2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Olje- og energidepar

Ukjent

Nærings- og fiskerid

Utenriksdepartemente

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Humaniora

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

UoH-sektor

Teknisk-industrielle institutter

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Frittstående prosjekter

Forskerprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Marin

Naturmangfold og miljø

Nordområdene

Anvendt forskning

Grunnforskning

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Forskningsinfrastruktur

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Midlene fra MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land fordelt på år

Midlene fra MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land fordelt på fylker

Midlene fra MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land fordelt på fagområde

Avdelingsdirektør

Utredning: Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet / smittespredning

På bakgrunn av eksisterende kunnskap har vi vurdert den såkalte «hval-pumpen» som modell for gjenbruk av avfall fra lakseoppdrett. Nyere forskning viser at avføring fra hval og andre sjøpattedyr i havoverflaten gir et viktig påfyll av næringsstoffer som forbrukes under den fotosyntetiske oppblomstringen av planteplankton. Dette motvirker den nedovergående fluksen av næringsstoffer når død marin fauna synker mot bunnen.

Hvaler i bardefamilien er filter-etere, som betyr at de samler næring ved å sile vannet gjennom et børstelignende filtersystem kalt hvalbarde i de tannløse kjevene. Viktige byttedyr for bardehvalene er forskjellige arter hoppekreps, som utgjør en stor del av dyreplanktonet i havet.  Hoppekrepsene er også filter-etere, med planteplankton og mindre dyreplankton som føde. Under de sesongstyrte oppblomstringene av planteplankton går voksne hoppekreps opp i de øvre vannlagene for å beite og legge egg. Felles for hvaler i bardefamilien  er stor kroppsmasse, og dermed høyt energiforbruk  under bevegelse. Disse hvalartene er derfor avhengig av tette konsentrasjoner av føde for å overleve. Seihvalen, som er den tredje  største arten i bardefamilien, er kjent for å jakte på fortetninger av raudåte, en hoppekreps  i Calanus-familien. I sine utbredelsesområder i Nord-Atlanteren utgjør raudåte hoveddelen den totale biomassen av dyreplankton. Raudåtens reproduksjonsrate påvirkes av tilgang på planteplankton med optimal sammensetning av frie essensielle aminosyrer. Differensiert påfyll av kritiske næringsstoffer i det øvre vannlaget under vekstsesongen gir konsentrasjoner av planteplankton som danner næringsgrunnlag for kolonier av hoppekreps. Det er også påvist at raudåte responderer på aminosyrer i avføring, og under oppsamling av ekskrementer fra knølhval i overflatevannet i Maine-bukten ble det observert ekstremt høye tettheter av hoppekreps på enkelte av prøvene. 

Rundt våroppblomstringen av plankteplankton langs Norskekysten stiger raudåten opp til det øvre
 vannlaget der den føres nordover av den norske kyststrømmen. Raudåten har diatomer som hovedføde i begynnelsen av sesongen men går over til ciliater så snart disse blir tilgjengelige. En mulig forklaring på denne endringen av diett er at diatomene har et ytre skall bygd opp av silikater. Siden raudåten ikke bruker silikatene representer disse skallene kun et ekstra energiforbruk under fordøyelsen av diatomer.  Etter den første toppen i våroppblomstringen synker de målte nivåene av nitrogen og silikater i de øvre vannlagene kraftig. Vi har vurdert effekten og de potensielle farene ved å gjødsle punktvis med oppsamlet oppdrettsavfall i denne perioden. For å oppnå effekt bør gjødslingen  rettes mot fortetninger av raudåte, som kan lokaliseres ved hjelp av ekkolodd og planktonmeter. Risikoen for oppblomstring av uønskede flagellater kan reduseres ved å favorisere diatomene, som responderer hurtigere på endringer, ved å tilsette silikater og å gjødsle under vind. Silikater finnes ofte i høye konsentrasjoner i sedimentene under laksemerdene på grunn av det høye innslaget av plantemateriale i lakseforet. Silikater finnes i alle planter med struktur, men tas ikke opp av laksen. Skall fra resulterende oppblomstringer av diatomer rundt merdene akkumuleres dermed på bunnen når ikke vannsirkulasjonen er for stor. 

Under spesielle betingelser vil diatomer i undergruppen Pseudonitzschia utvikle nervegiften domoic acid rundt slutten av den eksponentielle vekstfasen. Det gjenstår så mye forskning på dette problemet at kjemisk overvåking vil være nødvendig under gjødslingseksperimentene. Faren for utbrudd av domoic acid er imidlertid  generelt liten, spesielt ved lavt saltinnhold i vannet. 

Det er alltid en viss smittefare forbundet med introduksjon av biologisk materiale i nye områder. Med tanke på den lave tettheten av potensielle verter og de ugjestmilde betingelsene for patogener i oppdrettsavfallet under oppbevaring, vurderer vi risikoen for smittespredning som lav, spesielt i forhold til situasjonen rundt oppdrettsanleggene inne i fjordene.


Egg fra raudåte er livsviktig føde for larver av flere fiskeslag som har tilpasset gytingen til raudåtens årlige drift med den norske kyststrømmen. Rapporter fra prøvefangst av raudåte viser betydelig bifangst av egg og larver fra disse fiskeslagene. Med mindre forbedrede fangstteknikker blir utviklet, er dette med på å begrenset hvor mye raudåte som kan høstes forsvarlig.  Et alternativ kan være å beregne bestandsøkningen til et kommersielt fiskeslag som følge av økt tilgang på raudåte ved strategisk gjødsling med oppdrettsavfall. Dette overskuddet kan da tas ut for produksjon  
av fiskemel og fiskeolje til bruk i laksefor. Dette vil, i likhet med vår opprinnelige ide om direkte uttak av raudåteoverskuddet, redusere bruken av landareal for dyrking av laksefor og øke innholdet av omega-3 fettsyrer i oppdrettslaksen.

Ideen er å benytte avfall fra oppdrettsanlegg til å gjødsle havoverflaten i avgrensede områder for å oppnå midlertidige høye konsentrasjoner av planteplankton.  Disse konsentrasjonene vil gi næring til dyreplankton, som i sin tur kan høstes og føres tilbake til oppdrettsanlegget som høyverdig  laksefôr. Ideen er inspirert av ny viten omkring marine pattedyr og deres vertikale transport av næringsstoffer i Nordatlanteren, samt den naturlige heterogeniteten i utbredelsen av plankton i havet.

Sentrale spørsmål i forprosjektet er hvor høye næringskonsentrasjoner som kan høstes ved denne metoden, hvilke områder og forhold som er best egnet og om risikoen for
smittespredning og oppblomstring av giftige alger kan håndteres på en tilfredsstillende måte. Hvis svarene på disse spørsmålene er positive vil det bli opprettet kontakt med oppdrettsnæringen for å finne industripartnere til et hovedprosjekt for å implementere ideen.

Metoden som er tenkt utviklet i hovedprosjektet angriper to flaskehalser i en bærekraftig ekspansjon av den lønnsomme oppdrettsnæringen. Uheldige konsentrasjoner av næringssalter rundt anleggene blir redusert ved at avfallet blir spredt som gjødsel i havoverflaten, hvor den i kombinasjon med fotosyntesen bidrar til økt produksjon av planteplankton. De resulterende konsentrasjonene av beitende dyreplankton kan høstes og erstatte en del av laksefôret. I dag har laksefôret alt for store innslag av soyabønner og raps, og legger dermed beslag på landområder. Tilskudd av marine proteiner og omega-3 fra dyreplankton i foret vil også bedre fiskehelsen og øke oppdrettslaksens nærings- og salgsverdi.

Recycling Aquaculture Waste (RAW)

A major challenge for the next generation of researchers in biology will be to integrate knowledge of developmental biology, bioinformatics, functional genomics and evolutionary biology. This requires a new combination of interdisciplinary training to bri dge the gap between what are currently quite separate disciplines. The EVONET Initial training network (www.itn-evonet.com) brought together 8 leading European groups to apply systems biology approaches to the understanding of the evolution of gene regula tory networks (GRNs). We sought to integrate information on GRNs from diverse animal systems, representing all major animal lineages, with particular emphases on the mesoderm specification network and the head regionalization network. To this end, this ne twork provided early researchers with the skills necessary to apply state of the art systems biology, genomics and bioinformatics tools to emerging model organisms. To reach this goal, we organized two major complementary courses, one focusing on the tech nology of Chromatin-Immunoprecipation followed by high throughput sequencing (ChIP-seq) and the subsequent bioinformatic analysis (at the EMBL/Heidelberg), and one focusing on the knowledge of and the molecular approach to diverse marine organisms (in a m arine station in Sweden). Yearly graduate schools at all locations of the EVONET partners as well as site-visits at innovative SMEs provided a platform for interaction and soft-skill training for the fellows.

Summary of the project objectives:
Objective  1: Relating the spatiotemporal expression of the TFs in one species, and between species.
Objective 2: Expression profiling of embryos after knock-down of one transcription factor.
Objective 3: Identification of TF binding sites by genome-wide ChIP-on-chi p and ChIP-seq.
Objective 4: Identification and comparison of regulatory regions and regulatory modules.
Objective 5: Validation of detected regulatory elements by transgenesis.

FP7-PEOPLE-2008-PITN - Marie Curie Training and Career Development - GA 215781.
Toppfinansiering av PhD ved Sars internasjonale senter

Nor-EMBRC will be an integrated collaboration among the participating research institutions. By offering access to parts of their facilities and expertise via the EMBRC this will contribute to the establishing of a Europe-wide research infrastructure in a ccordance with the requirement set in the ESFRI programme.

Participation in EMBRC is expected to further strengthen Norwegian marine research by allowing access to this broad variety of eco-systems and the infrastructure at the participating partner inst itutions.

Norwegian node of the European Marine Biology Research Centre

ENDRING I GYTEVANDRING OG EFFEKTER AV FISKE
Vi vet at den Nordøstarktiske torsken ikke lenger gyter like langt sør på norskekysten som den engang gjorde. Historiske fiskeridata viser at det i mellomkrigsårene ble fanget betydelige mengder Nordøstarktisk  torsk i flere fylker sør for Møre, mens den i dag i hovedsak er å finne rundt Lofoten og nordover. I tidligere studier har vi foreslått at den nordlige forflyttingen av gytebanker er et resultat av økt fisketrykk i Barentshavet, som igjen har ført til fær re store og flere små fisk i populasjonen. Mindre individer betyr også høyere relativ svømmekostnad, lavere energilagre (kondisjon), og følgelig kortere vandringer. 

Kondisjon  kan kvantifiseres ved hjelp av mengde lever per kroppsvekt, såkalt hepato-s omatisk indeks (HSI). Høy HSI er lik høy kondisjon. I en bred sammenstilling av kommersielle fiskeridata fra Lofoten har vi klart å rekonstruere  HSI fra i dag og tilbake til 1858. Det gir et unikt bilde av tilstanden til den gytende delen av den Nordøsta rktiske torsken både før og etter starten på det industrielle trålfisket i Barentshavet. Det er observert en nedgang i HSI fra ca. 1950 og frem til i dag, men årsakene er usikre. Dette vil bli grundigere analysert i kommende arbeider.

Fiske endrer ikke  bare strukturene i bestanden gjennom økt fiskeridødelighet, men har også vist å føre til økt naturlig dødelighet. Ved hjelp av en bio-energetisk modell viser vi hvordan naturlig dødelighet ikke kan forstås som en ekstern faktor, men noe som springer ut a v atferd- og livshistorie-strategier til hvert enkelt individ, og at det er disse strategiene som er under seleksjonspress fra for eksempel fiskeriene.

BRUK AV HAVMODELLER
Ved hjelp av en høyoppløst (4 km) havmodell har vi sporet virtuelle torskeegg o g larver sluppet fra ulike gytebanker langs hele vestkysten av Norge over en periode på 20 år (1989-2008).  Resultatene fra dette arbeidet tyder på at jo lengre syd gytebanken ligger, jo varmere er vannet, og jo høyere overlevelse får avkommet. Faktisk se r det ut til at breddegraden på gytebankene har mer å si for temperatureksponering, og dermed overlevelse, enn de mellomårlige temperaturvariasjoner - forutsatt at det er tilstrekkelig tilgang på føde.

Den Norske vårgytende silden har også gytebanker l angs store deler av norskekysten, men i motsetning til den Nordøstarktiske torsken, så er utbredelsen til dels forbundet med bestandsstørrelse. I en ny studie viser vi betydningen av fødetilgang og valg av gytebanker hos sild. Til tross for at ca. 60 % av  egnede gytegrunner befinner seg nord for 67°N (~Bodø), gyter størstedelen av bestanden mye lengre sør, til tross for at det innebærer lengre gytevandring

Om vi sammenstiller analysene på Nordøstarktisk torsk og Norsk vårgytende sild, ser vi at sørlig  gyting både gir varmere vanntemperatur, som igjen maksimerer vekstpotensialet og reduserer dødelighet, samt gir gunstig overlapp mellom fødetilgang og klekketidspunkt. Dette indikerer at avkom gytt i sør har fordelaktig fødetilgang, og kan dermed i større  grad utnytte det temperaturbegrensede vekstpotensialet.

ATFERD HOS FISKELARVER 
Vi vet at fiskelarver raskt utvikler habile svømmeevner, og at de dermed i stor grad kan påvirke sin egen posisjon i vannsøylen relativt til hvor føde, og eventuelt preda torer befinner seg. I modeller har påtreff mellom predator og byttedyr tradisjonelt vært beregnet ut fra predatorens synsfelt, som er avhengig av det til enhver tid omkringliggende lyset, og tettheten av byttedyr. Dette er svært forenklet, ettersom vi vet  fra observasjoner at både høy turbulens, og økt aktivitet for byttedyrene, kan øke antall påtreff mellom predator og bytte. I to artikler ser vi på de bakenforliggende mekanismene, og har ved hjelp av både matematiske og bio-energetiske modeller beregnet  hvilken betydning turbulens har for påtreff. Der finner vi at økt turbulens fører til økt påtreff, men også at svært høy turbulens minsker sannsynligheten for å fange byttet. Det ser også ut til at arter med snevert synsfelt vil ha mindre utbytte av turb ulens sammenlignet med arter med bredere synsfelt.

Videre har vi også brukt bio-energetiske atferdsmodeller til å vise hvordan optimal atferd forandrer seg ved ulik tetthet av byttedyr. Her ser vi at vekst er tilnærmet konstant uavhengig av byttetilgan g, men at overlevelse øker dramatisk med økt mattilgang. Dette er mulig fordi aktivitetsnivået øker ved lite mat, slik at optimal vekst opprettholdes. Kostnaden er økt risiko for predasjon, og dermed redusert overlevelse. Dette ser vi også i et  laborator ieforsøk hvor torkselarver har en signifikant økning i aktivitetsnivå når fødetilgangen er redusert. 

Til slutt har vi i et oppsummerende arbeid omkring atferd i tidlige livsstadier forsøkt å kaste lys over rollen til atferd, Der viser vi at ulike hypo teser innenfor rekrutteringsmekanismer hos fiskebestander kan sammenstilles til en helhetlig teori om man også tar høyde for hvordan atferd påvirker overle

We aim to develop key elements of an operational ecosystem model framework. The model system includes ocean physics, the timing of the spring bloom from Sverdrup assumptions, and predicted egg-production of zooplankton. This culminates in a spatio-tempora l map of the value of an egg in terms of early life-stage growth and survival, which is combined with optimal life-history models and population modelling to predict spawning site use in NEA cod and NSS herring. 
One key asset for the project is a new ver sion of the regional ocean model system (ROMS) developed by the IMR. The domain included in this model allows a fine-scaled resolution of the coastal current along the complete range of the Norwegian coast and opens new doors to the exploration of larval  drift and egg fitness from all potential spawning sites. Another new and novel advancement is the development of trait-based phytoplankton model of the spring bloom. The approach taken is inspired from recent work by Mick Follows and his group at MIT, and  we ask for a one year visit by the project leader to MIT, Boston to develop such models. The next component of the operational framework is to apply the model of Calanus finmarchicus, the main food item for larval fish, developed by Geir Huse and colleag ues at IMR. The output from this modelling is a spatial, annual and seasonal map of suitable food availability for larval fish along the coast. We then bring these pieces together to model the fate of an egg spawned at different times and locations along  the coast, which determines the fitness of the egg. Finally, the fitness of eggs can be thought of as the payoff-function of the migration cost in a life-history energy trade-off in both cod and herring. The egg-fitness will be fed into existing models of  energy usage in parental fish, yielding an optimal state-dependent migration investment which can be placed in a population dynamics context interacting with fisheries practices.

MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

Utredning: Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet / smittespredning

Awarded: NOK 0.20 mill.

Funding scheme:

MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

Funding Sources

Thematic Areas and Topics