Tilpassing på norske mjølkebruk - konsekvenser for mjølke-, kjøtt-, korn- og kraftfôrproduksjon, arealbruk og sysselsetting 186557

Mjølkeproduksjonen samles på færre og større bruk. De senere årene har mjølkeavdråtten per årsku økt, og det har blitt færre mjølkekyr. Hittil har tallet på ammekyr økt mindre enn tallet på mjølkekyr har minket. Færre kyr gir mindre tilgang på kalver for kjøttproduksjon. Færre kyr og høyere avdrått per ku gir mindre behov for grovfôr. Dette kan føre til at produksjonen av storfekjøtt minker, og at "marginale" arealer blir liggende uskjøttet og etter hvert gror igjen. Etterspørselen etter kraftfôr og derme d norsk korn påvirkes også. Endringer i tilskudds- og kvoteordninger kan være årsak til endrigene. Rammevilkårene endres stadig, og tilpassingene vil derfor også endres. En mangler oversikt over hvilke konsekvenser nåværende tilpassinger i mjølkeproduksjo nen kan få på lengre sikt, og hvordan tilpassingene kan bli ved andre rammevilkår. Formålet med dette prosjektet er å få bedre innsikt i tilpassinger til og konsekvenser av nåværende og alternative rammevilkår. Dette gir også større innsikt i hvordan prod uksjonen kan påvirkes, hvis det er ønskelig. I prosjektet vil en undersøke faktisk tilpassing de senere 10-15 årene. Gardsmodeller vil bli brukt for å undersøke hvordan mjølkeprodusentene kan tenkes å tilpasse seg framover. Sammenligning med tilpassinger i andre land vil også bli brukt for å analysere tilpassinger under alternative rammevilkår. Videre vil en undersøke hvilke konsekvenser tilpassinger på foretaknivå vil ha for geografisk fordeling av mjølke- og kjøttproduksjonen, arealbruk og sysselsetting totalt for jordbruket. Til dette vi vi bruke en sektormodell for norsk jordbruk. Ved å kombinere desse tilnærmingen vil en totalt sett få god innsikt i tilpassinger og konsekvenser både på bedrifts- og sektornivå. Prosjektet vil gjøre det mulig å finne u t hvordan utviklingen i mjølkeproduksjonen påvirker viktige samfunnshensyn, uttrykt gjennom landbrukspolitiske mål. Slik kunnskap kan være nyttig i utformingen av landbrukspolitiske virkemidler.