2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2024

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Diverse

Kommunal-og distrikt

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Kommuner

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Innovasjonsprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Internasjonale utlysninger

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Helse

Responsible Research & Innovation

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Tjenesterettet FoU

Digitalisering og bruk av IKT

Utviklingsarbeid

Organisasjon og ledelse

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Artikkel 185 (ny fra 2014)

Velferd

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

POWERING ARTISTIC AND CULTURAL ENTREPRENEURSHIP TO DRIVE THE CLIMATE TRANSITION

PACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together in sustainable ways. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.
Therefore, PACESETTERS will set out to:
-Create knowledge from collaborative research to keep pace with the transition
-Propose and test creative business models to set the pace of the transition
-Assess strategies of valorisation to push the pace of the transition
 
This approach will identify and analyse advanced practices that run transversally across the cultural and creative sectors; contextualise the outcomes of co-research in real-world laboratories for social imagination; further develop and promote the preliminary results of experiments in iterative support and evaluation frames. The PACESETTERS approach centres on inclusion, participation and iteration in order ensure that gender equity and diversity inform it at every step and on every level.

The result will be a critical evaluation and all-encompassing demonstration of the actual potentials of the CCIs to drive the climate transition while systematically analysing their impact on micro-, meso- and macro-level:
-Understanding the climate transition as a triple transition: green, digital and inclusive
-Innovating aPACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.

Strengthening resilience and mental wellbeing through the Support4Resilience toolbox for leaders in elderly care

European elderly care experiences labor shortages, lack of qualified workers and a mismatch between capacity and demands, causing stress, burnout, and reduced mental wellbeing among healthcare workers and informal caregivers. Leaders are crucial in promoting supportive working conditions but lack research-based measures to act upon these challenges.

Support4Resilience (S4R) will develop, implement, and evaluate a research-based Toolbox to support healthcare leaders in improving healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing in elderly care. S4R will identify resilience and mental wellbeing factors among healthcare workers and informal caregivers; explore their perspectives and needs; develop new theory on the relationship between individual and organizational resilience, and mental wellbeing; and develop recommendations and cost-effective interventions. The Toolbox with tailormade resources for policy and practical use will be available through an open access S4R Resource Bank.

The S4R Toolbox includes three main tools: 1) Mapping and identification, 2) Reflection and education, and 3) Reorganization. Measures are initiated at the organizational level and effects on mental wellbeing and resilience transpire at the frontline of elderly care. The Toolbox covers different situational contexts, types of healthcare providers and health system levels. Elderly care settings in six European countries will implement and evaluate the Toolbox through a process evaluation, effectiveness evaluation, and cost-effectiveness evaluation. 

S4R provides policymakers, decisions-makers and leaders with solutions for taking action to solve specific risks for healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing. Thus, pertinent to the work programme, S4R will support the development of resilient health systems in European elderly care through improved leadership capabilities, governance structures, and adaptive capacities.

Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


Mapping of Longitudinal data of Inequalities in Education

The MapIE project aims to identify mechanisms causing educational inequalities and policies or interventions compensating for them. We do a systematic review of how these have been studied internationally using longitudinal designs. We map existing longitudinal data that we describe in a public metadata database, and we analyse them to describe the mechanisms of inequalities and to identify effective policies and interventions in different local contexts. We focus on the contextual differences between the Nordic and Central European countries that have structurally different education systems. Within national contexts and using comparative research designs, we look at system-, regional- and school-level policies and practices and individual-level factors (e.g. socioeconomic status, immigrant background, gender, special educational needs) that are associated with the development of educational inequalities and the successful prevention of achievement gaps. We publish and disseminate the empirical results of the project through multiple channels to scientific audiences, policy makers and the wider public. At the end, we create a public framework for studying educational inequalities longitudinally in future studies, acknowledging the role of local contexts but aiming for comparability at the European level. 

We implement the project in seven work packages. Our consortium consists of internationally acknowledged experts in large-scale educational assessment research from Finland, Sweden, Norway, Hungary and Luxembourg/Germany. The partners have a long-standing history of collaboration with each other, European researchers, and national and international education policy makers, and they bring extensive longitudinal datasets to the project. The project will considerably strengthen the knowledge base of what shapes educational outcomes over time, how to best support the learning of all students and how to reduce education inequalities in the short, medium and long term.

Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Strategies for achieving equity and inclusion in education, training and learning in democratic Europe

STRIDE will provide a new, comprehensive and comparative knowledge-base on effective education reforms, policy initiatives and interventions aimed at reducing inequalities in education, training and learning outcomes in Europe. STRIDE will do this through analyses of education reforms in national and regional systems, existing large-scale educational assessment data and existing longitudinal data on the causal link between educational and other social policies and inequalities in educational achievements. In examining the learning progress of students over time, STRIDE will closely examine to the range of intersectional variables such as socio-economic background, gender, (dis)abilities, migration status, home language, early childhood education and care (ECEC) attendance, which may affect learning outcomes in different ways in different contexts. The project will combine diverse methods, data and disciplines (comparative education, political science, education science, sociology) in innovative ways: mapping at national and regional levels on (1) education reforms in the past 25 years by policy analysis, (2) longitudinal trends of inequalities in educational achievement by quasi-experiment analysis of existing large-scale educational assessment data, and (3) effect of education reforms and interventions by analysis existing longitudinal data and registry data following student cohorts over time combined with a qualitative inquiry into policymakers' perspective. Through the involvement of national and European stakeholders, STRIDE will develop methodology and assessment tools for policy learning offering policymakers a toolbox of enhanced knowledge of what shapes educational outcomes over time and demonstrating the usefulness of longitudinal data in policy-making to reduce educational inequalities in the short, medium and long term.

dialoguing@rts – Advancing Cultural Literacy for Social Inclusion through Dialogical Arts Education

d@rts is a catalyst for increasing social cohesion and inclusion, using embodied performing arts activities to develop cognitive and affective cultural literacy. We recognise that the performing arts encompass mass-market consumer goods, as well as non-linguistic, embodied and social activities, providing massive opportunities for inclusive participation.
Our target groups comprise actors of all ages and social positions, especially in the school system and in community arts initiatives. We will empower these groups to be artistically active, dialogically related and culturally literate, giving them tools and motivation to improve their own situations and those of others within the overall frame of a cohesive European society, informed by global perspectives.
Using the post-colonial insight that culture is necessarily heterogeneous, d@rts has four related objectives:
1. Understand how performing arts activities relate to cultural literacy in official discourse and documents across partner countries
2. Use this understanding to build dialogues and co-create physical and digital actions with heterogeneous groups within our target audience
3. Develop assessment tools for these actions, enabling measurable growth in cultural literacy
4. Use our findings in recommendations for cultural and educational policies that build long-term social cohesion and inclusion
Based on these objectives, the overall outputs comprise:
1. Documentary, survey and participatory research findings
2. Performative DIALOGART actions for cultural literacy
3. Policy and practice recommendations to increase social cohesion via cultural literacy actions inspired by the performing arts
d@rts imagines new futures and creates hope and social cohesion through performing arts education. By creating participatory spaces and facilitating dialogues, we empower voices seldom heard. d@rts thus advances cultural literacy, and enhances social cohesion and resilience, to build an inclusive future for Europe.

REGULAR AND UNPLANNED CARE ADAPTIVE DASHBOARD FOR CROSS–BORDER EMERGENCIES

During cross-border health emergencies, health and care services may be overwhelmed by high numbers of patients requiring unplanned care. Delays and backlogs in regular care, as a result of the stretched health care system, leave millions of patients with regular care needs unattended, resulting in disastrous healthcare outcomes. If poor healthcare outcomes across the population are to be avoided, healthcare systems must become more resilient and flexible and allow for rapid changes in the care delivery services. RAPIDE’s aim is to develop, validate and demonstrate a portfolio of powerful tools that enable healthcare systems to build in robustness of decisions, resilience of the health care professionals and patients and flexibility in the modalities of care delivery, thereby maintaining access to regular care during health emergencies. 

RAPIDE emphasises opportunities for optimising in-hospital care, but also for relocating care from hospitals to community and home environments without loss of care quality. Thus, the project focuses on two closely-linked challenges – 1: Identifying and predicting how much care, and which care, needs to be moved along the care chain; 2: Identifying and verifying effective, feasible and acceptable ways to make this reconfiguration of care a reality. This will be achieved by (a) resource modelling, which builds comprehensive foresight and forecasting solutions and links them to patient flows optimization, along the whole chain of care, (b) selecting and implementing the best available tools to deliver regular care in new ways. To ensure usability, acceptability and equitable real-world value, RAPIDE will be co-designed and co-validated with stakeholders, from patients, GPs, clinicians and hospital managers to health ministries, pandemic-management and public health agencies. A Table Top Exercise and extensive communication and dissemination will raise awareness of the project’s successes.

Midlene fra NATURNAER-Natur og næring fordelt på år

Midlene fra NATURNAER-Natur og næring fordelt på fylker

Midlene fra NATURNAER-Natur og næring fordelt på fagområde

Daglig leder

Økonomisk støtte til gjennomføring av en europeisk skog og helsekonferanse i perioden  27.-29.8.2008 - COST E39

Norge står ovenfor en ny flyktning-bølge som legger press på et allerede presset helsevesen. Et utgangspunkt for prosjektet er å utvikle tjenester som møter behovene for psykisk helsehjelp blant nyankomne flyktninger og bygge opp et kultursensitivt helsetilbud. Over de neste fire årene skal prosjektet prøve ut og tilpasse intervensjonen Problem Management plus (PM+) til norsk kontekst. PM+ er utviklet av Verdens Helseorganisasjon og er et program som går ut på å benytte ressurser blant flyktninger til å hjelpe andre flyktninger. De flyktningene som gir hjelp («hjelperne»), følger en standardisert manual basert på velkjente kognitive-atferdsterapeutiske teknikker under tett veiledning av autorisert helsepersonell.  

PM+ har tidligere blitt prøvd ut blant annet i Kenya, Pakistan og Tyrkia og er blitt en del av det ordinære helsesystemet Kenya og Tyrkia. I tillegg har PM+ vist lovende resultater etter utprøving i Nederland. Bergen og Fredrikstad kommune er de første kommunene til å prøve ut programmet i norsk kontekst.  

 Målet med første året av prosjektet er å tilpasse intervensjonen til norsk kontekst og å sørge for god rekruttering, opplæring og oppfølging av hjelpere med ulik kulturell bakgrunn. I tillegg skal en lage rutiner for et godt samarbeid mellom forskning- og praksisfeltene. Det er fokus på å ivareta brukermedvirkning i alle ledd av prosjektet.  

På lang sikt er målet at integrering av PM+ i helse- og sosialtjenester vil bidra til å overvinne ressursmangel i psykisk helsevern, redusere kostnader og redusere barrierer for bruk av mer tradisjonelle psykiske helsetjenester når det er påkrevd. I tillegg til bedre tilpasset oppfølging og raskere medisinsk og psykologisk hjelp til særlig sårbare flyktninger, skal prosjektet samle kunnskap om hvordan en kan øke velvære og jobbtilfredshet hos hjelperne i denne rollen. Mer forskningsbaserte tjenester vil føre til økt integrering av forskning i praksisfeltet og økt interkommunalt samarbeid på migrasjonsfeltet.

På grunn av demografiske endringer og budsjettutfordringer er det behov for nye løsninger i dagens velferds-og omsorgstjenester. Forskning viser at flyktninger med psykososiale vansker kan få god hjelp av ufaglærte hjelpere med lik kulturell bakgrunn. Senter for Migrasjonshelse (SEMI) har erfart at rollen som ufaglært hjelper er givende for hjelperne, og treffer klientenes behov. Rollen kan imidlertid være belastende over tid. Hjelpere og ansatte ved SEMI har derfor opplevd et behov for å sikre at hjelperne får den nødvendige struktur og oppfølging de trenger. Gjennom intervensjonen Program Management+ (PM+) utviklet av Verdens helseorganisasjon brukes kompetansen til ufaglærte hjelpere med fluktbakgrunn til å hjelpe andre flyktninger under veiledning av faglærte veiledere. Program management plus (PM+) er en manualbasert seks ukers lav-terskel intervensjon som har som mål å øke klienters problemløsningsevne og autonomi og foregår over en avgrenset tidsperiode. SEMI gjennomførte, med assistanse fra UiB, i 2021-22 et pilotprosjekt for å tilpasse og implementere PM+ i norsk kontekst med fokus på den Østafrikanske flyktninggruppe, med støtte fra Inkluderings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). Erfaring fra pilot prosjekt var positiv. Neste steg var å skalere til andre kommuner med annerledes organisering og det ble inngått samarbeid med Fredrikstad kommune. Gjennom forskningssamarbeid med UiB, tar prosjektet sikte på å undersøke gjennomførbarhet, nytte og gevinster av PM+ som en lavintensitets, skalerbar psykologisk intervensjon for ulike grupper av flyktninger i norsk kontekst. Ulike faggrupper og flyktninger i kommunene  skal delta i prosjektet. Prosjektet skal registrere gjennomførbarhetsrate og effekter på klientenes psykososiale fungering ved bruk av standardiserte spørreskjema. Gjennom fokusgruppeintervjuer og individuelle intervjuer vil vi for hvert halvår over to år kartlegge hvilken effekt PM+ har på hjelpernes identitet, livsmestring og psykisk helse.

PM+: evidensbasert intervensjon for problemløsning for flyktninger (PEIL-FORSK)

De kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer for å sikre god bemanning, sterke fagmiljøer og gode tjenester for brukerne i en aldrende befolkning med nye behov. Det store forekomsten av deltidsarbeid i sektoren kan være en potensiell barriere for dette. Derfor er det stort fokus i kommunene på hvordan man kan etablere en heltidskultur med større grad av faste hele stillinger som jobber uken igjennom. Pilotprosjekter og satsinger som har blitt gjort på dette feltet har vist en stor potensiell nytteverdi av en slik heltidskultur. Det kan blant annet gi bedre arbeidsforhold, forutsigbarhet og sterkere fagmiljøer for helsepersonell i kommunal sektor, og økt trygghet og bedre tjenester for sluttbrukerne som må forholde seg til færre ansatte som de kjenner godt. Imidlertid har økonomi blitt sett på som en hindring for å få til en bærekraftig heltidssatsing.

I lys av dette vil Bergen kommune, i samarbeid med tre av partnerkommunene våre i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, i dette forprosjektet se på hvordan vi kan utvikle nye kunnskapsbaserte organisatoriske løsninger som kan underbygge heltidskultur på en ressurseffektiv måte. I forprosjektet vil vi arrangere to workshops for å diskutere mulige nye løsninger som kan gjøre kan gi økonomisk handlingsrom for å satse på heltidsstillinger i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vi vil samle ulike aktører fra kommunene – fra tjenestene, økonomi, HR, m.fl. – samt relevante FoU-miljøer, og utnytte oss av denne tverrfaglige kompetansen for å utvikle en prosjektide for et fremtidig fullt innovasjonsprosjekt i offentlig sektor.

Hvordan få til heltidskultur i kommunale helse- og omsorgstjenester på en ressurseffektiv måte?

Kunnskapskommunekonferansen 2022 vil sette forskning og innovasjon på de kommunale helse- og omsorgstjenestene på dagsorden. Det blir helt avgjørende med et kunnskapsløft i kommunene for å levere fremtidens helsetjenester på en måte som løser utfordringer som demografiske endringer, endrede behov i en aldrende befolkning og teknologisk utvikling. Dette krever aktive samarbeid med forskningsinstitusjonene og gode rammevilkår og virkemidler for forskning i kommunene. Arrangør av konferansen er Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Dette er en kunnskapsklynge ledet fra Bergen kommune i samarbeid 8 omkringliggende kommuner og 7 FoU-institusjoner. Kunnskapskommunen har en viktig nasjonal funksjon gjennom å være en spydspiss i arbeidet med å systematisere og øke FoU-arbeidet i kommunene. Vi deltar også i den nasjonale piloten for Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), som er en struktur for et kunnskapssystem for kommunene. Konferansen vil samle kommuner, FoU-miljøer, brukere og andre relevante aktører lokalt og nasjonalt til å diskutere hvordan man sammen får frem forskning som gir de beste kunnskapsbaserte løsningene i helsetjenestene.

Programmet består av foredrag og paneldebatter delt inn i tre bolker. Bolk 1 tar for seg temaer som er viktige for kunnskapsløftet i kommunene, deriblant Stortingets nye prioriteringsmelding for helsetjenesten, den nye KSF-strukturen og hvordan gå fra kunnskap til beslutninger i kommunene. Bolk 2 presenterer ulike forskningsprosjekter tilknyttet Kunnskapskommunen på et bredt utvalg av helserelaterte temaer med deltakelse fra store og små kommuner i samarbeidet, med resultater og erfaringer fra disse. Bolk 3 fokuserer på de ytre rammeverket for forsknings- og innovasjonsaktivitet i kommunen, som hvordan man måler denne og oppnår tilpassede virkemidler og forutsetninger for FoU-aktivitet som kan bidra til bedre og mer effektive helsetjenester.

Kunnskapskommunekonferansen 2022

Prosjektet har hatt som  mål å få frem kunnskap om bruk av elektroniske tannbørster med digital oppfølging kan være et nyttig verktøy i tannhelsetilbudet til pasienter som får hjemmetjenester.  Det har vært utprøvd et begrenset antall tannbørster (10) over en 1 mnd periode på brukere i Sogndal kommune, og som har sensorer for registering av bruk. Pandemien har gjort at det ikke var mulig å utplassere tannbørster til flere brukere på det aktuelle tidspunktet. Registeringene er overført til en app, og kan avleses av brukere selv, pårørende eller helsepersonell, avhengig av hvem som er gitt tilgang. Det har  i fokusgruppe intervjuer med  tannhelse - og helsepersonell vært avklart at en direkte kobling mot andre sensorer for f.eks tilstedeværelse, ikke har vært hensiktsmessig. Mulig kan en kobling mot kamera være hensiktsmessig i noen tilfeller. Bruken av tannbørstene har blitt godt mottatt av brukere, pårørende og helsepersonell. Det vil i videre forskning være interessant å se på om bruk av tannbørster med slike sensorer kan bidra til bedre tannhelse,  og derved bedre folkehelse til utsatte grupper som f,eks pasienter som mottar hjemmesykepleie. Implementering av utstyr, oppfølging og datahåndtering bør samordnes med, og følge annen utvikling  innen e- helse og velferdsteknologi.

Poor oral health due to low-quality toothbrushing efforts is widespread in elderly citizens, leading to an increased occurrence of pneumonia and other serious conditions and diseases. High-quality oral hygiene has been shown to: a) save 1 in 10 deaths caused by pneumonia infections in the elderly population, b) increase quality of life of the cognitively impaired elderly and their relatives and caregivers, c) present a positive business case for private and public healthcare providers, and d) present a new business opportunity for the healthcare industry, if found safe and feasible in use. 
The two ORASTAR industry consortium members MEDICA and ZITEC have previously successfully collaborated on developing an oral-care monitoring product for the nursing-home sector called CARIOT BRUSH, which is currently being evaluated at several care organizations in Denmark and Norway. However, our collaborating end-user organizations find that oral-care challenges are much more widespread in the homecare sector compared to care institutions. In the homecare sector, a gradual decline in the ability to provide proper oral self-care is often not detected by caregivers in due time, which could lead to several diseases, reduced quality of life of the elderly and their relatives, and high costs associated with hospitalization and rehabilitation.  In addition, accurate toothbrushing status information could arguably also support identifying those citizens who can still handle the daily brushing tasks themselves, and who are therefore not in need of assistance. This could likely help avoid unnecessary care contacts and thus minimize the risk of spreading infectious diseases, as well as save caregiver resources.
The ORASTAR project is planned as a short collaborative feasibility study aiming at creating a shared agenda between business and end-user partners for investigating the potential of extending the existing CARIOT BRUSH product for use in the homecare sector.

A Feasibility Study on Using Ambient Assisted Living Technology to Support Toothbrushing Adherence in Elderly in the Homecare Setting

Forskningsaktiviteten i kommunenes helse- og omsorgstjenester har vært lav sammenlignet med kommunenes samfunnsoppdrag og behovet for å sikre innbyggerne kunnskapsbaserte tjenester. Kommunene har ikke tilgang til betalte publiseringsdatabaser, og det finnes ingen felles helhetlig systematikk for å innhente nye og kvalitetssikrede forskningsresultater og bruke disse i beslutninger. Det har fra nasjonalt hold vært etterlyst et kunnskapsløft og et kunnskapsstøttesystem for kommunene, for å sikre at prioriteringer i tjenestene er basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag.

Bergen kommune og Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest har sammen med Folkehelseinstituttet og Høgskulen på Vestlandet utviklet og etablert, en modell for et slikt kunnskapsstøttesystem. Formålet har vært å finne oppsummert og kvalitetssikret forskning, til bruk for tjenesteutvikling og politiske beslutninger i kommunene. 
I prosjektmodellen har kommunene i Vestland og Rogaland hatt mulighet til å løfte kunnskapsbehov knyttet til aktuelle beslutninger i et nettskjema, basert på vitenskapelig metoder for å utforme forskningsspørsmål (PICO). 

Det er etablert en metodikk for prosessen mellom kommunen som forslagsstiller, forsker og forskningsbibliotekar: 
1)	Mottak av forslag, fordeling av oppdrag, og presisering/avgrensning av forslaget sammen med forslagsstiller i kommunen
2)	Litteratursøk og presentasjon av funn, valg av omtale, kvalitetsvurdering, utførelse og formidling av omtale, avklaring av videre behov, og evaluering.
3)	Bruk av forskningsomtalen som kunnskapsgrunnlag og beslutningsstøtte; ulike aktiviteter for formidling, diskusjon og/eller vurdering – avhengig av forslagsstillers ønske/behov.
4)	Spredning: publisering, presentasjoner i KSF og øvrige nettverk, formidlingsseminarer og konferanser; Sluttevaluering av prosess og resultat.

Kunnskapsbasert praksis er et rammeverk for metoden som er utviklet. Det innebærer at den forskningsbaserte kunnskapen må ses i lys av andre kunnskapskilder. Forskningsresultatene kan ofte være usikre, ufullstendige sett opp mot behovet, eller være utført i en annen kontekst enn tjenesteforskning i norske kommuner. Derfor blir tolkningen sett opp mot den lokale konteksten og forutsetningene i hver enkelt kommune viktig. Resultatene må ses i lys av f.eks. pasientgruppe, kommunestørrelse og dimensjonering av tjenestene, etiske og økonomiske vurderinger, m.fl. Forskningsbasert kunnskap må ses mot erfaringer fra praksis og ikke minst den brukerkunnskapen som mottakerne av tjenestene har ervervet.

Prosjektet har testet ut ulike former for formidling av forskningsresultater og støtte til beslutning og implementering, i lys av faktorene nevnt ovenfor, og landet på forskningsomtaler og mini-metodevurderinger som best egnede produkter for kommunene. Omtalene presenterer og vurderer oppsummert forskning i et kort og oversiktelig format, mens metodevurderingene vurderer forskningen opp mot andre kunnskapskilder, beslutningsfaktorer og forutsetninger i hver enkelt kommune. Prosjektet har levert 18 forskningsomtaler og 7 mini-metodevurderinger, og de fleste av prosjektets leveranser har blitt brukt til enten beslutning om innføring av tiltak, videre planarbeid i kommunene, eller som grunnlag for politiske saker eller annen planlegging av tjenester. Resultatene er publisert på Kunnskapskommunens nettsider, og det er utarbeidet en rapport med resultater og erfaringer som er tilgjengelig hos FHI: «Mot et kunnskapsstøttesystem for kommunene» (FHI, 2023).

Både involverte kommuner og forskningsinstitusjonene har gode erfaringer med modellen som er utprøvd. Prosjektet er utviklet parallelt med etableringen av Kommunenes Strategiske Forskningsorgan (KSF) Vest, som jobber for å styrke forutsetningene for forskningsaktiviteter og kunnskapsbasering av kommunenes helse- og omsorgstjenester. KSF har vært en helt sentral rådgiver og formidler av resultater knyttet til prosjektet. Det anbefales at et permanent kunnskapsstøttesystem etableres på bakgrunn av resultater og erfaringer fra prosjektet, med nasjonal og regionale funksjoner, og at KSF har en tydelig rolle i etableringen og videreutviklingen av dette.

Prosjektet skal etablere et kunnskapssystem for kommunesektoren i Norge, ved å prøve ut en modell for bestilling og leveranse av forskningsoppsummeringer til kommunene på Vestlandet. Det er et stort behov for tilgang på relevant, oppdatert og kvalitetssikret kunnskap i kommunal helse- og omsorgsektor - for å gi innbyggerne de beste, kunnskapsbaserte, tjenestene. I vår modell oppnår vi det ved at kommunene selv kan stille forslag, prioritere og anvende forskningsoppsummeringene. Prosjektet følger med dette opp viktige anbefalinger fra HelseOmsorg21-strategien for kommunene, og den nylige rapporten fra Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) - hvor et slikt kunnskapssystem er en grunnstein i en nasjonal overbygning for et kunnskapsløft i kommunene. 

FoU-utfordringene i prosjektet er primært det å gjøre forskning tilgjengelig og relevant. I modellen er det derfor kommunene selv som prioriterer hvilke forskningsoppsummeringer de ønsker. Alle kommunene har anledning til å stille forslag via et enkelt skjema, strukturert etter metoden "PICO" for å omsette kunnskapsbehov til forskningspørsmål. Et bestillerutvalg nedsatt av kommunene vurderer og prioriterer forslagene etter nasjonalt vedtatte prioriteringskriterier for kommunenes helse- og omsorgstjenester (Blankholmutvalget). Utvalgets innstilling forankres i en styringsgruppe, i form av et regionalt samarbeidsorgan for forskning i kommunene. Nasjonalt ledende miljøer ved Folkehelseinstituttet og Høgskulen på Vestlandet utfører oppsummeringene.  

Det legges stor vekt på implementering og nyttiggjøring av resultatene. Modellen legger opp til at kunnskapen skal være behovsrettet og sentrert rundt viktige problemstillinger for kommunene og andre interessenter. Sammen med KS vil Bergen kommune/Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest forankre prosjektet i kommunene, og lage en modell for implementering basert på forankring, kommunikasjon og forpliktelser til å vurdere oppsummeringer i planarbeid og prosedyrer i kommunene.

En ny modell for et kunnskapssystem for kommunene

De fleste innbyggerne er i kontakt med kommunenes helse- og omsorgstjenester gjennom livsløpet, og helsedata som registreres i tjenestene kan si oss mye om befolkningens helsetilstand og utvikling. Kommunene er sentrale i det innbyggerrettede folkehelsearbeidet, og trenger å legge et best mulig kunnskapsgrunnlag til grunn for sine tjenester. Dette er også et viktig kunnskapsgrunnlag for forskning som bruker helsedata.

I de fleste kommuner i Norge er imidlertid slike data fragmentert i mange ulike fagsystemer, som begrenser mulighetene for å eksportere, behandle og bruke data. Disse dataene er derfor vanskelig tilgjengelige som styrings- og forskningsdata. I dette prosjektet skal 11 kommuner jobbe sammen med de sterkeste forskningsmiljøene i Bergen og nasjonalt, innenfor folkehelse, register- og forskningsdata for å imøtekomme denne utfordringen.

Helsedata fra befolkningen er sensitive, og derfor er datasikkerhet og personvern sentralt i prosjektet.  Norsk senter for forskningsdata har utviklet en teknologi for å fremstille data med innebygget personvern. Det vil si at en i løsningen åpent kan behandle, koble og analysere data - uten at en har tilgang til selve dataene som ligger bak. 

Kommunene og forskningsmiljøene jobber i dette prosjektet sammen om å utvikle, tilrettelegge og gjøre helsedata og folkehelseindikatorer tilgjengelige i visninger som er tilpasset brukergruppene: kommunene, forskerne og innbyggerne. Forskningsaktivitetene ligger til grunn for å sikre gode og presise folkehelseindikatorer, et godt kunnskapsgrunnlag i løsningen, og at kunnskapen tas bruk på en hensiktsmessig måte.

Prosjektet jobber med data om barn og unge, hvor kommunene har gode data og det er størst helsegevinst og potensial for forebygging. Folkehelseinstituttet jobber aktivt med data for publisering basert på kommunenes data, men det er utfordringer knyttet til tilgjengelighet og personvern, og hvilken type kunnskap en har behov for. I tiden videre vil flere kommuner i Kunnskapskommunen tas inn i undersøkelsen.

Prosjektet har utviklet og etablert metodikk og prosesser for behandling av data, som vil fremstilles som styringstavler i kommunen, og leveres til NSD sin løsning, Microdata2, for forskningsformål. I tillegg til undersøkelsen i Bergen kommune er det gjort undersøkelser i Alver og Bjørnafjorden kommuner, og resultater derfra er ferdigstilt. Nye intervjuer og undersøkelser vil nå gjennomføres i Bergen kommune, basert på resultatene fra første undersøkelse. Folkehelseinstituttet jobber aktivt med data for publisering basert på kommunenes data, men det er utfordringer knyttet til tilgjengelighet og personvern.

Formålet med prosjektet er at forskere og kommunene kan ta i bruk produksjonsdata fra kommunenes helse- og omsorgstjenester til forskning og til styring på en enklere og mer effektiv måte. Dette oppnår vi gjennom å utvikle en innovativ modell for enkel tilgang til kvalitetssikrede rutinedata med personvern integrert. Sammen skal forskningsmiljøene i prosjektet utvikle gode forskningsbaserte folkehelseindikatorer. Kommunene vil utvikle bedre tiltak både basert på dataene direkte, på folkehelseindikatorene og på forskning generert fra dataene. 

Modellen bygger på en teknisk løsning, hvor data og indikatorer er behandlet med en anonymiserende teknologi. Data og indikatorer vil da presenteres i webgrensesnitt som brukertilpasset for forskere, kommuner og innbyggere. Slik teknologi er aldri før tatt i bruk på produksjonsdata fra kommunene, og vi ønsker med dette å gjøre tilgjengelig gode data om barn og unge som er lite utnyttet, slik at forskningsmiljøene og kommunen jobber sammen for å utvikle gode og hensiktsmessige folkehelsetiltak.

Innovasjonen vil vesentlig forenkle tilgangen på persondata, slik at en både vil spare tid og kostnader. Samtidig legger den til rette for økt forskningsaktivitet og kvalitetssikret utviklingsarbeid som vil ligge til grunn for kommunenes innretning av folkehelsearbeidet. I tillegg til den faktiske implementeringen, vil prosjektet skrive en rapport med anbefalinger om hvordan modellen kan tas i bruk i andre kommuner og med andre forsknings- og analysedata.

FoU-utfordringene som vil løses i prosjektet er knyttet til kvalitetssikring av data, brukerbehov, hvilke indikatorer som kan utvikles og hvordan dataene kan informere kommunens organisering og utvikling av tjenester på en god og effektiv måte. Modellen skal være generisk og kunne nyttiggjøres på flere fagområder og i flere kommuner flere kommuner. I prosjektet vil vi utvikle modellen med folkehelse og barn og unge som faglig rammeverk.

En ny modell for tilgang på kunnskap til forskning, styring og utvikling i folkehelsearbeidet i kommunene (FolkeKommune)

fremtidens behov for omstilling. Endring i pleie- og omsorgstjenesten, som følge av endring i hjemmeboende brukeres behov og tilgang på teknologiske hjelpemidler, stiller nye krav til ansatte.  For  å møte kravene, vil kommunen at ansatte i de hjemmebaserte tjenestene skal ha tilstrekkelig frihet til å bruke sin faglig kompetanse til å vurdere den enkelte brukers behov. Tidligere detaljerte normtidssystemer som definerer tidsbruk og oppgaver for hjemmetjenestene, skrinlegges derfor til fordel for økt fokus på tillit og ansvar i arbeidsutførelsen. Tillitsreformen innføres i 2018, og medfører både strukturelle og kulturelle endringer i kommunen. Utvikling i retning av mer tillitsbasert styring og ledelse skal skje i nært samarbeid mellom ledelse, ansatte, brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og vernetjeneste.
Studien vil følge endringsarbeidet, og vil undersøke innføring av reformen gjennom fokus på prosess, innhold, kontekst og utfall. Studien vil bidra med innsikt til endringsarbeid i helsesektoren spesielt, men offentlig sektor generelt. For å forstå kompleksiteten i endringen vil fokus for studien være rolleforandringer og opplevelse av endring hos bruker, førstelinje, ledere, forvaltning og politikere. 
Studien bidrar også til nordisk teoriutvikling på fagfeltet «tillitsbasert ledelse» og forskning på tillitsreform i særlig Danmark og Sverige. Studien er kvalitativ og det vil benyttes deltagende observasjon og kvalitative dybdeintervju på flere nivåer i organisasjonen. Brukere vil også inkluderes i studien for å forstå reformens konsekvens og opplevelse blant mottaker av tjenestene.

Målet med studien er å bringe til veie kunnskap som Bergen kommune kan trekke på i møte med fremtidens behov for omstilling i kraft av endrede rammebetingelser innen helsesektoren spesielt, men i offentlig sektor generelt. Spesifikt vil studien bidra med kunnskap til utvikling av tillitsreformen slik den kommer til uttrykk i de hjemmebaserte tjenestene. Studien skal gi Bergen kommune innsikt til utvikling av ny, relevant og god praksis for ledelse og administrasjon av medarbeidere i de hjemmebaserte tjenestene, og bidra til å utvikle treffsikre, kunnskapsbaserte tjenester som tilfredsstiller innbyggernes behov. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan mobiliserer ledelsen til gjennomføring av endring under tillitsreformen, hvordan responderer og reagerer ansatte i de hjemmebaserte tjenestene på endringen og hvordan kan gjennomføring av reformen bidra til bedre tjenester for brukerne? For å forstå det komplekse samspillet av endringsprosesser som er i spill under innføring av tillitsreformen, vil studien inkludere flere nivåer i organisasjonen; utøvende førstelinje, teamledere, etatsledere og byrådet. Førstelinjen som «mottaker» av forandring spiller en særlig viktig rolle idet deres reaksjoner til endringen er av vesentlig betydning for forandringens suksess. Metoden vil hovedsakelig være kvalitativ, men vil støttes av metodetriangulering. Empirien og fenomenene skal lede vei, og omfang, utvalg og fokus tilpasses løpende studiens funn. Tentativt planlegges en survey i tre deler, fordelt på tre år, 40-50 dybdeintervju og deltakende observasjon i førstelinjen.

Mellom frihet og ansvar- endringsprosess i offentlig sektor ved innføring av tillitsreformen

For å møte de store utfordringene innen helse ? og sosialfeltet er det avgjørende at kompetansen på tverrprofesjonell samhandling blir styrket både i praksisfeltet og i de utdanningene som leverer profesjonsutøvere til dette feltet. Denne søknaden gjelder  et forprosjekt (SAMPROFF) for å utvikle forskningsprosjektet: Tverrprofesjonelle studentgrupper i sykehjem ? studentlæring og kompetanse¬bygging i kommunens helse- og sosialtjeneste. Søknaden om forprosjekt springer ut fra et samarbeid mellom Bergen Komm une ved Byrådsavdeling for helse og omsorg og TVEPS (Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten). Bak TVEPS står UiB med Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF), Det psykologiske fakultet og Det humanistiske fakultet, samt Avd eling for helse og sosialfag ved Høgskolen i Bergen. 
I forprosjektet ønsker vi å utvikle kommunens spesifikke behov innen tverrprofesjonell samhandlingskompetanse i helse og omsorgtjenesten og omforme disse behovene til forskbare problemstillingen innen  hovedprosjektet. Hvilke utfordringer opplever sykehjemmene med å arbeide tverrprofesjonelt og tverretatlig?  Opplever studenter og ansatte ved sykehjemmene at TVEPS fører til bevisstgjøring på utfordringer med å samarbeide tverrprofesjonelt? Opplever stud enter og ansatte ved sykehjemmene at TVEPS fører til ny kunnskap, og om så hvilken kunnskap? 
Forprosjektet er kvalitativt med fokusgruppeintervju av studenter / ansatte og individuelle intervju av pasienter som deltar i TVEPS studentutplassering i kommun en sykehjem. Intervjuene tas opp og transkriberes anonymt. Ved systematisk tekstkondensering vil vi frembringe data til planlegging av hovedprosjektet. Hvordan kan vi legge opp studentenes læringsrammer på hvilke av kommunens helserelaterte arbeidsplasser  slik at alles deltakeres kompetanseoppbygging kan tenkes maksimert? Samt hvordan kan vi evaluere deres læringsutbytte som team og kompetanseoppbyggingens virkning på teamarbeid og pasientsikkerhet?

NATURNAER-Natur og næring

Økonomisk støtte til gjennomføring av en europeisk skog og helsekonferanse i perioden 27.-29.8.2008 - COST E39

Awarded: NOK 79,999

Funding scheme:

NATURNAER-Natur og næring

Funding Sources

Thematic Areas and Topics