2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Landbruks- og matdep

Diverse

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Akershus

Oslo

Ukjent Fylke

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

Vestfold

Vestland

Buskerud

Troms - Romsa - Tromssa

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Ukjent Sektor

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Nederland

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

POSOR (Political and Societal Violence in Russia)

Det postsovjetiske Russland har et vedvarende voldsproblem. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, fra høye drapsrater og utbredt familievold til krigsforbrytelser i forbindelse med militære konflikter. Hvis vi ser på forskjellige indekser for voldsbruk, så ligger Russland klart over de fleste andre land med avanserte økonomier. 
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? POSOR undersøker disse spørsmålene ved å studere fenomenet på tre nivåer: (1) statlig bruk av vold mot interne og eksterne aktører, (2) ikke-statlige grupper og organisasjoners voldsbruk (med fokus på høyreekstreme aktører), og (3) vold i nære relasjoner, eller kjønnsbasert vold. Prosjektet er flerfaglig og vil benytte en kombinasjon av tilnærminger for å besvare spørsmålene, inkludert case-studier, dokument- og innholdsanalyse, og kvantitative metoder.

Hvorfor trenger vi ny kunnskap om vold i Russland?

Det finnes en stor forskningslitteratur som tar for seg stat og samfunn i det postsovjetiske Russland, men vold har vært et marginalt emne. Det finnes faktisk ingen systematiske undersøkelser som fokuserer både på årsakene til de høye voldsnivåene og implikasjonene for samfunnet i stort. POSOR-prosjektet tar utgangspunkt i at vold kan spille en viktig rolle både ved å forme politisk og økonomisk utvikling og å bli formet av denne. Uten å forstå de høye voldsnivåenes rolle i Russland, vil vi være dårligere i stand til å analysere landets innenrikspolitiske, utenrikspolitiske og økonomiske utvikling. Videre er det dessverre grunn til å tro at problemet vil kunne øke i årene som kommer. Uansett utfallet av krigen i Ukraina, vil den ytterligere normaliseringen av voldsbruk som denne har medført, følge det russiske samfunnet i lang tid framover.

Considerable levels of violence have been observed in Russia since the disintegration of the Soviet Union. The state has administered large-scale violence through multiple wars, violence has been a key part of the repertoire of non-state actors such as criminal organizations, vigilante groups, and political extremists, and levels of general interpersonal violence have been high. Indeed, Russia stands out from other advanced economies in several respects. In the Violent Societies Index (VSI) Russia has been ranked among the top 10 most violent societies in both the 1990s and the 2000s. In the domain of extreme-right violence for example, Russia’s average rate of fatal attacks per year (adjusted for population size) exceeds rates found in the U.S. by 500% and in Western Europe by 750% . For interpersonal violence in general, independent estimates indicate that Russia’s homicide rate exceeds that of all other European countries. Given this centrality of violence within Russia as both a tool of public policy, and as an outcome of societal tensions, it is possible that Russia will continue to follow an increasingly violent trajectory, posing an even greater threat to its neighbors and to its population. This project will therefore come at a critical time and will inform wider societal understanding of why Russia behaves as it does today, and what possibilities may lie ahead in the near future. Reports and statistics on the level of violence in Russia are relatively well known, but the causes and larger ramifications of political and societal violence in contemporary Russia remain curiously understudied. In this project, we address this gap by asking (1) how to explain the exceptionally high levels of violence in post-Soviet Russia, (2) how the problem of violence affects Russia's political and economic development, and its relationships with its neighbors, and (3) how Russia’s violence problem affects the relationship with its neighbors.

Political and Societal Violence in Russia

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis er utfordrende. Stat-til-stat relasjoner er de mest anspente de har vært siden slutten av den kalde krigen. Hotlines mellom militære kommandosentraler eksisterer, men tillitsskapende tiltak og dialog mangler. Siden mars 2022 har Russland også vært ekskludert fra ulike samarbeidsfora, som Arktisk råd og Barentssamarbeidet.

Spenning i Arktis oppstår ikke først og fremst på grunn av problemer i den arktiske regionen, men på grunn av spill-over fra konflikt i andre deler av verden. Likevel manifesterer spenningen seg i nord i form av militære øvelser, suspendert multilateralt og bilateralt samarbeid og provoserende uttalelser fra russiske politikere. Dette er spesielt tydelig i Barentshavet. Her opprettholder den norske regjeringen fortsatt ideen om «det høye nord, lav spenning» – ikke som en beskrivelse av virkeligheten, men som en ambisjon. På den andre siden av polen, i Beringhavet, dukker det opp en annen sikkerhetsdynamikk i kjølvannet av økt kinesisk-russisk samarbeid.

Hva tillater såkalt "lav spenning" i nordområdene? Hva muliggjorde relativt stabile sikkerhetsforhold frem til 2022? Hvordan fungerer de ulike mekanismene som påvirker staters atferd i Arktis? Hvordan endret forholdene seg etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022? Og hvordan, hvor og med hvilket fokus kan styringsmekanismer utvides, om i det hele tatt?

I løpet av tre år vil vi utforske disse spørsmålene. De første to årene er dedikerte til arbeidspakker strukturert rundt tre dimensjoner (3D) – avskrekking (deterrence), avhengighet (dependence) og dialog – for å forklare sikkerhetsdynamikkene i Arktis både før og etter 2022. Noen av verdens fremste Arktis-eksperter vil sørge for at vi får i gang en debatt om arktiske sikkerhetsforhold. I det siste prosjektåret vil vi ta fatt på to oppgaver: å syntetisere funn gjennom scenarioworkshops, og å koble Arctic «governance» med globale så vel som andre regionspesifikke trender.

Arctic security relations are fraught. State-to-state security relations are the tensest they have been since the end of the Cold War, and efforts to reduce tension have been disbanded. Hotlines between military command centres exist, but confidence-building measures and dialogue are absent. Since March 2022, cooperating with Russia has become difficult or halted altogether.

Arctic tension does not primarily come about because of issues in the Arctic region but because of spill-over from conflict in other parts of the world. Still, tension is manifesting in military exercises, suspended cooperation, and provocative statements. This is particularly apparent in the Barents Sea domain. Here, the Norwegian government still maintains the idiom ‘High North, low tension’ – not as a description of realities, but as an aspiration. On the other side of the Pole, in the Bering Sea, different security dynamics are emerging in the wake of increased Sino-Russo cooperation. 

What allows so-called ‘low tension’ in the High North? What enabled relatively stable security relations until 2022? How do the various mechanisms that influence state behaviour operate in the Arctic? How did relations change after the Russian invasion of Ukraine? And how, where, and with what focus can Arctic security governance mechanisms expand, if at all? 

Over the next 3 years, we will explore these questions in a project led by IR scholar Iver Neumann. The first 2 years are dedicated to work packages (WPs) that grapple with three dimensions (3D) – deterrence, dependence, and dialogue – in unpacking the security dynamics in the Arctic both before and after 2022. Some of the world’s foremost Arctic experts will ensure that we bring the debate on Arctic security relations up to speed. In the final year, we will embark on two tasks: synthesising findings through scenario workshops, and linking Arctic security governance with global as well as other region-specific governance trends.

Unpacking Arctic Security Dynamics: 
A 3D approach to geopolitics in the Barents and Bering Seas

Nedre luftveisinfeksjoner er en betydelig global årsak til dødelighet og sykelighet, og forårsaker omtrent 30–50 prosent av besøk til helsefasiliteter og 20–30 prosent av innleggelser på sykehus i Nepal for barn under 5 år. Virale luftveisinfeksjoner tidlig i livet kan også bidra til utviklingen av astma og kroniske lungesykdommer senere i livet. Dette avhenger sannsynligvis av hvilket virus, eksponering for miljøfaktorer og medfødt sårbarhet (gener). Med C-LUNG bygger vi videre på et langvarig samarbeid mellom forskere og helsepersonell ved NTNU/StOlav, Dhulikhel Hospital/Kathmandu University Hospital (DHKUH) i et nytt forskningsprosjekt. Målet vårt er å forbedre helsen til barn som lider av luftveisinfeksjoner og å finne rimelige måter å forebygge barneastma og kroniske lungesykdommer. Ved DHKUH vil vi etablere diagnostisk testing for de vanligste luftveisvirusene for å identifisere årsaken til infeksjonen hos barn som blir innlagt på sykehuset med luftveisinfeksjoner. Vi vil samle klinisk informasjon om barna og ta blodprøver for å analysere immunresponsen deres. Det langsiktige målet er å avdekke hvordan luftveisinfeksjoner i barndommen påvirker langsiktig lungehelse og utviklingen av kroniske lungesykdommer i lavinntektsland som Nepal. I tillegg skal vi undersøke om en kort kur med steroider kan forhindre utviklingen av kroniske lungesykdommer. På et lokalt nivå har vi som mål å etablere et senter for luftveisinfeksjoner hos barn ved DHKUH for å styrke deres kapasitet til å drive forskning og få tilgang til molekylær diagnostisk testing. Til syvende og sist er våre innsatsområder rettet mot å beskytte helsen til nepalske barn og fremme forståelsen vår av lungehelse i lavinntektsland.

The project's ambition is to improve outcomes in early childhood lower respiratory infections (cLRTI) and to develop affordable prevention of childhood asthma and chronic lung disease in Nepal. The project capitalizes on the long-term collaboration between NTNU/StOlav and Dhulikhel Hospital (DH) researchers and clinicians and our experience in conducting large cohort studies in this patient group in Norway and Nepal. The project builds on a timely local ambition to establish a Center for childhood respiratory tract infections to strengthen local molecular diagnostics and research capacity. To meet our ambition we have designed a clinical prospective C-LUNG Study to establish state-of-the-art knowledge to reveal the role of LRTI in childhood as a determinant of long-term lung health/chronic lung disease in a low-income country (LIC). We will assess etiology patterns in children with LRTI. By strengthening local molecular diagnostic and biobanking of samples for retrospective viral tests, the basis for future surveillance capacity has also been formed. In C-LUNG will follow up children after early-life LRTI, to assess the rate of recurrent LRTIs, wheezing episodes, lung function and compare them to a control group of children without LRI. We will extend traditional outcome assessments including family and child-related QoL effects. In a selection of the LRTI study participants with the highest risk of asthma development, we will evaluate the effects of corticosteroids in a RCT. In addition, we will do in-depth immune profiling of blood from children with different viral infections both at admission and one year later to identify and assess immune dysregulations associated with the development of chronic lung disease.

Children’s Lung Study in Dhulikhel
A longitudinal multidisciplinary approach in children’s lower respiratory tract infections

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på år

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fylker

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fagområde

Finanskrisen som avslørte norsk journalistikk?

I følge EU-reglene skal all svåare til bruk i økologisk dyrking være økologisk produsert. En innskjerping av reglene forventes fra 1.1.2004. det produseres i dag ikke nok økologisk såvare av en slik kvalitet at behovet kan dekkes. Målet om 10% økologisk d revet jordbruksareal i Norge innen 2010 vil også kreve en vesentlig større satsing på produksjon av økologisk formeringsmateriale enn i dag. Sjukdomssmitte i korn og erter er en viktig begrensning for tilgang på såvare av god kvalitet til økologisk dyrkin g. I prosjektet vil det bli undersøkt hvor mye sjukdomssmitte (smitteterskler) som kan aksepteres på økologisk såvare av kortn uten at det går ut over avlingens mengde og kvalitet. De beste alternative behandlingsmetoder og midler en i dag kjenner for sti nksot (Tilletia caries) og stripesjuke (Pyrenophora graminea) vil bli testet mot flere sjukdommer i korn og erter. Lovende middel/midler skal utvikles så langt at det kan søkes om godkjenning for brukt i praksis. En ønsker å ha alternative metoder klare f or behandling av såkornpartier som ellers ville bli forkastet fordi smittegraden ligger over terskelverdien.
Prosjektet vil bli gjennomført i nært samarbeid med internasjonale forskningsinstitusjoner og i forståelse med den nasjonale såvareindustrien. 


Sunn økologisk såvare: Smitteterskler og alternative behandlingsmetoder for bekjempelse av sjukdom i økologisk såvare.

Kjønnslukt fra produkter av ukastrert hanngris skyldes høye konsentrasjoner av 
androstenon og skatol i fettet. 
Undersøkelen gjennomføres på dyr som inngår i Norsvins testingsprogram av råner. Grupper av råner med samme far vil bli 
undersøkt, eventuelt over flere generasjoner.
Androstenon og testosteron har felles syntesevei i testikkelen fram til et visst stadium. Så skiller de lag. Genetisk 
variasjon i androstenonnivå i fett er dokumentert. Genetisk variasjon og betydelig effekt av seleksjon for test osteronnivå i 
plasma er påvist. Rasemessige variasjoner i androstenonnivå i fett er godt dokumentert. Mye taler derfor for at det kan være 
genetiske forskjeller i synteskapasitet og i relativ andel av syntesen mot androstenon og mot testosteron. Første del av 
prosjektet går ut på å følge androstenon og testosteron i siste del av vekstperioden hos Duroc og Landsvin. Androstenon vil 
bli analysert i fett ved slakting. Stadium i kjønnsutvikling vil bli bestemt ved histologiske, morfologiske og 
flowcytome triske undersøkelser av testis. Dette vil gi  kunnskap om hvor mye av forskjellen i androstenonnivå som skyldes 
forskjeller i stadium i kjønnsutvikling og om det er forskjeller i produksjon av henholdsvis androstenon og testosteron 
mellom rasene.
Rasems sig og individuelle forskjeller i råners evne til steroidproduksjon vil videre bli undersøkt ved å stimulere med HCG 
(humant choriongonadotropin). Nivåer  av androstenon og testosteron i plasma, forholdet mellom de, og nivå av androstenon i 
fett vil bli  relatert til testikkelmorfologi.  
Råner med vedvarende lave verdier av androstenon i plasma vil bli stimulert med HCG for å undersøke om lave verdier skyldes 
lav produksjonskapasitet. Binding av androstenon til sex-steroid binding globulin i plasma vil  bli undersøkt for å se om en 
slik eventuell binding har betydning for overføring av androstenon til fettvev.
Skatolnivået i plasma og fett vil bli målt og relatert til nivåer av androstenon og testosteron i plasma og fett

Testikkelaktivitet hos råne relatert til forekomst av androstenon i fett.

Det totale potensialet for opptak av grovfôr hos drøvtyggere blir sjelden utnytta i norske husdyrproduksjoner. I dette prosjektet ønsker en å undersøke om det vil være lønnsomt å ta en større del av det i bruk ved å øke kvaliteten på grovfôret gjennom høs ting av gras og kløver på svært tidlige utviklingstrinn. I produksjonsforsøk med mjølkeku, geit, okser, sau og lam måler en fôropptakskapasitet, ytelse, dyrehelse og kjøtt- og mjølkekvalitet under ulike fôringsregimer. Alle regimer er kombinasjoner av fra  svært tidlig til tidlig høsta surfôr og forskjellige kraftfôrmengder og -typer. Utfordringer forbundet med konservering og bruk av  fiberfattig og proteinrikt grovfôr vil bli undersøkt. I prosjektet er det også lagt opp til fastliggende dyrkings- og høst etidsforsøk i ulike typer kløverholdig eng i flere landsdeler over år. Disse vil både være basis for å utvikle en nettbasert avlings- og fôrkvalitetsprognose og vurderinger av hvordan engas varighet og avlingspotensiale påvirkes av intensiteten i engdrift a over tid. Resultatene fra plante- og dyreeksperimentene vil bli brukt som inngangsdata i gardsmodeller hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger innen fôrdyrking og fôring. Hvordan ulike politisk bestemte rammevilkår (priser, tilskott, kvoter ) og enkeltbruks ressurssituasjon (arealtilgang, maskiner, arbeidskraft) og naturgrunnlag påvirker hva som er optimalt, er inkludert i modellarbeidet.

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

Prosjektet setter fokus på forskning på noen av de mange faktorer som en antar vil påvirke kjøtt- og fettkvalitet på svin i de kommende år. Fordi Norge har verdens magreste gris og fordi fôrmidlene som brukes i svinefôringa er under sterk omstilling, reis es det nye forskningsspørsmål både for fôrindustrien, avlsarbeidet og produktkvalitetsforskningen. Samtidig gir dette nye forskningsmuligheter også for den molekylærgenetiske forskningen knyttet til data fra den Biobanken som er under oppbygging hos NORSV IN. Enkelte av forsøkspørsmålene er av internasjonal karakter, andre er spesifikke for den norske råvaresituasjonen. Prosjektet er sammensatt av 6 delprosjekter, der en med en tverrfaglig tilnærming forsøker å løse spørsmål om optimale fôringsregimer, gen etiske parametere og nye mål for fettkvalitet og kjøttkvalitet. Det benyttes nye måleteknikker, som datatomografi og IR (infrarød) spektroskopi. Det benyttes de siste teknikker innen molekylærgenetisk forskning for å finne QTL-er knyttet til fettkvalitetsegenskaper og fettsyresammensetning. Prosjektet vil utdanne 2-3 stipendiater, samt ha ansatt to deltidsforskere. Det opprettes tverrfaglige forsker- og veiledningsgrupper, og en forventer at stipendiatene får en viss tverrfaglig u tdanning innen kjøtt- og fettkvalitet hos svin. Det er definert hypoteser knyttet til alle delprosjektene, og målsettingen er å besvare de vesentligste av disse hypotesene, til nytte for fôrindustri og avlsarbeid.

Program for forbedret svinekjøtt og fettkvalitet gjennom fôr og genetikk.

Det er vedtatt i Stortinget at kastrering av gris ikke lenger vil være tillatt i Norge fra 2009. Problemet knyttet til produksjon av ukastrert hanngris er at en betydelig andel av slaktene vil være beheftet med uønsket rånelukt og rånesmak. Denne egenskap en er i hovedsak knyttet til slaktets innhold av luktstoffene androstenon og skatol. Androstenon er et stoff produsert i testiklene, mens skatol er et nedbrytningsprodukt fra tarmen. Til tross for de mulige tiltak som til en viss grad vil kunne bidra til å redusere forekomsten av slakt med smaksfeil knyttet til de nevnte innholdsstoffer, vil det være behov for utvikling av hurtige metoder for utsortering av  råneslakt for å unngå at forbrukere skal få kjøtt med rånesmak. 

Formålet med prosjektet er å utv ikle hurtige utsorteringsmetoder for råneslakt til bruk på slaktelinjen. Det vil bli foretatt en kritisk utprøving av eksisterende metodikk og nye måleteknikker som kan ha et potensiale for bruk på slaktelinjen til påvisning av hanngris med rånelukt og rå nesmak. I tillegg vil det bli undersøkt om det kan finnes andre  kjemiske parametre som kan være høyt korrelert til rånelukt og rånesmak som vil kunne anvendes til utsorteringskriterium. 

På grunnlag av resultateter fra disse aktivitetene vil det bli for etatt en prioritering av hvilken metode(r) det vil bli satset på å videreutvikle i prosjektet for å ende opp med en eller flere metoder som vil kunne tas i bruk på slaktelinjen.

Hurtige utsorteringsmetoder for råneslakt

Male pigs used for pork production are normally castrated very early in life to prevent boar taint or sex taint in the meat. However, castration will be prohibited in the near future and a major challenge for the pig production industries in the next 5-10  years is to decrease the boar taint in meat from uncastrated male pigs, without simultaneously decreasing fertility traits. One of the most realistic strategies to achieve this seems to identifying genetic factors involved in development of boar taint an d reduce the problem by selective breeding. 
Two compounds, androstenone and skatol, are mainly responsible for boar taint in intact boars. In this project we will utilise the knowledge from literature about synthesis and metabolism of both androstenone a nd skatole, together with recent developments in functional, statistical and computational genomics, to identify and study the complex interactions between genes and gene products (proteins) in an integrative way. The detection of genetic factors influenc ing boar taint may allow for implementation in practical breeding to produce pigs that are free or produce low levels of taint. However, before starting such selection we also need to know how other correlated traits (like fertility traits) will be influe nced by the selection. Total project costs (4 years) are estimated to 38 mill NOK, while we apply for 17 mill NOK.

Genetics of boar taint

Norske kålvekstprodusenter står snart uten sine tradisjonelle og mest effektive bekjempingsmidler mot kålfluene, de mest alvorlige skadegjørerne i norsk grønnsakproduksjon. Dagens bekjempelse er basert på bruk av flere ulike fosformidler der samtlige blir  ulovlige etter 2004 eller 2005. Mangel på alternativer er en direkte trussel mot fortsatt norsk kålvekstproduksjon på dagens nivå.  Det omsøkte prosjekt skal i første omgang utrede og utprøve alternative midler og  tiltak for å avhjelpe den akutte situas jonen som oppstår fra neste år. Det skal i tillegg utvikles og utprøves strategier for en langsiktig og bærekraftig kålfluebekjempelse.

Nye metoder for bekjempelse av kålflue

Prosjektet kombinerer stasjonsforsøk hvor nye tilnærmingsmåter testes ut under kontrollerte
betingelser, med feltforsøk hvor en forsøker å implementere tiltak som har vist lovende resultater i
tidligere forsøk, i ordinære norske besetninger. Prosjektet vi l kombinere forskjellige fôringsstrategier
(organiske syrer, fôr med høyt betaglukan-innhold, rå potetstivelse og fôringsintensitet) med
forskjellige oppstallingsforhold (lysforhold og gruppesammensetning).

Ved forskjellige fôringsstrategier regner en me d å kunne redusere skatolnivået i slakt. Fermenterbare
karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen vil virke som energikilde for mikrobene i stortarmen,
og føre til at tryptofan benyttes til bakteriell proteinsyntese i stedet for å brytes ned til skato l. Rå
potetstivelse er vist å være effektivt, mens beta-glukaner ikke tidligere er undersøkt i denne
sammenheng. Tilsetning av organiske syrer i fôret til gris gir høyere fordøyelighet av proteiner, og
antas å redusere mengden tryptofan tilgjengelig for m ikrobiell skatolproduksjon i baktarmen. En vil
også vurdere effekten av restriktiv fôring på androstenonnivået i slakt.

Oppstalling av grisene i stabile grupper fra fødsel til slakt, har vist å kunne redusere andelen griser
med høye androstenonverdier. L ysforhold er også en mulig medvirkende årsak til besetningsforskjeller
når det gjelder androstenonnivået. Det vil bli undersøkt om et lysprogram med økende daglengde kan
motvirke den stimulerende effekten avtagende daglengde/dårlige lysforhold har på kjøn nsutviklingen.

Det å fôre fram ukastrert hanngris har et dyrevelferdsaspekt ut over selve kastreringsinngrepet. I
forbindelse med kjønnsmodning endres dyrenes atferd, i form av økt forekomst av aggressiv og
seksuell atferd, noe som igjen kan føre til ska der og nedsatt dyrevelferd. I dette prosjektet vil derfor
sårregistrering inngå som en viktig parameter for å kunne vurdere de velferdsmessige konsekvensene
av de forskjellige oppstallingsforholdene.



Hanngris - fôring, drift og miljø

Økt produksjon av mjølk på beite kan være økonomisk interessant fordi:
· Beiting gir lågere kostnader enn ved innefôring med konservert fôr
· Mjølk produsert på beite kan øke renommèet og kvaliteten på mjølka
· Beite kan gi grunnlag for regionale produksj oner (nisjeproduksjoner)
Beregninger antyder at de ”totale”kostnaden” er knapt 80 øre billigere per FEm for beite enn for surfôr. Mjølkefett inneholder komponenter som kan ha gunstige helseeffekter. Mjølkefett produsert på beite kan ha et vesentlig forhøy et innhold av kortkjedede fettsyrer, A-, D og E-vitamin, og et innhold av konjugert linolsyre (CLA) og vaccensyre 2-3 ganger høgere enn på innefôring med konservert fôr. Faktorer som veksttemperatur, lysmengde og lysintensitet kan påvirke fettfraksjonen i  beiteplantene, og derigjennom også mjølkekvaliteten. Dette kan danne grunnlaget for nisjeproduksjoner. En omlegging av produksjonen mot mer sommermjølk, berører svært mange forhold. Det er derfor viktig at både mulighetene for å produsere mjølk med høg k valitet på beite i ulike regioner og konsekvensene som en slik omlegging fører med seg, blir godt belyst. I dette ettårige forprosjektet skal vi ved å gå igjennom litteraturen og ved å bearbeide og stille sammen innsamla materiale, få belyst hvilke faktor er knyttet til beitebruk som særlig virker inn på mjølkekvaliteten, dyrehelsen, fruktbarheten og økonomien. Betydningen av arv på sammensetningen av fettsyrene i mjølka, skal også belyses. Videre skal vi belyse hvilke muligheter og begrensinger dagens opt imaliseringsverktøy har, og om arbeidsmetodikk basert på multivariate statistiske metoder kan være egnet verktøy for å optimalisere økonomien i mjølkeproduksjonen. Med utgangspunkt i dene kunnskapen skal vi utrede mer spesifikt hvilke utfordringer vi står  overfor når målsettingen er å optimalisere økonomien ved å dreie produksjonen mot mer sommermjølk, og vurdere om det er grunnlag for å foreslå et forskningsprosjekt innen dette området.

Optimal mjølk: Forprosjekt om optimal produksjon av mjølk med høg kvalitet på beite i ulike regioner

Stortinget har vedtatt å forby kastrering av hanngris i Norge fra 2009. Hovedproblemet med kjøtt fra ukastrerte hanngriser (råner) er smak og lukt som av de fleste forbrukere oppfattes som svært negativt. Derfor har kastreringsforbudet enorme konsekvenser  for næringen, og medfører mange nye og store utfordringer i forhold til svinekjøttkvalitet, forbrukeroppfatning og unyttelse råneslakt som ressurs.

   For å kartlegge norske forbrukeres oppfatning av kjøtt og produkter fra norske råner vil data basert p å menneskelige sanser bli innhentet. Det vil undersøkes i hvilken grad rånesmak kan aksepteres av forbrukerne, og på hvilke nivåer slik smak kan identifiseres. Sensoriske undersøkelser vil gjøres av et trenet sensorisk panel og et utvalg representative fo rbrukere. Kvalitative forbrukerundersøkelser for å få en dypere forståelse for hvordan forbrukerne resonnerer omkring kastrering av hanngris vil være aktuelt å gjennomføre.

   Nedskjæringsstudier der en undersøker ulike muskler og fettyper og analyserer disse for blandt annet androstenon og skatol vil utføres. Det vil bli omfattende undersøkelser av hva råneslakt kan benyttes til uten at produktene gir negative forbrukerreaksjoner. Ulike produksjonsteknologier og bruksområder vil bli undersøkt for å finn e mulige anvendelsesområder for råneslakt.

Rånekjøtt - forbrukeraspekter og ressursutnyttelse

Det er både et politisk og helsefaglig ønske om økt forbruk av frukt og grønnsaker i Norge, og det er enighet om at det er nødvendig med god produktkvalitet for å oppnå dette. Grunnlaget for å oppnå bedre kvalitet, med spesiell fokus på god smak og helsee ffekter, må være bedre kjennskap til hva som påvirker kvaliteten i forbindelse med dyrking, lagring og omsetning. I dette prosjektet skal dyrkere og veiledere samarbeide med forskere som har kompetanse på dyrking og matkvalitet. Forbrukernes ønsker skal k larlegges med hensyn til gulrot- og kålrotkvalitet, og kvaliteten skal tilpasses disse ønskene. De agronomiske undersøkelsene av kvalitet skal omfatte virkninger av sortsvalg, jordarter, gjødsling, plantevern, utviklingsstadium og dyrkingssted. Resultaten e skal fortløpende innarbeides i en dyrkingsveiledning og publiseres i vitenskapelige tidsskrift.

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Den atypiske formen av skrapesjuke som betegnes Nor98-typen og som til nå er påvist i vel 20 besetninger i Norge synes å han en annen opptreden enn klassisk skrapesjuke. Sjukdommen representerer en stor utfordring både for næring og forvaltning. Gjennom d ette prosjektet tar en sikte på å fremskaffe nødvendig kunnskap rundt sjukdomsutvikingen og muligheten for smitte i og mellom besetninger.  I delstudie 1 vil en følge videre sjukdomsutvikling i en besetning med påvist skrapesjuke Nor98. De 79 eldste dyrene i besetningen blir beholdt og gården blir omgjort til forsøksgård. Dyrene følges opp m.h.p kliniske symptomer og alle dyr som dør eller bl ir avlivet (ved høy alder) blir obdusert og analysert for skrapesjuke.  I delstudie 2 vil det bli gjennomført en epidemiologisk studie (kasus-kontroll) med sikte på å kartlegge risikofaktorer (kontakt mellom besetninger, fôring m.m) for skrapesjuke Nor98. I alt 40 besetninger med Nor98 og 120 kontrollbesetninger i inkluderes i studien. Det blir sendt ut spørreskjema. Studien baserer seg på tilsvarende studier som tidligere er gjennomført for klassisk skrapesjuke.  I delstudie 3 vil det bli foretatt oral poding av lam med skrapesjuke. Nor98-materiale. Lammene vil observeres og avlives etter 1-3 år. Det blir tatt ulike prøver både underveis og ved obduksjon. Studien innebærer også ulike laboratorieforsøk for karakter isering av Nor98-prionproteinets oppbygning og egenskaper.

Skrapesjuke Nor98

Skade av teger (Hemiptera) er i dag ei av dei viktigaste årsakene til fråsortering i dei pæresortane som er viktige handelssortar både innan økologisk og konvensjonell dyrking. I eple er også teger viktige skadedyr. Mangel på effektive tiltak er eit avgje rande hinder for å auke lønsemda og arealet med økologisk produksjon. Då dei insektmiddel som har vore mot teger i konvensjonell dyrking forsvinn frå den norske marknaden innan 2005, står ein utan effektive tiltak. Norsk pæredyrking er i dag på eit så låg t nivå at ein står i fare for å få import av utanlandske pærer til låg tollsats i konkurranse med norske eple i hovudsesongen. For å auke produksjonen av norsk pæredyrking på økonomien betrast, og økonomien er avhengig av kvaliteten på produktet. I prosje ktet vil ein utvikle ein samla plantevernstrategi mot teger som byggjer på førebyggjande tiltak der tilhøvet mellom skade på pærer og undervegetasjon/alternative vertsplanter vert undersøkt. Vidare vil ein undersøkje om naturlege  fiendar med hovudvekst på parasitoider (snylteveps) kan utnyttast som tiltak mot skadeteger. Til slutt vil ein undersøkje ulike direkte tiltak. Desse vil verta undersøkt både med tanke på økologisk og konvensjonell dyrking. Alle tiltak vil verte undersøk t for negative effektar på nyttefaunaen i frukthagen.

Samla plantevernstrategi mot teger i norsk pære- og epledyrking.

In this part of the project we will focus on frost free manure handling in cold loose housing barns, how to achieve protection against drifting snow  and  calves choice of lying surface under cold conditions.

Landbruksbygg i Arktis

Fôrbehovet til ein sau varierer mykje gjennom året, frå kring 1 FEm/dag  i lågdrektighetsperioden opp mot 1,5 FEm i høgdrektigheits-perioden og 3,5 - 4 FEm for ei produktiv trilling-søye etter lamming. For å oppnå ein så høg produksjon stiller dette store  krav til delar av grovfôret på eit sauebruk. Med dagens rundballe-teknikk har bonden moglegheit til å vera  meir fleksibel med omsyn på å kunne velja det beste grovfôret i periodene sauen treng det mest. Kravet til godt vår- og haustbeite er stort på eit  sauebruk. Vårbeitet er viktig for ein god mjølkeproduksjon hjå søya medan ein har behov for gode haustbeite til sluttfôring av lam som ikkje er slaktemogne frå utmarksbeite. Vårbeite på innmark fører som regel til reduserte avlingar. Haustbeiting har min dre negativ verknad på enga enn vårbeiting, så framt den vert avslutta i god tid slik at plantene rekk å førebu seg til vinteren. For å ha eit godt beite utover hausten er det difor ofte aktuelt å ha eit  areal med raigras med gjev god  gjenvekst og som ein ikkje treng ta omsyn til skal overleve til neste år.  Ein sauebonde  ynskjer å ha mykje varig eng som tåler beiting godt. Han ynskjer difor å fornye ein forholsvis lite areal kvart år og bruke mykje husdyrgjødsel på det arealet han fornyar. På grunn av høg produksjon og lang vekst-sesong, vil raigraset  kunn e nytte husdyrgjødsla godt.  På bakgrunn av desse utfordringane ynskjer vi å prøve ut Italiensk raigras i blanding med korn som blir sådd i juni etter vårbeiting på enga. Ei avling, som vil bestå av korn og raigras i blanding, blir fortørka og konservert i byrjinga av august, medan g jenveksten, som vil bestå av raigras, blir kvalitetsbeite utover september og oktober etter sauen kjem frå utmarksbeite. Avlinga som skal bli konservert er avhengig av å bli fortørka. Vi vel difor Italiensk Raigras som er meir fleksibel med omsyn til fôrk valitet og haustetidspunkt. Ein har da større moglegheiter til å lykkast med fortørking. Vi ser eit stort potensiale i denne plante- og driftskombinasjonen, men det vi har ikkje funne dokumenterte forsøk der dette er prøvd ut. Vi ynskjer å kunne gjennomfø re dette forsøket i år for å raskt kunne ta i bruk kunnskapen i praktisk rågjeving og drift. Forsøket består av: 1) Avlingsforsøk i småruter med ulike kornsortar i blanding med Italiensk raigras og perserkløver 2) Ensileringsforsøk i forlenging av småruteforsøket 3) Konserverings-forsøk - stor skala

Italiensk raigras som kvalitetsfôr til sau

Forprosjektet bygger videre på det arbeidet som ledet fram til St. meld. nr. 12 (2002-2003) ”Om dyrehold og dyrevelferd”, med hovedfokus rettet mot å utrede konkrete forskningsbehov, og prioritere disse. Forprosjektet omfatter produksjonsdyr inklusive fis k i oppdrett, sports- og familiedyr, forsøksdyr og vilt. Forprosjektet organiseres med en styringsgruppe bestående av de fem institusjonene Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NLH, Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning samt representanter for de b erørte næringene. I tillegg opprettes en referansegruppe sammensatt av fagpersoner fra tilstøtende fagområder og relevante organisasjoner.  Forskningsrådet vil bidra med finansiering av et åpningsseminar for prosjektet, samt en form for høringsseminar ved prosjektets avslutning. Styringsgruppen er ansvarlig for gjennomføring av disse arrangementene.

Forprosjekt - Dyrevelferd - forsknings- og kunnskapsbehov.

More thorough knowledge regarding the spread of Campylobacter at farm level will be established, guiding future implementation of preventive measures. Specific risk factors for introducing Campylobacter in chicken flocks identified by case control studies  will be confirmed by molecular work applying genetic methods with high discriminatory power. This enables us to follow the extent and significance of transmission routes, and cost effective actions can be established. The fate through slaughter and proce ssing of those Campylobacter strains infecting live chicken will be explored to obtain more knowledge about the frequency of and extent of cross-contamination. This will aid the implementation of future preventive measures. Results from the action plan ag ainst Campylobacter in broilers will be combined with DNA based typing methods that give discriminatory and reproducible results. This approach enables comparison of human and poultry clones. Methods like Amplified-Fragment Length Polymorphism Genotyping and Pulse Field Gel Electrophoresis will be used.

Routes for spread of Campylobacter on farm level and at abattoir

På bakgrunn av nedgangen i antallet mjølkekyr er det i ferd med  å utvikle seg et permanent underskudd på storfekjøtt innenlands. Det er derfor nødvendig at veksten i spesialisert storfekjøttproduksjon fortsetter. Resultater fra Storfekjøttkontrollen vise r at denne produksjonen sliter med dårlige produksjonsresultater. De dårlige produksjonsresultatene er særlig knyttet til lav fruktbarhet, høy andel dødfødsler og delvis et høyt kalvetap. Prosjektet er tredelt og går inn i disse problemstillingene fra uli ke vinkler.I delprosjekt I følges et representativt utvalg ammekubesetninger (90) gjennom to år, produksjonsresultater og helsehendelser registreres gjennom Storfekjøttkontrollen. Forings-, stell-, oppstallings- og miljøforhold  registreres ved besøk i be setningene. Resultatene behandles analytisk epidemiologisk med sikte på å kartlegge de sentrale produksjonsbegrensende faktorene i produksjonen. I delprosjekt 2 følges et avgrense antall besetninger (10) tett opp i postpartumperioden med progesteronmåling er i mjølk  to til tre ganger ukentlig, gjentatte kliniske reproduksjonsundersøkelser samt holdvurderinger. Målet med delprosjekt 2 er å gjøre en detaljert undersøkelse av den kritiske postpartumperioden. En lang asyklisk periode etter kalving er trolig e n vesentlig årsak til lange kalvingsintervaller og lav fruktbarhet hos ammekyr. Det antas at foringsforhold og holdutvikling i postpartumperioden her spiller en vesentlig rolle. Delprosjekt 3 gjennomføres som en kasus-kontrast studie der kasusbesetningene   er alle besetninger i Storfekjøttkontrollen med mer enn 15% dødfødsler.  Matchede kontroller hentes fra gruppen av besetninger i kontrollen med 0% eller tilnærmet 0%  dødfødsler. Produksjonsdata hentes fra Storfekjøttkontrollen, øvrige registreringer gj øres ved telefonintervju. Prosjektet vil kunne legge grunnlag for en bedre og mer vitenskapelig basert rådgivning, et systematisk forebyggende helsearbeid og bedrede produksjonsresultater i denne typen besetninger.

Ammekuråd en epidemiologisk studie av de viktigste produksjonsbegrensende faktorene i ammekuproduksjonen

Norsk kjøttbransje står overfor et sterkt økende kostnadspress. Mange og små enheter i primærproduksjonen og lange transportavstander bidrar til høye transportkostnader. Slaktelinjene utnyttes i for liten grad på grunn av overkapasitet på slakting i brans jen. Strukturrasjonaliseringen pågår kontinuerlig i hele verdikjeden og kjøttproduksjonen er avhengig av å kunne ta ut gevinstene og begrense skadevirkningene av lengre transportavstander med hensyn til dyrevelferd og kjøttkvalitet. Forholdet ved opplasting, a ntall stopp på kjørerutene, avstander, klima, veikvalitet, losseforhold og oppstallingstid på slakteriet er viktige faktorer. Større slakterier og arbeidsdeling mellom ulike anlegg har gjort forholdene mye mer kompliserte og øket behovet for å utvikle driftsikre, mindre personavhengige, effektive og anvendelige hjelpeverktøy for driftsplanlegging. Kjøttbransjen har også behov fo r å dokumentere dyrevelferden i forhold til krav i regelverket, og for videre utvikling kunne dokumentere sannsynlige konsekvenser av endringer for beslutningstakere, forvaltning og politikere. Det finnes ingen kommersielt tilgjengelige løsninger som dekk er bransjens behov for en tverrfaglig tilnærming som tar hensyn både til økonomi, dyrevelferd og kjøttkvalitet.

Logistikk transport levende dyr - lavere transportkostnader, god dyrevelferd og prima kjøttkvalitet.

Omfanget på den nasjonale storfeavlen I Norge gir norske storfekjøttprodusenter et betydelig konkurransefortrinn i arbeidet med å bedre storfekjøttkvaliteten gjennom avl, også i internasjonal sammenheng. Det tas sikte på å benytte okser som slaktes fra GENOs fenotypeteststasjon, ca 600 okser i løpet av prosjektperioden i tillegg til ca 200 okser samlet inn i et forprosjekt (se vedlegg). I tillegg til individdata (avstamning, tilvekst mm.) skal div. slakte kvalitetsparametre registreres. Uttak av m.l. dorsi samt vevsprøver tas fra hver okse. Kjøttkvalitetsanalysene omfatter egenskapene farge, pH, intramuskulært fett, mørhet (Warner-Bratzler), calpain/calpastatin og ulike analsyer på mRNA og DNA nivå. Analys er av arvelig variasjon og beregning av arvelige sammenhenger mellom alle sentrale egenskaper utføres ved hjelp av anerkjent statistisk metodikk. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å gi en bred karakterisering av mørhet i en hel generasjon med seminokser i NRF, samt koble dette opp mot slektskap til andre generasjoner/linjer i populasjonen. Kombinert med resultater fra genstudiene er målsetningen i løpet av få år å kunne bedre mørheten i norsk storefekjøtt gjennom bevisst bruk av  av seminokser som nedarver mørere kjøtt. Kombinasjonen av kompetanse ved IHF/NLH og Matforsk er unik og gir oss en betydelig tverrfaglig styre til å løse de vitenskapelige spørsmålene i dette prosjektet.

Betydningen av arvelige årsaker til variasjon i mørhet i norsk storfekjøtt.

Utviklingen av mer yterike jordbærsorter har vært en av hovedårsakene til økningen i jordbærproduksjonen har til lands, som i verden for øvrig. Jordbærsorter klassifiseres på basis av deres blomstrings- og avlingsmønster. I dag er de viktigste sortene som  dyrkes engangsbærende sorter, som danner blomsteranlegg ved kort dag om høsten, og blomstrer og gir bær neste sommer. De såkalte ”everbearing” eller remonterende jordbærsortene ser ut til å danne blomsteranlegg og bær igjennom hele vekstsesongen ved vanl ig dyrkingstemperatur.  Remonterende jordbærsorter er på frammarsk ute i verden, men den plantefysiologiske bakgrunnen for blomsterknoppdanning er lite kjent, særlig ved dyrking under våre klimatiske betingelser. For den norske jordbærnæringen vil det være av stor betydning å få  økte kunnskaper om hvordan vekst og blomstring hos disse sortene påvirkes av temperatur og daglengde, men det vil også være verdifullt i den internasjonale forståelsen av blomstringsfysiologien hos denne arten.  I prosjektet vil vi undersøke følgende: 1. Samspill av temperatur og daglengde på blomstring og vegetativ vekst 2. Sortsforskjeller 3. Tilpassing til produksjon i en utvidet sesong på friland under plasttunnel  Prosjektet vil frambringe grunnleggende kunnskap om bruk av remonterende jordbærsorter og utvikle dyrkingsteknikker som forventes å gi grunnlag for en økt og mer forutsigbar produksjon av kvalitetsbær fra mai til september. Dette er et område med mulighet er for innovasjon, spesialisering og kommersiell utnytting for direkte konsum og eksportindustri.

Studier av remonterende jordbærsorter for  utvidet sesong og økte avlinger.

Sustainable breeding programmes are an essential part of any sustainable agricultural production system, and the management of genetic variation is a necessity to ensure sustainable animal breeding, ie. to ensure that livestock populations maintain their abilities for genetic adaptation. Next to maintaining genetic variability, a sustainable breeding programme also achieves genetic improvement, because otherwise ‘foreign’ populations will take over. Although modern animal breeding techniques, such as MOET  (Multiple Ovulation and Embryo Transfer), cloning, use of genetic markers, all tend to increase the genetic gain, they endanger genetic variability. The project therefore aims at developing methods for genetic improvement that utilise and not jeopardise genetic diversity. Generally the loss of genetic diversity can be measured by the increase of the inbreeding in a population. So, methods will be developed that manage the increase of the inbreeding and at the same time enhance  genetic improvement. Optimum Contribution selection has the potential for achieving this (Meuwissen, 1997), and will therefore be developed here from a theoretical selection method to a practical selection tool, which requires both theoretical and practi cal developments. The new selection tool will be implemented and tested in practical Norwegian breeding programmes for cattle, pigs and fish.

Sustainable Breeding Programmes: the management of Genetic Variability

Utvikling av hurtigmetode for bestemmelse av substanser som er årsak til rånelukt.

Harving mot ugras i korn skal utvikles for å redusere brukan av kjemiske middel i konvensjonell og integrert korndyrking og effektivisere ugraskampen i økologisk korndyrking. Undersøkelser innen ugrasharving i korn de siste årene har vist svært varierende  avlingsutslag, ofte uten at de som har gjennomført undersøkelsene har kunnet forklare hvorfor resultatene varierer så mye. I dette prosjektet skal utføringa av ugrasharvinga optimaliseres slik at den blir utført på rett utviklingsstadium til kornet og ba re når jordforhold og ugrassituasjon tilsier at dette tiltaket skal utføres for å sikre at kornet ikke mer tar skade av ugrasharving enn av den aktuelle ugraskonkurransen. I løpet av prosjektperioden har vi: 1) kvantifisert effekten av ugrasharving på ugr as og korn ved ulike jord- og klimaforhold og utviklingstrinn til ugras og korn, 2) kvantifisert effekten av ulike forebyggende tiltak på utviklingen til ugras og korn, 3) kvantifisert effekten av samspillet mellom ugrasharving  og ulike forebyggende tiltak på utviklingen til ugras og korn. Dette vil danne grunnlag for implementering av nye og forbedrede tiltak som allerede starter i markdager og informasjonsmøter arrangert i prosjektperioden.

Kriterier for optimal ugrasharving i korn

Avlsarbeid på småfe i Norge baserer seg tradisjonelt på naturlig bedekning. Både det organiserte avlsarbeidet i være- og bukkeringer og rekruttering av nytt avlsmateriale i enkeltflokker (innkjøp av avlsværer/bukker) har vært basert på flytting av hanndyr mellom besetninger. Statens dyrehelsetilsynet har i de siste årene innført restriksjoner når det gjelder flytting av dyr på besetningsnivå i sammenheng med bekjempelse av sykdommer som skrapesjuke. For mange besetninger er dermed semin det eneste alternativ for å få nytt avlsmateriale. Byggende på de gode resultatene fra prosjektet Småfesemin, som har medvirket til økt bruk av semin på sau i de siste årene, er hovedmålet for dette oppfølgingsprosjektet å videreutvikle semin på småfe til et fullgodt alternativ til naturlig bedekning. Dette skal hovedsakelig skje gjennom videre forskning på bedre metoder for brunstdiagnostikk, kvalitetsbedømmelse og frysing/tining av sæd med etterfølgende feltforsøk. Videreutvikling av Småfesemin er et treårig brukerstyrt samarbeidsprosjekt som samler Nordens kompetanse innen semin og småfe. Team Semin, Norsk sau- og geitalslag, NSG Semin AS, GENO, Norsvin og Helsetjeneste for geit representerer næringslivet, mens Norges veterinærhøgskole, Norges landbrukshøgskole og Sveriges lantbruksunivesitet står for det akademiske miljøet. Oppfølgingsprosjektet skal også sikre rekrutteringen innen forskningen på småfesemin ved at en doktorgradsstipendiat utdanner seg til forsker.

FINANSMARK-Finansmarkedet

Finanskrisen som avslørte norsk journalistikk?

Awarded: NOK 0.10 mill.

Funding scheme:

FINANSMARK-Finansmarkedet

Funding Sources

Thematic Areas and Topics