Utvikling og validering av dyrebaserte velferdsindikatorer egnet til løpende oppfølging av velferd i slaktekyllingproduksjonen

Animal welfare is key to an ethical and sustainable production. In order to monitor welfare on a commercial level, all Norwegian broiler flocks are assessed for footpad dermatitis at slaughter. This project aimed at developing additional welfare indicators, which could be included in the Norwegian animal welfare program for broilers. We have examined indicators both at farm and at slaughter, such as fear, emotional state, lameness, mortality, rejection and flock uniformity. In order to get a comprehensive and reliable measure of welfare, the broiler industry will now include two new indicators; the transect walk at all farms once a year, and a welfare index, consisting of the four indicators flock uniformity, total rejection, total mortality and proportion culled of total mortality. Norwegian broiler companies have made it mandatory to use a variety of enrichments in their broiler production, including provision of peat, roughage and elevated platforms. The combined effects of these enrichments may encourage exploration, locomotion, comfort activities and possibly contribute to improved leg health. We conducted a study to investigate effects of commercially applied environmental enrichments on behavior and lameness in broilers. During 2 consecutive flocks, a total of 18,200 broilers (mixed sex Ross 308) were randomly allotted to either an enriched or control treatment in a commercial broiler house. The house was divided along the middle by a plastic wall, ensuring that no birds or enrichment materials could move between treatments. The flocks were observed at 16 and 30 days of age to investigate differences between enriched (peat, bales of lucerne hay, and elevated platforms) and control birds with regards to behavioral activities and lameness. In general, the combination of peat, bales of lucerne hay and elevated platforms increased specific exploratory, locomotory and comfort behaviors. Interestingly, even when no enrichments were close to the observation patch, enriched birds still showed more activity in the form of ground pecking and body shakes. In conclusion, enriched birds showed higher levels of several activities than control birds, also in areas where no enrichments were present.

Prosjekt Kyllingscore har undersøkt en rekke velferdsindikatorer på gården og på slakteriet. Resultatene har ført til at to nye velferdsindikatorer inkluderes i dyrevelferdsprogram slaktekylling; helsetransect på alle gårder årlig, og en velferdsindeks som består av fire slakteriregistreringer. Til sammen vil disse to nye indikatorene bidra til forbedring av kyllingens velferd, en målrettet rådgiving til den enkelte produsent, og ha en omdømmepositiv effekt. I tillegg har arbeidet i prosjekt Kyllingscore bidratt til å dokumentere effekten av, og øke bruken av miljøberikelser hos alle kommersielle slaktekyllingprodusenter. Tilsammen har arbeidet og resultatene fra prosjektet bidratt positivt for kyllingens velferd.

Velferd i slaktekyllingproduksjonen har kommet på dagsorden i takt med økende forskningsbasert kunnskap om dyrevelferd og fokus fra samfunnets side. Kyllingproduksjonen er intensiv og omvandler effektivt fôrressurser til kjøtt. Kjøttet er magert, og har h att sterk forbruksøkning de siste årene. Over 60 millioner kyllinger ble slaktet i Norge i 2012. Forhold som berører dyrevelferd hos slaktekylling vil derfor angå et stort antall enkeltindivider. Dyrevelferdsbegrepet er sammensatt, og for å måle dyrevelfe rd behøves dyrevelferdsindikatorer. Tråputeskader er en slik indikator, og overvåkes for alle slaktede flokker. Tråputescore er et kumulativt mål på ulike miljøfaktorer, og tiltak iverksettes om scoren er for høy. Det er av stor interesse å finne fram til flere slike indikatorer, som kan si mer om dyrevelferden hos norsk slaktekylling. Hovedmålet er å utvikle verktøy for løpende og objektiv vurdering av dyrevelferd for slaktekylling. Omfattende målinger av en rekke velferdsparametere ute på gården er muli g, men er svært ressurskrevende. Lykkes man i å identifisere enkeltindikatorer som gir et riktig bilde av den "totale" dyrevelferden, kan dette implementeres slik at vi får en løpende dyrevelferdsovervåkning av alle slaktekyllingflokker i Norge. I prosjek tet vil det bli utviklet en velferdsprotokoll for norske forhold, som vil bli sammenholdt med resultatene av tråputeundersøkelsene. Man vil forsøke å identifisere nye potensielle dyrevelferdsindikatorer, og bruke protokollen til å vurdere og validere diss e. Sammenhengen mellom tråputescore og tråputenes overflatetemperatur vil bli undersøkt, som indikasjon på betennelse og potensiell smerte for dyra. Effekten av ulike typer fôrbaserte miljøberikelser vil også bli undersøkt, med hensikt å bedre velferden g enerelt og beinhelse spesielt. Resultatene fra forsøkene vil både være grunnlag for rådgivning og forbedring på den enkelte gård, og kunne bidra til en løpende overvåkning av dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon.