Samhandlingsreformens effekt på kommunen som helsefremmende og sykdomsforebyggende aktør

This project focuses on one of the main components of the Coordination Reform namely public health - understood as health promotion and disease prevention. According to the reform agenda should the municipalities, parallel with efforts to take over specia list health functions and co-finance hospitalizations, promote health and prevent lifestyle-related diseases such as type-2 diabetes, obesity and heart related - diseases. The aim is to reduce the future municipal costs for hospital admissions. Municipal ities have a number of agencies engaged in public health related work. We will examine how such work is organized, coordinated, and governed as well as the type of measures implemented. Some diseases are particularly prevalent among sections of the immigr ant population and the project will have a special focus on those. We will study the immigrant-rich municipalities to see if they have introduced special measures for this specific group. Public health work is expensive and time consuming. At the same ti me it takes time before it bears fruit. The question is whether the reform tools themselves - economic incentives, legal requirements and calls for cooperation - are adequately geared towards creating the desired pressure on the municipalities to intensif y such work.

Dette prosjektet tar for seg ett av Samhandlingsreformens to hovedområder; nemlig folkehelse - forstått som helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Parallelt med arbeidet med å overta spesialisthelsefunksjoner og delfinansiere sykehusinnleggelser, s kal kommunene også fremme helse og forebygge livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes 2, overvekt og hjerte - og karsykdommer. På lengre sikt er målet at helsefremming og forebygging skal redusere kommunenes utgifter til sykehusinnleggelser. Kommunen e har en rekke instanser som driver folkehelserelatert arbeid. Vi vil undersøke hvordan folkehelsearbeidet organiseres, koordineres, hvilke samarbeidsrelasjoner som utvikles samt hvilken type tiltak som implementeres. Noen sykdommer er spesielt utbredt bl ant deler av innvandrerbefolkningen og prosjektet vil ha et spesielt fokus på disse. Vi vil studere innvandrerrike kommuner for å se om de har innført spesielle tiltak overfor denne gruppen. Folkehelsearbeid er både kostbart og arbeidskrevende. Samtidig tar det tid før det bærer frukter. Spørsmålet er om grepene reformen i seg selv - økonomiske incentiver, lovpålegg og oppfordringer om samarbeid - er nok til å skape det ønskede trykket på slikt arbeid.