiskaping og lønnsomhet. I til legg vil prosjektet være opptatt av å studere hvordan konkurranseposisjonene til de ulike aktørene endres ved denne formen for globalisering av det lokale råvaremarkedet for fisk. Prosjektet har et analytisk perspektiv som bygger på næringsøkonomi og fore taksstrategi, og tar utgangspunkt i et unik tallmateriale fra de årlige driftsundersøkelsene i fiskeindustrien. Prosjektgruppen består av et team som både har en inngående kunnskap om de teoretiske perspektivene som anvendes, den konteksten som studeres og det datamaterialet som skal benyttes.

Råstoffhotell - til velsignelse eller til forargelse?

Prosjektet søker først å belyse implikasjonene av den økende veksten miljøspørsmål har i handelssammenheng, og hvordan dette slår ut på henholdsvis globalt (WTO) og regionalt (NAFTA, EU, ASEAN) nivå. Tunge aktørers (USA, EU, Kina) rolle og atferd studeres  nærmere. Dernest vurderer prosjektet konsekvensene av utviklingen i forholdet mellom handelsreglene og miljøhensyn og regionalisering for norsk fiskerinæring.

Handel, miljø og markedsadgang - WTO og norsk fiskerinæring.

Prosjektet skal analyserer håndteringen av kriser og kriselignende situasjoner som har oppstått i forbindelse med mattrygghetsproblemer i de senere år. Det vil analysere samspillet mellom ulike deltakere som myndighetsorganer, næringsorganisasjoner og med ier, deres oppfatninger av problemene og løsningsmulighetene, og utfallet av beslutningsprosessene. I denne sammenheng vil også førsituasjonen bli analysert med hensyn til organisasjonsforhold og beredskapsplaner. Dernest vil prosjektet undersøke den erfa ringsinnhenting og- overføring som har funnet sted i ettertid, særlig med hensyn til etablering av nye rutiner for håndtering av fremtidige problemsituasjoner.  I det komparative opplegget som er lagt til grunn, vil det bli gjennomført systematiske sammenligninger av disse forholdene langs tre dimensjoner: 1) mellom de ulike krisesituasjonene, 2) mellom de forskjellige landene, og 3) mellom de ulike næringene, dv s landbruket, fiskeri- og oppdrettsnæringene.

Matvaretrygghet og krisehåndtering - mellom forbrukerkrav, næringspolitikk og dyrehelse.

From production to consumption: New approaches to the rural landscape and implications to policy making, planning and management

LAND. Coastal Sami landscapes: Communities and management regimes in the twenty-first century

Prosjektet søker gjennom empiriske (i norsk og komparativt perspektiv) og teoretiske studier å evaluere aktuelle og alternative styringsmodeller i offentlig sektor gjennom å belyse effekter av gjeldende regime og hvilke mulige alternativer som peker seg u t.

Nye modeller for organisering av kommunal og statlig sektor.

Jordvern er et sentralt tema i arealpolitikken, noe som ikke minst kommer til uttrykk som konflikter i kommunale planprosesser. Et styringsverktøy som hittil ikke har blitt benyttet innen jordvern, er Rikspolitiske retningslinjer (RPR). Prosjektet tar sik te på å belyse mulighetene for å utvikle en RPR for jordvern. Dette søkes belyst ved en gjennomgang av erfaringer fra allerede eksisterende retningslinjer og studier av jordvernkonflikten i litteratur og plansaker. Videre tar prosjektet sikte på å drøfte hvordan en eventuell RPR for jordvern best kan utformes.

Rikspolitiske retningslinjer for jordvernet?

I havbruksnæringen er den kritiske naturressursen tilgang på egnede lokaliteter. Denne naturressursen er i ferd med å bli et stadig knappere gode, og arealtilgangen er nå trolig den viktigste begrensningen for økt verdiskapning i havbruksnæringen. Tildeli ngen av lokaliteter har så langt skjedd etter prinsippet ”først til mølla”, og har overhodet ikke vært forvaltet som de verdifulle og knappe naturressursen lokalitetene er.  Etter mer enn 30 år med havbruk i Norge har skapt en situasjon som kan beskrives som en slags allmenningens tragedie. Mange og ukoordinerte individuelle valg og tilpasninger gjort av oppdretterne har ført til et aggregert kollektivt resultat som sannsynli gvis er svært underoptimalt for næringen som helhet. Om næringen skal nå sine ambisiøse verdiskapingsmål fordres en langt større oppmerksomhet mot arealbruk og arealforvaltning.  Ambisjonen i dette prosjektet er gjennom empiriske studier og eksperimentelle spill og utvikle et teoriapparat for å beskrive og analysere arealbruken i et helhetlig perspektiv. slik at man blir bedre i stand til å vurdere hvor godt eller dårlig den havbr uksrelaterte arealutnyttelsen i et gitt kystområde er, samt å gi kunnskapsgrunnlag for eventuelle institusjonelle endringer.

Teoriutvikling for bedre arealutnyttelse i havbruksnæringen.

Knowledge flows and organisational dynamics: identifying the factors that enable or inhibit knowledge spillovers from the Norwegian oil and

Prosjektet analyserer sentrale aspekter ved petroleumssektorens nye omdømme-problematikk ved bruk av kvantitative og kvalitative metoder i en kultursosiologisk, felt-analytisk tilnærming. Viktige strukturendringer den senere tid har gjort at omdømme-probl ematikk har fått ny aktualitet både for sektoren som helhet og for de enkelte aktørers legitimitet og handlingsrom. Endringer i det statlige engasjement og økende internasjonal orientering har f.eks gjort at norske aktører i større grad enn før kommer i d et internasjonale samfunnets søkelys når det gjelder brudd på menneskerettigheter, regionalt demokrati og økonomisk utvikling. 1 tillegg er sikkerhet, miljøvern og energiproblematikk sentrale konfliktdimensjoner i petroleumssektoren. 
Sektoren analyseres  som et næringspolitisk felt hvor sammenhengen mellom posisjoner, relasjoner og strategier anses som avgjørende for produksjon og vedlikehold av legitimitet og omdømme. Spesielt viktig er petroleumssektorens forhold til nyhetsmediene og det journalistiske  felt. Prosjektet legger analyser av mediedekning og kvantitative surveydata til grunn for feltanalysen og studerer på denne bakgrunn utvalgte aktørers kommunikasjonsstrategier i legitimitetsskapende og opinionsdannende nyhetsdiskurser.

Til rikdom og besvær: Petroleumssektorens nye omdømme-problematikk

Hovedformålet er å undersøke hva som påvirker innovasjon i små kunnskapsintensive bedrifter som arbeider i nasjonale og internasjonale markeder. Fokus er på hvordan innovasjonsbarrierer kan reduseres, hvordan innovasjon kan stimuleres og hvilke faktorer s om bidrar til å begrense risikoen i småbedriftenes nyskapningsarbeid. Følgende problemstillinger er sentrale: 
<h>- I hvilken grad påvirkes innovasjon i små kunnskapsintensive bedrifter av evnen til å sette sammen og lede personell med ulike ferdigheter o g kompetanser i bedriftene som helhet og i bedriftenes ulike undergrupper/team? 
<h>- Hvordan kan små kunnskapsbedrifter styrke sin totale kapabilitet og innovasjonsevne gjennom interorganisatoriske relasjoner innenfor og utenfor egen bransje?

Innovasjon i små kunnskapsintensive bedrifter (høyteknologiske bedrifter)

Tilrettelegging og gjennomføring av fellesaktiviteter knyttet til programmets satsninger innen kystsoneforskning.

Tax evasion before and after the tax reform of 1992

Accomodating or amplifying difference? Federalism, ethnic groups and conflict in Ethiopia

Prosjektet grunngir behovet for en målrettet, strategisk forskning som vil gi viktige bidrag i den moderniseringsprosess som norsk politikk mot fattigdom og sosial eksklusjon står overfor. Ved egen satsing og midler fra Forskningsrådet vil Høgskolen etabl ere en Gruppe for Inkluderende Velferd. Prosjektet vil ta i bruk og bidra til forskerutdanning ved Høgskolen og samarbeidende universiteter. Innen utlysningens kjerneoppgaver vil en supplere og utdype indikatorer som ikke er dekket av SSB's rapportering t il Sosialdepartementet og bidrag til EU-SILC. SSB's nye levekårsundersøkelse har få spørsmål som fanger opp sosial deltakelse, integrasjon og tilhørighet. I tillegg til slike spørsmål vil prosjektet (i samarbeid med SIFO) supplere informasjon om inntekter  med informasjon om utgifter, målt ved et nærmere utarbeidet minstestandardbudsjett. 
Gruppen vil satse på to tyngdepunkt. Det første er dynamiske studier av fattigdom, sosial eksklusjon og bruk av sosialhjelp. Det andre er studier av sosialt arbeids innh old, effekt og forvaltning. En legger en vid forståelse av sosialt arbeid til grunn og inkluderer også behandlingsarbeid innen trygd, Aetat og samarbeidet mellom de ulike etatene. For å styrke forskningen nasjonalt og for å bidra i forskningsfronten inter nasjonalt vil en i tillegg legge spesiell vekt på teori- og metodeutvikling.

Fattigdommens dynamikk. Et forskningsprogram for inkluderende velferdspolitikk

Building a "Civic Culture" in the Post-Yugoslav Region - Phase 1: The Challenge in post-Tudjman Croatia - The Slovenian Example, the Tudjman

Visiting Fulbright professor ved San Diego State University (SDSU), School of Communications etter invitasjon fra professor Peter Andersen for å samarbeide med professorene Peter Andersen og Wayne Beach om prosjektene: 
<h>1. Mental illness: The pa tient's experience. Qualitative studies in illness representations, illness reactions, and illness experience. 
<h>2. Chronic somatic illness: The patient's experience. Phenomenological studies in illness representations, illness reactions, and ill ness experience. 
<h>3. Talk about Talk. Integrating basic interpersonal communication research and clinical communication. 
Videre til University of Massachusetts for samarbeide med professor Kevin Nugent, MassUniversity of Massachusetts, og dokto rgradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø og University of Massachusetts og dr. Ann Becker om Scandinavian Study on Biology and Temperament.

NETT-Stimulerings-/nettverksbygging

IIASAs sommerkurs for unge forskere 2004

Awarded: NOK 34,999

Funding scheme:

NETT-Stimulerings-/nettverksbygging

Funding Sources

Thematic Areas and Topics