Re-directing the gaze: an international quest for promising practices in long-term residential care.

Many of our most vulnerable seniors receive care and treatment in nursing homes and other long-term institutions, both in Norway and in many other countries in Europe and North America. Despite the objective both in Norway and other OECD countries to real ize the "best effective level of care" (Beon principle) , many of our dependent elderly will spend their last years in nursing homes and other long-term institutions. Thus it becomes an important concern for care research both in Norway and internationall y to explore these institutions. Both in relation to the extent to which the, first and foremost, older residents receive health and care services, and the extent to which they achieve a dignified and meaningful life and a good last home. It can be easy to focus on mistakes, imperfections and deficiencies relating to nursing homes and other long-term institutions for the elderly. Another approach might be to seek to identify promising practices in which researchers and stakeholders in the field can learn from national and local experiences. Such promising practices can be primarily attributed to the approaches and practices of care and caring, but also to the personnel organization, models of interaction related to home care and specialist health care, f unding models, and models for management, monitoring and reporting. A good international cooperation on care and care research can also contribute to an increased understanding of the important conditions for promising care practices.

Mange av våre mest sårbare eldre mottar omsorg, pleie og behandling i sykehjem og andre langtidsinstitusjoner, både i Norge og i mange andre land i Europa og Nord-Amerika. Til tross for målsettingen både i Norge og andre OECD land om å realisere det «best e effektive omsorgsnivå» (BEON-prinsippet), så vil nok svært mange av våre skrøpeligste eldre tilbringe sine siste år i sykehjem og andre langtidsinstitusjoner i overskuelig fremtid. Dermed blir det et viktig anliggende for omsorgsforskning både i Norge o g internasjonalt å utforske disse institusjonene, i forhold til i hvilken grad de primært eldre beboerne mottar gode helse- og omsorgstjenster og i hvilken grad de oppnår et verdig og meningsfullt liv og et godt siste hjem.Det kan være lett å fokusere på feil, ufullkommenhet og mangler knyttet til sykehjem og andre langtidsinstitusjoner for eldre. En annen tilnærming kan være å søke å identifisere lovende praksiser der forskere og sentrale aktører i feltet kan lære av ulike nasjonale og lokale erfaringer. Slike lovende praksiser kan først og fremst knyttes til tilnærminger og praksiser for omsorg og omsorgsarbeid, men også til personellorganisering, modeller for samhandling knyttet til hjemmetjenester og spesialisthelsetjeneste, finansieringsmodeller, og modeller for styring, monitorering og rapportering. Et godt internasjonalt samarbeid om omsorgsarbeid og omsorgsforskning kan også bidra til økt kunnskap om viktige mulighetsbetingelser for lovende omsorgspraksiser.