2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

Health

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industry and services

android-chrome-192x192

Life sciences

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Natural sciences and technologies

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humanities and social sciences

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global development and international relations

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy, administration and renewal

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Education and competence

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Oceans

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and polar research

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy, transport and low emissions

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

Portfolios

About Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Klima- og miljødepar

Medisin og helsefag

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Oslo

Viken

Vestland

Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku - Tromssa ja Finmarkku

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Livsvitenskap

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Klima- og polarforskning

Handlingsrettede programmer

Programmer

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Sverige

Canada

Spania

Frankrike

Nederland

Storbritannia

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Helse

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Grunnforskning

Bioteknologi

Nanoteknologi/avanserte materialer

Miljøteknologi

Nordområdene

Globale utfordringer

Klima

Klimaendringer sammen med fiskepress er allerede kjent for å være en viktig trussel mot hav og marine ressurser. I et miljø i endring trengs det mer kunnskap om konsekvensene av disse menneskeskapte stressorene på fiskers reproduksjonsbiologi og avkom, berettiget av den grunnleggende relevansen til disse livsstadiene for at fiskebestander skal kunne tilpasse seg disse stressorene. Våre foreløpige data har vist fascinerende og underutforskede, atypiske reproduksjonsmønstre hos nordøstatlantisk torsk som dagens kunnskap ikke kan forklare. Disse endringene i reproduksjonssyklusen, som potensielt er relatert til forhøyede temperaturer, kan føre til forskyvning av gytesesongen fra vår til høst. Under de pågående klimaendringene forventes det at forekomsten av disse atypiske fenomenene vil kunne øke hos atlantisk torsk. Konsekvensene av slike endringer på reproduksjonssuksess og avkom er imidlertid ukjent. Prosjektet er utformet for å undersøke potensielle menneskeskapte effekter av klimaendringer (dvs. temperatur) og fiskerier på torskens reproduksjonsbiologi og fysiologi, med spesielt fokus på om disse stressfaktorene forårsaker de observerte atypiske reproduksjonsmønstrene, og effektene dette har på avkommet. Ved å kombinere eksperimentelle, laboratorie- og feltstudier vil flere bestander av den ikoniske Atlantiske torsken bli undersøkt og resultater vil bli sammenlignet med andre fiskearter som Atlantisk hyse og sild, som har ulike vekst- og reproduksjonsegenskaper. Økt forståelse av effekter fra havoppvarming og fiskerier på fiskers biologi er avgjørende for å kunne evaluere økosystemkomponentenes sårbarhet for slike påkjenninger. Gjennom å utforske disse prosessene i Atlantisk torsk, har ANTHROCOD-prosjektet som mål å svare på spørsmål som danner grunnlaget for beslutninger om nåværende og fremtidig forvaltning av torskebestandene.

Climate change together with fishing pressure is already known to be an important threat to oceans and marine resources. In the context of a changing environment, consequences of these anthropogenic stressors on fish reproductive biology and offspring require further study, warranted by the fundamental relevance of these life stages for the population to be able to adapt to these stressors. Indeed, our preliminary data highlighted fascinating and underexplored atypical reproductive patterns in Northeast Atlantic cod that the current knowledge cannot explain. These changes in reproductive cycle, potentially related to elevated temperatures, could result in shifts in spawning season from spring to autumn. Under the ongoing climate change, the occurrence of these atypical phenomena in Atlantic cod would be expected to increase. However, the consequences of these changes on reproductive and offspring performance are unknown. The proposed project is designed to explore the potential anthropogenic impacts of climate change (i.e., temperature) and fisheries on male and female Atlantic cod reproductive biology and physiology, in particular examining if these stressors are drivers of the atypical patterns observed, and the consequences on offspring. By combining experimental, laboratory and field studies, several stocks across different latitudes of the iconic Atlantic cod will be investigated and findings will be compared to species presenting different life-history traits, the Atlantic haddock, and herring. Understanding ocean warming and fisheries effects on fish biology is decisive for assessing the vulnerability of ecosystem components to such pressures. Therefore, by exploring these processes in Atlantic cod, ANTHROCOD project will address questions of the highest priority from the perspective of phenological implications, but also of high ecological relevance involving key principles that form the basis for decisions about current, and future management of cod stocks.

Anthropogenic impacts of climate change and fisheries on reproductive and offspring performance of high-latitude marine fishes

Kystområder med høy folketetthet er uten sidestykke i frontlinjen for konsekvensene av klimaendringer. En av de mest sårbare kystlinjene i India er kysten til staten Kerala, som også er den tettest befolkede kystsonen langs landets vestkyst. Prosjektet C3-eKerala er en indo-norsk, tverrfaglig innsats (forskere, politikere og samfunns-/borgervitenskapelige eksperter) for å vurdere effektene av klimaendringer på Keralas marine kystøkosystem. Resultatene vil støtte utvikling og implementering av relevante planer for skadebegrensning gjennom Keralas statlige handlingsplan for klimaendringer 2023-2030. C3-eKerala vil undersøke i detalj de klimarelaterte endringene i havnivå og bølge-klima og dets kaskadeeffekter på strandlinjeendringer, sensitive økosystemer som mangrover og sjøgress, og dynamikken og intensiteten til skadelig algeoppblomstring (HAB). C3-eKerala vil bruke en tverrfaglig tilnærming, inkludert integrert bruk av satellittsensorsynergi, in-situ observasjoner, statistisk og numerisk modellering sammen med toppmoderne maskinlæringsmetoder. Vi vil bruke den oppnådde kunnskapen til å forutsi årlige strandlinjeposisjoner frem til 2050, lage et interaktivt kart som foreslår restaureringssteder for sjøgress, og varsle HAB-hendelser langs Kerala-kysten. Vi vil kommunisere prosjektresultatene direkte til kystsamfunnene og valgte beslutningstakere via en rekke offentlige møter og workshops. I samarbeid med Kerala State Disaster Management Authority gjør vi vitenskapen om til handlingsplaner som tar opp klimaendringer for kystsamfunn. Sammen vil vi utvikle strategier for å dempe og tilpasse oss de endrede forholdene, for å øke motstandskraften til sårbare kystsamfunn. Oppsummert fremmer C3-eKerala forståelsen og motstandskraften til Keralas kystbefolkning overfor klimapåvirkninger via en omfattende tilnærming – vitenskapelig forskning, modellering, teknologisk integrering og samfunnsengasjement.

Coastal areas with high population density are in the frontline of the unprecedented impacts of climate change. India, one of the top-most densely populated nations of the world has highly vulnerable coastal areas subjected to climate change. Of many in India, one of the most vulnerable is the coast of Kerala state (total length, 593 km) which is also the most densely populated coastal zone  in the entire South India (tropical Latitudes lower than 20N). Urban settlement, industrial as well as port establishments in the Kerala coast reside within 25 km to the shore and hence most of the socio-economic exchanges happen here. The project C3-eKerala is an Indo-Norwegian, transdisciplinary (scientists, policy maker and social/citizen science experts) effort to assess the impact of climate change on the marine coastal ecosystem of Kerala, which will support the development and implementation of relevant mitigation plans through the Kerala state action plan on climate change 2023-2030.
Using a multidisciplinary approach including the integrated use of satellite sensor synergy, in-situ observations, statistical and numerical modeling together with state-of-the-art machine learning methods, we attribute the impact of climate change on the coastal sea level and ocean waves via changes in the winds and ocean warming, map the observed shoreline changes along the Kerala coast and to predict future coastal shoreline changes and inundations, assess the impact on the structure and functioning of the vulnerable coastal ecosystems like mangroves and seagrass, and understand the impact of climate change induced ocean variability in triggering the Harmful algal blooms. All results obtained are further transferred to the policy makers and the societal stakeholders.

Climate Change impact on the marine Coastal ecosystem of Kerala (C3-eKerala)

Epoksyresiner er en gruppe kjemikalier med bred bruk i bygg- og beleggapplikasjoner. Selv om de allerede bidrar til bærekraft ved å beskytte og utvide levetiden til blant annet offshoreinstallasjoner, skip, biler, fly og husholdningsapparater, er de nesten utelukkende laget fra fossile ressurser og basert på giftige forbindelser som kan utgjøre en trussel mot miljøet og helse. Mer bærekraftige og tryggere alternativer til konvensjonell epoksy med lignende ytelse som deres originale motparter er derfor etterspurt.
Samarbeidsprosjektet NordiCoats adresserer behovet for en grønn omstilling i kjemikalie- og materialsektoren ved å utvikle mer bærekraftige epoksybindemidler ved en unik kombinasjon av bioteknologi, nanoteknologi og kjemiske syntesemetoder, som fører til nye trygge og bærekraftige biobaserte epoksyforbindelser og resiner med unike egenskaper, mulig resirkulerbarhet, og redusert energiforbruk. De beste nye epoksyresinene vil bli vurdert som bindemidler i høyytelsesbelegg for den maritime sektoren.
NordiCoats implementeres av et konsortium av fire forskningspartnere i aktivt samarbeid med fire industrielle partnere, som med sin komplementære kompetanse og bidrag til prosjektet vil bane vei for nye, mer bærekraftige epoksyprodukter for en mengde ulike bruksområder og markeder.

Epoxy resins represent a highly developed group of chemicals with a broad use in building and coating applications. Although they in high-performance coatings already contribute to sustainability, e.g., by protecting and expanding lifetime of offshore installations, ships, cars, aircraft, and household appliances, etc., they are almost exclusively derived from fossil resources and based on toxic compounds that can pose a threat to the environment and health. More sustainable and safer alternatives to conventional epoxy with similar performances as their original counterparts are therefore in high demand.
The collaborative project NordiCoats addresses the need for a green transition in the chemicals and materials sector by assembling an innovative platform for the development of more sustainable epoxy binders by a highly interdisciplinary approach. Advanced biotechnology methods are applied to produce microbial oils and biopolymers from lignocellulosic sugars, and biorefinery by-products are sourced and upgraded to assemble a set of base compounds for subsequent upgrading. The base compounds are chemically and/or enzymatically activated and combined with advanced nanotechnology, in order to generate new bio-based epoxy compounds and resins with unique properties, possible recyclability, and reduced energy consumption. These new epoxies are then subjected to functional tests, accompanied by safety, environmental, and economic assessments, providing feedback for further material improvement in the project. Ultimately, the best new epoxy resins will be evaluated as binder additives or substitutes in high-performance coatings for the maritime sector. 
NordiCoats is implemented by a consortium of four research partners in active collaboration with four industrial partners, who with their complementary competences and contributions along the entire value chain will pave the way for new, more sustainable epoxy products for a plethora of different applications and markets.

New bio-based epoxy compounds for high performance applications  (NordiCoats)

Den geopolitiske situasjonen i Europa endret seg dramatisk med Russlands invasjon av Ukraina, og forårsaket umiddelbart bekymring for sikkerheten til europeisk energiinfrastruktur. Etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene og observasjoner av uidentifiserte droner rundt norske olje- og gassinstallasjoner til havs, har det blitt et mål å sikre sikkerheten til petroleumsinfrastruktur. En rekke internasjonale, statlige og bedriftsaktører må nå samarbeide for å koordinere innsatsen for å sikre kritisk petroleumsinfrastruktur.

Koordinering og samarbeid mellom vidt forskjellige aktører rundt felles problemer viser seg ofte å være utfordrende. INTERSECT utforsker hvordan det institusjonelle miljøet rundt petroleumsinfrastrukturen kan samarbeide om sikkerhetsstyring. Til grunn for prosjektet ligger antakelsen om at tilstrekkelig sikkerhetsstyring må omfatte flere styringsnivå og en rekke aktører. INTERSECT analyserer utfordringer og muligheter for sikkerhetsstyring mellom flere analysenivå; internasjonalt nivå, nasjonalt nivå, og sektor- og industrinivå. Prosjektet vil her studere samspillet og samarbeidet mellom aktører på ulike nivå, inkludert NATO, norske statlige institusjoner, tilsynsmyndigheter og petroleumsselskaper. Fokus vil ligge på å identifisere og overvinne samarbeidsbarrierer.

Staten er ansvarlig for nasjonal sikkerhet, men selskaper eier petroleumsinfrastrukturen. Ved analyse av industrinivået er bedriftsinterne forhold og tilpasningsevne sentralt. Petroleumsselskapene er rettet mot sikkerhet (safety), ikke først og fremst sikring (security), og de nye omstendighetene tvinger selskapene til å rette mer oppmerksomhet mot "security". INTERSECT utforsker bedriftsinterne løsninger i samarbeid med nøkkelbedrifter i norsk sektor, og analyserer også bedrifters roller i sikkerhetspolitikken kritisk.

INTERSECT er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig prosjekt som bygger på disiplinene statsvitenskap, organisasjonssosiologi og samfunnssikkerhet.

The geopolitical situation following Russia’s invasion of Ukraine has put a premium on the security of petroleum infrastructures. The changed geopolitical context represents a sudden and significant shift in the framework conditions for the petroleum sector's risk governance model. The shift involves 1) a more influential international dimension in the petroleum sector’s risk governance, and 2) changes in the intersections between safety and security, at different societal levels. These shifts, and how to deal with them, are the points of departure for INTERSECT.

The stronger international dimension involves a new regulatory and supervisory landscape where state security regulations (the Security Act) enter a field where risk governance has traditionally been based on strong sectoral-industrial risk regulation. The new geopolitical situation, and the corresponding changes in the regulatory framework conditions, challenge the sector’s institutional logic and the division of labour between safety and security regulators and supervisory agencies. Changes in power structures, roles and responsibilities emerge, and trigger a need for coordination and collaboration to be able to align matters of safety and security into comprehensive risk governance. The changes also challenge companies’ structures, cultures and practices for risk management.

INTERSECT responds to an industrial and societal need to detect and understand the conditions for constructing adequate security risk governance around petroleum infrastructure. Assuming that adequate security governance must be multi-level and multi-actor, INTERSECT studies coordination and collaboration between actors at different governance levels, from the international, through the state to the company level. INTERSECT explores challenges and opportunities for security governance, seeking to identify and overcome collaborative barriers, including the alignment and collaboration between safety and security professionals.

New geopolitics and the interaction between safety and security in petroleum risk governance

Maritime route optimisation for superior fuel economy, increased safety and enhanced traffic management

MOCHyS har som mål å forstå hvilken rolle og påvirkning mikroorganismer kan ha på hydrogen, som lagres i undergrunnen. MOCHyS adresserer spesifikt muligheten for å bruke eksisterende gassreservoarer som hydrogen-lager. Disse porøse reservoarene er det rikelig av på norsk kontinentalsokkel. De har en rekke kjemiske og fysiske egenskaper (spesifikt saltholdighet, temperatur, trykk) og et mangfold av mikrobielt liv. Det er et kjent faktum at mange av disse reservoarene huser forskjellige mikroorganismer og at hydrogen er en perfekt energibærer for mikrobiell metabolisme. 
MOCHyS vil jobbe med å få mer kunnskap om hvilke typer mikrober som vil være aktive aktører ved underjordisk hydrogenlagring og om alle potensielle lokasjoner vil bli påvirket av mikrobiell aktivitet. De nye resultatene vil være avgjørende for fremtidens hydrogenøkonomi og beslutningstakere for å realistisk evaluere lagringssteder, utvikle screeningskriterier og spesifikke overvåkingsverktøy. 
Å utvikle Norges energisystem i en bærekraftig retning krever en rekke innovative energisystemløsninger for å sikre tilstrekkelig og stabil energiforsyning over tid. Mange fornybare energisystemer bruker "Power-to- Gas"-teknologier, som bruker fornybar elektrisitet til å produsere hydrogen. For å ha en sikker forsyning av hydrogen gjennom hele året, er det viktig å ha fleksible, storskala energilagringsløsninger for å balansere forventede svingninger i energiproduksjon og -etterspørsel. Underjordisk lagring er foreslått som en gunstig løsning for mellom- til langtidslagring, på grunn av de store tilgjengelige volumene. 
Nøkkelspørsmålet i underjordisk hydrogenlagring vi ønsker å svare på er: Når undergrunns mikrobene er i kontakt med det injiserte hydrogenet, vil de begynne å konsumere det?

Developing Norway’s energy system in a sustainable direction requires a variety of innovative energy system solutions to secure sufficient and stable energy supply over time. Many renewable energy systems utilize “Power-to-Gas” technologies, which use renewable electricity to produce hydrogen (H2). To have a secure supply for H2 throughout the year, it is essential to have flexible, large-scale energy storage solutions to balance expected fluctuations of electricity-production and -demand. Underground/subsurface storage has been proposed as a favourable solution for mid-to long-term storage, due to the large available volumes. The proposed project addresses specifically the option of using existing gas reservoirs as H2 storage sites. These porous reservoirs are abundant on the Norwegian Continental Shelf having a variety of chemical and physical properties (specifically salinity, temperature, pressure) and a variety of microbial life. It is a known fact that many of these reservoirs harbour diverse microbial communities and that H2 is not only a perfect energy carrier for human industry but also for microbial metabolisms. The key question in underground H2 storage we want to answer is: When the subsurface microbes are in contact with the injected H2, will they start consuming it? This would entail not only H2 loss (economic loss) but also could trigger subsequent mechanisms like H2S formation and loss of hydraulic properties. Our ambition is that our findings will be the first to generate knowledge on the question as to whether and which kind of microbes will be active players during H2 underground storage and whether all potential sites will be affected by microbial related risks like H2S formation. The novel results will be essential for our and other industry stakeholders and decision makers to realistically estimate operational risks of the storage sites, develop screening criteria and specific monitoring tools.

Microbiological Opportunities and Challenges of Hydrogen Underground Storage

Blekkspruter er fasinerende dyr og med deres unike kroppsfasong, forseggjorte nervesystem og avanserte adferd, kan de enkelt tilpasse seg til komplekse miljøer, overliste predatorer og konkurrere om mat mot store virveldyr.  Tilpasningsdyktigheten kommer av at de er utrolige sansespesialister som bruker de sugekoppkledde armene sine som sanseorgan for å føle seg frem, eller rettere sagt, smake seg frem i områder som ikke er tilgjengelige for tradisjonelle sanser som synet. Hver arm inneholder ikke bare tusenvis av sanseceller som kan oppfatte kjemisk og mekanisk informasjon, men de har også uavhengige ganglier, som fungerer som «mini-hjerner» og disse tillater armen å intergrere perifere signaler slik at armen kan handle selvstendig uten at hjernen bearbeider dem. 
 
I dette prosjektet skal vi utnytte disse mini-hjernene som forenklede nervekretsmodeller, sammen med den nylig oppdagede blekksprut-kjemotaktile reseptorfamilien (CRs) som et robust  modellsystem for å bygge bro mellom fundamentale prinsipper for hvordan kjemiske signaler oppfattes, filtreres og kodes i hjernen, med organismens tilpasning. 

Kjemisk kommunikasjon brukes i flerfoldige komplekse adferder i marine miljø; det inkluderer mikrohabitatseleksjon, navigasjon over store havområder, predasjon og søken etter en make. Dyr har derfor et bredt spekter av cellulære og molekylære tilpasninger som tillater dem å oppdage, filtrere og prosessere relevant kjemisk informasjon fra deres spesifikke økologiske nisje. Å sammenligne to blekksprutarter med helt forskjellige livsstiler og anatomi vil gjøre det mulig for oss å gi et solid kunnskapsgrunnlag om kjemosensoriske prosesser i akvatiske miljø, og studere hvordan kjemisk koding skjer. Da kan vi begynne å forstå hvordan disse prosessene forvrenges av forurensing og hvilke potensialer blekkspruter har til å tilpasse seg et miljø i endring.

The ability to detect and process salient sensory information from complex and ever-changing environments is crucial to an organism’s survival. Chemical communication is used in a variety of complex behaviors in marine environments, that include microhabitat selection, navigation across large ocean basins, predation, and mate location and animals exhibit a broad range of cellular and molecular adaptations that enable them to detect, filter and process relevant chemical information from their specific ecological niche.
Here I propose to leverage a sensory specialist and the recently discovered octopus chemotactile receptor family (CRs) as a powerful model system to bridge fundamental principles of how single proteins transduce and filter chemical signals based on their environmental and cellular context with organismal adaptation. We will perform comparative analysis of octopus protein sequence to learn about functional domains of these proteins and pair this approach with the characterization of cellular properties and neuronal coding across octopus species. The results will provide a foundational basis to study chemical signaling among aquatic organisms. This foundation can then be extended so understand which chemical molecules are employed as info chemicals in species specific environments and how chemical coding might be distorted by environmental pollution. We will use an interdisciplinary approach, that spans from protein structure function analysis over single cell electrophysiology to nervous system coding and natural products identification to further the knowledge in marine invertebrate chemosensation. The project will provide a solid basis of knowledge about these processes in a sensory specialist- a unique opportunity that enables insights into the vast mechanisms of aquatic chemosensation that cannot be easily studied in other systems.

A sucker for taste – Octopus chemotactile sense as a model for molecular evolution and ecological adaptations in marine chemosensory systems

Prosjektet har som mål å bidra til løsninger på bærekraftsutfordringer i lakseoppdrettsindustrien. For at lakseproduksjonen i Norge skal kunne øke på en bærekraftig måte, må man finne løsninger på problemer knyttet til for eksempel dødelighet som følge av sykdommer, og genetisk påvirkning hos villaks fra rømt oppdrettslaks. Viktige verktøy i denne sammenheng vil være selektiv avl med fokus på sykdomsresistens, og generering av steril produksjonsfisk. Foreløpig er fremgangen begrenset av laksens lange generasjonstid, kompleksiteten ved å selektere for flere egenskaper, og den tekniske utfordringen med å avle genetisk steril laks. I dette prosjektet skal vi kombinere in vitro kultivering av kjønnsceller fra Atlantisk laks med surrogati for å etablere et verktøy bestående av protokoller spesifikt for denne arten, som kan tas i bruk i industrien som en del av avlsprogrammene for å akselerere genetisk forbedring av viktige egenskaper. Protokoller vil bli etablert for akkumulering, optimalisering og genredigering av kjønnsceller i tredimensjonale cellekultursystemer, kryopreservering og transplantasjon av slike celler gjennom surrogati, for å kunne videreføre utvalgte genetiske egenskaper til neste generasjon. En kombinasjon av disse teknologiene har et stort potensial for å bidra til mer effektiv selektering og oppskalert produksjon av viktige genetiske egenskaper.

The project aims to address sustainability challenges in the Norwegian Atlantic salmon farming industry. To ensure a sustainable growth in the industry, issues such as high mortality caused by diseases, and genetic introgression from farmed escapees to wild populations, need to be solved. Selective breeding for disease resistance, and developing sterile production fish, are important for addressing these challenges. However, progress is limited by the long generation time of salmon, the complexity of targeting multiple traits in the breeding goal, and the technical challenge of breeding genetically sterile salmon. Here, we will combine in vitro propagation of salmon germ cells in combination with surrogate broodstock technology to establish a toolbox of salmon-specific protocols that can be applied by the industry to accelerate the genetic improvement of key production traits, and to develop sterile production animals. Protocols will be developed for germ cell enrichment, propagation and gene editing in three-dimensional cell culture systems, germ cell cryopreservation and transplantation into sterile surrogates that will carry the donor-derived selected traits to the next generation. Combining these technologies is a powerful addition to existing breeding programs, allowing more efficient selection and upscaled production of key genetic traits to overcome sustainability challenges.

Accelerated genetic improvement of key traits in farmed Atlantic salmon via transplantation of in vitro propagated germline stem cells

Forestill deg en verden der vi trygt kan lagre karbonutslipp eller hydrogen i brønner etter at de har tjent sitt primære formål. Dette er visjonen bak WELLFATE-prosjektet, som søker å kaste lys over de komplekse underjordiske prosessene rundt borehull. Den norske kontinentalsokkelen, en omfattende petroleumsprovins med nesten 7000 brønner, har løftet om å omdanne uttømte reservoarer til karbonlagring og redusere globale utslipp. Imidlertid har det oppstått bekymringer angående integriteten til disse brønnene, noe som kan ha alvorlige miljø- og klimakonsekvenser. WELLFATE-prosjektet søker å fylle hullene i vår forståelse ved å karakterisere brønnene som lekker gjennom direkte observasjoner og tilgjengelige data. Dessuten vil en observatorium på sjøbunnen bli utplassert for å overvåke utslipp i et helt år. Denne omfattende strategien vil hjelpe oss med å forstå hvilke lekkarsjeveier fluider tar i berggrunnen, identifisere opprinnelsen til disse fluidene, finne ut når lekkasjen starter, og relatere denne dynamikken til brønnkonfigurasjon og geologi. Konsekvensene av WELLFATE-prosjektet er betydelige. Det legger veien for retningslinjer og beste praksis for å optimalisere nedstengingsprosedyrer for brønner og tidlige boringstrategier for å forhindre problemer i økologisk sensitive områder. Til syvende og sist har det som mål å tilby løsninger for å redusere lekkasje fra allerede problematiske brønner. WELLFATE er mer enn bare en vitenskapelig innsats; det er en vei mot bærekraftig havforvaltning. Ved å forhindre at uttømte felt lekker og dermed gjøre dem egnet for CO2-lagring, harmonerer prosjektet med Norges utslippsmål for 2050. Videre posisjonerer WELLFATE Norge som et senter for kunnskap om ren og bærekraftig energi, og støtter teknologisk innovasjon gjennom forskning. Dette er et skritt mot en renere, tryggere og mer bærekraftig fremtid.

The Norwegian Continental Shelf is a vast petroleum province pierced by nearly 7,000 wells, either plugged and abandoned or heading for decommissioning in the next decades. Suspected leakage is raising concerns about potential implications for the environment and for repurposing depleted reservoirs for permanent carbon storage. However, the current scarcity of direct observations and samples at leaky wells limits our confidence in the mapping of emission fluxes, fingerprinting the origin of the methane, and ultimately prevents us from correlating geology and well design to a risk of leakage. The project WELLFATE aims to understand the processes of fluid migration near wells, which is crucial to achieving sustainability of marine resources from the Norwegian continental shelf (NCS), particularly when planning to repurpose depleted reservoirs for carbon storage to reduce global emissions. Our multidisciplinary approach is to characterize leaky well sites by integrating direct seafloor observations, geophysical, geochemical, and geological data with well configuration and P&A data. In addition, we will deploy a seabed observatory to monitor emission rates and variations over a full year. This strategy will allow us to interpret fluid migration pathways confidently, define the origin of the fluids, date the onset of leakage, and relate the system's dynamics with well configuration and geology to identify critical wells and predict possible leakage locations with the help of state-of-the-art fluid flow simulations. Ultimately, the project results can be used to develop guidelines and best practices to optimize well-decommissioning protocols and/or implement early drilling strategies to prevent lateral fracturing in sensitive sedimentary units and propose possible solutions to mitigate already leaking P&A wells.

Understanding Fluid Migration Processes at Offshore Well Sites | WELLFATE

Geostyring, dvs. evnen til å finjustere brønnposisjonering i sanntid, øker brønnverdien og reduserer risiko. Geostyring er avgjørende for petroleumsbrønner, og aktuelt for andre operasjoner som geotermiske prosjekter, horisontalboring av brønner og tunneler, samt CO2-lagringsbrønner. Nåværende geostyringsbeslutninger bygger på rask manuell tolkning av sanntidsdata med hensyn til modeller, geologi og tilknyttet usikkerhet. Men, ifølge Rassenfoss (2022, SPE JPT) har personen ansvarlig for geostyring svært begrenset tid til å tolke innkommende data, langt mindre å vurdere usikkerheten.
 
Avanserte ensemble-metoder er kjernen i lukket-løkke reservoarstyring (EnCLRM), den nye standarden for automatisk optimalisering av petroleumsfelt under usikkerheten. EnCLRM er dessverre ikke rask nok for geostyring i sanntidsoperasjoner pga. kompleksiteten i geomodellering. Dette kan løses med nye generativt nettverks (GN) geomodeller som "lærer geologi" før boreoperasjon og har ytelse på under ett sekund. GN-geomodellene vil muliggjøre sanntids data-assimilering og gi støtte til beslutninger. DISTINGUISH vil utvikle disse teknologiene i en geostyringsarbeidsflyt. Prosjektet introduserer ny tankegang ved å erstatte "deteksjonsdybde" med "prediksjonsavstand" og sannsynlighetsbetinget beslutningsstøtte.
 
Vi planlegger tidlig testing med data fra operasjonelle felt. Vi vil inkludere fremtidige teknologibrukere for å akselerere adopsjon av arbeidsflyten. DISTINGUISH håndterer utfordringer knyttet til brønnplassering som påpekt i "Olje og gass for det 21. århundre" maskinlæringsrapporten. Ifølge rapporten vil bedre brønnplassering føre til oppdagelser på den norske kontinentalsokkelen, gi økt netto nåverdi fra boring og betydelig redusere CO2-utslipp.

The ability to fine-tune well positioning in real-time through geosteering increases the potential value of wells and minimizes risks. Geosteering is essential for petroleum and penetrates other types of drilling, including geothermal projects, civil wells and tunnels, and soon CO2 storage wells. Currently, geosteering decisions rely on fast-paced manual interpretation of real-time data, which needs to consider pre-job modeling, geological setting, and embedded uncertainties. “Given the pace of drilling, the person in charge of geosteering is hard-pressed just to interpret the incoming data, much less contemplating the uncertainty in it” (Rassenfoss, 2022, SPE JPT). Following the newest trends in the industry geosteering workflow of the future shall capture and update uncertainty in an ensemble of geomodels.

The most advanced ensemble methods are the core of closed-loop reservoir management (EnCLRM), the new standard for optimizing the development of petroleum fields. However, EnCLRM is not fast enough for real-time operations due to the involved geomodelling complexity. We plan to remove this complexity by creating new Generative-Network (GN) geomodels. GN-geomodels “learn geology” before the operation and have sub-second performance. They unlock next-generation data assimilation and new predictive decision-support AI. DISTINGUISH will develop these technologies and combine them into the “geosteering workflow of the future.” It proposes a new way of thinking substituting “depth of detection” with “distance of prediction” and probabilistic decision support. 

We plan early testing on field data and with future technology users to accelerate adoption. DISTINGUISH addresses research challenges related to well placement from an Oil-&-Gas-21 machine-learning report. According to the report, better well placement may lead to additional discoveries on the Norwegian Continental Shelf, an increased net present value from drilling, and significant CO2 emission reductions.

DISTINGUISH: Decision support using neural networks to predict geological uncertainties when geosteering

Midlene fra IS-RUS-Stipendprogram for NVRussl. fordelt på år

Midlene fra IS-RUS-Stipendprogram for NVRussl. fordelt på fylker

Midlene fra IS-RUS-Stipendprogram for NVRussl. fordelt på fagområde

Tevlina, V RUS06/07-80

Immunsystemet utvikles i stor grad i fosterlivet. Dette gjør fosteret spesielt sårbart for eksponering for miljøkjemikalier. Endringer i immunsystemet på grunn av eksponering for immuntoksiske stoffer kan resultere i varige endringer i barnet immunforsvar og til utvikling av kroniske immunrelaterte sykdommer.

Perfluorerte alkylstoffer (PFASs) er påvist i store deler av verden, inkludert arktiske områder. PFASs har også vist seg å kunne krysse morkaken slik at fosteret blir eksponert for disse stoffene. I fødselskohorten BraMat, fant vi at eksponering for PFASs i fosterlivet var forbundet med antall episoder med omgangssyke og antall ganger barnet var forkjølet i løpet av sine tre første leveår. I tillegg hadde barna som ble eksponert for de høyeste PFAS-nivåene en lavere respons på rubella-vaksinene (vaksine mot røde hunder). Disse resultatene tyder på at eksponering for PFASs i fosterlivet kan føre til en hemming av immunsystemet i tidlig barndom. 

Formålet med vår studie var å undersøke videre hvordan tidlig eksponering for PFAsS kan påvirke immunforsvaret. Dette ble gjort ved å bruke data fra tre eksisterende studier hvor vi undersøkte effekten av tidlig eksponering for PFASs på utviklingen av astma, allergi og vanlige infeksjonssykdommer hos barn opp til 16 år: BraMat (0-3 år), Den Norske mor og barnundersøkelsen (MoBa; 0-7 år) og Miljø- og barneastmastudien (MBA; 0-16 år). Et formål ved studien var også å identifisere biomarkører for eksponering og molekylære prosesser involvert i immuntoksiske effekter ved prenatal eksponering for PFASs.

I mekanismestudien med BraMat-kohorten ble ontology og CoPub brukt for å se på genfunksjon-relasjoner for genene som korrelerer med både PFAS-eksponering og helseutfallene forkjølelse og/eller antistoffer mot rubellavaksinen. Vi fant at flere gener var assosiert med funksjoner som immunsystemet, utvikling, signal transduksjon og transkripsjon (Pennings et al. J Immunotoxicol 2016;13:173-180). Våre funn bidrar med ny kunnskap om hvordan prenatal eksponering for PFASs kan påvirke immunsystemet i tidlig barndom.

I 2016-2017 var postdoktorstipendiaten ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) i North Carolina, USA. Gruppen ved NIEHS som postdoktorstipendiaten besøkte har utstrakt erfaring med MoBa-studien, samt ekspertise innen epidemiologiske metoder. Dette er kunnskap som postdoktorstipendiaten hadde god nytte av i de statistiske analysene for MoBa-kohorten, samt i arbeidet med manus. 

I MoBa-studien fant vi en invers sammenheng mellom prenatal eksponering for perfluorundekansyre (PFUnDA) og eksem, samt en positiv sammenheng mellom PFASs og infeksjonssykdommer som bronkitt/lungebetennelse, halsbetennelse og omgangssyke opp til alderen 3 og/eller 7 år (Impinen et al. Environ Int 2019;124:462-472). I denne studien observerte vi også mulige forskjeller i PFAS-helseutfall-sammenhenger med tanke på kjønn. Ved å benytte MBA-studien fant vi ingen sammenhenger mellom prenatal eksponering for PFASs og redusert lungefunksjon ved fødsel, samt med astma, allergisk rinitt, atopisk dermatitt eller allergisk sensibilisering opp til 10 års alder. Når det gjelder antall luftveisinfeksjoner, fant vi derimot en økt risiko hos barn ved 10 års alder med økende PFAS eksponering (Impinen et al. Environ Res 2018;160:518-523). Våre studier styrker dermed tidligere funn om at prenatal eksponering for PFAS kan ha immunhemmende effekter. 

I MBA-studien har vi også undersøkt mulige effekter av PFAS eksponering i barndommen på luftveisinfeksjoner og astma- og allergi-relaterte utfall ved å måle PFASs hos 10 år gamle barn og undersøkt sammenhenger med sykdomsutfall ved 10-16 år (Kvalem et al, innsendt for publisering, mars 2019).

The immune system develops extensively during the foetal stage which makes the foetus especially vulnerable to environmental exposures. Alteration in the immune system due to early life exposure to immunotoxic compounds may result in long-lasting chronic  disease for the individual, accompanied with considerable socioeconomic consequences.
The environmental pollutants perfluoroalkyl substances (PFAS) are ubiquitously distributed in wildlife, and studies have shown that the PFAS can cross the human placenta  and reach the foetus. In our birth cohort BraMat, prenatal exposure to PFAS was inversely correlated with the vaccination responses in the children at three years of age. Furthermore, a positive association between prenatal exposure to PFAS and number of  episodes of gastroenteritis and upper respiratory tract infections in the child was found. These results suggest that prenatal exposure to various PFAS may lead to immunosuppression in early childhood, and illustrate the necessity for further investigati ons of the immunotoxic potential of PFAS.
The primary objective of the present proposal is to bring forth knowledge on immunotoxic effects of prenatal and childhood exposures to PFAS. This will be achieved by the use of data from three existing birth coho rts: BraMat (0-3 years), the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa; 0-7 years) and the Environment and Childhood Asthma study (ECA; 0-16 years). Gene expression data will be used to elucidate possible biomarkers of exposure and molecular pathways  important for the immunotoxic effects of PFAS.
Integration of the results from this project will contribute to the risk assessment concerning prenatal and childhood exposure of PFAS.

Immunotoxic effects of prenatal and childhood exposure to perfluoroalkyl substances

IS-RUS-Stipendprogram for NVRussl.

Tevlina, V RUS06/07-80

Awarded: NOK 18,500

Funding scheme:

IS-RUS-Stipendprogram for NVRussl.

Funding Sources

Thematic Areas and Topics