2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Anvendt forskning

Grunnforskning

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Flytende hydrogen (LH2) er en energibærer som i fremtiden kan bli et lav-karbon alternativ til flytende naturgass (LNG) for global transport av energi. Et nytt tank konsept for storskala transport av flytende hydrogen ombord på skip har blitt utviklet av Moss Maritime i samarbeid med SINTEF Energy og SINTEF Industri. Hydrogenmarkedet er i rask utvikling og for å kunne tilby et kommersielt attraktivt konsept for storskala transport og lagring av flytende hydrogen er det ansett som nødvendig å bygge en prototyp  tank for å demonstrere teknologien og konseptet.

I dette prosjektet vil Moss Maritime, i samarbeid med SINTEF Energy, videreutvikle konseptet for lagring og transport av flytende hydrogen til å bli et fleksibelt konsept som også kan skaleres ned til medium og små tanker. Ambisjonen er å utvikle en prototyp tank som er designet for lagring av flytende hydrogen under atmosfærisk trykk, men som også tåler driftstrykk opp mot 8 bar. Dette gjøres for å kunne tilby et fleksibelt konsept som kan benyttes innenfor flere bruksområder, eksempelvis som en drivstoff-tank for skip med fremdriftssystem som bruker hydrogen som drivstoff.

Både tankstrukturen og isolasjonsmaterialer vil bli verifisert og analysert ved omfattende bruk av avanserte numeriske modeller og beregningsverktøy. Likevel vil det være et behov for å kunne demonstrere at teknologien fungerer som den skal ved å bygge en test tank. Derfor er en viktig del av prosjektet også å utvikle et testprogram og testprosedyrer som er tenkt brukt for å demonstrere teknologien i praksis. Det inneværende prosjektet omfatter ikke bygging og testing av prototype tanken, men det skal etableres et budsjett og planer for bygging, transport og testing av en slik tank, som da vil være basis for neste fase av prosjektet som vil ha fokus på bygging og testing av en hydrogentank.

Liquefied hydrogen (LH2) is a promising low-carbon alternative to liquefied natural gas (LNG) for global transport of energy with high energy density and a large degree of flexibility. Ship transport is necessary to realise large-scale LH2 value chains, but no full-scale LH2 carrier ships currently exist. 

Today, about 20% of the global LNG fleet relies on the spherical LNG tank concept from the Norwegian technology company Moss Maritime (MOSS). This tank design has an excellent track record of failure-free operation and has proven to maintain full integrity over their lifetime. MOSS seeks to adapt this concept to transport of LH2 and use its unique position in the LNG market to provide designs for large-scale LH2 carrier ships.

A novel tank concept for large-scale ship transport (~160,000 m3) has successfully been developed to TRL 4 by MOSS, SINTEF Energy Research and SINTEF Industry in the IPN project HyLaSST (RCN grant agreement no: 321591). The FLH2YT project will pave the way for a system prototype demonstration tank (TRL 6). Structural and thermal assessment of the demonstration tank will be conducted, along with the development of a testing scope for the demonstration tank. Preparations for construction of the demonstration tank, including detailed design documentation and cost analysis will be made. The demonstration-scale tank will be designed to hold up to 8 bar pressure and may form the basis for a new product: A flexible, multi-purpose, medium-scale LH2 storage solution.

Flexible Liquid HYdrogen Tank

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

Midlene fra PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området fordelt på år

Midlene fra PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området fordelt på fylker

Midlene fra PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området fordelt på fagområde

Professor

From the distruction of hazardous waste to the creation of elementary matter - using Supercomputers and the GRID

Store samferdselsinvesteringer knytter byer og områder nærmere hverandre gjennom redusert reisetid og avstand. Dette kan medføre at enkelte områder får større befolkningsvekst og næringslivsutvikling med prosjektet enn uten prosjektet. Et eksempel kan være at enkelte samferdselsprosjekter legger opp til by-spredning fremfor by-fortetting.  Slike endringer omtales gjerne som arealbruksendringer, og arealbruksendringer påvirker igjen den totale transportetterspørselen. I dagens utredninger av norske samferdselsprosjekter hensyntas arealbruksendringer som følge av et prosjektet i liten/ingen grad.  Denne forenklingen gjøres også ofte i utredninger i andre land, men forenklingen innebærer at beslutningstakerne ikke vet alle konsekvensene av sin investering. 
For å fange opp arealbruksendringer som følge av samferdselsinvesteringer utvikles det over verden arealbruk-transport modeller, såkalte LUTI (Land-Use-Transport-interaction) modeller.  
Dette forskningsprosjektet har som formål å bidra til økt kunnskap om viktigheten av å inkludere arealbruksendringer i utredninger av norske samferdselsinvesteringer, samt legge et grunnlag for økende  bruk LUTI modeller fremover. Prosjektet vil også kunne bidra til kartlegging av hvilke prosjekter som gir arealbruksendringer og dermed er viktigere at inkluderer dette. Prosjektet vil fokusere på å vurdere hvordan inkludering av arealbruksendringer påvirker prosjektets samfunnsøkonomiske nytte og hvordan arealbruksendringene påvirker total transportetterspørsel og derved også energi behov og klimagassutslipp.

This project aims to find the importance of including land-use changes caused by transportinvestments in appraisals of the investments. 
It is well-known that new transport investments might change the land-use (e.g residental and labour areas) in the influence area of the project  because the investment changes different areas accesibility to each other. However, there is limited empircal research on the subject and today, transport planners rarely calculate and include land-use effects in the appraisals. 

The consequenses of this simplification might be serious. First, decision makers will not know all the consequences of their investment. Changes in transport demand (caused by the investments impact on land-use) will affect e.g possible users of the investment, total energy consumption and greenhouse gas emissions. Secondly, decision makers might prioritize projects in a suboptimal order if land-use changes are not included. Thirdly, when excluding land-use effects, decision makers will not know how the investment might lead to increased interest for some areas (at the expense of others).

This project will answers the following reasearch questions with purpose of giving a better understandig of how important it is to including changes in land-use for transportappraisals: 

- What are the climate consequences of land-use changes caused Norwegian transport investments?
- How will including land-use changes affect the net benefit and order of priority for transport projects in Nordic countries?
- What is accessible for Norwegians?
- Centralization or de-centralization of jobs. What are the pros and cons of different land-use strategies when considering changes in total transport demand and opportunities for the average person?

Viktigheten av å hensynta arealbruksendringer i utredningger av Norske samferdselsinvesteringer.

Vurderingsartikkelen vil være ferdig i slutten av desember og sendes til et relevant vitenskapelig tidsskrift for publisering i slutten av januar 2022. Det vil være grunnlaget for flere artikler, som senere vil bli presentert for publikum.

Gjennom den første PhD-høringen er den vitenskapelige eksperimentets protokoll og metode blitt godkjent. Dette eksperimentet vil bli konkludert med å pulisere flere vitenskapelige artikler. 

Eksperimentet er designet for å måle effekten av tilgjengelig dagslys i et innemiljø på hjernens regulering av døgnrytmer. Nye funn innen kronobiologi og nevrovitenskap peker på lysmiljøet som en av de mest sentrale faktorene for vår fysiologiske og mentale helse.

Selv om det finnes en rekke laboratoriebaserte vitenskapelige eksperimenter som studerer lysets innvirkning på reguleringen av døgnrytmer, er det en kunnskapsmangel når det gjelder lysets påvirkning i det bygde miljøet. Dette eksperimentet er utformet for å studere lignende problem i situasjoner med deltakere i deres daglige liv i det bygde miljø.

Forskningshypotesen og resultatet av vurderingene ble presentert på  "The 2021 ANFA Symposium" ved Academy of Neuroscience for Architecture i september. Funnene fra dette eksperimentet vil bli videre presentert ved andre relevante symposier i fremtiden.

The hypothesis is that the built environment effects on human behavior, health and experience are measurable and what we can learn can: save lives, revolutionize the nature of the architectural knowledge and the design process, the economy of design and construction, and architecture itself. 
Architects have long been operating on the assumption that the designed environment, at least to some extent, shapes our behavior and our understanding of the world around us. The question is how does the designed environment shape us? What is the scientific evidence of this environmental effect, if any? And ultimately what are the variables that can be controlled by architects and designers in order to achieve optimum environments for varied human activities. 
Architecture, regardless of its quality, affects people. Enriching environments enhance our lives and poor ones hinder us in ways known and unknown. In the developed world, we live about 93% of our lives in and about the built environment and must be aware of its influence on our behavioral and biological health.
What is the scientific evidence of this environmental effect, if any? And ultimately what are the variables that can be controlled by architects and designers in order to achieve optimum environments for varied human activities. 
when it comes to how architecture supports or influences the lives, behavior and health of the people, there is little scientific knowledge to inform the basic approach to the design process. 
The conceptual projections and performance objectives regarding human habitation can be tested during the design process and before the costly constructions to ensure economy and aptness.
This Phd course focuses on the effect of light and lighting in the built environments on the brain’s regulation of circadian rhythms, mental and physiological acuity. This is perhaps most critical as the disruption of the circadian rhythms are associated with many life-threatening and chronic diseases.

Biometric Architecture:
Can embodied experience of built environment be measured by its  biomarkers to optimize human-centric architecture?

Fast urbanization is only one of the features of contemporary times, along with population growth, elimination of resources, environmental degradation, societal and economical instabilities, as well as demographic changes and climate change. Population growth and urbanisation in large municipalities in the Nordic region has brought up the need to address arising problems. As densification of the urban centres increases the proportion of impervious surfaces, a key focus has been to create more green spaces in the city. Green spaces promote ecosystem services and adapt faster to flooding occurrences, while supplementing to the city?s green infrastructure and recreational spaces. 
The proposed consortium takes off from a multidisciplinary approach of enhancing urban resilience in the Nordic context. It gathers people that are working in fields that all have their place in the urban environment, and brings together practitioners, researchers and public actors to exchange ideas and join forces to create cities that are sustainable and resilient. It aims at finding dynamic and adaptable solutions in the urban development process that promote ecosystem services in the city, foster alternative ways of transportation and mitigate climatic impacts. 
In the Norwegian paradigm, social sustainability is another important aspect of urban redevelopment and a focal point to national, regional and local authorities in Norway. This places high demands on the authorities to come up with sustainable solutions that accommodate the many different needs, and also contribute to more liveable cities and urban spaces. One critical issue in employing innovative solutions is that often municipalities and stakeholders lack knowledge and incentives to invest in sustainable and innovative solutions.

BYFORSKnett - Urban Eco Labs

mange år har såkalt ferjeavløsning, det vil si å erstatte eksisterende ferjesamband med bruforbindelse eller undersjøisk tunnel, vært en viktig del av norsk samferdselspolitikk. Mange politikere og næringsliv ser på utbygging av gode samferdselsløsninger som et sentralt virkemiddel for en positiv næring- og bosettingsutvikling.  I de siste 30 årene har rundt 40 prosjekter gitt fastlandsforbindelse til nesten 300 000 mennesker langs kysten, men mange av disse prosjektene har gitt svært ulike endringer i både bosettings- og næringsaktivitet. Ytterligere innsikt og forståelse for hvorfor disse endringene skjer vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidige veginvesteringer, og bidra til å redusere investeringer i prosjekter som ikke vil gi de ønskede veksteffektene. 

Transportanalyser utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget for infrastrukturprosjekter. Trafikale virkninger av faste forbindelser fra øyer eller over fjorder er mye av grunnlaget for samfunnsøkonomiske analyser, og er dermed en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Videre brukes transportanalyser til å beregne inntektsgrunnlaget i bompengeprosjekter. En gjennomgang av konseptvalgutredningene langs E39 viser Tørset, Nilsen & Spilsberg (2013) flere forbedringsmuligheter og svakheter med dagens beregningsverktøy for persontransportmodeller. Dagens beregningsverktøy fanger blant annet ikke opp endringer i bosettings- og arbeidsplassmønster og næringslivets aktivitet som følge av endringer i transporttilbudet.

Fram til nå har arbeidet resultert i 3 journalartikler samt flere konfereanseartikler hvor nettopp sammenhengen mellom bedringer i transporttilbud og næringsutvikling/befolkningsutvikling er belyst. Arbeidet har blitt presentert både ute i Europa, i USA og på for Ferjefri E39.

Arbeidet har vist at i mange sammenhenger er det en postiv sammenheng mellom ny fast forbindelser og vekst i befolkning og næringsliv på øyene som får disse forbindelsene. Likevel er det forskjeller, og områder i nærheten av byområder på fastlandet opplever jevnt over en større vekst enn faste forbindelser som bygges i mer grissgrente strøk. For næringslivet er det også ofte postive gevinster i form av agglomerasjons gevinser, men også disse ser ut til variere fra næring til næring.

Trafikale virkninger av faste forbindelser fra øyer eller over fjorder er mye av grunnlaget for samfunnsøkonomiske analyser, og er dermed en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Videre brukes transportanalyser til å beregne inntektsgrunnlaget i bompengeprosjekter. Dagens beregningsverktøy fanger blant annet ikke opp endringer i bosettings- og arbeidsplassmønster og næringslivets aktivitet som følge av endringer i transporttilbudet. Dette kan i enkelte samferdselsprosjekter gi for liten nytte, da man har funnet signifikante nytteeffekter i enkelte prosjekter utover det som måles i med dagens nyttekostnadsmetodikk.

Del 1 vil bestå av en kartlegging av hvilke effekter ferjeavløsningsprosjekter har hatt på bosettingsmønster og næringsliv i Norge og eventuelt utlandet. Ved hjelp av tilgjengelighetsmetodikk vil endringer i befolkning, demografi, tettstedsstruktur, sysselsetting og arbeidsplasser analyseres som følge av endringer i transporttilbudet. Ulike forklaringsvariabler vil benyttes i en regresjonsanalyse for å kartlegge hvilke faktorer som har betydning for den utviklingen som har skjedd. Dette arbeidet vil gi en bedre innsikt i hvilke effekter man har erfart av tidligere ferjeavløsningsprosjekt. 

Del 2 av arbeidet vil gjøres ved hjelp av eksisterende modellverktøy (PANDA og Koalamodellen). Disse modellene kan benyttes til å beregne effekter av ferjeavløsningsprosjekter på næringslivet. Arbeidet vil kartlegge i hvilken grad eksisterende modellverktøy greier å fange opp de endringene som skjer ved ferjeavløsning og se på mulige forbedringer av eksisterende metodikk.

Del 3 av arbeidet vil være å se på de trafikale korttidseffektene av ferjeavløsningsprosjekt. Eksisterende modellverktøy beregner endring i både målpunkt og reisemiddel når en ny forbindelse er etablert. Ved hjelp av reisevaneundersøkelser er det et delmål å kartlegge i hvilke endringer i folks reisevaner en ny fjordkryssing vil kunne gi.

Trafikale virkninger av ferjeavløsing

I løpet av den siste halvdelen av 1900-tallet gjorde forskningen innenfor konstruksjoners respons på jordskjelv store fremskritt. Dermed kan vi i dag bygge spektakulære konstruksjoner som tåler relativt kraftige jordskjelv. Dette illustreres ved at det svært sjelden går menneskeliv tapt ved jordskjelv i I-land. Kontrasten er dermed stor til utviklingsland der jordskjelv gang på gang forårsaker massive ødeleggelser med etterfølgende menneskelige lidelser.

Dette skyldes at retningslinjene som benyttes for jordskjelvssikker dimensjonering i I-land ofte ikke følges i U-land, til dels pga. manglende kompetanse, men hovedsakelig grunnet økonomiske hensyn.

I denne studien undersøkes risikoen for kollaps for konstruksjoner der ett av prinsippene for jordskjelvsikkerhet er utelatt i dimensjoneringen av konstruksjonene. Dermed kan effekten av svakheter måles mot hverandre. Resultatet kan benyttes når det skal bygges et nytt bygg der det av økonomiske årsaker ikke er mulig å følge alle retningslinjene. Da kan en se bort fra det som har minst konsekvens for sikkerheten. Tilsvarende kan resultatene også benyttes når konsulentvirksomheter skal anslå pris på dimensonering av en konstruksjon. Da kan forskningsresultatet benyttes til å vurdere hvilke elementer i konstruksjonen som vil ha størst innflytelse på sikkerheten og prisen.

A major earthquake turns into a disaster when it affects an area with man-made structures that are vulnerable to the effects of the ground shaking caused by the earthquake. Today, there are many regions that has a vulnerable building stock under the threa t of a major earthquake every day.  A lot of research is devoted to design of expensive, monumental buildings but we can save more lives by showing attention to basic principles that can be taken into account almost regardless of the size and budget of th e project. Identifying the vulnerabilities of the existing building stock, particularly in the developing countries, and providing simple solutions to these vulnerabilities remains one of the biggest challenges of the earthquake engineering community.  Th e main objective of this project is to quantify the importance on various seismic vulnerabilities with respect to each other. Once the most significant vulnerability is identified, the effects of different remedies to decrease the effect of this particula r vulnerability will be investigated.

This study will quantify the effects of certain structural deficiencies on the collapse probability to refine and improve the standard questionnaires for structural vulnerability assessment of buildings. The results  will help earthquake engineers decide what to change in current and planned structures. It will be developed for areas with high seismic hazard, but I will investigate how the form can be adapted to Norwegian conditions which are characterized by mediocre  seismic hazard.

These objectives will help save lives and economic values during future earthquakes.

Effect of Structural Deficiencies on the Collapse Probability of Buildings during Earthquakes

Avhandlingen har tittel "Bruk av velferdsteknologi i eldreomsorgen"

Abstrakt
Avhandlingen er en fortolkende kvalitativ forskningsstudie som studerer bruken av velferdsteknologi i eldreomsorgen. I Norge, er helse og sosialtjenester til eldre mennesker ansett som en viktig del av velferdspolitikken. En voksende eldre befolkning presser dagens velferdssystem. Knappe helseressurser begrenser personlige omsorgstjenester til våre fremtidige eldregenerasjoner. Alternative boformer og bruk av velferdsteknologi er tiltak som tas i bruk for å endre dagens eldreomsorg til å bli mer bærekraftig. Denne avhandlingen rapporterer fra to fortolkende casestudier og en aksjonsforskningsprosjekt hvor man utforsker bruk av velferdsteknologi i et omsorgsboliger og sykehjem. Disse studiene danner grunnlaget for besvarelsene av avhandlingens forskningsspørsmål. Spørsmålene er som følger:
1) Hva er de viktigste begrensningene og fordelene ved bruk av velferdsteknologi i eldreomsorgen?
2) Hvilken rolle kan teknologi spiller i eldreomsorgen?
3) Hvordan kan den økende bruken av teknologi-støttede tjenester innarbeides i eldreomsorgsarbeid?
En viktig begrensning av eldreomsorgen er dens primære fokus på formelle omsorgstjenester og mangel på oppmerksomhet til teknologistøttet tjenester utover bruken av den personlige trygghetsalarmen. Videre introduseres ofte teknologistøttede omsorgstjenester for sent, og dette resulterer i at brukerne ikke mestrer å nyttiggjøre seg teknologibruken i praksis. Noen brukere opplever problemer og «gap» i tjenestene som tilbys når de går "omsorgstrappen". Dette er forsterkes av det store utvalget av fragmenterte omsorgstjenester, og deres tilknytning til de ulike boformene inkludert vanlige boliger, omsorgsboliger og sykehjem. Videre er manglende infrastruktur og en standard for velferdsteknologi begrensende for brukere som ønsker å bo lengre som selvstendige i egne hjem. Funnene tyder på at de viktigste begrensninger ved bruk av velferdsteknologi er mer uttalt enn dens potensielle fordeler. Men det understrekes at de identifiserte begrensninger er en sentral kunnskap i prosessene ved å transformere dagens eldreomsorg, da begrensningene kan løses ved utvidet bruk av teknologi. Rollen som teknologien spiller i eldreomsorgen er mangfoldig, men dens viktigste rolle er å støtte brukere med sikkerhet og trygghetstiltak. Bruken av den tradisjonelle trygghetsalarmen blir sett på som begrenset fordi den krever at brukerne forstår dens funksjon og bruk, uavhengig av deres kognitive og fysiske evner. Det er behov for å separere bruken av velferdsteknologi i aktiv og passiv støtte av teknologi. Velferdsteknologier bør utformes med ulike nivåer av automatisering for å støtte ustabile brukerbehov og mangfoldet av brukere. Det er behov for å anerkjenne mer eksplisitt at eldreomsorg er et felles samarbeid bestående av bidrag fra eldre mennesker (egenomsorg), familie og frivillige (uformell omsorg), og betalt helsepersonell (formell omsorg). Bruken av teknologi kan spille en sentral rolle i fordelingen av eldreomsorgsarbeidet og være et viktig verktøy i delegering av arbeidsansvaret til eldre mennesker, med eller uten backup støtte fra uformelle og formelle omsorgsarbeidere. Avhandlingen viser til at de involverte i omsorgsarbeidet kan dra nytte av den økende bruken av teknologi-støttede tjenester. Videre presenteres en tilnærming for hvordan utvalgte hjemmesykepleietjenester kan endres i praksis ved introduksjon av velferdsteknologi, eksempelvis teleomsorg for å øke uavhengigheten til eldreomsorgsbrukere. Avhandlingen forslår også en re-design av dagens "omsorgstrapp" for å overvinne dens viktigste begrensninger, og å realisere bruken av velferdsteknologi til dens fulle potensial, samt høste de resulterende fordeler. Det foreslåtte eldreomsorgsforløpet inkluderer felles samarbeidsarrangementer for eldreomsorgen under forutsetninger om teknologistøttede tjenester for de ulike typer omsorgsarbeid inkludert egenomsorg, uformell omsorg og formell omsorg.

The contribution of this PhD thesis aims to explore how new Smart house technology may support elderly people living at smart homes at Kampen Residential Care+ to extend the time the elderly could be self-reliant in their private homes.  The lack of human  resources and beds in nursery homes provides a need for looking at optional possibilities to meet the need for caring of the growing elderly population. Most elderly wish to postpone institutionalization and rather live at home as long as possible. The N orwegian government also has an interest in finding smart solutions to serve the elderly due to the scarcity of health resources. There are a number of research projects and solutions for smart homes that have been developed in prior studies (1-8); howeve r many of these studies have primary explored technological possibilities and currently there are no common agreements as to how the additional smart home package should be designed. In a regular Norwegian home several technologies are included that also  support elderly in daily activities like washing machines, vacuum cleaners, microwave, electrical controlled chairs and bed etc. In addition the smart homes at Kampen Residential Care+ offer inhabitants a smart house package infrastructure including safet y alarm for elderly, automatic door locker, automatic stove switcher and control system for light and electricity. However, these technologies have also become regular in homes adapted for elderly that are not living in so called smart homes. Therefore, t his thesis is a contribution to explore how new ICT or additional smart home package could support elderly inhabitants needing care and assistance in order stay longer as self-reliant in their homes. The study includes developing prototypes for private an d public interactive information / dissemination screens including participatory design and user studies evaluating the usability of the prototype for redesign to better met the need of the users.

Developing new Smart house Technology to support and assist elderly in private and public spaces at Kampen Residential Care +

Increase user, client and society value through transforming the way of working!

Det er i dag et økende fokus både nasjonalt og internasjonalt, på innføring og bruk av bygningsinformasjonsmodeller (BIM). I Norge og blant fremtredende offentlige byggherre r internasjonalt, er det i tillegg lagt vekt på bruk av åpne standarder i utveksling av informasjon til og fra modellen(e). Knyttet til dette er det klare forventninger om at bygningsinformasjonsmodellering vil føre til økt produktivitet og verdiskapning.  Dette også fordi BIM driver dagens praksis mot mer integrerte prosesser og effektivisering av arbeidsmåter og samarbeidsformer. Metodene og vurderingsmåtene som byggeiere/byggherrer velger når de kontraherer prosjekterende, og de kontraktsformene som ben yttes, gir sterke føringer på prosjekteringsprosessen. Det samme gjelder byggherrens prosjektorganisering, byggeier og brukers organisering av programmeringen av bygget og av brukermedvirkningen underveis, organisering av samspill og samarbeid og måter å  håndtere eller løse konflikter på. Når det gjelder bruk av BIM er det en rekke uavklarte forhold: endringer av ansvarsområder og eierskap, håndtering av grensesnitt mellom de involverte parter, målforståelse, erfaringsoverføring og gjenbruk av informasjon . Det er et stort behov for å utvikle mer kunnskap og erfaring på området. 

Verdien for byggeier og bruker vil i et livssyklusperspektiv ligge i bruk, forvaltning og drift av bygningen. Forutsetningene for en rasjonell og økonomisk drift, og for verdiska pning gjennom bruk og ulike bruksmuligheter over tid, legges i programmeringen og prosjekteringen. FoU-prosjektets hovedfokus ligger derfor på denne delen av verdienkjeden. En hovedutfordring er behovet for mer kunnskap om aspekter ved forretningsmodeller  som hemmer/fremmer de prosjekterendes muligheter for å skape verdi for byggeiere, brukere og samfunn i prosjekter der byggherren krever bruk av BIM.

Value Driven Procurement in Building and Real Estate

Hovedmål for forskningsarbeidet er å undersøke prosjekter med gjennomførte KS2 prosesser for å avklare hvordan en mest hensiktsmessig kan foreta effektmåling av ferdigstilte byggeprosjekter og hvilke konsekvenser dette bør ha for konseptutvikling og gjenn omføringsstrategi for fremtidige prosjekter. 
Statens vegvesen gjennomfører en etterprøving av sine prosjekter i denne størrelsesorden, hvor hovedmål er å avdekke i hvilken grad de beregnede konsekvenser ved avsluttet planfase er i samsvar med de faktiske  og beregnede konsekvenser etter at prosjektet er tatt i bruk. 
Dette prinsipp om etterprøving med det til formål å forbedre fremtidige prosesser burde også være allmenngyldig for byggeprosjekter og spesielt for flergangsbyggherrer. Som vist i masteroppga ven Effektmål i byggeprosjekter, er dette ikke en systematisk rutine hos store byggherrer som KLP Eiendom, Nedre Elvehavn og NTNU. Det antas at etterprøving i brukssituasjon av beregnede og/eller antatte konsekvenser av et prosjekt kun gjennomføres unntak svis i byggebransjen. Konsekvensen av dette er at viktig erfaringsbakgrunn og potensialet for økt avkastning som følge av bedre prosesser går til spille.  
De seneste revisjoner av Plan og bygningslov har også hatt et tiltakende fokus på langsiktighet og  bærekraftig utvikling. I lovens intensjonen er det spesielt anført at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet.

PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området

From the distruction of hazardous waste to the creation of elementary matter - using Supercomputers and the GRID

Awarded: NOK 45,000

Funding scheme:

PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området

Funding Sources

Thematic Areas and Topics