2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Diverse

Ukjent

Landbruks- og matdep

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Troms - Romsa - Tromssa

Oslo

Vestland

Akershus

Trøndelag - Trööndelage

Rogaland

Nordland - Nordlánnda

Ukjent Fylke

Innlandet

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Øvrige

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Danmark

Russland

Sverige

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Land-Sea interface: Let’s observe together!

LandSeaLot will link together in situ, model and earth observations (EO) and connect related communities, citizens and initiatives such as Copernicus, ESA, EEA, GEOSS, EMODnet and the European Digital Twin of the Ocean. These observations will be used in a gap analysis to co-design a common land-sea interface observation strategy and an implementation plan. LandSeaLot participants will simultaneously work on improving: in situ and EO capabilities, models to reduce the model/observations gap and the integration of model, in situ and satellite data. Observation capacity will be increased through tested, improved and guided use of low-cost technology by citizens, facilitated by the network of European marinas. The technologies selected will be piloted in Integration Labs (ILs) together with improved and integrated in situ and EO observation techniques and model outputs. LandSeaLot ILs will cover selected areas in the Black, Aegean, Mediterranean, Atlantic, North and Baltic Seas, with a range of catchment, tidal and meteorological regimes. Experts and citizen science leaders will work in the ILs together with JERICO-RI, DANUBIUS-RI and ICOS-ERIC, and with regional policy makers and managers to tailor integrated observations that will provide them with information to manage societal challenges. These will include assessment of the lateral carbon flux and stock, plastics transfer, nutrients impact on primary production and eutrophication, supporting biodiversity conservation, improving modeling capability and supporting climate change adaptation (storm surge, floods, heat waves, coastal erosion, saltwater intrusion). Data generated in the ILs will be made FAIR available via EMODnet and interoperability, and semantic solutions for existing, international data flows will be developed. Relevant communities will be engaged by workshops, conferences, training, a high-tech summit and by a communication strategy including videos and policy briefs to ensure LandSeaLot’s legacy.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

Optimisation of digital catch monitoring and reporting in European Fisheries

 OptiFish will strive to provide technological solutions that will simultaneously improve the sustainability of fisher’s operations, enhance control processes and strengthen society’s trust in their products.
OptiFish will develop, test and recommend a set of innovative technologies and tools supported by artificial intelligence (AI) to provide the management, the fishing sector and the scientist with data on catch volumes, catch compositions and the fishing environment. 
The goal is to unlock the full potential of technologies such as electronic and genetic monitoring for automated species recognition based on AI and computer vision to reduce discards, unreported landings and unreported fishing activities, ultimately establishing  a fisheries control and enforcement system fit for the digital age. The technologies are not enough alone, it is also critical to consider the combination of technologies and the integration of computer vision models, the wide range of data sources and their subsequent formats, while also addressing stakeholders needs and acceptance. 
This goal cannot be achieved by a single project, which is why the aim of OptiFish is to lay a solid foundation for full technological development from which other projects and initiatives can be built. The project will place a strong focus on species recognition in different fisheries equipped with distinctly different catch handling facilities and in different European sea basins. 
To ensure that these innovations are relevant to fisheries management, OptiFish has participation from the Norwegian Directorate of Fisheries, and has received written support from the European Fisheries Control Agency (EFCA), the Basque, Danish and Belgian Fisheries authorities.



Midlene fra FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats fordelt på år

Midlene fra FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats fordelt på fylker

Midlene fra FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats fordelt på fagområde

Professor

28656 Ikke-invasiv hjernetrykk måling

Verdenskonferanse om fritidsfiske 2005 (samfinansering med 170164)

Representantar frå bygda Næroset reiste vinteren 2003 med TV til stades til Kuala Lumpur for å peike på seg sjølv. Dette er eit ytterleggåande døme på ein bygdeutviklingsstrategi som relaterer seg direkte til den nye bygdeforskinga sitt fokus på bygda som  sosial representasjon. Dette er ei av fleire bygder som har bestemt seg for å overleve, og som marknadsfører seg som det. Slike salsframstøyt frå bygda er ei form for nyruralisme, der bygda sitt image er produktet som vert konstruert og representert. 

T rass vedvarande sentralisering, nedgang i folketal, nedlegging av skular og butikkar, finst det ei rekkje døme på lokalt initiert marknadsføring av bygder som er opplevd som vellykka. Desse vellykka prosjekta har funne løysingar og framstillingar av bygda  som kan tilføre bygdeforskinga ny kunnskap om samhandlingsprosessar, sosiale konstruksjonar, imageskaping og overlevingsevne.

Vi vil fokusere på bygdeutvikling som eit arbeid for å marknadsføre og selje bygda, og undersøkje kva image ein skaper og tille gg bygda gjennom dette arbeidet. I dag kan vi sjå bygdeutviklinga som "populistiske" tiltak der bygdene må konkurrere for å setje seg sjølve på kartet og marknadsføre seg i ein konkurransesituasjon. Bygdene må gjere seg attraktive for eksisterande og pote nsielle innbyggarar, og førestellingane om 'det gode livet på landet' er eit potensiale som bygdene aktivt brukar i jakta på eit positivt bygde-image. 

Vi vil velje tre døme på bygdetiltak som er opplevd som vellykka. Gjennom personlege intervju, gruppei ntervju og feltarbeid vil vi kartlegge prosessane som har skjedd i bygda for å få etablert prosjektet. Vi vil identifisere nokre typar representasjonar av bygda, og greie ut korleis desse er formidla. Til sist vil vi undersøke korleis representasjonane ve rt mottekne av andre enn prosjektmakarane.

Bygda som skaper sitt eige image: Når bygder marknadsfører seg for å overleve.

Myndighetene har formulert klare politiske målsettinger om å opprettholde bosetting og å øke verdiskaping i distriktene. Dette krever oppmerksomhet om utnyttelse av distriktenes fortrinn. Opplevelsesturisme og naturbasert reiseliv er eksempler på aktivite ter og produksjonsformer som nyttiggjør de store arealressursene som distriktene kan tilby, og er satsingsområder for næringsutvikling i distriktene. Økt spesialisering og en rekke opplevelsesbaserte nisjeprodukter er et særtrekk i en naturbasert reiseliv snæring som er i stadig dynamikk og utvikling.

Delprosjekt 1 tar for seg markedene for utmarksprodukter. Hvilke markeder foreligger, og hvilke trender kan vi forvente framover? En rekke endringsprosesser både i reiselivet (eks. økt spesialisering, økt ve kt på ekthet og opplevelse, økt vekt på kortere ferier), og i markedene (eks. demografiske som flere eldre, flere med annen etnisk bakgrunn, endrede kanaler for markedsføring og salg mv.) medfører store utfordringer og muligheter for norsk utmarksbasert t urisme. Hjemmemarkedet er i dag svært viktig for norske tilbydere, men mye av både trendundersøkelser og felles markedsføringsprogrammer retter seg mot utenlandske markeder. Vi har i dag nokså dårlig oversikt over mulighetene og utfordringene i det norske  markedet, og hovedformålet er å kartlegge markedsmuligheter og kjennetegn ved viktige markedssegmenter for et spekter av utmarksbaserte opplevelses- og reiselivsprodukter. Stipendiaten vil arbeide med generell forventningsteori og markedsteori, inkludert  ulike segmenteringsmetoder fra turismeforskningen. Aktuelle begrep som image, identitet og merkevare vil konkretiseres. I tillegg vil vi identifisere betydningen av slike begrep både for aktiviteter og destinasjoner innenfor utmarksturismen.

Delprosjekt  2 vil fokusere på fisketurisme. Vi vil identifisere kriterier for en kommersiell segmentering innenfor denne avgrensede delen av utmarksturismen, klarlegge sentrale forutsetninger for å etablere et lønnsomt sportsfiske, samt hvordan ulike tjenestetilbud innrettet mot forskjellige kategorier fritidsfiskere kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og lønnsomhet.


Næringsutvikling basert på utmarksarealer, med vekt på fisketurisme.

Mattrygghet og miljøoppfatninger rundt matvareproduksjon og - konsum er tema som blir stadig mer aktuelle. Denne studien tar utgangspunkt i dynamikken rundt forbrukeres oppfatninger, holdninger og handlinger relatert til mattrygghet, miljø og etikk med fo kus på sjømat. En fokusgruppeundersøkelse gjort for Nordisk ministerråd i 1998 om forbrukerholdninger til bærekraftig fiskeri og økologisk fisk viste at kunnskapsnivået hos konsumentene om det marine miljøet er lavt. Dette gjør forbrukerne mottakelige for  tilfeldig påvirkning av oppslag i media. Det norske sjømatmarkedet er lite sensitivt og en dårlig retningsgiver i forhold til oppmerksomheten slike spørsmål har i voksende, fremtidige markeder - overraskelsen for eksportører kan bli stor i møte med mer k ritiske markeder. Vitenskapelige undersøkelser innfor disse temaene har oftest fokus på andre matvarer enn fisk, slik at sjømatnæringen har et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for å gjøre løpende og riktige vurderinger relatert til mattrygghet, miljø og etik k. Nyere medieoppslag, der utenlandske medier blant annet kopler norsk laks og dioksin, gjør det relevant med tilsvarende studier i forhold til sjømat. Spørsmålet om konsumentmakt i forhold til miljøspørsmål og mattrygghet er ansett som usikkert ettersom holdninger og handlinger ofte følger ulike mønster. Holdninger og forbrukeratferd kan bli påvirket av media. Media har en betydelig rolle i forhold til informasjonsformidling til offentligheten, om for eksempel risikoer. Vi benytter en kvalitativ metodisk  tilnærming, og vi gjør bruk av teoretiske perspektiver relatert til konsumentadferd, risiko, og media som dagsordenbygger.

Trusselbilder og definisjonsmakt. Forstudie for å analysere norsk sjømatnærings markedsutfordringer relatert til mattrygghet, miljø og etikk

I sjømatmarkedet har det dukket opp en del nye typer av produktmerker de siste årene. Spesielt viktig er som i all handel private lables. Miljømerker er også stadig viktigere, og kan skape en ekstra utfordring for norsk fisk som ikke har tilgang til denne  type merker.
Studier som har sette på betydningen av merker i sjømatmarkedet har i hovedsak benyttet surveydata. Dette kan medføre spørsmål ved dataenes reliabilitet. I dette prosjektet benytter vi scannerdata fra butikkenes kassaapparat som viser faktis k kjøpsadferd. Et stort antall observasjoner gjør det da mulig å teste flere hypoteser samtidig enn det som er mulig med survey data. Vi fokuserer her på spørsmål som: Er det er problem for norske produsenter at hoki fra New Zealand har MSC merke mens nor sk torsk ikke har det? Vil Alaska pollock med MSC bli en konkurrent i storbritania? Er merkenavn viktigere en fiskeart slik at produsentene kan skifte mellom forskjellige arter alt etter hva som til enhver tid er lettest tilgjengelig eller lavest priset? Variere dette med hvilen art og/eller hvilen produkttype en ser på? Og hvordan influerer miljømerker dette? Er privat lables mer prissensitiv en ordinære merkevarer? Varierer dette mellom supermarkedkjedene avhengig av hvilken profil en kjede velger å ha?  Og hvordan virker disse faktorene samlet? Spørsmålene søkes besvart ved anvendelse av hedonisk og etterspørselsanalyse, og vi håper også å kunne gjøre metodiske bidrag i forhold til hvordan produktattributter kan inorporeres i etterspørselssystem.

Merker, merker....., gir de konkurransefortrinn? Og for hvem?

I jordbruket kan en observere at bøndene, selv på lang sikt, er villige til å akseptere en betydelig lavere avkasting på egen arbeidsinnsats enn det som er vanlig i det ordinære arbeidsmarkedet.  Formålet med prosjektet er å utvikle og demonstrere en prak tisk og empirisk konsistent måte å modellere jordbrukshusholdningenes allokering av arbeidskraft mellom eget gårdbruk og det alternative arbeidsmarkedet.  En transformasjonsfunksjon (CET funksjon) vil her tilpasses empiri fra den norske jordbrukssektoren.   Funksjonen vil så implementeres i en aggregert numerisk modell, hvorpå det demonstreres hvordan ulike forutsetninger med hensyn til jordbrukshusholdningenes arbeidstilbud påvirker resultatene i virkemiddelanalyser.

Modellutvikling og analyser av norsk matvarepolitikk

Søknaden omfatter et doktorgradsprosjekt innen statsvitenskap hvor problemstillingene er knyttet til:

Hvilken betydning har såkalt ikke-tariffære handelshindringer for markedsadgangen for sjømat, og hvordan kan handelspolitisk samarbeid og virkemidler kn yttet til handelsforenkling fremme handel og bedre markedsadgangen for sjømatnæringen?  

Hvilke faktorer kan bidra til å forklare utfallet av handelspolitiske konflikter på det ikke-tariffære området og hvilke faktorer har betydning ved etableringen av h andelspolitisk samarbeid og forenkling knyttet til sjømatområdet? Hvilken betydning og effekter har de institusjonelle rammebetingelsene i WTO på reguleringen av markedsadgangen for sjømat? 

I første del av prosjektet vil det foretas en analyse av releva nte WTO-avtaler og utvalgte case knyttet til betydningen av anti-dumping, utjevningsavgifter og safeguards og for tekniske handelshindringer på sjømatområdet. I andre del av prosjektet foretas en sammenligning av institusjonelle rammebetingelser for hande len med sjømat for Norge og Chile, og til sist vurderes betydningen av handelsforenklende tiltak som harmonisering og avtaler om ekvivalens og gjensidig godkjenning som strategier for å bedre markedsadgang for sjømat. Teoretisk vil analysen kombinere en i nstitusjonell governance-tilnærming med forhandlingsteori (”two-level games”).

Markedsadgang for norsk sjømat; betydning av handelspolitiske virkemidler i mellomstatlig konflikt og samarbeid, dr.gr.stip

This research will be a collaborative study comparing the effectiveness of alternative multilateral treaty mechanisms for governing transboundary marine fisheries. These "mechanisms" are institutional arrangements intended to provide a framework for susta inable cooperative management of commercially harvested transboundary fish stocks. The study will seek to identify management decisions that will be robust in the face of unanticipated environmental and economic market-related changes and uncertainties. I n particular, how are the parties to a cooperative agreement likely to respond to drastic and unexpected changes in fish stock abundance, geographical distribution and market conditions. Several case studies will be undertaken.
The case studies will focus  on the institutions NEAFC (North-East Atlantic Fisheries Commission) and NAFO (North Atlantic Fisheries Organization). NEAFC consists of the countries Denmark (in respect of the Faroe Islands and Greenland), the EU, Iceland, Norway, Poland and the Russia n Federation. NAFO is a broader organization with 17 member countries around the Atlantic.
The study will primarily focus on the important stocks in the northern Atlantic such as cod and the North Sea species herring and mackerel. The reason why these spe cies are of particular interest is that they are shared between several nations (the cod between Norway and Russia and the North Sea species between Iceland, Norway and the EU). There are indications that the habitat of these species will change if the cl imate changes, possibly with the result that a larger part of the stock enters international waters such as the so-called Loophole and Loop-ocean where it is accessible to unregulated harvest. A possibility for cod is that more young fish enter the Russia n zone and this may have severe implications as the Russians are more prone to harvest young fish than the Norwegians are due to their fleet structure (more trawlers).

A market model for optimal resource management

Formålet med dette prosjektet er å fremskaffe pålitelig og næringsrelevant kunnskap som kan bidra til å klarlegge og synliggjøre hvilke forhold som er kritisk for å lykkes med utvikling av nye høyforedlede sjømatprodukter. Fiskeindustrien er inne i en neg ativ utvikling og nye produkter og markeder synes derfor avgjørende for fremtidig verdiskapning og lønnsomhet. En sentral utfordring for bedriftene er at satsing på ferske høyforedlede produkter innebærer en langt mer markedsorientert tilnærming en hva so m er tilfelle i industrien i dag. I tillegg står bedriftene overfor uforutsigbare variasjoner i tilgangen på villfanget fisk som vanskeliggjør stabile leveranser av ferske høykvalitetsprodukter. Dette indikerer at produktutvikling i fiskeindustrien er "do bbelt" vanskelig. Til tross for dette eksisterer det svært lite forskning på kriterier for vellykket produktutvikling i fiskeindustrien. Dette prosjekter søker særlig å avdekke hvordan foredlingsbedriftene lærer om markedet, hvordan de kommer frem til de beste produktideene, samt hvordan de best kan omsette disse ideene til etterspurte sjømatprodukter med utgangspunkt i usikker råstofftilgang. Kunnskapen som fremkommer vil kunne bidra til å styrke bedriftenes konkurranseposisjon gjennom mer spesialiserte produkter og bedre lønnsomhet.

Markedsbaserte sjømatprodukter for hjemmemarkedet: En studie av innovative fiskeforedlingsbedrifter

The Norwegian marine farming industry has faced severe setbacks and is now in a state of financial turmoil. The industry has not succeeded in developing a complete and competitive value chain in spite of heavy investments and efforts both from entrepreneu rs, private investors and the government. The objective of this project is to systemize the strategic and organizational experience of the industry during the last twenty-year period and contribute to the development of competitive tools for market penetr ation in the highly competitive international food markets. Through comparative studies of the more mature salmon farming industry we elaborate on both competitive strategy and the range of organizational forms that may prove adequate in penetrating the f ood markets, reduce risk and increase the survival rate within marine fish farming.

From a competitive strategy perspective we look closer at the benefits of hybrid and flexible generic strategies including both quality, resource protection, cost efficie ncy and timing elements. We acknowledge the severe competition both from present rivals and substitutes in the most attractive markets, and the negotiation power of dominant actors in downstream distribution. To meet these challenges with a sufficient set  of competitive positioning tools we discuss adjacent organizational forms.  We take a critical position towards the present doctrine of large-scale, integrated systems especially within marine farming. We look closer at both intensive, integrated concept s and network oriented value chain platforms from both a theoretical and empirical perspective.

Creating competitive advantages within marine fish farming - a critical review of competitive positioning and  organizational form

Landbruk Pluss legger vekt på aktiv eiendoms- og arealforvaltning ved bl.a. å tilrettelegge gode boligområder. Det er hevdet at areaplanlegging hindrer utvikling av et ruralt boligmarked og dermed bygdeutvikling. Utgangspunktet i prosjektet er at vi vil t este om etableringen av et ruralt boligmarked basert på mer spredt utbygging påvirker befolkningsutviklingen, og om arealplanlegging hindrer en slik utvikling.  Disse problemstillingene belyses ved å sammenligne prøveordninger for tilrettelegging for spre dt boligutbygging i noen kommuner, med ordinære arealplanleggingen i andre kommuner. Det kan tenkes at dagens arealplansystem har svak oppslutning eller legitimitet i mange bygdekommuner fordi arealplanlegging er tilpasset situasjoner med utbyggingspress og ikke fraflyttingsproblematikk som i mange distriktskommuner. Dette kan være en grunn til de sterke lokale ønsker om en mer fleksibel og forenklet arealplanlegging. Et offentlig system må legitimeres både i kraft av de formelle prosedyrer og rammer for en handling, den faktiske arbeidsmåten og i forhold til om systemet faktisk er i stand til å levere relevante og effektive beslutninger. Vi legger stor vekt på de faktiske resultatene som i denne sammenhengen er omfang av spredt utbygging, befolkningsutvi kling og konsekvenser for miljøet.

Vi vil belyse prosjektets problemstillinger ved å velge seks kommuner på bakgrunn av stor variasjon i arealplansystemet.  Et slikt utvalgskriterie med vekt på variasjon i den uavhengige variabelen vil styrke en konklusj on om en sammenheng mellom arealplanlegging, spredt utbygging og befolkningsutvikling. Vi legger stor vekt på en komparasjon av de empiriske funnene i de norske kommunene, men legger også opp til en nordisk komparasjon basert på denne undersøkelsen, og ku nnskap og erfaringer fra Sverige og Danmark. 

Vi legger også stor vekt på vitenskapelig og populær formidling.

Spredt boligutbygging og befolkningsutvikling. Forenkling av arealplanlegging som virkemiddel for bygdeutvikling?

Skogsektoren er en konkurranseutsatt næring, og den internasjonale konkurransen kan ikke forventes å avta verken for handel med rundtømmer eller handel med papir. Transportkostnadene er et viktig element i sektorens konkurransedyktighet og lønnsomhet. Vid ere er skogsektoren betydelig i total innenlands transport. Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om samspillet mellom skogsektoren som markedsaktør og skogsektoren som transportaktør. 

Et hovedmål for markedsrettet forskning tilknyttet skogbruk  og skogindustri er å styrke kunnskapen om effektivitet, distribusjon og rammevilkår. Dette prosjektet vil rette fokus på effektene av endrede rammevilkår for skogsektoren via transportleddet og transportkostnadene. Analysene vil omfatte både effektene på  skogsektorens tilpasning og verdiskaping og de distriktsmessige og miljømessige effektene.

Dette prosjektet vil analysere rammevilkårsendringer for skogsektoren basert på 
uavhengig utviklede analysemodeller fra transportforskning og skogforskning. En e tablert modell fra skogforskningen går i dybden og detaljerer skogsektoren, mens en annen etablert modell fra transportforskningen går i bredden og tar hånd om skogsektoren i den større økonomien. Ved å kombinere og kalibrere disse to modellene, kan en ko mme fram til et nytt analyse- og prognoseverktøy for skogsektoren som både har et godt detaljnivå og som unngår å se sektoren isolert fra annen økonomisk aktivitet.

Det nye verktøyet vil bli benyttet til å analysere relevante rammevilkårsendringer tilkny ttet infrastruktur, kjøretøysteknologi/kjøretøydirektiver og avgifter/subsidier. Prosjektet vil gi scenarier som både forespeiler hvordan skogsektoren vil tilpasse seg de nye betingelsene og som indikerer samlet økonomisk aktivitet i fylkene og påvirkning er på utslipp til miljøet.

Virkninger av endrede transportkostnader for skogbruk, skogindustri, distriktene og miljøet

Norsk fiskerinæring får nye påbud, krav og forventninger fra forbrukere om å merke sine råvarer og produkter med opprinnelse, produktinnhold og produksjonsmåter. Dette er med på å forsterke betydningen av kunnskap om hvordan og for hvem informasjon påvirk er evaluering og valg av deres produkter. Prosjektet er utformet som et doktorgradsstipend hvor kandidaten over 4 år skal gjennomføre en kurssekvens og en avhandlingsdel. Avhandlingen vil bestå av fire internasjonale publikasjoner som skal dekke problemst illinger om hvordan forbrukere reagerer på ulike former og kanaler for merke, produkt og produksjonsinformasjon. Blant annet vil vi ha fokus på informasjon om oppdrettet og villfanget fisk fra Norge og norske farvann. Sentrale avhengige variable vil være opplevd kvalitet/tilfredshet, følte helseeffekter/risiko, tillit, intensjoner til kjøp, betalingsvilje og om mulig faktiske valg. Avhandlingen vil bygge på intervjuer og eksperimenter kombinert med spørreskjema. Multivariat dataanalyse vil benyttes.

Betydning av produkt- og produksjonsinformasjon på evaluering av sjømat

Vern av natur til ulike formål blir ofte hevdet å gi positive muligheter for reiselivsbasert næringsutvikling, men grunneiers erfaring så langt har i liten grad bekreftet dette. Vernevedtak med tilhørende vernebestemmelser møter ofte motbør hos grunneiere  da det fører til tap av næringsmuligheter. Dette har miljøvernmyndighetene tatt til etterretning, og har signalisert ønske om å gjøre det mulig å drive næringsdrift med basis i verneområdene i større grad enn før. For å få aktører til å satse på kommersi ell utnyttelse, er det imidlertid et klart behov for forutsigbarhet for aktørene, i form av konkrete og stabile retningslinjer. 

NORSKOG og NINA ønsker i fellesskap å gjennomføre prosjektet Turistbasert næringsvirksomhet i verneområder- muligheter og hin dringer.  Prosjektet deles i et forprosjekt og et hovedprosjekt. For at prosjektet skal få den nødvendige tillit, legges det opp til et samarbeid med fagmiljøer og interesseorganisasjoner gjennom ulike faser av arbeidet. Det er hovedprosjektet det her søk es finanisering av.          

Hovedprosjekter består av følgende delprosjekter:

1. Gjennomføre  markedsundersøkelser for å kartlegge: 
- Betydningen av verneområder for prisutvikling på hytter og hyttetomter
- Markedet for temabasert reiseliv i verneomr åder
- Etterspørsel for naturopplevelser i Norge fra nordmenn og utlendinger 

2. Kartlegge og beskrive de skranker som verneforskrifter og eventuelt operative forvaltningsplaner kan utgjøre for næringsutvikling i området. Vi ønsker også å kartlegge holdn inger hos forvaltningsmyndigheter til hvordan dispensasjon fra vernebestemmelsene praktiseres i de ulike områdene. 

3. Vi vil analysere miljøeffektene av de ulike tiltakene for å identifisere tiltak og bestemmelser som gjør det mulig å oppfylle verneform ål samt gi muligheter for næringsutvikling i verneområder

Turistbasert næringsvirksomhet i verneområder -  muligheter og hindringer

A prominent feature of the Norwegian fishing industry is its international orientation. Resource management as well as the trade of fish is critically dependent upon international cooperation. The major fish stocks in the Norwegian Economic Zone are share d with other countries and, in some instances, also international waters. More than 90 per cent of the fish landed is exported, to more than 150 countries. The main objective for the projects here is to examine the status and developments in the internati onal regimes for the management of living marine resources and trade respectively, and to assess the implications of this to the Norway and the Norwegian fishing industry. With regard to resource management, implications of global developments for domesti c resource conservation and distribution of rights are assessed. Consequences of changes in the international trade regime are exemined with regard to environmental aspects in particular.

Ocean Governance, Trade Politics, and Norway

The aim of this project is to develop a framework to analyze and understand challenges and opportunities associated with branding of Norwegian farmed food products. More specifically, the post.doc candicate want to look at how practitioners can apply orig in associations as core values of umbrella brands of farmed fish an agriculturally farmed food. Through in dept analysis of current practices in branding of origin associations, the post.doc candidate wish to provide researchers and practitioners with wor kable tools to design better brand concepts and more sophisticated brand communication strategies.

Brand origin strategies as development of "added values" to seafood and farmed food in national and international marketing.

Studieoppholdet vil inngå som en del av Dr. scient utdanningen med tittel: "Modelling the Norwegian Forest Sector". I doktorgradsavhandlingen er hovedmålet å analysere markedsutsiktene for norsk tømmer og skogindustriprodukter, med særlig vekt på effekter  av endringer i sentrale rammevilkår. Metodisk anvendes både økonometriske modeller, og skogsektormodeller basert på likevekt i romlige markeder.

University of Wisconsin, Madison har et meget sterkt økonomi-/økonometrimiljø (Bruce E. Hansen, Charles Enge l, Philip A. Haile m.fl). Samtidig utgjør gruppen rundt Professor Joseph Buongiorno ved Department of Forest Ecology & Management et ledende miljø innen skogsektormodellering. Slik sett vil et opphold ved University of Wisconsin, med muligheter for kursin g, nettverksbygging og samarbeid om artikkelskriving heve kvaliteten på arbeidet i forbindelse med mitt doktorgradsprosjekt.


Forskningsopphold for Torjus Folsland Bolkesjø ved University of Wisconsin, Madison.

Målet med prosjektet er å legge en bredere og mer gjennomarbeidet kunnskapsbasis for det videre arbeidet med næringsrettet bruk og forvaltning av utmarksressurser, med hovedvekt på vilt og fisk, og i arbeidet med å fremme kvinnenes plass i utmarksforvaltn ingen.
I dette prosjektet ønsker vi å gjennomgå sentral forsknings-, utrednings- og utviklingsprosjekter der målet helt eller delvis har vært å bidra til økt bruk, næringsutvikling eller bedret forvaltning av norske vilt- og fiskeressurser ved å:
1. Evalu ere nytten av disse prosjektene basert på anerkjente og identifiserte flaskehalser for utvikling av utmarksressursene i en næringssammenheng.
2. Plassere prosjektene inn i en verdikjedesammenheng.
3. Vurdere i hvilken grad prosjektene har hatt fokus på kv inners roller og oppgaver innenfor bruk og forvaltning av utmark generelt og næringsutvikling spesielt.
4. Gi råd om hvordan nye forsknings-, utrednings- og utviklingstiltak bør utformes basert på analysene i pkt 1, 2 og 3.

Næringsutvikling i utmark - forprosjekt

Forbruk av hurtigmat, ferdigmat og bekvemmelige matprodukter er i sterk vekst. Tilbudet av fisk- og fiskeprodukter innen dette produktsegmentet er lite, og vår kunnskap om dette markedet er begrenset. Prosjektet har som formål å øke vår kunnskap om de bek vemmelighetsorienterte forbrukerne: deres identitet, holdninger, livsstil og forbruksmønster. Fokus vil være mot holdninger til og kjøp/forbruk av bekvemmelig middagsmat – herunder fisk og fiskevarer. Hovedundersøkelsen vil bli gjennomført som en represen tativ spørreundersøkelse av norske forbrukere mellom 20 og 70 år med ulik familie- og livssituasjon, inntekt, bosted osv. Resultatene vil bli bearbeidet ved hjelp av multivariat dataanalyse som klyngeanalyse, faktoranalyse, regresjon og strukturanalyse. V år teorigrunnlag vil være basert på eksisterende markedsforskning på bekvemmelighet, forskning på opplevd kvalitet og tilfredshet, samt nyere sosialpsykologisk forskning som modeller sammenhengene mellom holdninger,  motivasjonsvariable og faktisk atferd. I vårt arbeide vil vi videreutvikle vårt samarbeid med andre nasjonale og internasjonale forskere innen forbrukeratferd. Prosjektet vil også være et viktig utgangspunkt for flere hovedfagsoppgaver ved Norges fiskeri høgskole, og som grunnlagsmateriale i vår undervisning i forbrukeradferd på fisk og andre næringsmidler.

Den bekvemmelighetsorienterte konsument: særtrekk, holdninger og forbruk av sjømat.

During the last decade, economists have used experimental auction markets to investigate the preference and willingness to pay for new food attributes. In this project, we will investigate a new type of experimental markets, the experimental choice market .  The experimental choice market is an experimental version of the stated choice survey. In this market, as well as in ordinary stores, the consumers are choosing among goods with posted prices instead of bidding for the goods. We will compare the results o f experimental choice markets with the results of experimental auction markets and stated choice surveys. Depending on further funding, we will test the results against in-store valuation methods.  We will study consumer preferences for quality attributes of best and salmon, and investigate how information through labelling affects the consumer preferences. The data will come from two ongoing NFR research projects, Quality, information and labelling  (project nr. 147121/i10) and Future Animal Breeding Goals – Product Development in Aquaculture and Livestock Productions (project nr. 143045/i10). These projects have collected sufficient data for continuing the research after their completion.  In cooperation with Professor Cathy Roheim, University of Rhode Island, we will apply for funding for collecting additional data.

Assessing Consumer Preferences for Food Quality Attributes: Methods and Applications.

Nye landbruksforhandlinger innenfor WTO (Verdens Handelsorganisasjon) starteT opp i Geneve i begynnelsen av år 2000. Planen var at forhandlingene skulle vært avsluttet innen år 2002. Resultatet av disse forhandlingene vil ha avgjørende betydning for ramme betingelsene for norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri i tiden som kommer. Forhandlingene er forsinket. Det er nå pause i forhandlingene etter møtet i Cancun. Den regner med at forhandlingene gjenopptas i slutten av 2004. Det foreligger et utkast ti l sluttprotokoll på landbruksområdet.  Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe ble etablert i 1998. Gruppen består av representanter fra Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), TINE Norske Meierier, Norske Potetindustrier og Norsk Nærings- og Nytelsesm iddelarbeiderforbund (NNN). Som et ledd i industriens forberedelser til den kommende forhandlingsrunden, har gruppen tatt initiativ til å gjennomføre et prosjekt hvor næringsmiddelindustriens rammebetingelser er satt i fokus. I dette prosjektet ønsker nær ingsmiddelindustriens WTO-gruppe å videreføre sitt arbeid. Vi viser til at det foreligger utkast til sluttprotokoll innen landbruksområdet. Sluttprotokollen innebærer en dramatisk endring i forhold til den norske utgangsposisjonen, dersom den blir vedtatt .  Fase I gjelder konsekvensberegninger knyttet til sluttfasen av WTO-forhandlingene. Fase II omfatter konsekvenser av ulike alternative modeller for implementering av forhandlingsresultatet i Norge. Prosjektets varighet er 2004-2006.

Videreføring av "Konsekvenser for norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri av WTO-forhandlingene - implementering av en eventuell avtale.

Dette er en prosjektskisse for første modul av et større prosjekt NILF har planlagt ut fra initiativ tatt av sentrale aktører innen havbruksnæringen, med tanke på å kartlegge og analysere norsk oppdrettsnærings konkurraneevne. I første modul, som det søke s om midler til i denne omgang, er målsettingen å kartlegge og anlysere hvordan politiske rammevilkår påvirker norsk oppdrettsnærings konkurranseposisjon, spesielt sett i forhold til chilensk oppdrettsnæring. Det skal gjøres en komparativ studie av Norge og Chile hvor det også er et mål å komme fram til tiltak som kan bidra til at konkurranseevnen i forhold til andre land styrkes.

Det dreier seg her om en empirisk kartlegging av rammebetingelser, satt i system for å gi en analyse av likheter og ulikheter  mellom Chile og Norge. Analysen skal videre vise i hvilken grad rammebetingelsene påvirker næringens inntekter og kostnader. Både handels- og næringspolitiske rammebetingelser søkes kartlagt.

Cermaq ASA er bruker, temaet er meget aktuelt og prosjektet h ar også bred støtte i havbruksnæringen ellers. Prosjektet utføres i samarbeid mellom NILF og Kontali Analyse AS, og planlegges ferdigstilt i løpet av juni 2005. Det forventes at prosjektet vil bidra med ny kunnskap om konkurranseposisjonen til ei næring s om er utsatt for sterk konkurranse fra utlandet.

Norsk lakseoppdretts konkurranseposisjon
- en komparativ analyse av politiske rammevilkår i Chile og Norge

I dette prosjektet gjennomføres to nyskapelser i forhold til tidligere internasjonalt publiserte artikler. For det første gjennomføres økonomiske konsekvensberegninger, som belyser effektene av ulike handlesreguleringer som minstepris, tolltariff og tollk vote for norsk eksportnæring. Den andre nyskapelsen i prosjektet består i å analysere de økonomiske konsekvensene av begrenset markedsgang for eksportnæringen i Norge. Dette gjøres bl.a. ved estimering av eksportfunksjoner for oppdrettsfisk. Prosjektet by gger på et empirisk fundament og tar utgangspunkt i faktiske handelsmessige forhold, som analyseres ved anvendelse av kvantitativt og kvalitativt redskaper. De empiriske resultatene anvendes til å gjennomføre økonomiske konsekvensberegning av ulike handel sbarrierer. Det empiriske utgangspunktet i prosjektet har to vesentlige implikasjoner. For det første er det viktig at vi har et tilstrekkelig datagrunnlag til rådighet. For å oppfylle dette kriteriet har vi valgt å anvende  analysen vår på internasjonal handel for laks, fordi produksjon/eksport av laks har vært gjennomført siden 1980 årene. I tillegg til den økonometriske analysen gjennomføres en analyse av ikke-tollmessige handelshindringer i form av subsidier, frivillige eksportbegrensninger, diskriminering i forbindelse med markedsadgang, avtaler om ordnede markedsforhold, eller produktstandarder som favoriserer nasjonale produsenter og byråkratiske rutiner som gjør markedsadgang vanskelig for utenlandske bedrifter. Pros jektet anvender komplementære kvantitative og kvalitative analysemetoder til å analysere handelsbarrierer for oppdrettsfisk.

Økonomiske konsekvenser av internasjonale handelsbarrierer: En analyse av laksenæringen.

Formålet med prosjektet er å studere nærmere det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget som ligger til runn for internasjonale reguleringer på matvareområdet. Vi tar utgangspunkt i WTO som et handelspolitisk regime og forholdet mellom dette regimet og ulike f agorganer der viktige premisser for de internasjonale reguleringene blir lagt. Sentrale organer er i den forbindelse Codex Alimentarius Commission, FAO, WHO og OECD. Et viktig spørsmål er om organisering av vitenskap-politikk dialogen og institusjonelle k oplinger mellom WTO og fagorganene, har betydning for hvordan det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget innvirker på regimets innhold og funksjon. I forlengelse av dette er et viktig spørsmål også om det i samspillet mellom de handelspolitiske diskusjonene i  WTO og de faglige vurderingene i Codex Alimentarius Commission, FAO, WHO og OECD, er mulig å opprettholde et klart skille mellom politikk og vitenskap. For å belyse dette skal vi gjennomføre fire case-studier med  temaer som har vært behandlet i skjæringspunktet mellom WTO og fagorganene: 1) risikoanalyser, 2) GMO 3) produktmerking og 4) fiskerisubsidier. Vi mener disse fire casene er spesielt godt egnet til å belyse vitenskap-politikk dialog. Dette er også håndte rbare case som sikrer prosjektets gjennomførbarhet.

Vitenskap vs. politikk i internasjonale matregimer. Studier av kunnskapsgrunnlaget for internasjonale reguleringer på matvareområdet.

Under trykket av stadig strammare rammevilkår, søkjer bøndene etter nye produksjonsmåtar og alternative organisasjonsformer for å kunne redusere kostnader og risiko. Trass i målretta lovgjeving og bruk av store ressursar i forvaltninga for å skape meir ef fektive driftseiningar, har strukturrasjonaliseringa gått relativt seint i Noreg. Samdrift ser ut til å vera forlokkande for stadig fleire som satsar på ein leveveg, særleg innan husdyrhald. Talet på samdrifter i Noreg har sidan 1997 vorte fordobla kvart tredje år, og omfattar i dag 1030 bedrifter eller om lag 12% av alle mjølkeprodusentar. Denne veksten har samanheng med dei strammare rammevilkåra og omstillingane det vart lagt opp på 1990-talet. Men samdrift er landbrukspolitisk omstridt, veksten skjer svært ujamt i ulike landsdelar, og rammevilkåra for denne organisasjonsforma har vore endra fleire gonger dei seinase åra. Dagens kunnskapsgrunnlag er svakt og ein treng forsking om konsekvensane av samdrift for å legge til rette  for ein informert debatt og ei god rådgjeving. Det vil bli gjennomført ein omfattande nasjonal studie for å dokumentere kva samdrift fører til, for den einskilde samdriftsbonde, for det lokale landbruksmiljøet og for norsk landbruk samla sett.

Samdrift-trugsmål mot småskalajordbruket eller berre ei rasjonell føretaksøkonomisk tilpassing? Ein studie av konsekvensar av samdrift.

The coastal zone holds an aggregate of users and other vested interests, as well as multiple management bodies. A main problem is, however, the lack of knowledge on natural and social processes on the coast, as well as on management processes. The strateg ic program`s main objective is to describe and analyze processes by which the coastal zone is created, systems of knowledge that act and interact and power relations between them, in order to develop models for planning and management that constitutes the  coast as an integrated, yet heterogeneous and manifold object. Three themes are central: Integration between municipal area management and state and county resource management; rights perceptions and authorizations processes; and local knowledge in plann ing and management.

Management of the Coastal Zone - conflicts, cooperation and integration

Opplevingsturismen på Vestlandet brukar kulturlandskapet i fruktdistrikta som ein bærebjelke i marknadsføringa mot kundane sine. Kulturlandskapet i desse fruktområda gjennomgår store endringar. Areal gror att eller vert nytta til andre fruktkulturar enn e ple, som før har vore dominerande. Reiselivsnæringa på Vestlandet er uroa over ei slik utvikling. I dette prosjektet vil ein granska korleis økonomi, marknadsføring og aktivitetstilbod i opplevingsturismen på Vestlandet vert påverka av endringar i kulturl andskapet i dei tunge fruktregionane i Hardanger, Sogn og Nordfjord. Viktige delmål i prosjektet er kartlegging av kulturlandskapet som faktor i opplevings-turismen, av endringar i det biologiske mangfaldet, årsakene til endringane slik som økonomiske råm evilkår for fruktdyrkaren og kart- og modellutvikling for endringane som føregår. Kunnskapstilfanget kan delvis danne grunnlag for tilrådingar om framtidige satsingsområde for norsk fruktproduksjon i Vestlandsfylka, der også turistnæringa sine interesser vert ivaretekne. FoU-delen i prosjektet skal løysast i fellesskap av Planteforsk, Institutt for Geografi, UiB og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) i Bergen. Dette representerer nye samarbeidsrela sjonar over instituttgrenser. Vidare er prosjektet sektorovergripande, der turisme og fruktproduksjon vert sett i samanheng.

Kulturlandskap i endring i Hardanger, Sogn og Nordfjord - konsekvensar for opplevingsturismen på Vestlandet.

Prosjektet skal utvikle en forvaltningsmodell for kystkvoter. Kravet til modellen er at den skal øke verdiskapningen i kystfisket gjennom å øke fleksibiliteten og spesialiseringsmulighetene slik at fartøyene kan redusere driftskostnader og levere fisken n år og i de kvaliteter som den gir den beste verdien både for fiskere og forbrukerne. Modellen vil være en nyskapning i norsk sammenheng, men trekker på internasjonale erfaringer bl.a. EU, New Zealand, USA og Japan. Prosjektet er en utvidelse av den kunnsk apsbasen som er bygd opp gjennom tidligere NFR finansierte prosjekter ved NFH og erfaring fra kystfiske. Resultatene vil være interessante i alle land hvor kystfiske skal reguleres. Analysene baseres på data fra Fiskeridirektoratet og fiskesalgslagene sam t innhentede erfaringer fra litteraturen og erfaringer fra andre land. Det tas det også sikte på å gjennomføre uttesting av modellen i et pilotprosjekt med fiskerimyndighetene og eventuelt noen fangstlag. 
Prosjektet er organisert gjennom en styringsgrupp e med deltakere fra Kystfiskarlaget, en fiskeeksportør, en fra Sametinget og en forsker. Forskere fra NFH vil stå for den forskningen.

FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats

28656 Ikke-invasiv hjernetrykk måling

Awarded: NOK 80,000

Funding scheme:

FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats

Thematic Areas and Topics