Standardheving av skogbrukets veinett

Et skogsbilveinett med god standard bidrar til at skogsdriften kan gjennomføres med et optimalt valg av metode og tidspunkt, samtidig som inntransporten av tømmer til industrien kan foregå jevnt over hele året. Dagens situasjon er at vi har for mange eldr e veier med lav standard. Dette blir ikke bedre med de forventede klimaforandringer med kortere teleperiode og mer intens nedbør. Konsekvensene av å ikke investere i bedre veistandard er økte lagerkostnader, nedkjørte veier, reduserte lass, økte utslipp o g mindre fleksibilitet mht valg av driftsområde og utstyr. Om man regner en kostpris av 300 kr/m vei, så vil byggingen av Hedmarks skogsbilveinett ha en verdi på 3,6 milliarder investerte kroner. Årlig brukes det 12-15 mill. kroner i vedlikehold, tilsvar ende 0,4 % av investeringen. Dette beløpet er for lavt til å ivareta investeringen på en god måte (Glommen skog 2012). For å nå målet om å øke aktiviteten knyttet til standardheving av skogsbilveinettet, har vi identifisert 3 hovedutfordringer: - Kan ve ivedlikeholdet profesjonaliseres? - Er dagens virkemidler og rammebetingelser optimale for å nå dette målet? - Hvordan kan vi mer effektivt øke veienes bæreevne? Et tiltak for å øke både kvalitetet og aktivitet i vedlikeholdet av skogsbilveier kan være å få på plass et reelt tjenestetilbud. Det finnes ingen profesjonell tibydertjeneste i dag. Det normale er en blanding av egeninnsats og bruk av lokale entreprenører, men som regel ikke med ønsket hyppighet eller kvalitet. For å øke aktiviteten innen vedl ikehold og ombygging av skogsbilveier mener vi også at det er relevant med en gjennomgang av dagens rammebetingelser både i forhold til offentlige og markedsmessige virkemidler. Et viktig element i øke skogsbilveienes standard er å forbedre veienes bæree vne slik at de tåler trafikkbelastning i teleløsning og perioder med mye nedbør. Nye løsninger kan være å forsterke veikroppen gjennom innblanding av ligninprodukter, aske eller grovere grusfraksjoner.