Et skråblikk på norsk kulturforskning

Prosjektet skal bidra til belysning av to forhold: 1) Forholdet mellom den forskningen KULFO ønsket å stimulere til og den forskningen programmet faktisk har stimulert til. 2) Forholdet mellom mulighetsrommet for kulturforskning og KULFO-forskningen. Re levante underspørsmål vil bli belyst underveis, jf. fullstendig beskrivelse av prosjektet, kfr. vedlegg til epost 10.12.07. Hvilken forskning ønsket KULFO å stimulere til? KULFO etterlyste forskning fra kulturanalytiske perspektiver, uten å prioritere b estemte gjenstandsområder. Hva lå i dette og andre sentrale programmål? Hvilken "bestilling" kom KULFO med? Og kunne bestillingen tolkes i ulike retninger? Prosjektet vil forsøke å besvare slike spørsmål, og særlig se nærmere på forholdet mellom program profil og humanistenes relative uteblivelse. I "Kulturell verdsetting. Program for kulturforskning 2008-2012 (KULVER)" oppsummeres det: "Sentrale humanistiske fag og fagmiljøer […] var i liten grad søkere til programmet [KULFO] eller nådde ikke opp i konk urransen". Dette er bemerkelsesverdig, fordi KULFO på det tidspunktet var det eneste programmet i Forskningsrådet som særlig rettet seg mot humaniora. Hvorfor uteble humanistene da deres eget program kallet? Var det noe ved bestillingen som ikke traff dem - men åpenbart samfunnsviterne? I så fall hva? Og hva, om noe, sier dette om rådende forståelser innenfor forskningsmiljøene av hva humaniora og samfunnsvitenskap er og ikke er? Hvilken forskning stimulerte KULFO til? Resultatet av KULFO ble "en meget bred prosjektportefølje", oppsummeres det i programplanen for KULVER. "Dette kan sees som en svakhet, ved at prosjektene har lite til felles som samlet kan gi merverdi. Men det kan også betraktes som en styrke, ved at det viser bredden i hva kulturforskni ng kan undersøke og gi innsikt i". Prosjektet sikter mot å presentere et allment "inntrykk" av prosjektporteføljen. Hva ble det forsket på, hvorfor og hvordan? Finnes det forskningsspørsmål, tematikker, teorier, måter å organisere forskning og formidling på osv. som har vist seg fruktbare innenfor flere av prosjektene, på tross av bredden i porteføljen? Hva har blitt produsert av ny og interessant kunnskap om kultur og kulturanalyse om vi ser prosjektene under ett? Kan programmet sies å ha gitt noen "sam let merverdi" eller er prosjektene stort sett så ulikeartede at de i det store og hele ikke kan relateres til hverandre? Hva er kulturforskningens mulighetsrom? Prosjektet har ingen ambisjon om å gi en uttømmende omtale av hva kulturforskning kan være. Målet er å si noe om noen typer av mulig interessant kulturforskning som ikke eller i liten grad har foregått under KULFO for å stimulere til diskusjon om hva kulturforskning er, kan og bør være. Å sette fokus på hva slags forskning som i realiteten, vil let eller ikke-villet, er utelatt, er kanskje særlig viktig i kjølvannet av et program der den offisielle oppfatningen er at prosjektporteføljen har vært "meget bred". Hvor bred var porteføljen egentlig? Burde den i noen henseender vært bredere? Hvilke mu ligvis interessante forskningsspørsmål reiste KULFO-forskningen ikke? Og hvorfor, mon tro, gjorde den ikke det? Data Analyser og vurderinger vil basere seg på lesning av sentrale forskningspolitiske dokumenter, utvalgte publikasjoner fra prosjektene og relevant sekundærlitteratur. Det vil bli foretatt intervjuer med nøkkelpersoner i Norges forskningsråd og programstyret og utvalgte prosjektledere ved behov og hvis tiden tillater det. Arbeidet skal foregå innenfor rammene av et månedsverk Ambisjonsnivå : presisering Poenget med "Et skråblikk på norsk kulturforskning" er ikke å foreta en evaluering av kvaliteten på forskningen finansiert av Kulturforskningsprogrammet, men, som prosjekttittelen sier, å kaste et skråblikk på programmets målsetninger og vi rksomheten det har stimulert til. Ambisjonen er å reise spørsmål og bringe inn perspektiver som kan skape diskusjon blant interesserte i og utenfor sentrale forskningsmiljøer om norsk kulturforsknings utfordringer og muligheter.