Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018) - Ingen søknadstypevariant

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2020

2016

2017

2018

2019

Kunnskapsdepartement

Medisin og helsefag

Buskerud

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

Offentlig sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Helse

Anvendt forskning

Grunnforskning

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

POWERING ARTISTIC AND CULTURAL ENTREPRENEURSHIP TO DRIVE THE CLIMATE TRANSITION

PACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together in sustainable ways. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.
Therefore, PACESETTERS will set out to:
-Create knowledge from collaborative research to keep pace with the transition
-Propose and test creative business models to set the pace of the transition
-Assess strategies of valorisation to push the pace of the transition
 
This approach will identify and analyse advanced practices that run transversally across the cultural and creative sectors; contextualise the outcomes of co-research in real-world laboratories for social imagination; further develop and promote the preliminary results of experiments in iterative support and evaluation frames. The PACESETTERS approach centres on inclusion, participation and iteration in order ensure that gender equity and diversity inform it at every step and on every level.

The result will be a critical evaluation and all-encompassing demonstration of the actual potentials of the CCIs to drive the climate transition while systematically analysing their impact on micro-, meso- and macro-level:
-Understanding the climate transition as a triple transition: green, digital and inclusive
-Innovating aPACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.

Strengthening resilience and mental wellbeing through the Support4Resilience toolbox for leaders in elderly care

European elderly care experiences labor shortages, lack of qualified workers and a mismatch between capacity and demands, causing stress, burnout, and reduced mental wellbeing among healthcare workers and informal caregivers. Leaders are crucial in promoting supportive working conditions but lack research-based measures to act upon these challenges.

Support4Resilience (S4R) will develop, implement, and evaluate a research-based Toolbox to support healthcare leaders in improving healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing in elderly care. S4R will identify resilience and mental wellbeing factors among healthcare workers and informal caregivers; explore their perspectives and needs; develop new theory on the relationship between individual and organizational resilience, and mental wellbeing; and develop recommendations and cost-effective interventions. The Toolbox with tailormade resources for policy and practical use will be available through an open access S4R Resource Bank.

The S4R Toolbox includes three main tools: 1) Mapping and identification, 2) Reflection and education, and 3) Reorganization. Measures are initiated at the organizational level and effects on mental wellbeing and resilience transpire at the frontline of elderly care. The Toolbox covers different situational contexts, types of healthcare providers and health system levels. Elderly care settings in six European countries will implement and evaluate the Toolbox through a process evaluation, effectiveness evaluation, and cost-effectiveness evaluation. 

S4R provides policymakers, decisions-makers and leaders with solutions for taking action to solve specific risks for healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing. Thus, pertinent to the work programme, S4R will support the development of resilient health systems in European elderly care through improved leadership capabilities, governance structures, and adaptive capacities.

Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


Mapping of Longitudinal data of Inequalities in Education

The MapIE project aims to identify mechanisms causing educational inequalities and policies or interventions compensating for them. We do a systematic review of how these have been studied internationally using longitudinal designs. We map existing longitudinal data that we describe in a public metadata database, and we analyse them to describe the mechanisms of inequalities and to identify effective policies and interventions in different local contexts. We focus on the contextual differences between the Nordic and Central European countries that have structurally different education systems. Within national contexts and using comparative research designs, we look at system-, regional- and school-level policies and practices and individual-level factors (e.g. socioeconomic status, immigrant background, gender, special educational needs) that are associated with the development of educational inequalities and the successful prevention of achievement gaps. We publish and disseminate the empirical results of the project through multiple channels to scientific audiences, policy makers and the wider public. At the end, we create a public framework for studying educational inequalities longitudinally in future studies, acknowledging the role of local contexts but aiming for comparability at the European level. 

We implement the project in seven work packages. Our consortium consists of internationally acknowledged experts in large-scale educational assessment research from Finland, Sweden, Norway, Hungary and Luxembourg/Germany. The partners have a long-standing history of collaboration with each other, European researchers, and national and international education policy makers, and they bring extensive longitudinal datasets to the project. The project will considerably strengthen the knowledge base of what shapes educational outcomes over time, how to best support the learning of all students and how to reduce education inequalities in the short, medium and long term.

Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Strategies for achieving equity and inclusion in education, training and learning in democratic Europe

STRIDE will provide a new, comprehensive and comparative knowledge-base on effective education reforms, policy initiatives and interventions aimed at reducing inequalities in education, training and learning outcomes in Europe. STRIDE will do this through analyses of education reforms in national and regional systems, existing large-scale educational assessment data and existing longitudinal data on the causal link between educational and other social policies and inequalities in educational achievements. In examining the learning progress of students over time, STRIDE will closely examine to the range of intersectional variables such as socio-economic background, gender, (dis)abilities, migration status, home language, early childhood education and care (ECEC) attendance, which may affect learning outcomes in different ways in different contexts. The project will combine diverse methods, data and disciplines (comparative education, political science, education science, sociology) in innovative ways: mapping at national and regional levels on (1) education reforms in the past 25 years by policy analysis, (2) longitudinal trends of inequalities in educational achievement by quasi-experiment analysis of existing large-scale educational assessment data, and (3) effect of education reforms and interventions by analysis existing longitudinal data and registry data following student cohorts over time combined with a qualitative inquiry into policymakers' perspective. Through the involvement of national and European stakeholders, STRIDE will develop methodology and assessment tools for policy learning offering policymakers a toolbox of enhanced knowledge of what shapes educational outcomes over time and demonstrating the usefulness of longitudinal data in policy-making to reduce educational inequalities in the short, medium and long term.

dialoguing@rts – Advancing Cultural Literacy for Social Inclusion through Dialogical Arts Education

d@rts is a catalyst for increasing social cohesion and inclusion, using embodied performing arts activities to develop cognitive and affective cultural literacy. We recognise that the performing arts encompass mass-market consumer goods, as well as non-linguistic, embodied and social activities, providing massive opportunities for inclusive participation.
Our target groups comprise actors of all ages and social positions, especially in the school system and in community arts initiatives. We will empower these groups to be artistically active, dialogically related and culturally literate, giving them tools and motivation to improve their own situations and those of others within the overall frame of a cohesive European society, informed by global perspectives.
Using the post-colonial insight that culture is necessarily heterogeneous, d@rts has four related objectives:
1. Understand how performing arts activities relate to cultural literacy in official discourse and documents across partner countries
2. Use this understanding to build dialogues and co-create physical and digital actions with heterogeneous groups within our target audience
3. Develop assessment tools for these actions, enabling measurable growth in cultural literacy
4. Use our findings in recommendations for cultural and educational policies that build long-term social cohesion and inclusion
Based on these objectives, the overall outputs comprise:
1. Documentary, survey and participatory research findings
2. Performative DIALOGART actions for cultural literacy
3. Policy and practice recommendations to increase social cohesion via cultural literacy actions inspired by the performing arts
d@rts imagines new futures and creates hope and social cohesion through performing arts education. By creating participatory spaces and facilitating dialogues, we empower voices seldom heard. d@rts thus advances cultural literacy, and enhances social cohesion and resilience, to build an inclusive future for Europe.

REGULAR AND UNPLANNED CARE ADAPTIVE DASHBOARD FOR CROSS–BORDER EMERGENCIES

During cross-border health emergencies, health and care services may be overwhelmed by high numbers of patients requiring unplanned care. Delays and backlogs in regular care, as a result of the stretched health care system, leave millions of patients with regular care needs unattended, resulting in disastrous healthcare outcomes. If poor healthcare outcomes across the population are to be avoided, healthcare systems must become more resilient and flexible and allow for rapid changes in the care delivery services. RAPIDE’s aim is to develop, validate and demonstrate a portfolio of powerful tools that enable healthcare systems to build in robustness of decisions, resilience of the health care professionals and patients and flexibility in the modalities of care delivery, thereby maintaining access to regular care during health emergencies. 

RAPIDE emphasises opportunities for optimising in-hospital care, but also for relocating care from hospitals to community and home environments without loss of care quality. Thus, the project focuses on two closely-linked challenges – 1: Identifying and predicting how much care, and which care, needs to be moved along the care chain; 2: Identifying and verifying effective, feasible and acceptable ways to make this reconfiguration of care a reality. This will be achieved by (a) resource modelling, which builds comprehensive foresight and forecasting solutions and links them to patient flows optimization, along the whole chain of care, (b) selecting and implementing the best available tools to deliver regular care in new ways. To ensure usability, acceptability and equitable real-world value, RAPIDE will be co-designed and co-validated with stakeholders, from patients, GPs, clinicians and hospital managers to health ministries, pandemic-management and public health agencies. A Table Top Exercise and extensive communication and dissemination will raise awareness of the project’s successes.

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på år

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på fylker

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på fagområde

Senior Researcher

WIND-CHIME - Wide-Range Non-intrusive Devices toward Conservation of Historical Monuments in the Mediterranean area (STREP)

Dette strategiske og miljøbyggende forskningsprosjektet bidrar til å utvikle tjenesteforskning som forskningsfelt gjennom en flerfaglig og sammenlignende utforskning av hvordan tjenestesamhandling er politisert, prioritert, organisert, praktisert og erfart på ulike nivå og av ulike aktører i den norske velferdsstaten. Vi setter søkelys på hvordan sosiale og strukturelle dynamikker skaper vilkår for de kommunale helse og omsorgstjenestene og identifiserer forhold som kan fremme eller hemme samarbeid og prioritering i tjenestene.  Den kommunale velferds, helse- og omsorgssektoren er en viktig del av det institusjonelle landskapet i Norge. Primærhelsetjenesten er desentralisert og kommunale helse og omsorgstjenester utgjør den institusjonelle ryggraden i velferdsstaten. Disse tjenestene utgjør vårt startpunkt i prosjektet. Prosjektet relaterer seg til samfunnsutfordringen om velferdsregimets kapasitet og hvordan skape bærekraftige offentlige tjenester grunnlagt i prinsippet om universalisme; at alle borgere skal ha lik tilgang til tjenester av lik kvalitet.

Vårt forskningsfokus i fire arbeidspakker dekker en rekke forhold som vil gi ny kunnskap om tjenestesamhandling, koordinering og samarbeid på ulike nivå og inkluderer utforskning av; vilkår for å utvikle bærekraftige tjenester; arbeidet som produserer tjenester; organisering og styring av kommunale tjenester; kommunal og nasjonal politikk rundt tjenestesamhandling, og; nasjonale og internasjonale policy-trender i helse- velferd og omsorg. Prosjektet ledes av Senter for Omsorgsforskning vest (SOFV), Høgskulen på Vestlandet (HVL), og har SOF øst, sør, midt, nord og NORCE samfunn som nasjonale partnere, samt fire internasjonale partnere; UCSF, MSU, NIVEL og Aarhus Universitet.

Funn i policy analyser viser at logikker i velferds og helse og omsorgspolitikk fremmer et fokus på innhold, kvalitet og samhandling i tjenestene samt en rettethet mot brukerne, og at de i mindre grad er rettet mot arbeidsintensiteten, arbeidsstokken og arbeidets egenart som former produksjon av tjenestene. Dette til tross for at vi ser et fremvoksende fokus på arbeidet i tjenestene gjennom en økende bekymring for den utstrakte bruken av deltid, selv om rekrutteringsutfordringer i det siste har fått oppmerksomhet. En slik individualisert policy-ramme kan bidra til å fremme viktigheten av tjenestekvalitet og brukermedvirkning i tjenestene, men samtidig bidra til å usynliggjøre strukturelle vilkår for arbeid og det kjønnede aspektet av omsorgsarbeidet knyttet til sosial reproduksjon i moderne velferdsstater. I et dokument studie knyttet til fremveksten av den nye tillitsmodellen i hjemmetjenestene finner vi at det historisk jevnlig har dukket opp krav om anerkjennelse av omsorgsarbeidernes arbeid og kompetanse. I en pågående metasyntese av Skandinavisk forskning og i empiriske case undersøkelser utforskes kontinuitet i tjenestene gjennom et fokus på brukeres erfaring av sammenheng. Kontinuitet forstås både som et styringsbegrep om tjenestesamhandling, men også som et begrep som brukes på ulike måter og brer om seg i forskning. Analytisk skilles det derfor ut tre former for kontinuitet, relasjons-, informasjons-, og system kontinuitet, som brukeres erfaringer ses i sammenheng med. Funn viser at brukere av hjemmetjenester opplever god behandling men mangelfull omsorg, og at opplevelsen av sammenheng forringes av høy grad av rullering av personell i møte med brukerne. Dette kan indikere at relasjonell kontinuitet er svakere enn informasjons og systemisk kontinuitet, noe som kan skyldes utbredt bruk av deltid, høy arbeidsbelastning og bortprioritering av oppgaver som ikke anses like viktige i en arbeidshverdag med kontinuerlig tidspress. Etnografiske case studier, og et systematisk review, av tildelingsmodeller og fremvoksende prinsipper for tjenestetildeling bekrefter funn fra metasyntesen. Foreløpige funn her viser at tildeling av langtidstjenester til eldre dreies mot prioritering av potensialitet og tilfrisking, og at det i nyfortolkninger av behov både skjer en terskelheving for tjenester og en nedprioritering av sosiale og relasjonelle behov. I ulike modeller for tildeling av tjenester finner vi at et fellestrekk er spørsmål om rettferdig fordeling og hvordan dette skal se ut i kommunal tildelingspraksis. Dette illustrerer at de kommunale tjenestene er utøvere av velferdsstatens rettferdighet og universalisme, og at tjenesteyterne, eller bakebyråkratene, gjennom mikro-politikk i sitt daglige arbeid former både offentlig velferd og omsorg. I en empirisk case studie undersøkes hvordan pasienter med alvorlige langvarige psykiske lidelser og deres pårørende opplever tjenestelevering til hjemmet, samt pårørendes rolle som samarbeidspartner med tjenestene. 'Forløp’ viser til sømløse tjenester der tjenesteytingen gjennom planlagte stier med spesifikke noder skal gi kontinuitet, men pårørende kan oppleve brudd i samarbeid som resultat av korte intervensjoner planlagt for langvarige behov.

This strategic project to build institutional expertise aims to develop the field of services research through a multidisciplinary and comparative exploration of the ways services interaction and coordination are politicized, prioritized, modelled and experienced at different levels and by different actors in the Norwegian welfare state. We will identify social and structural factors that may contribute to reduce unwarranted variations and priorities related to services coordination, and potentially contribute to ensure sustainable services. The project is situated within a contemporary paradox faced by every European state. On the one hand, there is a need for cutting public expenditure because of lower state remuneration and of austerity, an effort given force through current NPM policies. On the other hand, there is a greater demand for public services caused by societal changes spurred by changes in the market, such as the global decline in employment, increased migration flows and increased complex health care issues in the population. This projects ambition is to build a theoretical informed and potent policy influential services research through a practice-based methodological and critical multi-scalar scope on the challenge fragmented services provision represents for a sustainable welfare regime. We explicitly aim at developing services research by the use of a range of theoretical prisms, whereby the overall prism opens for an understanding of public services as co-related within a particular Norwegian ‘institutional ecology’. Understanding public services as a key to the welfare states’ egalitarian ideology, we also explore the role of municipals as agents counteracting inequality. 
The project is managed by the Center for Care Research (CCR) west, Western Norway University of Applied Sciences (HVL), and includes five national partners - CCR East, South, Mid, North and NORCE Society, and four international partners UCSF, MSU, NIVEL and Aarhus University.

The ‘politics’ of a changing institutional ecology: coordination, prioritization and labour in Norwegian health, care and welfare services

Fra 2010 har det vært et mål for grunnskolelærerstudentene i Norge å utvikle metodekompetanse i arbeid med FoU-oppgaven (forsknings- og utviklingsarbeid) i studiets tredje år, for å kunne gjennomføre forskning i egen lærerpraksis. Fra høsten 2017 ble mastergrad og en profesjons- og praksisrettet masteroppgave med utgangspunkt i problemstillinger knyttet til skole, obligatorisk i grunnskolelærerutdanningen (GLU). Målet er lærere som, gjennom sin FoU-kompetanse, kan bidra til utviklingen av undervisning og skole. 

Det overordnede målet for LAB-TEd, Learning, Assessment and Boundary crossing in Teacher Education, er at studentenes FoU-oppgave og masteroppgave skal bidra til økt forskningskompetanse i GLU og skolens praksis, og til nye modeller for oppgaveveiledning.  Dette skal skje i et partnerskap mellom universiteter (lærerutdannere), skoler (praksislærere og skoleledere) og studenter i GLU. Studentene er aktive deltakere i prosjektet det året de skriver sin FoU- og sin masteroppgave. I tråd med 2017-reformen av GLU vil vi utvikle kompetanse for profesjonsorientert, praksisbasert forskning i lærerutdanningen. Vi vil studere disse utviklingsprosessene gjennom bruk av en bestemt metodologi for å undersøke hva som fører til utvikling og hva som hindrer endring av praksis. LAB-TEd er et FoU-prosjekt basert på tradisjonen benevnt som formative intervensjoner utviklet av Yrjö Engeström, som også bidrar som rådgiver i prosjektet. Konteksten er lærerutdannere, lærere og lærerstudenters praksis i engelsk, naturfag, matematikk og kroppsøving. 

I tillegg er intensjonen å forstå utfordringene med å skape praksisbaserte og profesjonsorienterte vurderingskriterier for studentenes oppgaver. I utviklingen av slike kriterier vil prosjektet også undersøke nye modeller for masterveiledning. Videre er det et mål å øke forståelsen for KHAT (kultur-historisk aktivitetsteori) og hvordan denne kan stimulere til endring og utvikling i lærerutdanning og i skole. 

Partene i LAB-TEd-prosjektet, studenter og lærerutdannere i skole og universitet, har i prosjektperioden utviklet et tett samarbeid om utvikling og forskning koblet til GLU-utdanningenes oppgavearbeid. Det er et mål for LAB-TEd å utvikle samarbeidsformer hvor alle parter har et eierskap til prosjektet og ser betydningen av de ulike bidragene. Trepartssamarbeid, i veiledning og oppgaver med innhold av betydning for skolen og de kommende lærernes praksis, er prosjektets omdreiningspunkt og grunnlag for det tette samarbeidet. Våren 2022 fullførte det første kullet (K1) som deltar i LAB-TEd, sine masteroppgaver. Disse 20 studentene, fordelt på UiT og NTNU og knyttet til en grunnskole gjennom hele det femte studieåret, var veiledet av lærere i fagdidaktikk i samarbeid med praksislærere. 18  studenter (K2) gjennomfører sine masteroppgaver studieåret 2022/23. 

LAB-TEd ledes av Rachel Jakhelln (UiT Norges arktiske universitet) og May Britt Postholm (NTNU). Viv Ellis (Monash University, Melbourne, Australia) er prosjektets mentor og samarbeidspartner.

The project Learning, Assessment and Boundary crossing in Teacher Education (LAB-TEd) will seek to encourage learning across boundaries (Engeström, Engeström, & Kärkkäinen, 1995), in teacher education creating a mediating social space through which collaborative practices can be developed and learning processes examined. The research will take a Developmental Work Research (DWR) approach developed in the frame of cultural historical activity theory (CHAT) (Engeström & Engeström, 1986) to the challenge of the 2017 Norwegian 5-year GLU teacher education reforms (Ministry of Education, 2016a,b). DWR participatory data analysis workshops – known as Change Laboratories (Engeström, Virkkunnen, Helle, Pihlaja, & Poikela, 1996) – will both stimulate and study the process of change in developing the new GLU, five-year teacher education programmes by drawing together higher education institutions, their school partners, and student teachers. The primary units of analysis under examination in LAB-TEd will be the coordinated groups of university teacher educators, school teachers (mentors) and student teachers who come together to work on the R&D assignments and the Master’s theses, now a requirement for all GLU teachers under the 2017 reforms. The research will focus on two university-school partnerships in two regions of Norway -Tromso (UiT) and Trondheim (NTNU). Lab-Ted will seek *to create assessment criteria for GLU teacher education that are professionally-oriented;* to understand how the work with the student teachers' R&D assignments and master’s these contribute to high-level competence in research in teacher education and in practice in schools;*to develop new models for supervision of student teachers when they work on their R&D assignments and Master’s theses; * to create knowledge about the usefulness of CHAT in stimulating change and development both in teacher education and in schools.

Learning, Assessment and Boundary crossing in Teacher Education

I FUTURED-prosjektet har musikkfaget i den femårige grunnskolelærerutdanningen i Norge (GLU) blitt utforsket fra et endringsperspektiv. Målet med prosjektet har vært å kartlegge og utfordre det eksisterende, bidra til utvikling av nye undervisningspraksiser og foreslå endringer i utdanningen. Studentene har særlig vært i fokus i prosjektet, i en hybrid rolle som både studenter og framtidige yrkesutøvere. 

I prosjektet har studentgruppen som har valgt musikk i GLU blitt kartlagt (bakgrunn, verdier og ambisjoner), samt verdier og ideologier i dokumenter fra utdanningsinstitusjonene. Videre har rommet for kritisk refleksivitet og agentskap i utdanningen blitt utforsket sammen med studenter. Studenters opplevelse av agentskap i praksisopplæringen har også blitt undersøkt. Forskerne har dessuten samarbeidet med studenter og praksisfelt for å utvikle kollaborative og interaktive arbeidsmåter i faget, blant annet ved hjelp av digitale verktøy. Forskningsdesignet var i stor grad aksjonsforskningsorientert (utprøving), men inneholdt også elementer av mixed methods og dokumentstudier (kartlegging). 

Resultater fra prosjektet tyder på at utdanningen har utfordringer med tanke på mangfold. Fastlagte strukturer og planer legger sterke føringer på måten utdanning og undervisning kan gjennomføres, noe som kan gjøre det vanskeligere å bruke utforskende arbeidsmåter som tar høyde for kompleksitet og det uventede. I tillegg styres utdanningen av tradisjoner og verdier, både hos studenter og utdannere, som det tar tid å utfordre og endre. I prosjektet har vi pekt på hvilke muligheter vi ser for faget framover ut fra de systematiske undersøkelsene og utprøvingene vi har gjort. 

Resultatene har blitt formidlet på forskjellige måter til ulike publikum. Resultater har blitt publisert som artikler og kapitler i internasjonale tidsskrifter og antologier. Delstudier og funn fra disse har blitt presentert på flere internasjonale forskningskonferanser, vi har arrangert nasjonale seminar og konferanser for forskere og lærerutdannere, så vel som grunnskolelærere, GLU-studenter og andre musikkstudenter. I tillegg til å presentere papers og posters har vi prøvd ut mer utforskende og utradisjonelle format som learning jam, der publikum og ulike interessenter blir invitert inn i dialogiske prosesser der drømmer, visjoner, behov og utfordringer for musikkopplæring og lærerutdanning har blitt løftet fram. Prosjektet har også blitt formidlet i offentlige fora som på bibliotek, under Arendalsuka, i podkast-episoder og i Lærerutdanningsportalen. 

Prosjektet bidrar konkret med kunnskap om eksisterende betingelser for musikkfaget i lærerutdanningen, utprøving av studentaktive undervisningsformer, så vel som kritisk og forskningsbaserte samtaler om hvordan faget kan utvikles for framtiden. I sum vil dette både komme lærerutdanning og grunnskole til gode.

With this proposal, researchers from two of the largest general teacher education (GTE) institutions in Norway (HVL and OsloMet) offer their expertise to critically explore Norwegian music teacher education. The project aims to discuss the current educational situation in GTE Music programs, develop new teaching approaches as well as propose new directions for music teaching and music teacher education. Main research objectives are: To challenge status quo of music teacher education in Norway, to develop innovative and collaborative practices that could foster student's collaborative, critical and democratic capacities. 

The project will draw on theoretical insigts from critical (music)pedagogy, educational philosophy, cultural studies and public pedagogy. The research design will mainly be educational action research, starting with a review and critical mapping of existing practices, which then initiates the action research cycles of identifying issues, planning action, taking action, evaluating action (primary cycle), followed by taking action, experiencing, understanding and judging. The project is devided into three work packages:
 
1: Mapping the current situation within music teacher education, including preservice music teachers' backgrounds, values and motives, as well as educational ideologies and structures found in study program documents, curriculum, job adverticements etc. 2: Developing spaces for critical reflexivity and agency withiin music teacher education. 3: Developing collaborative, innovative and interactive music education practices within schools.

Expected outcomes of the project are comprehensive overview of music teacher education, curriculum development, new  assessment methods and exploratory teaching approaches.  Outcomes will be communicated to academic and non-academic audiences, and are expected to impact both (music) teacher education and music in schools. Four international guest researchers are affiliated with the project.

Music Teacher Education for the Future

Forskningssenteret PROMENTA har som overordnet mål å generere kunnskap om årsaker, prosesser og gradienter i psykisk helse, rusbruk og livskvalitet. Mer spesifikt studerer vi disse spørsmålene: 
1) Hvilke prosesser hindrer og fremmer psykisk helse og livskvalitet? 
2) Hvordan oppstår sosiale og geografiske ulikheter i psykisk helse? 
3) Hvordan kan vi utvikle, tilpasse og evaluere effektive intervensjoner for å fremme psykisk helse og livskvalitet i kommunene? 
For å besvare disse spørsmålene undersøker vi faktorer på en rekke nivåer,  som genetisk risiko, nevrokognitiv utvikling, det psykososiale miljøet og den sosiokulturelle og politiske konteksten. 

Ved å bruke en interdisiplinær tilnærming genererer PROMENTA kunnskap som kan brukes til å fremme livskvalitet og redusere psykiske helseproblemer, helseskadelig rusmiddelbruk og sosial ulikhet i psykisk helse. Vi bruker flere store, longitudinelle datasett som kombinerer registerdata, genetisk informative data, hjerneavbildningsdata og informasjon innhentet med mobilapplikasjoner. Vi vil også benytte geodata og storskala tverrsnittsdata . Intervensjoner blir implementert og evaluert i samarbeid med kommunene og sentrale brukergrupper.

PROMENTA er forankret ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO) i partnerskap med Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO (ISS), Universitetets senter for informasjonsteknologi, UiO (USIT), Folkehelseinstituttet (FHI), Verdens helseorganisasjons norske nettverk Sunne kommuner, OsloMet, Universitetet i Leiden (Nederland) og Virginia Commonwealth University (USA). En rekke nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere er tilknyttet senteret.

I løpet av de fire første årene har vi publisert ca 400 studier. Blant annet har vi fokusert på sammenhenger mellom foreldre og barns psykiske helse, måling av livskvalitet i Norge, psykisk helse under koronapandemien, utvikling av nye målemetoder, svangerskapsstress, hjerneutvikling, og opioid-avhengighet. Våre funn har fått stor oppmerksomhet i media, vi har innledet samarbeid med kommunal sektor og brukergrupper, og arrangert  gjesteforelesninger, workshop'er, seminarer og konferanser. Mer informasjon på våre nettsider: https://www.sv.uio.no/promenta/

By using novel and innovative designs and research methods, we will provide answers to three central questions in current mental health research: (1) How can we understand processes that lead to poor and good mental health? (2) How can such processes provide insight into development of social and geographical gradients in mental health? (3) How can we develop effective interventions in communities to address such processes and gradients? To achieve this aim, we plan to establish the research centre PROMENTA that will provide interdisciplinary and ground-breaking research elucidating the complex causal interplay at multiple levels, including (a) genetic risk, (b) neurocognitive development, (c) the proximate environment (family, friends, and neighborhood), (d) the sociocultural and political context, and (e) time, akin to the bioecological model of human development. By applying an interdisciplinary approach, integrating perspectives from genetics, cognitive neuroscience, psychology, sociology, econometrics, and informatics, PROMENTA will deliver highly warranted and applicable knowledge to promote wellbeing, prevent poor mental health and drug use problems, and reduce gradients in mental health. We will use several large genetically informative longitudinal datasets and national registries comprising time series data, molecular genetic data, twin data, MRI data, and experience sampling data using mobile applications. Moreover, we make use of geodata, large-scale repeated cross-sectional survey data, and ethnographic field work. With relevant users and stakeholders, we will do intervention research on the municipality level. By integrating methodological approaches from psychometrics, multilevel modelling, genetics, and econometrics, we will develop causal modeling strategies that are needed. PROMENTA will be the foundation for a long-term strategic commitment of a highly skilled research team including collaboration with several world leading experts.

Research Center for Developmental Processes and Gradients in Mental Health - PROMENTA

Målet med prosjektet "Funksjonell skriving i de første skoleårene" ("FUS") var todelt. Det første målet var å undersøke hypotesen om at gjennom å tilby førsteklassinger flere muligheter til å skrive ulike typer tekster med ulike formål og til ulike mottakere gjennom en toårsperiode, ville det kunne bedre deres tekstkvalitet, håndskriftsflyt og holdninger til skriving. Det andre målet var å få bedre innsikt i elevers skriveutvikling og læreres undervisningspraksiser og profesjonelle utvikling. Se protokollartikkel (doi:10.23865/njlr.v6.2040).
 
For å nå det første målet designet vi en longitudinell randomisert kontrollstudie hvor elever i intervensjonsgruppen deltok i 40 skriveaktiviteter i løpet av deres første to år i skolen. Deltakerne var 2697 elever fra 58 skoler rundt om i Norge. Før prosjektstart ble halvparten av skolene tilfeldig trukket ut til å delta intervensjonsgruppen, mens de gjenværende ble en kontrollgruppe, eller en «business as usual»-gruppe (BAU). Lærere i intervensjonsgruppen fikk opplæring i hvordan de skulle implementere skriveaktivitetene i sin undervisning. Det var ti aktiviteter hvert semester, og alle disse var laget for å engasjere elever i meningsfull skriving. Lærerne i BAU-gruppen var instruerte til å fortsette med sin vanlige skriveundervisning. En undersøkelse av FUS-prosjektets effekt (Skar et al., u.u.) indikerer at forskjellene mellom intervensjons- og kontrollgruppen når det kommer til håndskriftsflyt, tekstkvalitet og holdninger til skriving var ikke-signifikant ved prosjektslutt. 

For å nå det andre målet samlet FUS-forskere tekster fra elever i intervensjonsgruppen, i tillegg til å observere og intervjue disse elevene og deres lærere. Denne delen av forskningen er fortsatt pågående, med forventede publikasjoner i 2023 og 2024. Undersøkelsene indikerer at for å kunne analysere unge skriveres skriving, må forskere forstå konteksten skrivingen blir utført i. Denne tilnærmingsmåten har i FUS-prosjektet blitt kalt “kontekstforankrede tekstanalyser.” Observasjoner og intervju har avdekket betraktelig variasjon når det gjelder hvordan elever tolker og utfører skriveoppgaver, hvordan de oppfatter seg selv som skrivere og hvordan de samhandler med medelever i skriveprosesser. På samme måte har intervju med lærere og observasjoner avdekket varierte tilnærminger til skriveundervisning og ulike oppfatninger av hva som er god skriving.
 
FUS-prosjektet har også produsert kunnskap om teoretiske aspekter ved funksjonell skriving, unge skriveres skriveferdigheter, skriveutvikling, undervisningspraksiser og virkninger av COVID-19-pandemien. I prosjektet er det også utviklet verktøy for vurdering av skriving og identifisering av elever som strever med skriving. I et bokkapittel blir det redegjort for en teoretisk forståelse av funksjonell skriving (doi:10.18261/9788215050997-2021-11). I et annet bokkapittel (Falk & Jølle, 2022) undersøkes interaksjonen mellom lærere og elever under økter med argumenterende skriving i tråd med en av skriveaktivitetene i FUS-intervensjonen. Funn viste at retningslinjene for skriveaktivitetene i stor grad påvirket disse interaksjonene, og at særlig de formelle språkfunksjonene i retningslinjene fikk oppmerksomhet fra både lærere og elever. En studie undersøkte skriveferdighet blant 4 950 elever på 1.–3. trinn (doi:10.1007/s11145-021-10185-y). Håndskriftsflyt viste seg å være en signifikant prediktor for tekstkvalitet.  Undersøkelsen ga også innsikter i unge skriveres skriveutvikling, i likhet med en studie om mottakerbevissthet i unge skriveres tekster (doi:10.1558/wap.21541). Graham et al. gjennomførte en spørreundersøkelse der 1 049 lærere på 1.–3. trinn ble spurt om deres skriveundervisningspraksiser (doi:10.1007/s11145-020-10080-y). Forskerne fant en betydelig variasjon blant lærerne som svarte. Virkningen av COVID-19-pandemien på elevers skriveferdigheter ble undersøkt i to studier. Rett etter skolenedstenging våren 2020 presterte elevene signifikant dårligere enn elever som ikke hadde vært påvirket av pandemien (doi:10.1037/edu0000701). Disse forskjellene så imidlertid ut til å ha avtatt et år senere (doi:10.1007/s10648-023-09729-1). Forskere i prosjektet har også utviklet verktøy for å vurdere unge skriveres skriving (doi:10.5617/adno.7909) og for å identifisere elever som er i risiko for å «henge etter» i skriving, jamfør formuleringen i Opplæringsloven (doi:10.1558/wap.22095). De har også undersøkt om data fra starten av 1. trinn kunne brukes for å predikere hvilke elever som ville streve med skriving mot slutten av samme årstrinn (doi:10.1080/0969594X.2022.2057424), noe som viste seg å stemme.
 
FUS-prosjektet oppnådde begge de primære målene, samtidig som prosjektet genererte ny fagkunnskap om unge elevers skriving og den skriveopplæringen de får. Vurderingsverktøyene som ble utviklet i løpet av prosjektet, har blitt brukt til å vurdere 27 516 tekster på en pålitelig måte. Vi håper at disse verktøyene vil bli brukt ut over prosjektet.

The Functional Writing in Primary School (FUS) project aims to increase the quality of both teaching and learning writing in the first years of schooling. FUS will be a large-scale, mixed methods study investigating the effects on students’ writing proficiency of an early start with functional writing. FUS will focus on students’ using writing as a tool for learning and communication, and their development as writers. The project will also investigate teachers’ writing instruction and professional development.
The primary objective of FUS is to investigate the consequences of an early start with functional writing on students’ writing proficiency, teachers’ professional development, and learning activities. The following secondary objectives have been formulated:
*To investigate what effects a writing instruction intervention focusing on functional writing may have on students’ writing proficiency,
*To describe and explain students’ development as writers, and 
*To describe and explain teachers’ professional development and writing instruction practices during the project.
FUS will run as a randomized controlled trial (RCT) study including 60 schools, 1800 young learners and 120 teachers. All resources for teaching functional writing will be produced in close collaboration with teachers. FUS will use a variety of quantitative and qualitative methods to achieve the objectives.
It is anticipated that the project will result in new, evidence-based knowledge about how to promote functional writing development for young children, as well as valuable insights into writing development, children’s development as writers, and teachers’ professional development in the field of writing instruction and assessment. FUS will have the potential to reduce the knowledge gap in these areas and, consequently, benefit teacher education and the school sector – and not at least give an important basis for further research in the field of early literacy.

Functional Writing in Primary School

Rapporten for 2023 omfatter aktivitet langs prosjektets fire hovedakser:
1.	Tilgang til helsedata (WP2): Metadata i Tromsøundersøkelsen, Kvinner og Kreft og SAMINOR er gjort tilgjengelig på helsedata.no. Databasesystemet EUTRO er flyttet til TSD på UiO for å styrke datasikkerheten. EUTRO har integrerte datasett-, biobank- og prosjektmoduler og er   sentralt i forvaltning av befolkningsundersøkelsene. En nyutviklet innsynsmodul muliggjør forskningsdeltakeres innsyn i egne data. Helseboka.no tas i bruk for innhenting av samtykke- og spørreskjema i planlagte datainnsamlinger, da tjenesten ikke er tilgjengelig på helsenorge.no. Det er utfordrende å skaffe midler til nye datainnsamlinger i befolkningsundersøkelsene fordi det ikke finnes finansieringsordninger. Oppgaver ifb.  forvaltning og personvern legger beslag på mye arbeidskapasitet hos forskere og tekn/admin. ansatte. 

2.	Forskning på sosial ulikhet i helse (WP3,4). Datainnsamling i SAMINOR3 har startet og avsluttes i 2025. Hovedtema er helse, marginalisering og vold i nære relasjoner. Det har vært en betydelig innsats for å skaffe finansiering, utvikle datainnsamlingsløsninger og i formidling/rekruttering. Innsamlingen er ikke fullfinansiert. 
Postdok-prosjektet med SAMINOR-data er ferdigstilt og forskeren har fått fast stilling på UiT. 

Kvinner og Kreft-undersøkelsen forbereder ny datainnsamling blant deltakere og deres barn med oppstart i 2024. Samtykket skal oppdateres mtp. på sosial ulikhet og kvinnehelse. 

Planlegging av Tromsø8 fortsetter med fokus på sosial ulikhet og eldrehelse. I 2023 har vi gjennomført et brukermedvirkningsprosjekt for å kartlegge hva som skal til for å øke deltakelsen blant innvandrere og personer med lav sosioøkonomi. Rapport er ferdigstilt.  

Intervensjonsstudien RESTART (KSP336341) forberedes for oppstart i 2024. Vi har utviklet et interaktivt nettverktøy (Re-start.no) som motivasjon- og kunnskapsstøtte for RESTART i samarbeid med Helse-Sør-Øst. 
Prosjektet «Tracing causes of inequalities in health and wellbeing», (RCN52437) er i avslutning. I januar 2024 planlegges en workshop med nasjonale og internasjonale deltakere for å oppsummere resultater og starte utvikling av nye prosjekter.    
Forskningssamarbeidet «Social exposome» med Imperial College, London og INSERM, Tolouse, er videreført i gjesteforskeropphold og regelmessige møter. Et større arbeid er nylig publisert og flere er i prosess. Høsten 2024 planlegges en felles forskerworkshop i London.  Prosjektmidler har finansiert tidsseriedata på inflammasjonsmarkører i Tromsøundersøkelsen, og brukes nå i et postdok-prosjekt. 
Etter 3 utlysninger er den siste postdok-kandidaten ansatt i h-23. 
En prof/seniorforsker har forskningsopphold i USA h-2023. 

3.	Målrettet opplysning om helse og sunne helsevalg (WP5). Fokus er på nyskapende forskningskommunikasjon. Den opprinnelige planen for innsatsområdet var utdatert, og en erfaren medarbeider har revidert planen og leder arbeidet med implementering.  Den nye planen har et særlig fokus på fysisk aktivitet, bruk av kunstig intelligens og kunst integrert i forskningskommunikasjon.
To egenfinansierte stipendiater utforsker formidlingskanaler for helsebudskap og kjerneelementer i god helsefaglig forskningsformidling. 

I forlengelsen av dagsseminar i 2022 har vi samarbeidet med kommunen og Folkehelseforeningen om planlegging, gjennomføring, og med faglige bidrag på den nasjonale Folkehelsekonferansen.  Mer enn 500 deltok på konferansen i Tromsø. 21-22.sept. 

Ifb konferansen arrangerte vi et «Brukerverksted» i samarbeid med Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Folkehelseinstituttet, og identifiserte tiltak for å styrke dialog mellom forskere og praksisfeltet i folkehelsearbeidet. Rapport er ferdigstilt. 
S
AMINOR var medarrangør av panelsamtale ifb.  Sannhets og forsoningskommisjonens rapport og til utstilling i regi av Universitetsmuseet.

Rektorene ved UiT og NTNU var vertskap da de tre store befolkningsundersøkelser HUNT, SAMINOR og Tromsøundersøkelsen deltok med arrangement på Arendalsuka.

4.	Integrasjon forskning/utdanning (WP6). «Trivselsundersøkelsen» ble videreutviklet i et tverrfaglig samarbeid og omsøkt NFR (RELATE, RCN343258). Prosjektet fikk karakter 6, men ikke finansiering og vi vurderer nye søknader.  
Pilotstudier: 1) Espressokaffepiloten: Avsluttet og erfaringene er integrert i undervisning på ulike studieprogram. En artikkel er publisert i tidsskriftet Bioingeniøren og en artikkel om læringsutbytte utarbeides.  2) Studentenes psykiske helse under pandemien: Artikkel er under utarbeidelse. 3) Studentenes opplevelse av stress: Rekruttering pågår og omfatter spørreskjema, intervju og hårprøver. Piloten er integrert i bioingeniørstudiet og studenter er medforskere. 4) Lær og lære: Modul om effektiv læring er integrert i emne for over 600 helsefagstudenter. 
Det er vært omfattende formidlingsaktivitet på konferanser og gjennom nasjonale media.

Norway has two principal public health objectives; to improve population longevity and quality of life, and to reduce social inequality in health. Nevertheless, numerous reports show persistent social gradients within Norway and call for knowledge-based actions. The current understanding of behavior, biological markers and socioeconomic status is based on a simplistic understanding of the relationship between these and future risk of disease. As a result, intervention efforts at the individual and societal level have been limited in value. The current project has access to unique data sources that enable the combination of these factors not seen previously, enabled by cutting-edge novel analytical methods and technology. We will use large longitudinal population based data sets that includes information on ethnic and vulnerable groups, with up to 45 years of follow-up and (for some) self-reported information on childhood living conditions. Studying these factors through transition phases in life and in different studies allows us to identify specific risk factors and target groups of the population for future actions to reduce social inequalities in health. The interplay of factors, and understanding of at what time in the life course a factor or combination of factors best can be targeted for intervention, can provide the relevant knowledge base and actions needed for intervention. “Healthy Choices and the Social Gradient” addresses key priorities and areas put forward by the Health&Care 21 strategy for health. The proposal meets the call of the BEDREHELSE program with novel and innovative approaches. The platform brings together ongoing and planned research activities at UiT, national and international partners and research networks. A novel project for and with students will ensure research based training. Emphasis will be put on communication and knowledge building across social gradients and decision makers.

Healthy choices and the social gradient

Ulikhet dreper. Fattige barn og familier fra alle deler av verden vil med større sannsynlighet leve med dårligere helse og under dårligere kår sammenlignet med de som har mer ressurser. Det er dette vi kaller sosioøkonomiske ulikheter i helse, og de har blitt observert i alle land med tilgjengelig data. Sosioøkonomiske ulikheter i helse er også urettferdige, unødvendige og unngåelige. De begynner å manifestere seg tidlig i livet og tross massive forbedringer i vår evne til å forebygge og behandle sykdom, så fortsetter de bare å vokse.
Prosjektet CHAIN er et akronym for Centre for Global Health Inequalities Research (Senter for Global Helseulikhetsforskning). Sammen med ledende akademikere og internasjonale organisasjoner, som FN, Institute for Health Metrix and Evaluation (IHME) som leder den globale helsebyrdestudien (Global Burden of Disease) og WHO, jobber vi mot et felles mål: å finne ut av hvordan vi best kan bruke verdens ressurser for å redusere sosial ulikhet i helse. 
God helse er en menneskerettighet, men den bestemmes av hvordan våre samfunn er organisert og hvilken politikk vi er utsatte for. Dette gjelder særlig i krisetider, som under pandemier, økonomisk nedgang, og ekstreme værendringer. 
Å kjempe for sosial rettferdighet er motivasjon, drivkraft, og ambisjon for forskningen. Ett av målene er å bidra til politiske endringsprosesser som kan redusere sosial ulikhet, barnedødelighet, og forbedre helsen for alle sosiale grupper.
I løpet av prosjektet har vi for eksempel funnet en global og universell link mellom foreldreutdannelse og barnedødelighet. Når det gjelder hvilke mekanismer som gir gode levekår og lange liv i god helse, har forskningen hatt et bredt fokus: fra klima, pandemi, vaksinenasjonalisme, teknologi, velferdspolitikk, og helsesystemer til migrasjon, utdanning, inntekt, boforhold, arbeidsmiljø, kreftscreening, formell og uformell helsetjenestebruk, røyking, alkohol, fysisk aktivitet og kosthold. CHAIN har identifisert tiltak som har størst potensiale til å redusere ulikheter i og mellom land.
De viktigste virkemidlene ligger i sosiologien, men CHAINs arbeider kombinerer forskningsfelt (fra sosiologi og sosialpolitikk til epidemiologi, nevrovitenskap, medisin, og teknologi), sektorer (akademia, nasjonale myndigheter, frivillige organisasjoner, EU-kommisjonen, UNESCO, UNICEF og WHO), forskningsaktiviteter (fra etablering av ny datainfrastruktur og teoriutvikling til årsaksanalyser og intervensjoner), og metoder (kantitativt, kvalitativt, samt kombinasjoner av dem).

The CHAIN project will provide a better understanding of socioeconomic inequalities in health and identify specific public health policy interventions that are effective in reducing such inequalities in global regions, with a focus on children. 

More specifically, CHAIN will (1) monitor international variations in health inequalities between and within countries, (2) identify and analyse the causal drivers of health inequalities in different countries, (3) identify and evaluate interventions that have the potential to reduce health inequalities, and (4) propose evidence-based policy and practice guidelines for health equity. 

This will be done by bringing together Norwegian and international public health groups and international organisations to establish a novel approach to the better determination of the causes of health inequalities, their impacts on groups such as children and their families, and the identification of ‘best practice’ ways of reducing health inequalities in different regions of the world. The CHAIN project will involve leaders from UNICEF, the Norwegian Institute of Public Health (NIPH), the International Agency for Research on Cancer (IARC), EuroHealthNet, and the Institute for Health Metrix and Evaluation (IHME), which leads the Global Burden of Disease (GBD) Study. 

The CHAIN project will introduce socioeconomic position as a risk factor in the GBD Study, we will analyse the most important determinants of health inequalities in different contexts, and the policy and programme responses that are most effective in reducing them. Through CHAIN`s partnerships with international academic institutions, UNICEF, IARC, public health experts, and civil society agencies, we further expect to 1) obtain global visibility, 2) reduce the distance between research, policy and practice, and 3) create a national and global arena to attract and advance research talents within health inequalities research.

Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN)

Elevers faglige resultater og engasjement i matematikk er avgjørende for deres fremtidige utdanning og opplæring. Samtidig som internasjonale og nasjonale tester viser at mange norske elever ikke når sitt fulle potensiale i matematikk, får vi i Norge nå en ny læreplan som legger økt vekt på matematiske prosesser, slik som problemløsning, resonnering og argumentasjon, heller enn på matematiske produkter. Det å inkludere alle elever og støtter opp under utviklingen av deres matematiske kompetanse gir nye utfordringer for lærere og et behov for å utvikle nye strategier for undervisningen i matematikk. 
IMaT-prosjektet adresserer behovet for å gjøre matematikkundervisningen mer inkluderende ved å:
* Gjennomføre surveyundersøkelser på skoler i hele Norge for å finne ut hvordan undervisningen i matematikk organiseres, og, ved å koble opp dataene med tilgjengelige data fra skoleportalen.no, Elevundersøkelsen og SSB) se på hvilken virkning ulike strategier har for elevenes læringsutbytte;
* Gjennomføre intervjuer av skoleledere og lærere om matematikkundervisning og hvordan de tilrettelegger for tilpasset opplæring og inkludering; 
* Gjennomføre intervjuer kommunale ledere for å forstå beslutningsprosesser rundt hvordan undervisningen er organisert i kommunen, særlig med tanke på tilpasset opplæring og inkludering; 
* Studere matematikkundervisningen i klasserom fra utvalgte skoler for å observere og å få innsikt i læreres undervisningspraksis og de organisatoriske grepene som er knyttet til tilpasset opplæring; 
* Utvikle og evaluere en intervensjon basert på realistisk matematikk undervisning (Realistic Mathematics Education, kjent for sin positive innvirkning på læringsutbytte og engasjement på tvers av alder og faglig nivå. 
Prosjektteamet består av sosiologer, matematikkdidaktikere, lærerutdanningsdesignere og pedagogikkforskere. En viktig del av prosjektet er samarbeid med praksisfeltet på alle nivåer for å utvikle resultater som er bærekraftige også utover prosjektets levetid.

The project addresses the need to strengthen mathematics teaching in Norway in the context of international test performance and national patterns of attainment that suggest that many students do not reach their full potential, despite various initiatives in adapted education which aim to meet individual learners’ needs. In addition, the new curriculum emphasis on problem solving and reasoning skills demands deeper conceptual understanding, requiring pedagogic approaches which challenge and include all learners. Organised in 5 work packages, the project  seeks to understand current school- and classroom-level practice in mathematics education.  A national-level mapping will match learning environments, school-level data, individual register data and student characteristics to assess the impact of different strategies of adapted education on outcomes for different groups of students.  A sample of 20 municipalities will be investigated further to understand the interface between governance and practice, based on data at municipal and school level to understand decision-making and implementation of strategies for adapted education. We will also survey teachers and students in a sub-set of 8 schools regarding their experience of mathematics teaching strategies and the learning environment in general. Teachers in this same sub-set of schools will be recruited for in-depth study focusing on classroom practice in relation to strategies for adapted education. Analysis of practice and impact in these schools will contribute to collaborative work with schools and teachers to develop, implement and evaluate an innovative programme for inclusive mathematics teaching based on Realistic Mathematics Education, known for its positive impact on attainment and engagement across the range of ages and abilities.

Inclusive Mathematics Teaching: understanding and developing school and classroom strategies for raising attainment

I forskningsprosjektet TEQ21 – Teacher Qualification for the 21st Century – har vi undersøkt hva læreres profesjonelle kompetanse innebærer og bedret forståelsen av hvordan lærerstudenter kan utvikle kompetanser for framtida. 

Lærerutdanninger er preget av stor faglig bredde, men møter kritikk for svak sammenheng og få felles siktemål. Masterutdanningene for grunnskolelærere er utformet slik at fagovergripende temaer som mangfold, forsknings- og utviklingsarbeid og digital kompetanse har fått en sentral plass. TEQ21 har studert disse tre fagovergripende temaene for å forstå hvordan varierte kunnskapsformer kan bidra til utvikling av profesjonskunnskap.  Prosjektet har også studert hvordan ulike læringsarenaer, slik som undervisning på campus og i praksisstudier, bidrar med varierte kunnskapsformer i lærernes profesjonelle kompetanse.

TEQ21 har utført en omfattende litteraturgjennomgang som har gitt en oversikt over forskning om læreres profesjonelle kompetanse og bidratt til å avklare tilnærminger og begrepsapparat i prosjektet. Denne oversikten ble publisert i et temanummer av Nordic Journal of Comparative and International Education, vol 4 No. 3-4 (2020). Temanummeret med tittelen «Perspectives on teachers’ transdisciplinary professional competence», som hadde gjesteredaktører fra TEQ21-prosjektet, presenterte i tillegg eksisterende kunnskap innen feltet gjennom bidrag fra inviterte forfattere i det norske fagmiljøet og internasjonale bidrag.

TEQ21 har studert undervisningsprosesser innenfor de tre fagovergripende temaene i TEQ21. Gjennom systematiske studier av læringsaktiviteter gjennomført som en del av utdanningsprogrammet, observasjoner av studenter i praksis og fokusintervjuer med studenter, lærerutdannere og praksislærere, har vi fått innsikt i hvordan slike fagovergripende læringsprosesser bidrar til læreres profesjonelle kompetanse. Innsamlede data og analyser har vært gjenstand for diskusjoner og erfaringsdeling mellom forskere i de ulike arbeidspakkene og har resultert i vitenskapelige presentasjoner nasjonalt så vel som internasjonalt (ECER, EERA, NERA, MES og ICERI) og i en rekke tidsskriftartikler. 

Et gjennomgripende tema har vært å forstå hvordan studenter, praksislærere og lærerutdannere for øvrig forstår de fagovergripende temaene. Prosjektet innhentet surveydata om førsteårsstudenters forståelse av læreres profesjonelle kompetanse ved oppstart av studiet, etter ett studieår og etter tre studieår. Vi samlet også surveydata fra lærerutdannere og praksislærere. Spørreskjemaene ble utformet på grunnlag av innspill fra forskere innenfor de tre aktuelle fagovergripende temaene i prosjektet og basert på erfaringer ved pilotering av instrumenter for kvalitativ datainnsamling. Sammen med informasjon fra intervjuene gir disse et interessant og nyansert bilde av hvordan de ulike gruppene ser ulikt på disse kompetansene.

TEQ21 har også gjennomført seminarer for utvikling av prosjektets fagovergripende begrepsforståelse. Arbeidspakken som ble ledet av den danske partneren i prosjektet handlet om hvilke kunnskapsformer, læringsarenaer og flerfaglige aktiviteter som er i spill ved utvikling av læreres profesjonskompetanse. Basert på litteraturstudier og diskusjoner i prosjektet er det utviklet et forslag til en modell som kan illustrere de ulike kunnskapsformer i lærerutdanning og hvordan man kan forstå det komplekse forskningsfeltet som fagovergripende læringsprosesser i lærerutdanning utgjør. Den danske partneren og Advisory Board-medlemmene har hatt en viktig rolle som diskusjonspartnere i utviklingen av detaljert forskningsdesign for de fagovergripende områdene og om teoretiske og metodiske utfordringer knyttet til forskningsdesign og analyse av innsamlede data.

Vi har gjennomført to kompetanseutviklingsseminarer med deltakere fra partnerskolene. I sluttfasen av prosjektet utga vi en fagbok om fagovergripende kompetanser med bidrag fra lærere, skoleledere, lærerstudenter og forskere innenfra og utenfra prosjektet. Det ble også arrangert en nasjonal dagskonferanse, som markerte slutten av prosjektet og utgivelsen av fagboka.

TEQ21 har identifisert ulike forståelser av fagovergripende kompetanser som kan bidra til at framtidig forskning på feltet kan blir mer nyansert. Ved siden av innsikt i ulike gruppers forståelse av de fagovergripende emnene og tilhørende modeller, har prosjektdeltakerne også utviklet egen kompetanse knyttet til gjennomføring av samarbeidsprosjekter mellom UH-sektor og praksisfelt. Funnene fra TEQ21 har satt spor i lærerutdanningen lokalt, og fagboka kan bli en viktig ressurs for arbeidet med de ulike forståelsene, siden boka tilbyr forskningsperspektiver og perspektiver fra praksisfeltet side ved side.

Teacher qualification for the 21st century (TEQ21) will investigate how teachers' professional competence is developed by looking in depth at three key transdisciplinary competencies: teachers' professional diversity; research & development; and digital competence (tDIVc, tR&Dc and tDIGc). As these transdisciplinary competencies are strategically important areas for OsloMet, core competencies in the new teacher education programmes and the future competence needs of teachers, the TEQ21 research will have impact on teacher education and the teaching profession and augment the research base of teacher education. In particular, TEQ21 will study the roles of multidisciplinary learning processes, diverse modes of knowledge and different learning arenas in the development of transdisciplinary competencies. Based on a strong tradition of multidisciplinary work, OsloMet is uniquely placed to take a national role in this field.

A case study design is chosen as the overall approach. Survey data will form the basis for a primary data set in mapping involved actors' understanding of core concepts, while student teachers' learning processes within the three main areas will be explored through educational ethnography. A state-of-the-art review of research literature will inform the data collection design.

TEQ21 is conducted in cooperation with University of Oslo (UiO), VIA Århus and one school owner including the practice schools at lower secondary level. Internationalisation, national cooperation and involvement of users will be ensured throughout TEQ21, including research and dissemination activities. TEQ21's research on key competences that are central in teacher education and crucial in the teaching profession, including how these are developed in practice placement, will improve the interplay between research, education and the teaching profession, and develop the research competence in teacher education and the teaching profession.

Teacher Qualification for the 21st century -  teachers professional competence

Gangfunksjonen og balanse hos mennesker er et komplisert tema og bevegelse for pasienter med protese er ganske utfordrende. I dette prosjektet har vi vært opptatt av å undersøke fysiologiske endringer og spesielt hjernebarkensaktiviteter hos pasienter med nedsatt gangfunksjon. Prosjektet ble delt i 4 forskjellige fokusområder for å kunne 
1) måle fysiologiske, sensoriske og mobilitetsresultater med toppmoderne teknologier.
2) utvikle instrumenter for å forenkle og forbdre eksisterende instrumenter som brukes på lab idag. 
2) bruke maskininnlæringsteknikker for å analysere dataene.
3) anvende brukerdesign for pasientens daglige behov. 
PACER prosjektet har samtidig fokusert på tverrfaglige samarbeidet mellom de forskjellige profesjonene og måten det samarbeidet kan utvikles på. Det siste nevnte er viktig da pasientsentrerte basert på digitaliserte helsetjenester vil få gradvis større innvirkning på norsk helsevesen i nær framtid. Det er derfor et voksende behov for å lære opp helsepersonell, ingeniører og designere i å samarbeide på et tverrfaglig og komplekst felt hvor helse og naturvitenskapelige fagfelt utfyller hverandre. En tverrfaglig forståelse, faglig respekt og en grundig forståelse av problemstillingen  er viktige for å møte nye utfordringer med innovative løsninger i det helseteknologiske fagfeltet. 
OsloMet-storbyuniversitet har hatt en unik posisjon i kraft av å utdanne fagfolk til en rekke profesjoner og det prosjektet er et godt eksempel på hvordan de forskjellige profesjonene kan samarbeide. Gjennom prosjektet har PACER bidratt til å : 1) utvikle nye instrumenter for å måle hjerenaktivitet og andre fysiologiske parametere, 2) utvikle og teste nye metoder for å analysere hjerneaktivieter for personer med proteser og MS-pasienter 3) måle flere fysiologiske og bimekaninske parametere hos protesebrukerestudert 4) studere og utvikle nye metoder for å adaptere sensor-teknologi spesielt med hensyn til målinger av hjerneaktiviteter med pasientsenterte løsningner. Det er 3 phder som fullfører deres grad fra PACER prosjektet. I tillegg har 3 bachelorprosjekter og en internasjonal studentgruppe på studenter fra Nederland, USA, Frankerikke og Tyskland fullført deres prosjekter i regi av PACER prosjektet.

In patient centered services, digital technological solutions will continue to have gradually more impact on Norway's health system. It is therefore a growing need to train healthcare personnel, engineers and designers to collaborate in such a multidisciplinary, complex field where human and natural sciences complement each other in patient centered services. This impacts all levels of the "ecosystem" of these professions, and the most specialized people, the doctorates, are essential. These doctorates have the responsibility to train and lead sub-projects, which can further involve graduates and undergraduates. A cross-disciplinary understanding is one of the key elements to succeeding and meeting new challenges with innovative solutions. Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HiOA) can educate and train doctorates, with the unique position of a multitude of professions - and with the right ambitions - to make collaborative projects across traditional fields. Central to succeed with this specific project at HiOA is the Motion analysis lab (Bevlab). The data from these patient groups is multivariate and difficult to comprehend, thus making the treatment and prevention strategies less effective. There is a need to develop hybrid models where sensor information combined with artificial intelligence tools provide patients and clinicians with simple information to adapt and make decisions, so that new and healthy behaviors are encouraged.The proposed project is a collaboration between several departments at HiOA, Simula Center, and Research Center CAIR at Agder University(UiA) in addition to international collaboration with the University of Southampton and the University of Washington. We seek, combined with our own funding at TKD, four PhD candidates. Main result of this project: Methods of training higher educated professionals with engineering, design and health science background to handle the challenges of the future health care system.

Patient-Centric Engineering in Rehabilitation (PACER)

FILIORUM - Senter for barnehageforskning, driver fremragende og praksisrettet barnehageforskning på høyt internasjonalt nivå, og er en premissleverandør for barnehagesektoren. FILIORUMs visjon er høy kvalitet i den mangfoldige barnehagen, og FILIORUM betyr "for barn" på latin. Navnet signalerer at barns trivsel, lek, utvikling og læring - både her og nå og i framtiden - er kjernen i vår forståelse av barnehagekvalitet og fokus for vårt arbeid. Siden oppstarten av FILIORUM i 2018 er senteret etablert som et aktivt nettverkssenter for barnehageforskning, som springer ut av den tverrfaglige og flermetodologiske barnehageforskningen ved Universitetet i Stavanger (UiS). Barnehageforskere fra ulike enheter ved UiS og samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt har bygd nye konstellasjoner og utvidet sine allerede eksisterende samarbeid, blant annet gjennom søknader, utvikling av, og arbeid med eksternfinansierte forskningsprosjekter. Internasjonalt har FILIORUM markert seg som et aktivt og ambisiøst forskningssenter. Våre forskere samarbeider med et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk av forskere. Sammen med vårt Scientific Advisory Board med barnehageforskere i toppklasse, styrkes senterets internasjonale nettverksbygging og deltakelse i forskningsfronten. FILIORUM er et nordisk knutepunkt for barnehagesektoren. Vår posisjon som knutepunkt er oppnådd gjennom blant annet forskningsprosjekt i samarbeid med norske og nordiske aktører. I samarbeid med Kunnskapssenter for utdanning har FILIORUM fra høsten 2020 tatt over ansvaret for Databasen for skandinavisk barnehageforskning (NB-ECEC). I samarbeid med BARNkunne har FILIORUM fra våren 2021 tatt over driften og det redaksjonelle ansvaret for tidsskriftet Nordisk barnehageforskning. Fra sommeren 2023 deltar også OsloMet i dette samarbeidet. FILIORUM har i samarbeid med BARNkunne ansvar for NORBARN som er den første forskerskolen for barnehageforskning i Norge. FILIORUM samarbeider også med BARNkunne om å arrangere Norsk barnehageforskningskonferanse årlig, der det også er deltakere fra de andre nordiske landene. FILIORUM har utviklet en åpen digital ressursbank (verktøykasse), basert på forskningen i FILIORUM med ansatte i barnehager og barnehagelærerutdanningene som målgruppe. Det er også igangsatt prosjekt for å skape synergier mellom barnehagelærerutdanningen ved UiS, praksisfeltet og FILIORUM, ved å knytte studentenes bachelor- og masteroppgaver tettere til forskningen. Det har vært en økende forskningsproduksjon siden FILIORUMs etablering. Til nå er det publisert 232 artikler, 21 bøker, 83 bokkapitler, og 15 avhandlinger/rapporter. Forskere i FILIORUM har hatt 760 konferansepresentasjoner, 147 medieoppslag, samt 215 kunstneriske bidrag. Siden oppstarten har fire stipendiater disputert og åtte Ph.d.-prosjekt er under arbeid i FILIORUM. Seks forskere har fullført sine postdok-perioder og én er pågående. I tilknytning til barnehageforskningsmiljøet i FILIORUM har ytterligere ni stipendiater disputert, samt det er ti pågående Ph.d.-prosjekt og to postdoker, men disse rapporteres gjennom egne eksternfinansierte prosjekt som er en del av FILIORUM.

Variations in ECEC quality are a general problem in Norway. With increasing diversity in ECEC, this issue has become even more critical. High process quality (warm and responsive teachers that facilitate friendship among children) and culturally sensitive care are essential to strengthening childrens sense of belonging, communication, and play. Recent reports have called for systems to ensure high process quality in Norwegian ECECs, and there is a need to link research and practice. Although research in the ECEC field in Norway is growing, it is still fragmented. There is an urgent need for synergies for quality in a diverse ECEC, through a national center that initiates high quality research, innovation and dissemination. By establishing FILIORUM, we will meet this need. FILIORUM means children in Latin, and as the name of our new center, it signals how children and their well-being, play, development and learning - both of today and tomorrow - are at the core of our understanding of quality and the focus of our work. Diversity challenges ECEC traditions, and innovations for new ways of supporting childrens belonging, communication, and play are needed. These three distinct, yet interconnected, themes will be our focus in FILIORUM. We will explore existing practices, develop toolkits, and implement and study innovations. By involving researchers, students, and practitioners in cutting-edge research, we will contribute to a more scientifically based ECEC teacher education and high quality ECEC services in Norway. We reply to the FINNUT call for research on childrens play, learning and development from ages 0 to 6 years, individually and in groups, and we will work with quality development, organization and leadership that promotes quality for diversity. FILIORUMs overall goal is to promote belonging, communication and play for all children. We will serve the ECEC sector as a national hub for cutting edge research on quality for diversity, innovation and policy.

FILIORUM - Research and Innovation for Quality in Diverse Early Childhood Education and Care (ECEC)

CHAPAR-prosjektet startet 01.07.2018 og avsluttet 30.06. 2023. Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom forskere fra OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og VID vitenskapelige høgskole (VID).

Hovedproblemstillingene har vært: Hva forstås med brukermedvirkning for personer i sårbare livssituasjoner? Hva hemmer og fremmer muligheter for medvirkning for personer i sårbare livssituasjoner? Problemstillinger og forskningsdesign ble utviklet i et forprosjekt i 2013-2014 sammen med FoU-enheten i Kirkens Bymisjon i Oslo og i samarbeid med ulike brukergrupper, praktikere, studenter, forskere og undervisere. 

Målgruppen har vært personer i sårbare livssituasjoner, og har omfattet fem case-studier i tjenester for eldre med demens, voksne med utviklingshemming, mennesker med rusproblemer, unge innvandrere og flyktninger, og tjenester for barn i familier med lav inntekt. Som følge av deltakere med språklige og kognitive utfordringer, har det vært utviklet og anvendt kreative metoder for datainnsamling, for eksempel forskningssirkler, dialogmøter, erfaringskonferanser og refleksjonssamlinger. 

Case-studiene har vært drevet i samarbeid mellom forskere, ansatte i praksisfeltet og brukerne, noe som har gitt grunnlag for modellutvikling og gjensidig læring. Case-studiene bygger også på internasjonale litteraturstudier som er publisert i anerkjente tidsskrifter. Omfattende internasjonal publisering (se CRIStin) viser at CHAPAR-prosjektet har frembrakt kunnskap og selvstendige bidrag i det internasjonale forskningsfeltet.

Undersøkelsen viser at brukermedvirkning blir forstått og praktisert forskjellig i møtet med ulike brukergrupper. Medvirkning blant personer med demens og utviklingshemming forstås som deltakelse i hverdagslivets gjøremål og aktiviteter. Medvirkning for brukergrupper som har kontakt med tjenestene, for eksempel barnevern, Nav og helsetjenester forstås i et forvaltningsperspektiv. For mange er brukermedvirkning et vanskelig begrep. De fleste oppfatter medvirkning på individnivå, der hensikten er å påvirke utvikling i egen sak. Det er mindre bevissthet om kollektiv medvirkning, med formål om å påvirke det generelle tjenestetilbudet. 

Prosjektet har utviklet ny kunnskap om kollektiv medvirkning, blant annet i tjenesteutvikling i Nav og barnevern i for barn i familier med lav inntekt, medvirkning i interesseorganisasjoner og utvikling av boligprosjekt for bostedsløse.  Analyser viser at det ulike forhold som fremmer og hemmer medvirkning. Sentrale faktorer er organisasjonskultur, arbeidsmiljø, ledelse, kunnskaper og forståelse blant ansatte, ressurser og sosio-materielle forutsetninger og, ikke minst, kontakt og samhandling mellom de ulike aktørene.

Gjennom aksjonsforskning har prosjektet lagt til rette for læring- og organisasjonsutvikling, blant annet endringer i fagmiljø, kompetanse, rekruttering, opplæring, nye rutiner, informasjon til brukere og pårørende, men også kunnskapsbasert praksis. Koronapandemien har vært en utfordring. Det har begrenset mulighetene for fysisk kontakt og møter med samarbeidspartnerne i case-studiene og mellom forskerne i prosjektet. Fremdriften har likevel vært god, noe som skyldes bruk av digitale kommunikasjonsverktøy i datainnsamling, analyse og formidling av resultater.

Størrelsen på prosjektet og den geografiske spredningen av forskerne har krevd omfattende koordinering. Dette er blitt ivaretatt gjennom månedlige digitale møter i styringsgruppen. Møtene har bidratt til å opprettholde progresjonen i prosjektet og har lagt til rette for gjensidig informasjon, planlegging av aktiviteter og samarbeid med internasjonale forskere, konferanser og formidling.

I tillegg til forskningsvirksomheten, arrangerte CHAPAR våren 2021 et digitalt symposium på European Social Work Research Conference i Bukarest. Våren 2022 arrangerte CHAPAR en nordisk konferanse om brukermedvirkning med personer i sårbare livssituasjoner med 100 deltakere; brukere, praktikere, undervisere og forskere. Konferansen ble finansiert av Forskningsrådet og bevilgninger fra Fellesorganisasjonen (FO) og Centralförbundet för socialt arbete (CSA). Konferansen ble planlagt og gjennomført sammen med nordiske interesse- og brukerorganisasjoner, og organisasjoner og representanter for praksis- og utdanningsfeltet. 

Kontakten med utdanningsinstitusjonene har stått sentralt. Forskerne har formidlet kunnskap fra prosjektet på bachelor-, master- og PhD-utdanningene ved HVL, OsloMet og VID. Studenter har benyttet data fra prosjektet i sine masteroppgaver. Prosjektet har gitt grunnlag for to avlagte doktoravhandlinger, samt to egenfinansierte avhandlinger. Våren 2022 ble det avholdt et nordisk PhD- kurs i aksjonsforskning. Det er utviklet et masteremne om brukermedvirkning og e-læringsressurser. Det pågår fortsatt et samarbeid mellom forskerne i prosjektet, blant annet om publisering av to vitenskapelige antologier og et nytt PhD-kurs i aksjonsforskning, samt annen publisering.

In order to meet the population's complex health and social  problems in the future there is a need for a renewal of the health and welfare services and educational institutions. Official documents have ambitious goals with regard to participation of the service users, but participatory practice tends to be more messy and complicated that what the policy rhetoric suggest.

What are the conditions for participation when services users autonomy is being challenged and/or restricted? Some service users do not meet the ideals of being autonomous, informed citizens and for some their autonomy is restricted by legal regulations, organisational factors and professional practices. Through five case studies the conditions for participation will be explored in the following sectors: services for elderly with dementia, adults with intellectual disabilities, people with substance abuse problems, immigants and refugees in Introduction Programme and services for children in low-income families. On the basis of a collaborative research approach, involving practitioners, educators, researchers and service users, New models for participation will be developed and tested out. The Project does also includes a mixed method impact analysis of the results of the collaborative research approach.

The overall aim of the project is to develop knowledge about conditions for participation when service users' autonomy is being challenged and/or restricted, and in addition to develop new innovative models how to deal with these challenges in practice. Another objective is to study how collaborative research approaches can be organized to facilitate knowledge sharing and development among the stakeholders.

Challenges of participation when service users autonomy is
challenged/restricted in health and welfare services.

I det siste året av prosjektet har arbeidet vårt fokusert på analyse av gruppeintervju med elever og spørreskjemaer, samt videre analyse av workshoper for lærere. En stor milepæl var utgivelsen av den vitenskapelige monografien Multilingual Approach to Diversity in Education (MADE). A Methodology for Linguistically and Culturally Diverse Classrooms. Boken beskriver en observasjonsprotokoll for bruk i klasserommet og et planleggingsverktøy for undervisning som ble utviklet spesifikt som del av prosjektet.
Våre klasseromsobservasjonsdata viser at lærerne sjelden ga flerspråklige elever mulighet til å bruke sine fulle språklige ressurser. Totale sett brukte eller aktiverte engelsklærerne sjelden andre språk enn norsk og engelsk i klasserommet. Det var heller ingen synlig utvikling i lærernes praksiser for bruk av språk i klasserommet i løpet av toårsperioden observasjonene foregikk. Det var imidlertid en ganske tydelig forskjell mellom lærerne på hvordan de arbeidet med språk: mens det var engelsk, norsk og fri bruk av språk i muntlige aktiviteter i noen klasserom, var dette ikke tilfelle i andre klasserom. Ifølge lærerne selv er det behov for å endre innstillingen deres til lærernes undervisningspraksiser til også å ta med en oversikt over alle språkene til elevene sine. Lærerne ga også uttrykk for at de er usikre på hvordan de skal arbeide med elevers språkfeil og bruk av språk i skriftlige og muntlige modaliteter: hvilken type bruk av språk og hvilke språklige standarder skal være mål i ulike kontekster? Mens lærerne var klar over læringsmålene i læreplanen for engelskfaget som fremhever bruk av alle språkene elevene kan i læring av engelsk, var de på samme tid redd for å miste kontroll og oversikt i klasserommet. Vi la også merke til at det var de samme lærerne som aktivt støttet bruk av andre språk enn engelsk og norsk som mest aktivt diskuterte ulike aspekter av flerspråklige undervisningsmetoder i workshopene. Lærerne var imidlertid usikre på hvordan de skal implementere disse målene i egen undervisning og hvordan de skal evaluere egne elevers evne til å bruke språkene de allerede kan når de lærer flere språk.
En detaljert undersøkelse av elevers metaspråklige bevissthet ble utført blant tolv elever fra sjette trinn. Av disse hadde seks norsk som sitt eneste hjemmespråk, mens de andre seks i tillegg hadde ett eller flere andre hjemmespråk. Vi var interessert i å få vite hvilke typer metaspråklig bevissthet disse unge elevene hadde og om det var forskjeller mellom elevene avhengig av språklig bakgrunn. Vi utførte to tester: en som målte evne til fonemisk segmentering og en annen som målte grammatisk bevissthet. Mens det var ingen systematiske forskjeller mellom de to gruppene av elever, dvs. gruppen med norsk som førstespråk og gruppen med flerspråklige elever i evne til fonemisk segmentering, noe som begge gruppene var gode til, var det tydeligere forskjeller mellom de to gruppene i testen som målte grammatisk bevissthet. Resultatene fra den grammatiske bevisshetstesten viser også at det er stor grad av individuelle forskjeller i nivået av grammatisk bevissthet, men totalt sett manglet de fleste deltakerne et metaspråk eller språklig terminologi. Kanskje viktigst var funnet at det var de tre flerspråklige parene av elever som hadde de beste resultatene mens elevene med norsk som førstespråk hadde klart dårligere resultater. De fleste elevene befant seg mellom disse ytterpunktene, men det var elevene som brukte mer norsk enn engelsk som var de som snakket minst. Resultatene indikerer at en flerspråklig bakgrunn gir et høyere nivå av grammatisk språklig bevissthet blant unge elever som lærer språk. Disse resultatene har implikasjoner for språkundervisning.
Tre gjesteforelesninger med titlene Communication and interaction in linguistically and culturally diverse classrooms, Language teaching and ideology: From mono- to multilingualism, og Teacher education and the multilingual turn: Using DLC to awaken teachers’ multilingual identities er blitt avholdt ved universitetet i Innsbruck. Vi har også holdt innlegg ved flere internasjonale konferanser. Fire tidsskriftsartikler er blitt publisert hittil i 2023, samt et bokkapittel og en vitenskapelig monografi. Arbeidet vårt får gode tilbakemeldinger fra kolleger og lærere i skolen.
Prosjektets nettside: https://www.ntnu.no/ilu/acengmulcla

Norway is becoming a more multicultural and multilingual society. At the same time knowledge of foreign languages is central in a world with increased mobility. There is a focus on foreign language skills, notably the world's major language for intercultural communication, English, is needed for international collaboration and communication. However, there is a lack of focus on English in teaching people with multilingual background in Norway. This project seeks to investigate how multilingualism affects acquisition of English as a foreign language in Norwegian schools. We will examine what multilingual language learners are able to do in English (their language 'patterns') at different levels of proficiency. We will also examine whether these 'patterns' correspond to the learning aims in the national curriculum for the different years of schooling. English teachers also need to know more about acquisition about English and language development among multilingual learners. Likewise, professional development for teachers in schools and collaboration between teacher educators and practicing English teachers is needed. We will work in close collaboration with a local Trondheim school, Ila school, with a sheltered programme with recently arrived students with multilingual background. We want to identify the skills and practical abilities teachers need to make English language teaching in multilingual settings more efficient and to be able to draw on students' resources in the classroom. Multilingualism is also a focus in the new MA programme in English Education at NTNU and the findings will directly inform our teaching on the MA programme which as a focus on multilingualism and multiculturalism. We would like to examine how Master students best can be involved in research projects on multilingualism in the English classroom. The strength of the proposed project is the close links between research, teaching and professional practice and development.

Acquisition of English in the multilingual classroom

Sykepleieutdanningen innebærer 50 prosent praksisstudier. Praksisstudier utgjør derfor en sentral læringsarena i utdanningen.  Kvaliteten på veiledning og vurdering i praksisstudier er avgjørende for studentenes læring, faglige utvikling og evne til reflekterende tenkning. En aldrende befolkning understreker behovet for å styrke sykehjemmet som læringsarena, som kan bidra til å motivere og rekruttere studenter til å velge sykehjem som fremtidig arbeidsplass. Forskningsprosjektet QUALinCLINstud (Kvalitet i praksisstudier) setter søkelyset på sykehjem som læringsarena og har som målsetning å øke kvalitet i praksisstudier ved å utvikle et web-basert veilednings- og vurderingsprogram. Programmet vil inneholde ressurser knyttet til læring, veiledning og vurdering, og representere et interaktivt verktøy for studenter, praksisveiledere og lærere. Mål for det web-baserte programmet er å; 1) Styrke sykepleiestudenters læringsutbytte. 2) Styrke praksisveileders veilednings- og vurderingskompetanse 3) Styrke lærers vurderingsgrunnlag, og 4) Effektivisere praksisstudier ved å forenkle de administrative prosessene. Forskningsprosjektet har et utforskende og beskrivende case-studiedesign. Grunnet Covid-19 pandemien ble data kun hentet inn fra en av de tre samarbeidende utdanningsinstitusjonene med samarbeidende sykehjem. De samarbeidende utdanningsinstitusjoner er valgt basert på geografisk spredning, størrelse og rangering på nasjonalt studiebarometer. Ulike forskningsstrategier ble benyttet i prosjektet, deriblant spørreskjemaer, intervjuer, observasjoner og workshops.  Forskningsprosjektet vektla betydelig grad av brukermedvirkning. Det innebar at forskerteamet jobbet i tett samarbeid med sykepleiestudenter, praksisfeltet og utdanningen gjennom hele prosjektperioden.  Prosjektet startet opp juni 2018, og gikk over 5 år og er organisert i fire faser.  Fase 1 (2018/2019) besto av 15 individuelle intervjuer med sentrale ledere i sykepleieutdanningen, samt fagpersoner og administrasjonsansatte med ansvar for praksisstudier i sykehjem. Hensikten var å undersøke hvilke utfordringer de erfarer og opplever og hvordan de jobber med å sikre kvalitet i praksisstudier. Funnene fra undersøkelsen er publisert i vitenskapelig tidsskrift. I fase 2, (2019-2020), er det gjennomført datasamling basert på observasjonsstudier av veilednings- og vurderingspraksiser i sykehjem, samt individuelle dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer med studenter, praksislærere og praksisveiledere. Hensikten var å få økt innsikt i dagens veilednings- og vurderingspraksis og undersøke aktørenes ulike erfaringer med praksisstudier i sykehjem. Det er gjennomført 287 timer med observasjon, 12 individuelle intervjuer med praksisveiledere, 5 fokusgruppeintervjuer med lærere, samt 3 fokusgruppeintervjuer med studenter. En fullstendig analyse av datasamling i fase 2 ble gjennomført i 2021. Det ble i fase 2 også gjennomført en spørreundersøkelse blant studenter på ulike utdanningsinstitusjoner for å kartlegge erfaringer med praksisstudier i sykehjem. Men, på grunn av pandemisituasjonen ble denne avsluttet og i stedet gjennomført våren 2022.  I fase 3; (2019-2021) ble det web-basert veilednings- og vurderingsprogrammet utviklet basert på funn fra fase 1 og 2. I fase 3 ble brukermedvirkning i betydelig grad vektlagt for å sikre at programmet og innholdet som ble utviklet imøtekommer brukernes behov, er brukervennlig og anses å ha nytteverdi. Prosjektet var også opptatt av å undersøke brukermedvirkning i utviklingsprosessen inkludert aktørenes egne erfaringer med brukermedvirkning. For å sikre aktiv deltakelse ble det gjennomført fem workshops med brukergruppene (studenter, lærere, praksisveiledere) hver for seg og i fellesskap. Det er gjennomført observasjoner i forbindelse med gjennomførte workshops og fokusgruppeintervjuer med henholdsvis studenter, lærere og praksisveiledere hver for seg. Som ledd i utvikling av den interaktive digitale utdanningsressursen gjennomførte prosjektet en pilot av en digital utdanningsressurs utviklet for å styrke praksisveileders veilednings og vurderingskompetanse (digiVIS). Den digitale utdanningsressursen ble pilotert vinteren 2021 hvor 30 praksisveiledere fra 3 ulike sykehjem deltok. Det ble gjennomført fokusgruppeintervjuer med pilotdeltakerne for å undersøke deres erfaringer med den digitale utdanningsressursen. Fullstendig analyse av datasamling fra fase 3 ble gjennomført i 2022. I fase 4 (2021-2023) ble den fullskala interaktiv digitale utdanningsressurs (digiQUALinPRAX) pilotert, evaluert og justert i sin helhet basert på data fra alle aktørene (studenter, lærere og praksisveiledere). I 2022- 2023 har fokuset vært på datanalyse, publisering og formidling av resultat inkludert internasjonal mobilitet. Det ble avslutningsvis gjennomført et vellykket halvdags seminar/konferanse for ansatte/ledere ved de tre sykehjemmene som var inkludert i prosjektet.

The QUALinCLINstud project addresses the urgent need for improved quality in clinical supervision and assessment of student nurses in nursing home studie through a novel, collaborative and co-productive partnership between the nursing education system and clinical care institutions for older people. The QUALinCLINstud project aims to explore and extend current knowledge on clinical supervision and assessment practices in nursing home placements. Furthermore, the study will develop, pilot test and evaluate an innovative web-based supervision and assessment program targeting quality improvements in clinical supervision and assessment in the nursing home context.  The innovation will target three stakeholders groups (1) nurse mentors (2) first-year nursing students and (3) nurse teachers and aims to improve the following quality dimensions; a) nurse mentors supervision and assessment competence b) student nurses critical thinking skills and learning experience and c) nurse teachers assessment tools. Thus, this project entails testing of innovative tools (e-learning tools) to optimize efficiency in education and practice. The QUALinCLINstud project will employ a multiple case study design using a mixed- method approach organized in four work packages. WP 1 will explore how the nurse education system ensures high-quality in nursing home placements. In WP 2, we will explore clinical supervision and assessment practices from a multiple stakeholder perspective using a triangulation of qualitative methods. Based on a synthesizing of findings from WP 1-2 we will develop an innovative web-based supervision and assessment program in close collaboration with key stakeholders in WP3. In WP 4, we will test and evaluate the web-based program by using a mixed-method approach. Combined, this project holds great potential for value creation where tools to increase students learning experience and outcomes are seen as crucial for preparing students for the 21st century labor market.

Aiming for quality in nursing home care: Rethinking clinical supervision and assessment of nursing students in clinical studies

BARNkunne [KINDknow] er et forskningssenter for barnehagerelevant forskning ved Høgskulen på Vestlandet. Senteret videreutvikler et integrert forskningsområde som studerer innholdet, aktiviteten, samt praksisvilkårene for barnehager og barnehagelærerutdanning. Vi fordyper kunnskap, og iverksetter aktiviteter som har til hensikt å styrke kvaliteten i norske barnehager.  Senteret har en unik visjon og hovedmålet er å bidra til ny kunnskap og ny praksis på underforskede områder tilknyttet lokale og globale mål for utdanning for bærekraftige framtider. Vi samarbeider på tvers av institusjoner og organisasjoner og initierer aktiviteter på senteret med mål om å analyse, utforske, skape og fornye praksiser. På denne måten er vi en aktiv premissleverandør og bidragsyter for å styrke innholdskvaliteten i de norske barnehagene. 
Vi ble etablert som forskningssenteret med støtte fra Forskningsrådet i 2018 og har siden etablert oss som et aktivt senter for barnehageforskning. Dette har skjedd i tett samarbeid med partnere ved UiT-Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, og med flere barnehageeiere og andre institusjoner i Norge. Vi har i løpet av de første fem årene, etablert et tett samarbeid med aktører internasjonalt, flere steder i verden. Vi har internasjonale samarbeidspartnere i flere eksternt finansierte prosjekter. Forskere ved senteret har tatt ansvar og blitt gitt tillit og heder, noe som ses i nøkkelroller, priser og foredrag. Forskninsgresulater er blitt spredt, og noen av disse har hatt betydning for endring i undervisningsinnhold i utdanningssektoren, i særlig grad i masterutdanning, doktorgradsutdanning og i etter- og videreutdanningsfeltet. Senteret samler flere stipendiater, postdoktorer og seniorforskere. Disse er spredt over flere campus på HVL, og knyttet til samarbeidende institusjoner. For å styrke forskningen har BARNkunne knyttet til seg meritterte internasjonale forskere. Sentralt i arbeidet har vært å skape et tett og stimulerende forskningsmiljø på tvers av store geografiske avstander, mye ved hjelp av digitalisering, samt å utvikle og søke eksternt finansierte prosjekter. Senteret har en stor portefølje av eksternt finansierte prosjekter og fortsetter satsingen. Vi har vektlagt at våre prosjekter skal ta hensyn til nåtidige samfunnsutfordringer, samt ha en bærekrafts profil. Vi utvikler og fornyer praksis og teori på systematiske måter og designer forskningen sammen med brukerne av forskningen når det passer. 
Forskningen fordyper kunnskap innenfor tre hovedområder:
1. Bevegelse, lek og utforskning
2. Systemisk ledelse og vilkår for barn i barnehagen
3. Pedagogisk innovasjon og samskaping
Forskere ved BARNkunne er også innvolvert i utdanning på alle nivå fra bachelor til doktorgradsutdanning. Miljøet er vert for Forskerskolen NORBARN. Sammen med partnere fra både arbeidsliv i og utenfor akademia, setter vi fokus på forskningsferdigheter og annen kunnskap som en barnehageforsker besitter og som arbeidslivet er tjent med. Sammen med Universitetet i Stavanger og OsloMet er vi også vert og har redaktøransvar for det vitenskapelige tidsskriftet Nordisk barnehageforskning. Våre prosjekter har høy kvalitet på visuell og multimodal kommunikasjon, blant annet for å imøtekomme og overkomme språkbarrierer i samarbeid og formidling og for å nå barn, personale, foreldre, kulturinstitusjoner og høyerer utdanning.  I den forbindelse har senteret en nettside https://www.hvl.no/om/barnkunne/ , en You Tube kanal og en egen Facebook og LinkedIN side. Prosjektene MoveEarly og EX-PED-LAB har i tillegg egne digitale ressurssider for samarbeidspartnerene i barnehagesektor, som etter en forsøksperiode, skal åpnes for alle. BARNkunne forskere er også engasjert i utviklingen av mer sømsydde kompetansepakker, i nært samarbeid med barnehageeiere og andre oppdragsgivere.

BARNkunne [KINDknow] conducts pioneering work related to research, knowledge development and innovation to promote sustainable futures based on the interests of children and the kindergarten. The vision is: Kindergarten research for a fairer and more sustainable future for our children.
The mission statement is: BARNkunne conducts outstanding research, knowledge development and innovation and is an attractive collaboration partner and premise supplier for the Early Childhood, Care and Education sector
Thematically the  centre works with ventures such as 
- Research into the interfaces between exploration, play and movement in kindergarten
- Research into systemic leadership and conditions for all children in kindergarten
- Pedagogical innovation and cross-disciplinary co-creation.
It builds on existing research done by the researchers who will participate in KINDKNOW in these areas and develop new collaborations with researchers and other stakeholders. To meet the needs of Norway's increasingly diverse society, this centre engages in vital, socially-relevant and ethically-committed research that intends to improve future lives and outcomes for children, families and staff in kindergartens. To achieve its aim, the centre engages in high-level interdisciplinary research with kindergartens and beyond across diverse regions in Norway and internationally. As sustainability is a recognised, global core value, now included in the new Norwegian curriculum for kindergartens, there is a need for new theorisation and research methodologies, particularly participatory research methodologies for research studies that will inform practice. The centre expands knowledge on changes in kindergarten government, organisation and leadership on different levels and in diverse settings.  The centre is located at Western Norway University of Applied Sciences (HVL), but collaborates with researchers at HVL, UiT and UiS. These institutions have large cohorts of kindergarten preservice teachers, located in two counties in the north and three counties in the west, have common strategic interests and cooperate closely to changing social and environmental milieus. The centre's work will be informed by Bildung, which has formed the background to the research and PhD programme at HVL. Different conceptual, methodological and partnership models will be combined to improve understanding and create new knowledge so that kindergartens can meet the methodological knowledge needs of kindergartens, build competence in kindergartens, and meet the staff that teach kindergarten teachers.

KINDERGARTEN KNOWLEDGE - Centre for Systemic Research on Diversity and Sustainable Futures

Prosjektets hovedmål er å identifisere hvordan tolkninger av prinsippet om 'barnets beste' gjenspeiles i barnevernets begrunnelser for beslutningene de fatter. Prosjektet rettersærlig oppmerksomhet mot hvordan kulturelle verdier, etnisitet og minoritetsstatus påvirker beslutningene. Polske samarbeidspartnere har intervjuet polske arbeidsinnvandrere om deres erfaring med norsk barnevern. I boka Verdier i barnevern (2020), diskuterer forskere som deltar i prosjektet hvordan barnevernets arbeid er verdiladet, og preget av samfunnsverdier, kulturelle verdier og personlige verdier. Dette gjøres for å vise hvordan rammer, ideologier og moralske oppfatninger kan og bør prege barnevernets arbeid med utsatte barn og unge. 

Prosjektets er delt i sju «arbeidspakker» der prosjektdeltakerne skal undersøke hvordan praksis og avgjørelser blir begrunnet: Hvordan tolkes og anvendes prinsippet om brukermedvirkning i vedtak om omsorgsovertakelse og familieråd, i fylkesnemdvedtak og arbeid med minoritetsfamilier? Hvordan følger barnevernet opp ungdommenes skolegang? Hvilke kunnskapsbegreper og normer for begrunnelse reflekteres i tolkninger av barns beste? Hvilke ulike tolkninger av barns beste-prinsippet og andre verdier  kan identifiseres i ulike kulturer? 
Ved å finne svar på disse spørsmålene, er det et overordnet mål å bidra til å styrke barnevernutdanningene og bedre barnevernets begrunnelsespraksiser.

The research project focuses on how decisions and interventions in Norway's Child Protection Services (CPS) are to be understood as justificatory practices that express interpretations of the principle of the Best Interest of the Child (BIC). Seven work packages (WPs) adhere to this main objective. WP1 focuses on how BIC and related values influence norms of justification in Norwegian CPS with decisions made in relevant similar services in other countries. WP2 explores how decisions on BIC regarding minority families reflect cultural differences and values related to ethnic background and social and economic factors. WP3 looks at justifications of care orders made by the County Social Welfare Boards. WP4 focuses on the CPSs work with parents and other welfare organizations in families where the parents have serious psychological or addiction problems. WP5 studies family council conferences, an alternative model for decisions in CPS compared to more traditional proceedings. WP6 scrutinizes justifications for CPS-interventions separating new-borns from parents. WP7 analyses justifications of decisions and interpretations of BIC found in WP1-6, in light of critical philosophy and criteria for sound justification. 
	The project uses qualitative methods: individual and group interviews, observations, document analysis and in-depth literature studies. The research aspires to implement methodological principles in which participation is considered a method in itself. The project is tailored to strengthen research-based education, service-improvement, innovation and user-participation. Users of services, students, collaborating academics, agencies and professionals from the the practice field will be involved throughout the research. The results will be shared in the Norwegian community of teachers and researchers in the field and provide a novel knowlegde base applicable to a range of educational programs and academic institutions in Norway and comparable countries.

Decisions and Justifications in Child Protection Services(CPS)

Bedrifter er avhengige av ekstern kapital for å finansiere innovasjon og vekst. Dette forskningsprosjektet øker vår forståelse av nøkkel mekanismene for effektiv eierstyring, selskapenes gjeldsgrad og innhenting av kapital, og deres innovasjonsaktiviteter.  

Vi studerer først effektene av aksjonærstemmer og styrets sammensetning for børsnoterte selskaper, og viser at:
•	Den svenske «say-on-pay» reformen, der styret måtte følge aksjonærstemmer om lederlønn, var vellykket i å moderere uvanlig store lønnspakker, uten å påvirke selskapenes verdi, lønnsomhet, eller CEO turnover. 
•	Den norske kvoteringen av kvinner i ASA styrene påvirket ikke selskapenes markedsverdi, lønnsomhet, eller styrets særtrekk som potentielt er verdifulle, slik styrets toppleder erfaring og opptatthet (at styremedlemmer holder mange styreposter). Dette viser at kvotering av kvinner til styrene speiler holdninger i samfunnet og ikke bekymringer for selskapenes verdi.
•	Aktive (ikke-indeks) fond øker sitt eierskap og styring i selskaper der passive indeksfond i samme fondsfamilie også eier aksjer. Samhandlingen i institusjonelle investorers stemmegiving reduserer potensiell uro for den økende andelen passivt kapital. 

Det neste temaet behandler humankapital og innovasjon i vid forstand. Her viser vi at:
•	Konsentrasjon av selskaper i det lokale arbeidsmarkedet som sikrer at ansatte med høy kompetanse har mange andre jobbmuligheter (LEO) øker selskapenes innsats for å holde på høyt kvalifisert arbeidskraft. Slike innsatser inkluderer brede opsjonsprogrammer, ansatte-vennlige vilkår og arbeidsmiljøer, og mer konservativ gjeldsgrad. Effekten er særskilt sterk blant selskapene i teknologibransjen og med mye forsknings og utviklingsaktiviteter, der søk og opplæring kostnadene er høye.
•	Selskapenes innovasjonsaktiviteter er høyere og leder til utvikling av nye patenter som er mer generelle og av høyere kvalitet når LEO er høy og det lokale arbeidsmarkedet mer mangfoldig. Ansatte blir mer innovative når det er mange muligheter til å få andre jobb, og mangfold i det lokale arbeidsmarkedet gir selskapene bedre muligheter til å ansette personer som passer godt til de ulike oppgavene. 
•	Ved å utvikle et nytt tekst-basert mål på produkt og service innovasjon i banksektoren viser vi at økt konkurranse reduserer bankenes innovasjonsaktiviteter.

Til sist studerer vi bedrifters gjeldsgrad og innhenting av kapital i konkurranseutsatte finansmarkeder, og viser at:
•	For selskaper som utsteder gjeld og utbetaler provenyet til eierne er korrelasjonen mellom lønnsomhet og gjeldsgrad negativ. Dette er inkonsistent med dynamisk tradeoff (balanse) teori, der lønnsomme selskaper er best utrustet til å ha en høy gjeldsgrad.
•	Selskaper som ofte utsteder ny netto-gjeld (HFIs) gjør det ikke for å strategisk justere selskapets gjeldsgrad mot et langsiktig mål. Dynamisk tradeoff teori holder derfor selv ikke for den gruppe selskaper der den mest sannsynlig burde holde.
•	Selskaper som utsteder egenkapital pga. press fra långiverne (og ikke grunnet verdifulle investeringsprosjekter) gjør det etter en periode av økende markedspriser. Dette resultatet kan ikke forkaste teorier om at selskapene «timer» markeder ved å opportunistisk utstede egenkapital i perioder med relativt høye priser. 
•	Krav om å inkludere ikke-finansierte pensjonsforpliktelser i balanseregningen - som tidligere har vært rapportert utenfor balanseregningen - påvirker selskapenes beslutninger om gjeldsgrad. Dette viser at rapporteringskrav kan ha reelle effekter utover informasjons innholdet.

Firms often rely on external capital to finance their growth. Entrepreneurs must attract financing from risk-willing investors to develop their business ideas. Technology companies need funding to develop major research and development programs. Large firms use mergers and acquisitions to adapt to changes in the competitive landscape.
 
Companies in need of external funding benefit from an institutional framework that minimizes the frictions between firms and investors. This could involve the design of managerial incentive contracts inducing shareholder value maximization to market organization facilitating optimal allocation and reallocation of capital. 

This research project focuses on the design of compensation contracts and institutions critical to firms' ability to raise funds. The results will have important implications for the corporate finance curriculum at NHH as well as for the design of government policies aimed at promoting entrepreneurship and corporate growth.

To span a broad set of issues governing the relationship between firms and their investors, the research project is organized six subprojects. The first two subprojects examine how investors could design contracts incentivizing the CEO and the board of directors to maximize firm value. 

The third focuses on the supply of entrepreneurs. It is a common assumption that entrepreneurial activity is limited by funding availability. This research will examine the effects of a sudden increase in skilled but unemployed individuals on startups.

The last three subprojects deal with firms' access to capital through the public markets. They examine effects of going public on borrowing costs and corporate innovation policies; the decision to grow through acquisitions and the role of investor's short-term focus on earning; and whether managers time the markets by issuing equity opportunistically when it is inexpensive.

Incentives, access to capital, and innovation

Hvordan kan vi trene lærere til å skape gode vurderingssamtaler?
CAiTEs mål (Conversation Analytic innovation for Teacher Education) var å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og forbedre læreres vurderingspraksiser ved å utvikle, evaluere og implementere en ny forskningsbasert instruksjonsmetode (CARM - Conversation Analytic Role-play Method) for å trene lærerstudentenes samtalekompetanse. Basert på videoanalyser av muntlig eksamen og lærers veiledning av gruppearbeid i klasserommet, har prosjektet utviklet, pilotert, gjennomført og evaluert et CARM-verksted for lærerstudenter. 
CAiTE har gitt betydelig forskningsbasert innsikt i læreres undervisning- og vurderingspraksis, både i måten lærere støtter elevenes læring i klasserommet, og hvordan muntlig eksamen gjennomføres. Spesielt har forskningen kartlagt de kommunikative praksisene som gir umiddelbar støtte til elevene. Prosjektet har for første gang vist hvordan lærere og sensorer omsetter retningslinjer for muntlig eksamen til praksis, og hvordan spesifikke måter å stille spørsmål på i muntlige eksamener påvirker elevenes mulighet til å vise forståelse og kunnskap. CAiTE har bidratt til en utvidet forståelse av hvordan stor variasjon i praksis kan få betydning for elevene. 
Funnene viste at det fins svært begrenset med retningslinjer og råd for vurderingssamtaler. Av det materialet som ble undersøkt (offisiell veiledning publisert på nett og lærebøker for lærerutdanning) var anbefalinger og råd i stor grad basert på personlig erfaring, teori eller anekdoter, snarere enn basert på det som skjer i klasserommene. Resultatene bidro til å legitimere CAiTEs formål, som var å undersøke reell lærerpraksis for å se hvordan de passer med retningslinjer, for så å gi opplæring og kommunikasjonsråd basert på forskningsresultater.
De empiriske analysene viste at det er betydelig variasjon i tid brukt på de ulike delene av muntlig eksamen. Muntlig eksamen består av fem aktivitetsfaser som er klart strukturert. Det er stor variasjon i hvor mye tid som brukes på de ulike fasene. Det er også variasjon i hvor stor del av læreplanen som dekkes i løpet av elevpresentasjon og fagsamtale. Det er betydelig variasjon i antall spørsmål som stilles og temaer som dekkes i fagsamtalene mellom eksaminatorer og kandidater. Fagsamtalen er en sterkt asymmetrisk samtalesjanger der elevens handlingsrom er svært begrenset. Eksaminators utforming av spørsmål legger føringer for hva kandidatene har mulighet til å svare. Eksaminatorenes åpne-, ledende- og multiple spørsmål under muntlig eksamen legger sterke føringer for hva det er mulig å svare, og disse spørsmålene kan virke både stillasebyggende og hemmende for kandidatenes muligheter til å vise kompetanse. Noen ganger gir kandidater et svar som markers som feil. Da korrigerer eksaminatorene kandidaten og kommer med riktig svar for dem, eller så forsøker de å få kandidaten til å korrigere seg selv ved å initiere reparasjon på mer eller mindre direkte måter. Det gir kandidaten ny mulighet til å svare riktig, men leder ofte til lange side-sekvenser hvor kandidaten ikke nødvendigvis får vist så mye kunnskap. Karakterdiskusjonene er sterkt konsensusorienterte og har et høyt nivå av enighet. Ved uenighet forhandles karakteren fram gjennom en trinn-for-trinn beslutningsprosess. Når sensorer i utgangspunktet er uenige, kan de unngå å gi støtte til et uønsket karakterforslag for å få støtte for eget ståsted, og når de likevel ombestemmer seg og gir etter for en uønsket karakter, begrunnes det med generelle (og uskrevne) normer for vurdering.
Analyser av læreres veiledning i klasserommet viser hvordan lærere og elever bruker eksplisitte og implisitte virkemidler for å tilby og søke hjelp i gruppearbeid på ungdomstrinnet. Lærere bruker nyanser i intonasjon for å støtte elevene i å finne tilstrekkelige svar på spørsmål. Alle parter er sterkt avhengige av kroppsspråk eller ikke-verbal kommunikasjon for å finne ut om det er nødvendig med lærers assistanse. Umiddelbar problemløsning kan skje uten at elevenes arbeidsprosess blir unødvendig avbrutt, og elevene bruker lærerens bevegelse i klasserommet som en ressurs for å be om hjelp til mindre problemer. Lærers tilstedeværelse og bevegelse i rommet har betydning for elevenes muligheter til å få veiledning. 
Vi utviklet en intervensjon basert på Conversation Analytic Role-play Method (CARM) for å forbedre interaksjonell bevissthet blant lærerstudenter. Resultatene fra denne intervensjonen viste at det var statistisk signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppa (deltakerne som gjennomførte CARM-verksted før evaluering av selvrefleksjon) og kontrollgruppa (deltakerne som ikke gjennomførte CARM-verksted før evaluering av selvrefleksjon) på selvrefleksjon. Det var også høy grad av aksept av kurset: deltakerne vurderte kurset som nyttig for egen utvikling som lærer, og vurderte kursets innhold og vanskelighetsgrad som passelig for lærerstudenter.

This project aims to develop, evaluate and implement a new research-based instruction method for training feedback skills in teacher education at the University College of Southeast Norway (USN). The research group comprises three researchers from USN, two academic entrepreneurs and partners from Loughborough University (UK), three partner schools in the district, praxis schools, and an advisory board of the most experienced researchers in the field. The proposed project includes a research stage and an intervention stage. The former will entail analysis of video-recorded teacher-student interactions to identify feedback practices that support learning. The intervention stage will include translation of the research findings into role-play training workshops for teacher education, using the Conversation Analytic Role-play Method (CARM). CARM workshops involve viewing and/or listening to anonymised audio or video clips and transcripts synchronously and line by line, enabling participants to live through actual practice episodes without knowing what will happen next. The participants will then role-play what they might do next to handle the situation. The workshops will be delivered prior to the teacher students' second praxis period, and we will evaluate whether these workshops have the intended effect on teacher students' learning outcomes and self-efficacy. We will evaluate our intervention with questionnaires addressing student teachers' perceived self-efficacy, insight and confidence related to the delivery of student feedback. The first questionnaire will be based on The Norwegian Teacher Self-Efficacy Scale, a standardised questionnaire used to measure teachers' self-efficacy and for which a strong factorial invariance and test-retest reliability has been demonstrated. The proposed project will implement the CARM method with the close involvement of school teachers, teacher students, teacher educators and researchers from the educational sector.

Conversation Analytic innovation for Teacher Education (CAiTE). Research-based training for enhancing assessment and feedback quality

Forskningsprosjektet «Digital revisjon» fokuserer på digitale endringsprosesser i revisjonsbransjen. Bransjen er for tiden intenst opptatt av å digitalisere utførelsen av revisjon. Det er likevel et åpent spørsmål i hvilken grad og hvor fort bransjen vil være i stand til å utnytte fordelene som økt digitalisering åpner for.  
Formålet med forskningsprosjektet er å gi kunnskap og råd om de pågående endringene til en digital revisjon. Forskningen omfatter fire hovedområder utført av et tverrfaglige team av NHH og internasjonale forskere, og gjennomføres i nært samarbeid med de store internasjonale revisjonsfirmaene og den norske Revisorforening. 
1. Det første prosjektet omfatter en kartlegging av norske revisorers digitale kompetanse og den pågående digitaliseringsprosessen i revisjonsfirmaene. 
I desember 2020 ble forskningsartikkelen «An Exploratory Study into the Use of Audit Data Analytics on Audit Engagements» basert på en omfattende undersøkelse av norske revisorers bruk av digitaliserte verktøy publisert i Accounting Horizons (Eilifsen, Kinserdal, Messier og McKee, 2020). 
2. Prosjekt nummer to undersøker hvordan digitalisering både kan utfordre og forbedre revisorenes profesjonelle vurderinger og beslutninger. 
I en eksperimentell studie publisert i Journal of Accounting Research («Man Versus Machine: Complex Estimates and Auditor Reliance on Artificial Intelligence») undersøkes det om revisors vurderinger knyttet til komplekse regnskapsestimater påvirkes av om revisjonsbevis som ikke understøtter ledelsens vurderinger, kommer fra et kunstig intelligens-firmaverktøy (noe de store revisjonsfirmaene investerer massivt i) eller fra firmaets menneskelige spesialister (Commerford, Dennis, Joe og Ulla, 2022). 
I en oppfølgingsstudie undersøkes det om revisors tillit til råd fra «spesialister», som enten er menneskelige eller et kunstig intelligensverktøy, påvirkes av om revisor får mulighet til å delta med input til spesialistene og om dette kan motvirke algoritme-aversjon (Commerford, Eilifsen, Hatfield, Holmstrom og Kinserdal, 2022). 
En tredje pågående eksperimentell studie søker å avklare om revisors manglende bruk av digitale verktøy skyldes tendensen til status quo heller enn andre forklaringer, som revisors mangel på erfaring eller fortrolighet med bruken (Christensen, Eilifsen, Messier og Vandervelde, 2022). 
En fjerde pågående eksperimentell studie undersøker 1) om et innovativt tankesett ved bruk av digitale verktøy fører til større fleksibilitet og bedre vurderinger i revisjonen, 2) om en målkonflikt som følge av økt fokus på merverdi for klienten fra den innsikten det digitale verktøy gir, svekker revisors profesjonelle skepsis og 3) om én av de motstridende effektene i 1) og 2) dominerer. 
En femte pågående eksperimentell studie undersøker om tilsynsrisiko påvirker revisors valg mellom bruk av digitale verktøy og tradisjonelle revisjonshandlinger (Bin Anis, Brown-Liburd, Gaudernack og Kochetova, 2022). 
3. Det tredje prosjektet fokuserer på hvordan digitalisering hos revisjonsklienten påvirker utførelsen av revisjonen. 
En studie undersøker om ledelsens frivillige attestasjon av cybersikkerhetssystemene påvirker investorenes vurderinger og beslutninger, og om det har betydning om attestasjonen er forventet eller ikke av investorene (Navarro og Sutton, 2020).
En annen studie publisert i Journal of Information Systems forsøker undersøker hvilke faktorer i forsyningskjeden og hvilke forhold knyttet til cyberrisiko som påvirker etterspørselen etter revisors attestasjon og lanserer en teori for attestasjonsetterspørselen (Hampton, Sutton, Arnold og Khazanchi, 2021). 
4. Prosjekt nummer fire reiser spørsmålet om hvordan revisorstudentene bør utdannes for å være best mulig rustet til å møte en digitalisert virkelighet. 
Forskningen bidrar til å fremskaffe kunnskap om fordeler og utfordringer ved en digitalisert revisjon og gi råd til bransjen om de digitale endringsprosessene. Denne kunnskapen nyttes også til å innovere masterutdanningen for revisorer, inkludert etablering av masterkurs i digital revisjon, slik at fremtidens revisorer vil være best mulig rustet til en karriere i en digitalisert virkelighet.
Kurset i digital revisjon i master i regnskap og revisjon på NHH ble bygget fra grunnen av for fire år siden i tett dialog og med hjelp fra revisjonsbransjen i Norge. I kurset har det vært nødvendig å utarbeide egne datasett og cases. Casematerialet fra kurset har vært presentert på konferanser for data læringsmidler og publisert i tidsskrift (f.eks. McKee, 2020).

Big Data is the product of a technological environment in which almost anything can be recorded, measured, and captured digitally, and thereby turned into data, including data relevant for auditors to obtain audit evidence to ascertain the reliability of financial information. Audit data analytics refer to analysis, modeling, and visualization that extract useful information for the audit, including audit evidence. 
The Digital Audit research project (the Project) aims at providing valuable knowledge to assist the audit profession and educators to confront the pressing challenges of digitalization in the business environment, particularly developing an understanding of the opportunities and obstacles for audit practice and professional master programs for auditors of Big Data and audit data analytics.
The Project's research team will be truly multidisciplinary and constitute a unique platform for long-term collaboration between outstanding national and international researchers and collaborators from audit practice. The Project is a close collaboration between researchers and the audit profession. The five largest audit firms in Norway have committed to cooperate and give unique access to data and personnel for the Project.
The Project will provide factual knowledge of the current status of the usage of Big Data and analytics in the auditing profession, and fundamental novel insights into adoption, implementation and of the use of Big Data and analytics in audit firms and in training auditors, and how human behavior and social organizations affect the benefits and limitations of the usage of Big Data and analytics both in audit practice and in the training of auditors.

Digital Audit

Piezoelektrisitet er fenomenet at enkelte materialer kan reagere elektrisk på en mekanisk påvirkning, eller alternativt mekanisk på en elektrisk påvirkning. For eksempel kan en bit av et piezoelektrisk materiale deformeres når setter en elektrisk spenning over den. Denne koblingen mellom det elektriske og det mekaniske domenet har gjort mange elektroniske komponenter mulig. Noen velkjente eksempler på bruksområder er kvartskrystallresonatorer i kvartsur, prober brukt i ultralyddiagnostikk og blekkskriverhoder. De mange teknologiske anvendelsene gjør piezoelektriske komponenter interessante forskningsemner innen ingeniørvitenskap og økonomisk viktige for mange bedrifter. Det er et betydelig antall høyteknologiske selskaper i Norge som har piezoelektriske komponenter som en del av kjerneteknologien sin. De omfatter så forskjellige områder som signalbehandling i satellitter, sonarer, medisinsk diagnostikk og selvfokuserende linser.

Hovedformålet med dette strategiske prosjektet er å styrke piezoelektriske komponenter som et forskningsemne ved Universitetet i Sørøst-Norge. Vi har tre fokusområder for prosjektet. Det ene er piezoelektriske tynne filmer for høy-ytelse analog signalbehandling. Vi studerer nye metoder for å designe og produsere komponenter basert på tynne piezoelektriske filmer. Et annet er elektroniske grensesnitt til piezoelektriske transdusere for å muliggjøre levering av effekt til elektroniske enheter ved hjelp av ultralyd. Det tredje er tynnfilmbaserte aktuatorer i optiske systemer slik som kameraer.

Akustisk overflatebølgeresonatorer av aluminiumnitrid på safir er fabrikert og karakterisert. Målinger etter høytemperaturbehandling viser en forbedring i krystalliniteten til aluminiumnitridfilmen. En utfordring med høytemperaturbehandling er oksidasjon som følge av at den beskyttende atmosfæren (nitrogen) ikke er helt fri for oksygen. En optimaliserings av prosessen ble derfor gjort for å redusere graden av oksidasjon. Det ble også utviklet en prosess for membranpreparering på silisumsubstrat som kan implementeres for videre bruk i akustiske bulkbølgestrukturer. Teoretiske modeller har blitt utviklet for å estimere geometri og lagtykkelse for temperaturstabile resonatorer og for å simulere elektriske i en spesiell struktur kalt XBAR-struktur.

Arbeidet med akustisk effektoverføring har fokusert på vekkerkretser for undervannssensoren og resultater er publisert. Den ene løsningen har et ideellt effektforbruk i nanowattområdet hvilket er det laveste som er rapportert i litteraturen. Det har vært jobbet mye med modellering og optimalsiering kretsløsninger for vekkerkretsene. Mye av dette arbeidet er nå publisert. De lovende kretsene er lagt ut og fabrikert i en ekstern tjeneste. Det er bygget et nytt testoppsett for akustisk effektoverføring med piezoelektriske transdusere som gir oss mulighet for å teste et bredt utvalg konfigurasjoner. Integrerte kretser har vært fabrikert og testet i to runder der vi har demonstrert ultralaveffekt vekkerkretser sensornoder plassert under vann og nye lav-effekt trigger-kretser.

Ny teori for antiklastisk deformasjon av piezoelektriske bjelker under store avbøyninger er utviklet og publisert. Karakterisering og modellering av piezoelektriske tynnfilmstransdusere har blitt utført for en rekke elektrodestrukturer. Strukturer med elektroder mønstret på begge sider av den piezoelektriske filmen avslørte unormal elektrisk oppførsel. En ny, effektiv metode for karakterisering av vibrasjonsmoduser i aktuatorer som krever måling kun i noen få punkter er utviklet.

Det er utviklet nytt materiale om piezoelektriske akselerometere og piezoelektriske resonatorer for et mastergradsemne. Videre er det gjort litt pensumutvikling i et avansert emne om piezoelektriske komponenter. Utvikling av laboppgaver om piezoelektriske komponenter til emnene våre har vært problematisk på grunn av pandemien, men det har vært mulig å involvere master- og bachelorstudenter i noen av forskningsproblemene. Noe av dette er formidlet også ved åpne foredrag. Vi har i tillegg tilbudt en problemstilling til en elevgruppe fra VGS som en formidlingsaktivitet.

Arbeidet ble utført ved Institutt for Mikrosystemer, Campus Vestfold i samarbeid med tre selskaper i Horten og andre forskningsinstitusjoner, både i inn-og utland.

The piezoelectric effect was discovered by Pierre and Jacques Curie in 1880 and is the phenomenon that some materials experience an electrical polarization change when a mechanical stress is applied. This is called the direct effect. A piezoelectric material also exhibits the converse effect, which is that it deforms when an electrical field is applied. This coupling between the electrical and the mechanical domain has made numerous electronic devices possible. Best known among laypersons is probably the quartz-crystal
resonator that has been the basis for quartz watches for several decades. The probes used in ultrasound diagnosis are usually also based on piezoelectric materials.  

The numerous technological applications make piezoelectric devices interesting research subjects in the engineering sciences and economically important for many businesses. There is a significant number of high-technology companies in Norway that have piezoelectric devices as part of their core technology. They encompass as diverse applications as signal processing in satellites, sonars,  medical diagnostics and tunable lenses. In this project, we have chosen three focus-areas for study. One is piezoelectric thin-films for higher performance analog signal processing where the challenge is to simultaneously have low loss, strong coupling and high frequency. Another is electronic interfaces to piezoelectric transducers in order to enable remote powering of electronics devices by ultrasonic power transfer.  This approach has challenges connected to effectiveness and low-power operation. The third is thin-film transducers for sensors and actuators  where better models are needed in order to extract material parameters and improve designs, and where new ways to make the transducers are of interest.

Advanced Piezoelectric Devices

I prosjektet har me i ein femårsperiode undersøkt dei to obligatoriske matematikkursa i grunnskulelærarutdanninga for trinn 1–7. Målet har vore å få innsikt i kva som fremmar og hemmar lærarstudentar i å læra å undervisa om Argumentasjon og Kritisk Matematikk Didaktikk (AKMD) med elevar i fleirspråklege klasserom gjennom matematisk modellering og IKT. Resultata viser at det er fleire spenningar når ein skal støtta studentar i slike læringsprosessar, og arbeidet vårt viser korleis spenningane nokre gonger fremmar og andre gonger hemmar lærarstudentar si læring.
Ei spenning er knytt til at lærarutdannarar og lærarstudentar i matematikk er ukomfortable med uvisse. Sjølv om det å stå i uvisse kan føra til at nokre lærarstudentar prøver ut og lukkast med undervisinga si når dei er ute i praksis, kan det også føra til at både dei og lærarutdannarar vert motviljuge til å ta i bruk nye idear. Ei anna spenning handlar om «kva er nok» når det gjeld kor mykje av dei fem nykelaspekta i prosjektet, argumentasjon, kritisk matematikkdidaktikk, modellering, IKT og fleirspråklege klasserom, skal introduserast for lærarstudentar. Når ein legg opp til for mykje vert lærarstudentar motviljuge til å engasjera seg i læringsmoglegheiter eller lærarutdannarar vert motviljuge til å inkludera visse tema eller delar av temaer. Når ein forventar for lite frå lærarstudentar vert moglegheitene for å læra om nye tilnærmingar til AKMD redusert. Ei tredje spenning er knytt til korleis lærarutdannarar kan handtera lærarstudentar sine kortsiktige og langsiktige behov. Denne spenninga inneber ofte vurderingar om korleis dei ulike aspekta i prosjektet kan kombinerast, og enda ofte med at lærarutdannaren fokuserte på kortsiktige behov for praksisperioden. Ei siste spenning handlar om eigarskap til idear og undervisingspraksisar. Det dreier seg om korleis nye idear kan introduserast slik at lærarstudentar og lærarutdannarar, som skal ta i bruk ideane, utviklar eigarskap til ideane.

This project will develop the compulsory mathematics education courses in the teacher education programmes for the first seven years of school (GLU1-7) at Western Norway University of Applied Sciences. The ultimate aim is for mathematics teaching in Norway's many multilingual classrooms to become more relevant and useful for students. Improving preservice teachers (PTs') competency in teaching argumentation for critical mathematics education (ACME) through planning, implementing and evaluating sets of lessons in university and school settings will increase their future students' understandings about how mathematics can be used to promote and critique solutions to problems facing democratic societies, both now and in the future. To understand how mathematics teacher education courses can be improved, our research aim is to identify what supports and hinders PTs' learning about how to teach ACME in multilingual classrooms.
To investigate what supports and hinders PTs' learning about teaching ACME, we focus on three contextual features: argumentation and language diversity; argumentation and mathematical modelling; and argumentation and ICT. The three foci provide opportunities to investigate how PTs deal with different kinds of contextual features when teaching ACME. Multilingual classrooms requires PTs to adapt their teaching to the needs to the students. Modelling requires PTs to integrate content and pedagogy when planning and implementing lessons. ICT requires PTs to consider how digital artefacts mediate students' learning about ACME. Three sub-projects (SPs), based on these foci, will run simultaneously across the project. Each SP will analyse the data produced during the different cycles of the Educational Design Research intervention at both the teacher education and school levels. The results will then be combined to provide a comprehensive overview of the contextual features that support or hinder PTs learning about teaching ACME.

Learning about teaching argumentation for critical mathematics education in multilingual classrooms

DigiHand-prosjektet undersøkjer korleis bruken av ulike skriveverktøy påverkar læraren sin praksis og dei 585 elevane i første klasse si handskrift og skriftspråksutvikling over 2 år. Det er stor variasjon i korleis bokstavar og handskrift blir eksplisitt undervist i i skulane. Nokre skular har utsett handskriftsinstruksjon til andre året og innført nettbrett med avansert talestøtte, medan andre lærer elevane handskrift frå første klasse i kombinasjon med nettbrett eller anna digitalt verktøy. Det manglar stadig forsking på fordelar og ulemper med den nye praksisem, men foreløpige resultat viser at utvikling av handskrift skjer uansett praksis. Føremålet med studien er todelt. Først undersøkjer vi elevars skrivekompetanse i ulike vilkår, samt kva som kjenneteiknar kvalitet i slike læringskontekstar i 33 klasserom over 2 år. Resultata viser at det er nokre forskjellar i lærarar sin bruk av digitale verktøy, bokstavprogresjon og feedbackpraksisar. Først lærer elevane å skrive på tastatur, for så  å starte med handskriftsopplæringa seinare. I andre klasserom er det fortsatt den tradisjonelle praksisen som gjeld, der elevane lærer å skrive for hand frå første skuledag, anten i kombinasjon med nettbrett eller med andre digitale verktøy. Det har vore lite forsking på fordelar og ulemper ved dei ulike praksisane, men erfaringar tyder på at elevar i ulike vilkår lærer å skrive for hand. I prosjektet undersøker vi korleis elevane si skriving på nettbrett og for hand utviklar seg blant dei forskjellige vilkåra, og kva for undervisningspraksisar som kjem til syne i 33 klasserom gjennom 2 år.Foreløpige resultat viser at det er forskjeller i korleis det vert arbeidd med digitale verktøy og bokstavprogresjon og tilbakemeldingspraksisar. Resultata viser at hverken modalitet eller handskriftsinstruksjon påverkar i større grad korleis elevar skriv frå starten til slutten av første klasse.

The Norwegian curriculum requires teachers of early grade classrooms to involve digital tools in literacy instruction, without any specification of how and to what extent digital tools should be used. As a consequence, Norwegian classrooms display a large variation in how letters and handwriting are explicitly taught and trained. Over recent years, teacher training institutions have faced a new phenomenon; elementary schools dismissing pen and paper until the second grade for the benefit of writing applications with advanced text/letter-to-speech synthesis on digital tablets. Research on the gains and pitfalls of these new practices is lacking. There is a need for knowledge and understanding on how these practices give implications for different groups of disadvantaged students as well as for general learning outcome.
	DigiHand is a longitudinal natural experiment investigating how the use of different writing tools influence teachers' practice and students’ handwriting and letter knowledge, word reading, spelling, and student’s text writing competence from 1st to 2nd grade (students 6 yrs in 1st grade).The mainstay of the design is a logging handwriting supplemented with systematic video observation using classroom assessment scoring system (CLASS) combined with qualitative case-studies. 
       33 schools (n=585 students) were recruited from three actually occurring conditions. Students in these conditions either: 1) learn to write on a tablet while postponing handwriting, 2) learn both to handwrite and write on a tablet, 3) learn to handwrite. This design allows us to investigate the effects of the use of different writing tools in beginning writing instruction. Effect analyses will be conducted on three main domains of measures  i) Students’ letter knowledge, spelling competence and word reading competence, ii) Students’ handwriting fluency, and iii) Students’ text writing competence. This protocol describes background, design, pre- and outcome measures for the study.
	DigiHand is a joint effort of Volda University College (VUC) and the University of Stavanger (UIS). In addition to the innovative initiative to current societal changes inherent in DigiHand, the formal competency building at VUC is a central goal of the project. This approach has the potential of providing a comprehensive knowledge base for early literacy instruction and a new research base to investigate the ongoing keyboard/pen controversy.

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

WIND-CHIME - Wide-Range Non-intrusive Devices toward Conservation of Historical Monuments in the Mediterranean area (STREP)

Awarded: NOK 0.33 mill.

Funding scheme:

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

Funding Sources

Thematic Areas and Topics