2024

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Samferdselsdeparteme

Diverse

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Helse- og omsorgsdep

Justis- og beredskap

Samfunnsvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Energi og transport

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Storbritannia

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Klima

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Bransjer og næringer

Energi

Globale utfordringer

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Miljøvennlig energi

Arbeid

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Oppdrett av kveite er en lang prosess med kompleks biologi. En av de største utfordringene er den lange levendefôr perioden. den kan være opp mot 50-60dager, og krever store mengder med byttedyret Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som klekkes, anrikes og fôres ut til kveitelarvene. Å lage dette fôret er en stor og krevende prosess og det skal produseres mye Artemia for å mette alle kveitelarvene i en produksjon. Grunnen til at kveite ikke kan spise vanlig tørrfôr i begynnelsen av livssyklusen, er at den ikke har utviklet et mage og tarmsystem som kan fordøye dette. Den må få mat i form av levendefôr. I dette prosjektet vil vi, sammen med det portugisiske selskapet SPAROS, utvikle et tørrfôr som er spesialdesignet for kveitelarver slik at de vil være i stand til å ta opp næringen fra fôret. Hvis vi lykkes med dette kan vi kutte ut store deler av levende fôr produksjonen og spare enormt med ressurser og samtidig forbedre vår yngelkvalitet. Dette vil være em "game changer" i kveitenæringen.

Måler er å utvikle et microfôr som er skreddersydd til kveite larver. På grunn av lang produksjonstid i larvefasen (50-60dager) hvor det utelukkende brukes levendefôr, er det behov for å utvikle et fôr som kan overta denne rollen i oppdrett av kveite. I dag bruker vi i SWH 1,5tonn med Artemiacyster til dagens produksjon (for å produsere 350-450 000yngel) og i nær framtid må vi mange doble denne bruken. Så å utvikle et fôr som kan ta ned bruken av levendefôr vil være av ytterst betydning i forhold til kostnader, miljø avtrykk og biosikkerhet.
Sammen med SPAROS vil vi utvikle et skreddersydd microfôr til kveite. Sparos vil stå for fôrformulering og resept utviklingen basert på innspill fra SWH, litteraturen samt Sparos mangeårig erfaring med å utvikle spesial fôr til marine arter. SWH vil deretter teste fôret i storskala systemene våre. 

Dette prosjektet (dvs sluttproduktet) vil også, mest sannsynlig, være direkte overførbart til andre arter som f.eks torsk.

4876 - Tidlig weaning av flatfisk på microfôr: forbedret kvalitet, overlevelse på larver og yngel

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Midlene fra PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området fordelt på år

Midlene fra PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området fordelt på fylker

Midlene fra PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området fordelt på fagområde

Research professor

BEST AVAILABLE TECHNOLOGIES FOR WASTE MANAGEMENT IN RURAL CATCHMENT AREAS

Prosjektet skal utvikle en ny forståelse av hvordan regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer tilpasser seg de store utfordringene med det grønne skiftet. Viktigere enn å undersøke utviklingen nasjonalt eller i næringer, mener vi det er å forstå responser på utfordringene i form av ulike tilpasninger og endringer i regioner. Arbeidsmarkeder varierer fra sted til sted og fungerer ulikt gitt deres næringshistorie, sysselsetting, kompetanser og ferdigheter. Derfor betrakter prosjektet lokalsamfunn og regioner, arbeidsmarkeder og arbeidsliv som sentrale elementer i det grønne skiftet, og ikke som et resultat av denne omstillingen. Etter hvert som det grønne skiftet utfolder seg, vil ulike regionale økosystemer av aktører knyttet til kompetent arbeidskraft tilpasse seg og endres på ulike måter. Dette har betydelige konsekvenser for regional konkurransekraft og inkludering i arbeidsmarkedet.
Vi vil utføre en banebrytende analyse som sammenligner tre oljeregioner som leder an i energiomstillingen i Norge og Skottland. Vi kombinerer en analyse av registerdata som er bransjedekkende, med dybdestudier av regioner som Rogaland, Trøndelag og Nordøst-Skottland. Med det vil vi forstå hvordan lokale og regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer utvikler seg og tilpasser seg overgangen til et nytt økonomisk og politisk landskap av fornybar energi og lavkarbonløsninger.
Forskningen har som mål å gi politiske innspill basert på detaljert og grundig forskning. Dermed kan vi anbefale effektive politiske virkemidler for en omforming av regionale arbeidsmarkeder som både er inkluderende og effektive. Mer generelt mener vi at prosjektet vil fylle et kunnskapsgap om arbeidsliv og arbeidsmarkeder innenfor samfunnsvitenskapelig forskning på bærekraftig omstilling.

The importance of labour market restructuring and employment outcomes is recognised in policy debates on green shift, inclusion and ‘just transition’. However, it remains understudied in the academic literature on energy transition. In response, this proposal develops a geographical labour market approach to energy transition, building upon the applicants’ previous interdisciplinary work across the oil and gas sector, renewable energies and labour market adaptation. Based on an international comparative case study of the three O&G regions of Rogaland, Trøndelag and Northeast Scotland, the project will develop a new understanding of how regional labour markets adapt to the challenge of green shift. Our analytical framework builds on the concept of regional skills ecosystems to capture the dynamic relations that regulate employment and skills. The skills ecosystem is a network of interrelated institutions and actors with evolving interactions, roles, and resources are constantly changing. The approach emphasizes both the demand side and the supply side of the labour market. Thus, inspired by the recent debates on challenge-oriented approaches to regional innovation systems, we will explore whether labour market and skills ecosystems need to similarly reorientate and transform from O&G to low-carbon energy industries. The project will provide a better understanding of the geographically uneven process of energy transition from a just transitions perspective. During green transitions, some occupational, social and age groups are likely to be included, whereas others are excluded. Our approach encompasses not only the opportunities for workers moving from O&G to green jobs, but also the creation of a more diverse and adaptive workforce in the face of an uncertain transition. The project offers both a timely and significant opportunity to better understand the scope of policy intervention to support the adaptive capacity of regional labour markets.

Making the green shift work for regions

Med utgangspunkt i potensialet for utvikling av norskbasert petro-maritim industri i retning havvind, har vi analysert utviklingen av markedene i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Her har vi lagt til grunn rammeverket "Globale Produksjonsnettverk". Vi har analysert hvordan de institusjonelle rammene for markedsutvikling er dreid over tid, og gitt svingende muligheter for markedstilgang. Vi har også avdekket hvordan nettverkene er rekonfigurert over tid blant annet ved at store energiselskaper har styrt sine verdikjeder, men også hvordan noen regionale aktører har klart å utvikle lokale ressurser for å møte forannevntes behov og lyktes, mens andre regionale aktører har mislyktes. 
Havvind er også analysert utifra perspektiv om bærekraftig utvikling, blant annet hvordan teknologien er blitt legitimert ut fra narrativer om kostnadskutt; klimaendringer; sikker energiforsyning; og lokal jobbskaping.
Vi har også kartlagt hvordan norsk engasjementet i havvind periodevis har trukket veksler på ressurser fra leverandørindustri til olje og gass (her anser vi potensialet spesielt stort for flytende havvind), men også periodevis har konkurrert med olje og gass om oppmerksomhet og investeringer. Vi har funnet at diversifikasjon mot havvind og det å få tilgang til internasjonale havvindmarkeder er svært krevende; Diversifikasjon fra olje og gass er med andre ord en mulighet så vel som en utfordring; Diversifikasjon til havvind må gis en retning gjennom politikk på ulike nivå. I så henseende anbefaler vi tre utfyllende tilnærminger: a) politikk som understøtter markedstilgang og insentiver for diversifikasjon. Dette omfatter støtte til markedsføringsarbeid, politikk for å utvikle innenlandske markeder og økt  tilgang på kapital. b) Konjunktursvingningene innenfor olje og gassektoren har svekket det langsiktige engasjementet for å diversifisere mot havvind. Dersom bedrifter som først og fremst leverer til olje og gass, skal dedikere betydelig ressurser til havvind på lengre sikt, må myndighetene kompensere tilstrekkelig for - og/eller gjøre at olje og gass-sektoren fremstår mindre attraktiv for investeringer. c)For å lykkes med et grønt skifte i regioner med stor oljeavhengighet må politikkutformingen involvere flere parter (aktivere trepartsamarbeidet i næringslivet). En bærekraftig omstilling blir gjennomførbar ved å balansere den opp mot rammer som sikrer fortsatt sysselsetting i disse regionene.

The proposed project will address the issue of developing competitive capabilities for the rapidly developing international market for offshore wind (OW) power. The project relates to the topic of 'innovation, change and restructuring' in the call for proposals, and will contribute with new knowledge on terms, factors and framework conditions that promote or hinder Norwegian technology (products/services) to OW markets in UK, Germany and France. In so doing, the project coalesces around processes of innovation and restructuring in Norwegian industries (notably petro-maritime), processes of 'strategic coupling' of Norwegian firms to the OW global production network, and finally around territorial development outcomes in terms of value creation. 

Drawing on our previous work on the diversification and cross-sectoral branching of O&G related industries into OW, the proposed project will contribute a novel evolutionary dimension to the current state-of-the-art work on Global Production Networks. InNOWiC will contribute to GPN theorizing by exploring the emergence of a relatively new global production network (OW), cross-sectoral dynamics and their influence on innovation, capability development and internationalization. Firms diversifying into OW from other sectors (such as O&G) may strategically switch between their core sector and the new market, but also recombine capabilities and reconfigure networks related to the two markets. In line with recent works on GPN we will also investigate the role of non-firm actors in ensuring strategic coupling by shaping and molding capabilities to fit the needs of lead firms in GPN.

The project has 4 interlinked and complementary work packages:
WP1 Mapping the OW global production network
WP2 Comparing OW market contexts
WP3 Norwegian firm capability development
WP4 Project management

The project team is inter-disciplinary (economic geography and business management studies) and involves Norwegian and British researchers.

PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området

BEST AVAILABLE TECHNOLOGIES FOR WASTE MANAGEMENT IN RURAL CATCHMENT AREAS

Awarded: NOK 50,000

Funding scheme:

PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området

Funding Sources

Thematic Areas and Topics