Overgangen til kristen samisk gravskikk etter 1600: En undersøkelse av gravskikkens betydning som kulturelt konstituerende element

Tradisjonelt er kristningen av samene blitt framstilt som en relativt raskt omveltende prosess i perioden 1670-1750, der de ga avkall på egen religion og gravskikk. Dette bildet er i tråd med tradisjonell oppfatning av religiøse konverteringer, som i stor grad vært forma av fag som historie, etnografi og religionsvitenskap. En foreløpig arkeologisk undersøkelse av samiske kirkegårder, antyder en kristningsprosess som verken er så brå eller omveltende som antatt, og der materialitet virker å spille en sent ral rolle. Undersøkelsen viser at ei rekke førkristne trekk er tilstede på de samiske kirkegårdene – og noen av disse til langt inn på 1900-tallet. Med det framstår et mer tvetydig bilde av kristningsprosessen. På den ene sida ser man at samene offentlig aksepterer kristendommens lære gjennom praktisering av dåp, nattverd og kristen gravskikk på egne kirkegårder. På den andre sida antydes en skjult og materiell strategi ved at elementer av den førkristne gravskikken føres videre på kirkegårdene. Gjennom s in materielle, men tause utforming gir gravene dermed inntrykk av å bevare forbindelsen til slektene og kreftene i naturen, som var så viktig for samene. Den taushet som ofte hefter ved materialitet har også gjort det vanskelig å avsløre denne strategien - en "strategi" som nødvendigvis ikke må ha vært iscenesatt bevisst. Dette er kanskje også noe av grunnen til at man finner førkristne trekk på samiske kirkegårder lenge etter 1750. Denne antydete "manipulasjon" og "dobbeltstrategi" finner støtte i nyere arkeologisk teori, som framhever materialitetens konstituerende rolle for bevaring av fortidig praksis. En arkeologisk undersøkelse av samiske kirkegårder etter 1600 med fokus på materialitetens betydning, vil kunne lede til et annet og mer komplekst bild e av kristningsprosessen. Materialitetens betydning som kulturelt konstituerende element er generelt lite forsket på og prosjektet sikter slik mot å være modellbyggende. Dette innbefatter en komparativ undersøkelse