2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

UoH-sektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Programmer

Storbritannia

Koordinerings- og støtteaktivitet

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Utdanning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Kjønnsperspektiver i forskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Grunnforskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Midlene fra GENPROS-Generelt andre prosjekter fordelt på år

Midlene fra GENPROS-Generelt andre prosjekter fordelt på fylker

Midlene fra GENPROS-Generelt andre prosjekter fordelt på fagområde

Professor

Utvikling av konjugat for kortvarig, reversibel blokkering av hepatisk endocytose (JFR. PROSJ. 136156/V40 OG 168859/V40).

Prosjekt TRELIS (Teachers' Research Literacy for Science Teaching) fokuserer på forskningsbasert lærerutdanning innenfor naturfaget. Vi arbeider både med grunnskolelærerutdanningen og med praktiserende lærere og søker å bygge «lærende nettverk» der deltakerne bruker erfaring sammen med forskningsresultater til å reflektere over og videreutvikle naturfagundervisningen.

I prosjektet samarbeider naturfaglærerutdannere ved OsloMet og Høgskulen på Vestlandet (HVL) med bl.a. Lillestrøm realfagssenter, VilVite vitensenter i Bergen og Leeds University. Fire PhD-stipendiater (tre ved OsloMet og en ved HVL) er knyttet til prosjektet, og i alt 15 masteroppgaver ved HVL og OsloMet har per november 2023 blitt levert i tilknytning til prosjektet.

Ett av fokusområdene i TRELIS er hvordan lærerstudenter og veiledere/lærerutdannere opplever studentenes arbeid med bachelor- og masteroppgaver i naturfagdidaktikk. Her har forskningen i TRELIS vist at både studenter og veiledere ser masteroppgaven som en relevant og viktig del av forskningsbasert lærerutdanning og mener at den bidrar til å utvikle studentenes fagkunnskap og profesjonskompetanse. Det er likevel noen studenter som stiller spørsmål ved masteroppgavens relevans for klasseromspraksis og som ville foretrukket at utdanningen holdt seg til den mer erfaringsbaserte tradisjonen. Funnene tyder også på at både lærerutdannere og studenter kunne hatt et tydeligere blikk for hvordan forskningsbasert kunnskap kan integreres i alle deler av lærerutdanningen og brukes sammen med erfaring i kritiske refleksjonsprosesser.

Et annet fokusområde i TRELIS er utforskende arbeidsmåter i naturfag. Her har prosjektet bidratt med teoretisk kunnskap gjennom to reviewartikler om utforskende arbeid i hhv. naturfaglærerutdanning og i kjemiundervisning. Videre er det, gjennom designbasert forskning, utviklet flere undervisningsopplegg i TRELIS. To eksempler på slike opplegg er «Hva er det i bøtta?» og «Teknologikonferansen», som på hver sin måte gir lærerstudenter erfaring med argumentasjon i naturfag. Et annet opplegg beskriver utforskende arbeidsmåter i feltarbeid ute i naturen.  

Programmering kom inn i naturfaget med læreplanen LK20, og TRELIS-prosjektet har utforsket både teoretisk og praktisk hvordan lærerstudenter kan forberedes på å bruke programmering til å støtte elevers læring i naturfaget. En modell for lærerkompetanse, TPACK (Technological Pedagogical Content Knowledge) er valgt for å karakterisere de ulike typene kunnskap lærere trenger, og et spørreskjema er utviklet gjennom flere utprøvingsrunder for å skaffe informasjon om lærerstudenters oppfatning av egen kunnskap på dette området. TPACK-rammeverket er også brukt, sammen med læringsmodeller som «bruke-endre-skape», til å utvikle forskningsbaserte læringsaktiviteter i ulike faser av den femårige lærerutdanningen. Lærerstudentene har bl.a. arbeidet med «nyttige og unyttige roboter» innen teknologidelen av naturfaget, og de har programmert simuleringer av fenomener som månefaser og smittespredning. 
Gjennom samarbeidet med Lillestrøm realfagssenter har TRELIS deltatt i et «lærende nettverk» og studert hvordan forskning kan stimulere læreres faglige refleksjon over naturfagundervisning. På nettverksmøter diskuterer lærerne forskningsbaserte innspill om utforskende arbeid i naturfag og bruker dette når de lager konkrete undervisningsopplegg de kan prøve ut i eget klasserom. Forskningen i TRELIS viser bl.a. at lærerne opplever nettverket som en god arena for å diskutere og relatere forskningen til egen praksis, men at det er spesielt viktig med støtte fra personer med forskningskompetanse for å kombinere forskning og praksis.

TRELIS skaffer altså ny kunnskap om hvordan lærerutdanningen kan forberede kandidatene på å ta i bruk forskningsbasert kunnskap når de underviser i naturfag. I tillegg bidrar prosjektet til å styrke forskningsaktiviteten og videreutvikle kollegiet ved de deltakende institusjonene (HVL og OsloMet) og mer generelt i naturfaglærerutdanningsmiljøet nasjonalt og internasjonalt. TRELIS har bl.a. bidratt med innlegg på det årlige Hell-seminaret for norske naturfaglærerutdannere og på internasjonale konferanser som ESERA-konferansen i Tyrkia i 2023.

Project TRELIS (Teachers’ Research Literacy for Science teaching) aims to prepare research literate science teachers who are able to integrate research-based knowledge with practical classroom experience to develop rich science learning opportunities for pupils. Teacher education environments at Oslo Metropolitan University and Western Norway University of Applied Sciences collaborate in TRELIS with Lillestrøm Municipality (through schools and STEM centre) and other partners including VilVite science centre, University College Copenhagen, Nord University, University of Oslo, and Leeds University. Practitioner groups - pre- and in-service teachers, teacher educators and educational authorities - will  be involved in developing the project. TRELIS will use case studies and design-based research approaches to study the conditions for and implementation of research-rich science education in teacher education departments and schools. It will look at the structure and content of teacher education programmes and how student teachers encounter  research at different stages of their education. Specifically, students’ and teacher educators’ viewpoints on the role of research assignments (notably the master’s thesis) will be investigated. The new school science curriculum will be a starting point for research-based development of teaching and learning activities within two focus areas: inquiry-based learning and programming and modelling. This development will take place in the teacher education institutions and in local collaborative learning communities based in Lillestrøm and VilVite. TRELIS is uniquely positioned to document and develop teacher education and science education in Norway when a new, 5-year teacher education programme and new school science curricula are implemented. TRELIS will strengthen the research groups involved, provide new PhD-qualified scholars and contribute to the discussion about quality teacher education and science education.

Teachers’ Research Literacy for Science teaching (TRELIS)

ReleKvant Kompetanse er et forsknings- og utviklingsprosjekt hvor fysikklærere og lektorstudenter samarbeider med forskere og lektorutdannere. Vi utvikler nettbaserte undervisningsressurser i kvantefysikk og relativitetsteori for fysikkfaget i videregående skole. Prosjektet kombinerer forskning på elevers læringsprosesser i fysikk med forskning på hvordan kompetanse skapes i samarbeidet mellom lektorstudenter, fysikklærere og forskere.
Bakgrunnen for ReleKvant Kompetanse er ønsket om et fysikkfag som appellerer til flere typer elever (spesielt jenter); som elevene opplever som engasjerende og relevant og motiverende for videre studier; som gjør bruk av et større mangfold av undervisnings- og læringsformer; og som støtter elevenes læring av grunnleggende begreper og teorier og gir innsikt i fysikkens filosofiske grunnlag og egenart som vitenskap.
Læringsressursene vi utvikler vektlegger elevenes bruk av muntlig og skriftlig språk for å uttrykke og videreutvikle sin faglige forståelse i fysikk. De inkluderer også visualiseringer i form av animasjoner og simuleringer, korte videoer hvor fysikere beskriver sin forskning og eksempler på anvendelser av moderne fysikk i teknologisk utvikling. Ressursene legger også til rette for at elevene skal reflektere over filosofiske konsekvenser av moderne fysikk. 
Utviklingen gjøres gjennom flere runder med utprøving i klasserom med påfølgende revisjoner. Forskning på elevers læringsprosesser kombineres med lektorutdanning i fysikk og kompetanseutvikling for fysikklærere i skolen. I ReleKvant Kompetanse involveres lektorstudenter i forskningen for å forberede dem på et yrkesliv der de skal utvikle undervisningspraksis basert på forskning. Prosjektet bidrar dermed til å skape et praksisfellesskap der fysikklærere, lektorutdannere, forskere og lektorstudenter samarbeider om forskningsbasert utvikling av variert og engasjerende undervisning i fysikk.

In the last years Norway has had a leading role in introducing modern physics into high school curricula. Accordingly, ReleQuant and ReleQuant Competence (funded by FINNUT) were launched as research projects to develop online learning resources and teacher guides in general relativity and quantum physics and to study pupils' learning processes as well as teachers' and teacher students' competence development. Given that experience with learning and teaching modern physics on high school level is scarce both in Norway and internationally, ReleQuant is constantly seeking new opportunities to deepen understanding and to pool knowledge. Having had an active exchange of ideas with participants in Einstein-First, we have now identified a promising strategic partner for doing so. Einstein-First is an educational project based at the University of Western Australia that aims for the introduction of 'Einsteinian' physics into school curricula within Australia. We wish to combine our efforts, share knowledge and resources and develop a joint research agenda. This collaboration will be initiated by a one-week intensive workshop hosted at the Gravity Discovery Center in Perth, Australia. We apply for funding for this workshop through FINNUT. Ultimately, we strive for the establishment of long-lasting synergies between ReleQuant and Einstein-First. We want to combine the best of our work, resulting in new and improved learning resources and teacher guides, improved models for collaboration between researchers, teachers and teacher students, and improved understanding of pupils' conceptual development within modern physics.

Learning from each other, ReleQuant and Einstein-First: Workshop on developing learning resources in modern physics in Norway and Australia

I ReleKvant Kompetanse samarbeider fysikklærere og lektorstudenter med forskere og lektorutdannere om å utvikle digitale læringsressurser i kvantefysikk og generell relativitetsteori for fysikkfaget i videregående skole. Læringsressursene utvikles gjennom flere runder med utprøving i klasserom, med «design-based research» som metodisk ramme. Læringsressursen «Kvantefysikk» ble lansert høsten 2016 på Naturfagsenterets plattform www.viten.no etter i alt fire utprøvingsrunder på universitesskoler. Programmet «Generell relativitetsteori» ble lansert i januar 2018. Begge programmene er også oversatt til engelsk i løpet av 2018, og nynorske versjoner er i ferd med å komme på plass i løpet av 2019. Læringsressursene vektlegger bruk av muntlig og skriftlig språk i læringsprosessen og refleksjon over filosofiske spørsmål knyttet til moderne fysikk, og de inkluderer animasjoner, simuleringer, eksempler på teknologiske anvendelser av moderne fysikk, og korte videoer hvor fysikere beskriver sentrale begreper. 
ReleKvant Kompetanse samarbeider med Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret), med Lektorprogrammet i realfag på UiO og med fysikklærere ved UiO sine universitetsskoler i Oslo og Akershus. Videre bidrar fysikere og fysikkdidaktikere fra UiO og NTNU og en læringsforsker fra UiO. To stipendiater har vært tilknyttet prosjektet, og flere masterstudenter har skrevet oppgaver basert på ReleKvant-data, både ved NTNU og ved UiO.
ReleKvant Kompetanse kombinerer forskning på elevers fysikkforståelse, motivasjon og læringsprosesser med forskning på hvordan kompetanse skapes i samarbeidet mellom lektorstudenter, fysikklærere og forskere. Dataene som vi analyserer, omfatter bl.a. skriftlige og muntlige oppgavesvar og diskusjoner fra elever samt intervjudata av elever, lektorstudenter og lærere. Spørsmål vi har belyst gjennom publikasjoner er for eksempel: Hvilke spesielle utfordringer er involvert når man forsøker å undervise fysikk på nye og uvante måter? Hva trenger en god fysikklærer å kunne, og hvordan kan fysikklærerkompetanse best beskrives og utvikles gjennom utdanning og praksis? Hvordan fungerer metaforer og tankeeksperimenter i elevers læringsprosess i generell relativitetsteori? Hvordan kan smågruppe-diskusjoner støtte elevers læringsprosess i kvantefysikk, og hva er lærerens rolle i slike arbeidsformer? 
Prosjektet ReleKvant Kompetanse er i 2019 inne i avslutningsfasen: utviklings- og datainnsamlingsaktiviteten er over, mens noe dataanalyse, skriving og rapportering fra prosjektet fortsatt pågår. En rekke forskningsartikler kom ut i løpet av 2018 og 2019, og flere er under fagfellevurdering eller under ferdigstillelse og forventes publisert i 2019 eller 2020. En PhD-avhendling er levert i september 2019. 
I slutten av 2016 innledet vi et samarbeid med en forskergruppe i Australia, da en ReleKvant-gruppe bestående av forskere, lektorstudenter og en fysikklærer besøkte University of Western Australia og Gravity Discovery Center i Perth. Samarbeidet har bl.a. ført til en rekke konferansebidrag i 2017-2019 samt et internasjonalt seminar i Tyskland våren 2019. Begge stipendiatene i ReleKvant Kompetanse har vært på forskningsopphold i Australia i løpet av 2018 og 2019. En internasjonal fagbok om undervisning innen «Einsteinian Physics» er planlagt, med en fysiker fra Australia samt den ene stipendiaten fra ReleKvant Kompetanse som redaktører. Våre australske samarbeidspartnere fikk i 2019 en bevilgning fra det australske forskningsrådet (ARC) til prosjektet «International collaboration in teaching an learnig Einsteinian physics», med samarbeidspartnere fra hele verden inkludert ReleKvant Kompetanse-gruppa i Norge. Gjennom dette samarbeidet kommer prosjektet til å videreføres (med noe mindre omfang) i noen år framover, med mulighet for utdypende datainnsamling og felles publikasjoner.
Læringsressursene på www.viten.no, samt forskningsresultater om elevers forståelse og læring og om lektorutdanning og fysikklærerkompetanse, presenteres og diskuteres i relevante fora både i Norge og internasjonalt, gjennom lektorutdanning, etterutdanningskurs, fysikklærerkonferanser, lærerutdanningskonferanser, forskerkonferanser, fagbøker og forskningsartikler.

Although science education is declared as important by the Norwegian government, not much research has been conducted on teaching and learning science in secondary school or on science teachers' competence development. ReleQuant Competence is a research and development project where teachers and teacher students collaborate with researchers and teacher educators in developing web-based teaching modules and new teaching approaches in modern physics for upper secondary school. The project combines research on pupils' learning processes in modern physics with research on how the collaboration develops competence in the involved practitioner groups.
Development of teaching modules draws on a sociocultural view of learning, emphasizing use of language, conceptual development, visualisations and philosophical reflections. Modules will be developed and tested using an educational design research methodology. Data will consist of written and oral pupil responses, classroom observations and focus group interviews. 
Our research will identify success criteria and challenges in a school-university collaboration that aims to generate research-based teaching innovations and foster schools as learning organizations. We will develop and research a model where physics teacher students are involved in research as part of their training, fostering their innovative skills and knowledge of how research can benefit education. This way, we aim to contribute to building a professional community of practice among teachers, teacher educators, researchers and students in physics education. The collaboration will be documented and researched using individual and focus group interviews as main data sources. 
Research-based innovations will contribute to competence in schools by implementation in science teacher education at the involved institutions and will be disseminated to a wider audience of teachers and teacher educators through conferences, journals and professional development courses.

GENPROS-Generelt andre prosjekter

Utvikling av konjugat for kortvarig, reversibel blokkering av hepatisk endocytose (JFR. PROSJ. 136156/V40 OG 168859/V40).

Awarded: NOK 1.7 mill.

Funding scheme:

GENPROS-Generelt andre prosjekter

Funding Sources

Thematic Areas and Topics