2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Energidepartementet

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Diverse

Nærings- og fiskerid

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Frankrike

Forskerprosjekt

Internasjonale utlysninger

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Petroleum

Miljøteknologi

Energi

Tjenesterettet FoU

Nordområdene

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

CO2-håndtering

Globale utfordringer

Co-Funded/ERA-NET

Digitalisering og bruk av IKT

Anvendt forskning

Lavutslipp

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Land-Sea interface: Let’s observe together!

LandSeaLot will link together in situ, model and earth observations (EO) and connect related communities, citizens and initiatives such as Copernicus, ESA, EEA, GEOSS, EMODnet and the European Digital Twin of the Ocean. These observations will be used in a gap analysis to co-design a common land-sea interface observation strategy and an implementation plan. LandSeaLot participants will simultaneously work on improving: in situ and EO capabilities, models to reduce the model/observations gap and the integration of model, in situ and satellite data. Observation capacity will be increased through tested, improved and guided use of low-cost technology by citizens, facilitated by the network of European marinas. The technologies selected will be piloted in Integration Labs (ILs) together with improved and integrated in situ and EO observation techniques and model outputs. LandSeaLot ILs will cover selected areas in the Black, Aegean, Mediterranean, Atlantic, North and Baltic Seas, with a range of catchment, tidal and meteorological regimes. Experts and citizen science leaders will work in the ILs together with JERICO-RI, DANUBIUS-RI and ICOS-ERIC, and with regional policy makers and managers to tailor integrated observations that will provide them with information to manage societal challenges. These will include assessment of the lateral carbon flux and stock, plastics transfer, nutrients impact on primary production and eutrophication, supporting biodiversity conservation, improving modeling capability and supporting climate change adaptation (storm surge, floods, heat waves, coastal erosion, saltwater intrusion). Data generated in the ILs will be made FAIR available via EMODnet and interoperability, and semantic solutions for existing, international data flows will be developed. Relevant communities will be engaged by workshops, conferences, training, a high-tech summit and by a communication strategy including videos and policy briefs to ensure LandSeaLot’s legacy.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

Optimisation of digital catch monitoring and reporting in European Fisheries

 OptiFish will strive to provide technological solutions that will simultaneously improve the sustainability of fisher’s operations, enhance control processes and strengthen society’s trust in their products.
OptiFish will develop, test and recommend a set of innovative technologies and tools supported by artificial intelligence (AI) to provide the management, the fishing sector and the scientist with data on catch volumes, catch compositions and the fishing environment. 
The goal is to unlock the full potential of technologies such as electronic and genetic monitoring for automated species recognition based on AI and computer vision to reduce discards, unreported landings and unreported fishing activities, ultimately establishing  a fisheries control and enforcement system fit for the digital age. The technologies are not enough alone, it is also critical to consider the combination of technologies and the integration of computer vision models, the wide range of data sources and their subsequent formats, while also addressing stakeholders needs and acceptance. 
This goal cannot be achieved by a single project, which is why the aim of OptiFish is to lay a solid foundation for full technological development from which other projects and initiatives can be built. The project will place a strong focus on species recognition in different fisheries equipped with distinctly different catch handling facilities and in different European sea basins. 
To ensure that these innovations are relevant to fisheries management, OptiFish has participation from the Norwegian Directorate of Fisheries, and has received written support from the European Fisheries Control Agency (EFCA), the Basque, Danish and Belgian Fisheries authorities.



Midlene fra NOS-HS-Sekr. nord. sam.nemd. HumSam fordelt på år

Midlene fra NOS-HS-Sekr. nord. sam.nemd. HumSam fordelt på fylker

Midlene fra NOS-HS-Sekr. nord. sam.nemd. HumSam fordelt på fagområde

Førstearkivar

SAS-redaktionen är belägen i Uppsala. Huvudredaktörerna är knutna till Namnarkivet vid Institutet för språk och folkminnen vilket är samlokaliserat med Seminariet för nordisk namnforskning, Uppsala universitet. De bägge institutionerna utgör med sin samla de kompetens inom namnforskningen en central och  kreativ forskningsmiljö. Vid institutet finns också en av världens största namnsamlingar. Redaktionen har knutit till sig ledande representanter för personnamnsforskningen i Norden, forskare från Oslo, Hel singfors och Köpenhamn. Planer finns också att utöka och föryngra detta redaktionsråd. Genom det nätverk som framför allt förekommer genom Nordiska samarbetskommittén för namnforskning (NORNA) har redaktionen utmärkta  möjligheter att få expertgranskning  av artiklarna utöver den egna kompetensen. Även tillgången på recensenter med högsta vetenskapliga kompetens är god. I de senaste årgångarna har i genomsnitt 10 verk recenserats

NOP Söknad om tidsskriftsstötte för Studia anthroponymica Scandinavica

Prosjektet RETURN har som hensikt å muliggjøre storskala lagring av CO2 i gamle olje og gassreservoarer, hvor
trykket er veldig lavt etter mange år med produksjon av olje eller gass. RETURN samler mange industri og
forskningspartnere i Norge, Nederland, Storbritannia, Tyskland, Italia og Canada. Det er stor gevinst i å lagre CO2 i
uttømte felt, siden disse er velkjente fra produksjonstida og trykket er lavt, noe som tilsier at det er plass til store
mengder CO2 uten lekkasjerisiko forbundet med for høyt trykk. Prosjektet vil håndtere tekniske utfordringer som
gjenstår, knyttet til sterk kjøling av CO2 når det injiseres i lavtrykksreservoarer. Frysing, hydratdannelse og
faseoverganger i nærbrønnsområdet kan føre til plugging av porenettverket og hindre videre injeksjon. Gode
numeriske verktøy er nødvendig for å finne trygge driftsparametre. Videre må en ta hensyn til at spenningene i
bergartformasjonene ikke endrer seg uniformt under produksjon av olje og gass. Ved injisering av CO2 kommer man
ikke tilbake til den opprinnelige spenningsfordelingen. Spenningskonsentrasjoner kan dermed oppstå, med fare for
oppsprekking og danning av en lekkasjevei. I tillegg må man håndtere spenninger som følge av temperaturendringer
ved injeksjon av kald CO2. I dag håndterer man disse utfordringene ved å varme opp CO2 før injeksjon eller bruke et
høyt antall brønner med lav rate. Løsningen er dyr og krever mye energi. RETURN vil forske på nye løsninger som har
som mål å muliggjøre effektiv, billigere gjenbruk av tomme reservoarer for langtidsdeponering av CO2. For å nå
målet blir det forsket på (i) nye strømningsmodeller som tar hensyn til koblingen mellom brønn og reservoar; (ii)
oppførsel av bergarter under trykk og temperaturendringer og (iii) brønnintegritet under temperaturendringer,
gjennom eksperimenter, modellering og felttesting. Prosjektet vil publisere resultatene og lage retningslinjer for
industrien basert på reelle feltdata. Installasjon av fiberoptiske kabler ved Svelvik feltlab er fullført. Både rette og heliske fibre er nå tilgjengelig fra instrumenthytta, for alle de fire overvåkningsbrønnene og kan kjøres i ei sløyfe hvis operatøren ønsker det, gjennom et konnektorpanel. Dette utstyret blir viktig for ACT SENSE-prosjektet for lekkasjeovervåking, og blir brukt i RETURN for å validere modeller om CO2 spredning i nærbrønnsområdet. En slik testkampanje ble fullført etter sommeren 2023, hvor CO2 er injisert i en brønn som vi vet lekker, og fiberoptikk og geofoner er rekruttert til å se på injeksjonsbrønnen og prøve å kvantifisere lekkasjen (vi vet totalt injisert volum, vi vet at vi nøyaktig kan kvantifisere ansamlet CO2 under det tette skiferlaget og vi "jukser" med å måle også lekket CO2 som kommer opp i stålrøret som konsoliderer brønnen på overflaten). I mars 2023 ble andre årsmøtet i Trondheim arrangert med deltakere fysisk til stede, samt på videolink. Det andre seminaret til arbeidspakke 5 ble arrangert dagen etter på Rotvoll av Equinor. I juni 2023 ble det holdt felles seminar mellom RETURN og EU-prosjektet DISCO2 Store, hos SINTEF i Trondheim, etterfulgt i september av et felles ACT 3 webinar (SHARP, Cementegrity og RETURN). Begge arrangementene fikk stor oppmerksomhet og tiltrakk engasjerte deltakere. Andre resultater hos SINTEF har vært mekanisk, akustisk testing og CO2-eksponering av småprøver (Whitby og Lille John skifer) i samarbeid med NCCS. I tillegg har en lavfrekvens test blitt kjørt på Lille John, hvor en plug er "ristet" med ørsmå kompresjonsbølger ved lav, seismisk frekvens, noe som gjør at man kan måle stivheten til materialet veldig nøyaktig, før og etter CO2-eksponering. Det ser ikke ut til at materialets stivhet ble endret etter eksponering. Hydrattesting ble også kjørt i SINTEF, hvor CO2 flømmes gjennom en plugg mens temperatur og trykk endres slik at hydrat-"is" dannes i porene. Første resultater viser at dannelsen ikke er totalt reversibel når temperaturen økes igjen ti startverdi.

Prosjektet RETURN har som hensikt å muliggjøre storskala lagring av CO2 i gamle olje og gassreservoarer, hvor trykket er veldig lavt etter mange år med produksjon av olje eller gass. RETURN samler mange industri og forskningspartnere i Norge, Nederland, Storbritannia, Tyskland, Italia og Canada. Det er stor gevinst i å lagre CO2 i uttømte felt, siden disse er velkjente fra produksjonstida og trykket er lavt, noe som tilsier at det er plass til store mengder CO2 uten lekkasjerisiko forbundet med for høyt trykk. Prosjektet vil håndtere tekniske utfordringer som gjenstår, knyttet til sterk kjøling av CO2 når det injiseres i lavtrykksreservoarer. Frysing, hydratdannelse og faseoverganger i nærbrønnsområdet kan føre til plugging av porenettverket og hindre videre injeksjon. Gode numeriske verktøy er nødvendig for å finne trygge driftsparametre. Videre må en ta hensyn til at spenningene i bergartformasjonene ikke endrer seg uniformt under produksjon av olje og gass. Ved injisering av CO2 kommer man ikke tilbake til den opprinnelige spenningsfordelingen. Spenningskonsentrasjoner kan dermed oppstå, med fare for oppsprekking og danning av en lekkasjevei. I tillegg må man håndtere spenninger som følge av temperaturendringer ved injeksjon av kald CO2. I dag håndterer man disse utfordringene ved å varme opp CO2 før injeksjon eller bruke et høyt antall brønner med lav rate. Løsningen er dyr og krever mye energi. RETURN vil forske på nye løsninger som har som mål å muliggjøre effektiv, billigere gjenbruk av tomme reservoarer for langtidsdeponering av CO2. For å nå målet blir det forsket på (i) nye strømningsmodeller som tar hensyn til koblingen mellom brønn og reservoar; (ii) oppførsel av bergarter under trykk og temperaturendringer og (iii) brønnintegritet under temperaturendringer, gjennom eksperimenter, modellering og felttesting. Prosjektet vil publisere resultatene og lage retningslinjer for industrien basert på reelle feltdata.

Reusing depleted oil and gas fields for CO2 sequestration - Norsk deltakelse

Utslipp fra petroleumsproduksjon utgjør over 25% av Norges totale CO2-utslipp, og disse må reduseres betydelig for å nå Norges ambisjoner i Parisavtalen. En måte å redusere disse utslippene på er å gå over til fornybar energi for å drive alle operasjonene og offshore-plattformene. På grunn av den variable forsyningen av fornybar energi som vind og sol, er det imidlertid nødvendig å kunne lagre overskuddsenergi for å gjøre den tilgjengelig når produksjonsnivået synker (f.eks. om natten eller når vinden slutter å blåse). I dette prosjektet undersøker vi om energi, i form av hydrogen (H2), kan lagres trygt under bakken i ferdigproduserte olje- og gassreservoarer. Disse er allment tilgjengelige i Norge, og deres bruk for H2-lagring kan åpne for en fornybar offshore-fremtid for landet. Prosjektet involverer et nasjonalt team av verdenskjente eksperter innen geokjemi (kjemien til mineralreaksjoner i bergarter), geomekanikk (faststoffmekanikk brukt på porøse bergarter), materialvitenskap og reservoarstrømningsmodellering (studie av porevæskestrømmen i underjordiske bergarter) fra SINTEF, NORCE og Universitetet i Oslo, og en internasjonal forskningspartner fra Queen Mary University of London, en anerkjent ekspert innen oljefeltkjemi og strømning i porøse medier (som oljebærende bergarter). Gjennom eksperimenter og modellering vil teamet studere interaksjonen mellom H2 og bergarter i undergrunnen, reservoarstrøm og takbergartsintegritet. Prosjektets første arbeid har vært å lage en klikkbart kart over Nordsjøen, med estimater av hvor store volumer av hydrogen som kan lagres i norsk sektor. Av spesiell interesse er områdene der havvindparker er planlagte, og områdene med stor olje og gassaktivitet, med tilgjengelige gamle felt som kunne brukes for hydrogenlagring. Brukeren kan få opp informasjon om potensialet for H2-lagring, i volum og tilsvarende energipotensial. Resultatene peker på at de store feltene har kapasitet til å lagre hele Norges årlige energibehov. Modellering viser i tillegg at risikoen for betydelig tap av H2 gjennom takbergart er liten, med kun diffusjon over 10 m etter 10 000 år (og det hvis lageret ble holdt fullt bestandig, mens i praksis blir lageret tømt og fylt på nytt hele tiden). En student fra Ecole Polytechnique i Paris besøkte SINTEF om våren og så på tretthetseffekter på takbergart som tetter et reservoar, der det fylles og tømmes for H2 syklisk. Resultatene viser at det er viktig å ikke tømme helt reservoaret hver syklus, ellers deformeres områder rundt reservoaret mer og mer, med risiko for at bergarten går i brudd, og en potensiell lekkasjevei oppstår. I laboratoriet ble både sandstein- og skiferkjerner eksponert for H2 over lengre tid, for så å bli testet for endringer i mekaniske egenskaper. Heldigvis ble ikke store forskjeller målt mot kontrolltester uten eksponering, noe som gir forsterket tro på at lagringskonseptet er levedyktig, selv om analysen av porefluiden i kjernene viser til noen kjemiske endringer. Disse resultatene har blitt presentert i 3 forskjellige konferanser og fått gode tilbakemeldinger og interesse. En annen student fra Ecole Polytechnique har videreutviklet en klikkbar kartløsning (GIS) som viser kapasiteten til de store gamle gassreservoarer offshore Norge til å lagre H2, og hva det tilsvarer i kWh. Hun brukte forskjellige metoder for å beregne tilgjengelig porevolum og hvor mye H2 som kan fylle disse porene. Post-doc M. Masoudi har vært på kort opphold i Herriot Watt universitetet i Skottland, for å utveksle kunnskap om geokjemisk modellering i porøse medier. Nylig ble også to dager brukt på kjernelageret til Oljedirektoratet (OD) for å bore ut kjerneprøver fra mange gamle felt på norsk sokkel, fra mange forskjellige steinformasjoner. Prøvene er blitt fraktet tilbake til SINTEF og vil karakteriseres og eksponeres til H2 av to nye masterstudenter fra Bremen i Tyskland, som er nettopp ankommet i Trondheim.

Emissions from petroleum production stand for over 25% of Norway's total CO2 emissions, and these must be significantly reduced for the country to reach its ambitions in the Paris Agreement. Powering offshore platforms by renewables is thus an important goal, but it relies on large-scale energy storage options for balancing out the mismatch between power supply and demand. In the present project we investigate whether energy, in the form of hydrogen (H2), can be stored safely underground in depleted oil and gas reservoirs. These are widely available in Norway, and their use for H2 storage can open for a renewable offshore future for the country by powering petroleum platforms. The project involves a national team of world-renowned experts in the fields of geochemistry, geomechanics, materials science and reservoir flow modelling from SINTEF, NORCE and the University of Oslo, and an international research partner from Queen Mary University of London, an acclaimed expert in oilfield chemistry and flow in porous media. Through experiments and modelling, the team will study the fundamental geochemical effects of H2 in the subsurface, reservoir flow and caprock integrity. This will give a first indication on whether future, more applied, research projects should be initiated on the topic.

Clean offshore energy by hydrogen storage in petroleum reservoirs

Prosjektet SPHINCSS har hatt som mål å undersøke nærmere risikobildet knyttet storskala CO2-lagring, spesielt når det gjelder planer offshore Norge. Fokuset har vært rettet mot geomekaniske innvirkninger på evnen til et valgt lagringsreservoar å holde CO2 trygt i lagerets formasjon og bergart. Med geomekanikk mener man studien av trykkfordeling i en bergart som er påvirket av samspill mellom porefluidtrykket og solidtrykk i tre retninger som overføres mellom bergartens korn og mineralsement mellom nabokorn. Enhver økning eller reduksjon i poretrykket som følge av injeksjon eller produksjon av fluid (i vår studie CO2, saltvann eller olje og gass) vil påvirke solidtrykkomponentene, kalt spenningene. Både reservoar og toppbergartsspenningene påvirkes, spesielt i grenselandet mellom de to og der forkastninger skiller mellom dem. I prosjektet fikk vi studert i detalj kjerner fra Draupne-skifer (donert av Equinor) og vurdert dets evne å motstå eksponering til CO2. Dette ble gjort ved å måle styrke og stivhetsendringer når en plugg blir eksponert til mange variasjoner i CO2 og saltvann-blandinger. I dette prosjektet fikk vi introdusert nye metoder for å undersøke innvirkning av CO2 på mekaniske skiferbergarts egenskaper:
- Lange kompresjonstester på små kjerner med SINTEF miniatyr-trykkcelle, hvor et lite hull er boret i senteret av pluggen for å få raskere inntrengning av CO2 løst i saltvann. I disse testene måles stivhet og styrke uten CO2 og samme prosedyre testes med eksponering til CO2. Her så vi litt svekking av de pluggene eksponert til CO2, men dette er i svært liten grad, trolig fordi Draupne ikke inneholder mye syrefølsomme mineraler.
- Lavfrekvens testing, hvor skiferplugger utsettes for syklisk kompresjon i en spesiell celle, designet for å gjenskape effekten av en seismisk bølge som treffer pluggen. Her er deformasjonen så liten at den ikke ødelegger pluggen, og derfor er testen slik at men kan teste på samme plugg effekten på stivhet av referanse-saltvannmetning med tilførsel av CO2 seinere i testen. Stivheten er målt kontinuerlig med veldig hør presisjon, og man kan derfor identifisere lengre tids trender. Her så vi neglisjerbar endring i pluggens stivhet da CO2 ble introdusert.
- "Punch" testing, hvor en spesielt-designet kompresjonscelle er brukt på 5 mm diameters "pannekaker" av Draupne-skifer. Et stempel punkterer et lite hull i skiven, og kraften som trengs til det måles. Skjærstyrken til materialet kan da beregnes. Mange slike tester kan utføres på samme plugg, pga de små dimensjonene som trengs. Draupne-skiferen ble eksponert til saltvann, CO2-gass løst i saltvann, superkritisk CO2 løst i saltvann, tørr CO2 og luft. Testene ble repetert for hver eksponering etter 1 dag, 2 dager og 7 dager for å vise tidsutvikling av styrken til skiferen. Her så vi at tørr CO2 (i felt, injiseres det tørr CO2, men den plukker med seg fuktighet jo lenger den er i kontakt med porevann) svekker skiferen mindre enn CO2 løst i saltvann, som svekker steinen litt mer enn kun saltvann.
Andre laboratorieaktiviteter inkluderte undersøkelse av naturlige sprekker i Draupne-skifer ved hjelp av skjærbokstesting hos NGI i Oslo og bruk av UiOs HADES celle under synkrotronsstråling i Grenoble. Skjærboksen forflytter den ene siden av en sprekk relativt til den andre som forblir stasjonær, og friksjonen som oppstår måles som funksjon av hastighet. Resultater fra denne testingen er at kompresjon oppstår ved skjæring, noe som tyder på at en sprekk eller forkastning i Draupne ville leges under deformasjon, altså gode nyheter. Første analyser fra HADES-testen viser at man er i stand å identifisere CO2-dråper som trenger inn i en sprekk (som vi forårsaket med kompresjonstesting), og at lengre eksponering kan vise om sprekken åpnes mer eller leges og lukkes til slutt, siden vi klarte å beregne alle lokale deformasjoner vha bildeanalyse.
På modelleringssida fikk vi bruke SINTEF sin fraktureringskode MDEM til å simulere lekkasjerisikoen langs en forkastning. Resultater viser at reduskjon i poretrykket som følge av oljeproduksjon kan danne sprekker langs forkastningen og dermed en lekkasjevei hvis CO2 injiseres i samme reservoar, mens en saltvannbærende lager tåler mer trykkøkning. Disse konklusjonene ble verifisert med en kommersiell kode. En annen enkel modell simulerte fraktureringsrisiko i reservoaret som følge av deponering av oppløst partikler i porehalsene og økt injeksjonstrykk. Som forskerprosjekt var det også viktig å ha fokus på utdanning: en post-doc og 3 Franske masterstudenter deltok i laboratorie og modelleringsarbeid, som resulterte i 2 journalartikler. I itllegg fikk Post-doc N. Agofack reise 2 ganger til Frankrike for å besøke A. Bois fra Curistec i Lyon og prof. J. Sulem fra Ecole des Ponts i Paris som var rådgivere i prosjektet og hjalp med planlegging og tolking av forsøkene. N. Agofack tilbrakte også 3 uker på Lawrence Livermore lab i California, hvor han fikk opplæring i bruk av koden deres Geos.

In order to ensure CO2 storage site containment, the highest confidence in modelling the geomechanical changes occurring in the surrounding rocks has to be attained. Prior work has highlighted that expected stress changes will be of different nature at different locations in a caprock overlying a storage reservoir and in the proximity of faults bounding it. In addition, different stress paths are expected for aquifers and depleted reservoirs, again impacting expected stress distribution in the caprock. Hysteresis here refers to non-uniqueness in explored deformation states upon varying stress; these stress variations can be the outcome of pressure cycles in the reservoir, geological stress variations (burial and uplift sequences) and in the near-well area, the consequence of cyclic injection and temperature values.
This project will explore the consequences of varying pore fluid pressure in a CO2 storage site on the stress state in the reservoir (particularly around the injection well), the caprock and bounding faults. This will be done for aquifers and depleted oil/gas fields, for features taken from North Sea candidate sites proposed by Statoil.
- Experiments will mimic fluid injection and well shut in cycles, monitoring fatigue effects and thermal stress possible damage. Exposure tests to CO2 will complement the investigation, addressing geochemical effects on rock stiffness and strength, for several lithologies. These tests will be conducted on state-of-the-art rigs at SINTEF and Ecole des Ponts Paris and analysed in collaboration with Curistec, France and Lawrence Livermore National Laboratories, USA.
- Stress path effects on rock specimens including field shale donated by Statoil will be measured in triaxial conditions and for partial CO2 saturation, combined with seismic and ultrasonic acoustic measurements at SINTEF.
- Fracture shear and fault reactivation tests will be carried out at NGI. NGI and SPR will then run reservoir scale geomechanical modelling.

NOS-HS-Sekr. nord. sam.nemd. HumSam

NOP Söknad om tidsskriftsstötte för Studia anthroponymica Scandinavica

Awarded: NOK 52,999

Summary

Funding scheme:

NOS-HS-Sekr. nord. sam.nemd. HumSam

Funding Sources

Thematic Areas and Topics