Corporate Governance i norsk rett - mellom offentlig lovregulering og selvregulering"

Stadig mer makt og verdiskapning utøves gjennom virksomheter som i økende grad opererer i et globalt marked. Samfunnet har et økende behov for å kunne ansvarliggjøre virksomheter for den risikoen samfunnet påføres som følge av virksomhetenes aktivitet. En rekke av de etiske prisnippene som Statens Pensjonsfond skal ivareta i forbindelse med investeringer og utøvelse av eiermyndighet, blir i økende grad rettsliggjort, både nasjonalt og internasjonalt. Spørsmålet er på hvilken måte- og ved hjelp av hvilke m ekanismer virksomhetenes atferd reguleres? Utgangspunktet er at hvert land har sitt eget, distinktive system for Corporate Governance som reflekterer landets eget rettslige og regulatoriske system. Spørsmålet er i hvilken grad den internasjonale debatten og rettsutviklingen påvirker utviklingen av vår nasjonale rettstilstand? Her står særlig innflytelsen fra EU og den anglo-amerikanske rettsutviklingen sentralt. Den enkelte virksomhet må i økende grad etterleve normer på mange ulike nivå. Prosjektet vi l omfatte en analyse av hva som omfattes av Corporate Governance-begrepet med utgangspunkt i særlig OECD sin definisjon, i henhold til norsk rett. Forholdet mellom formell lovgivning, meta-regulering og selvregulering vil stå sentralt. Meta-regulering (e ller refleksiv lov) er en egen lovgivningsteknikk som definerer klare formål som den enkelte virksomhet plikter å ivareta, men som overlater den nærmere reguleringen til virksomheten selv, gjerne med krav om dokumenterte risikovurderinger og internkontrol lsystem. Et viktig spørsmål er hvordan CG normer sikres etterlevd? Det kan se ut som om rettsutviklingen på dette området innebærer et helt spesielt - og nytt samspill mellom privatrettslige og offentligrettslige normer. Er det grunnlag for å redefinere vår tenkning omkring virksomheters ansvar? Trenger vi nye begrep for å fange opp utviklingen - og nye krav til juridisk metode?