Investeringsrådgiving og interessemotsetninger. Analyse av verdipapirforetakets plikt til å la kundens interesser gå foran egne intereresser

Prosjektet vil ta utgangspunkt i en analyse av potensielt mostridende interesser i forholdet mellom investeringsrådgiver og kunde. Kundens første hovedinteresse er informasjonsinteressen, det vil si å motta tilstrekkelig informasjon til å være i stand til å treffe en informert investeringsbeslutning. Denne interessen består både av et behov for tilgang til informasjon og en forståelse av informasjonen. Kundens andre hovedinteresse er avkastningsinteressen, det vil si å treffe en investeringsbeslutning som gir høyest mulig avkastningspotensiale. Investeringsrådgiverens hovedinteresse er vederlagsinteressen. I snever forstand består denne av høyest mulig vederlag for tjenesten. I en videre forstand inkluderer den også inntjeningsinteressen for verdipapirfor etak som har et økonomisk interessefellesskap med rådgivningsforetaket. Et karakteristisk trekk ved investeringsrådgivning er at rådgiveren drar omsorg for kundens interesse i å treffe en informert investeringsbeslutning med maksimal avkastningspotensiale . Samtidig kan denne interessen komme i konflikt med vederlagsinteressen. Spørsmålet blir hvor langt investeringsrådgiver da har plikt til å sette kundens interesser foran egne interesser. Med dette som utgangspunkt, skal jeg identifisere og kategorisere ulike typer interessekonflikter, og analysere den rettslige regulering. Videre inngår en analyse av ulike reguleringsinstrumenter, forholdet til MiFID, Kredittilsynets prøvingsintensitet, forholdet til parallelle interessemotsetninger, forholdet til almin nelige formuerettslige regler og prinsipper og komparative studier. Analysen vil kunne virke forebyggende mot regelbrudd og kunne være avklarende når konflikter oppstår. Dette vil kunne bidra til å styrke tilliten til verdipapirmarkedet generelt og invest eringsrådgivning spesielt. Analysen vil også kunne bidra til å avdekke eventuelle svakheter i regelverket og dermed gi premisser til en rettspolitisk diskusjon om behovet for regelendringer.