Mellom rettssikkerhet og effektivitet. Nye rettslige strategier mot organisert økonomisk kriminalitet.

The working title of the project funded by the Norwegian Finance Market Fund is «Between rechtssicherheit and efficiency: new strategies against organized economic crime». The project consists of three main research components. The first component is a PhD thesis. The topic is «Non-public investigations of economic crime». The point of departure in a society established on the rule of law is that the state have the competence and obligation to investigate allegations of criminal activity. However, in the realm of economic crime, a clear trend has emerged. I.a. that suspicions and allegations of economic crimes are not reported to and investigated by the proper authorities. Instead a private investigation is initiated. Private investigations take different forms. Sometimes they are carried out internally. More commonly, a private firm party may be hired (e.g. a forensics department in a law firm). Private investigations are used mostly by private firms. However, state branches also make use of private firms to carry out investigations of economic irregularities/economic crime. In 2017 I think it is a proper assessment that non-public investigations of economic crime is becoming more common than investigations carried out by the police. It is striking that there are almost no rules and principles governing private investigations. An important research task is to identify and analyse principles and rules which should be applicable in the case of non-public investigations of economic crime. Another important research activity is to identify and discuss different types of such investigations. The second research component of the project has the working title «Exploring the borders of criminal law». The traditional remedy to fight economic crime is by using criminal law, i.a. criminalization and punishment. Criminals engaging in serious and organized crime are developing sophisticated methods and techniques to avoid suspicion, investigation and punishment. Punishment for criminal acts is the most far reaching and hardest tool available for the state to deter crime. Thus, in a state governed by the rule of law, strict limitations on the use of criminal law are required (e.g. burden of proof, standard of proof, strong principle of legality). To meet the threat of serious organized economic crime, and at the same time respecting rule of law requirements, it becomes pertinent to explore the borders of criminal law. I try to develop a general theory of criminalization. The aim is that the theory shall provide for guidelines and a «map» for legislators and law enforcement authorities when developing and applying criminal law in the field of economic crime. The theoretical foundation and its impact on chosen areas in criminal law is the topic of a book titled «The Principle of Proportionality. - Freedom and Human Dignity as Foundation for the Legitimacy, the Structure and the Content of Criminal Law.» The third component consists of an international project. In October 2019 an international workshop was held at the Max-Planck-Institute for International Criminal Law in Freiburg, Germany. The title of the workshop was «Effectiveness and Proportionality. The participants were the leading in the field from Europe and USA. Link to conference and conference site here :https://csl.mpg.de/de/aktuelles/veranstaltungskalender/effectiveness-and-proportionality/. The workshop has resulted in a book, which was published by Hart Publishing in April 2021. The title is «Proportionality in Crime Control and Criminal Justice». Link to the publication details here: https://www.bloomsburyprofessional.com/uk/proportionality-in-crime-control-and-criminal-justice-9781509938605/.

De helt konkrete virkningene er at det er publisert artikler, antologi, at det er holdt foredrag og gitt bidrag gjennom media. Gjennom arbeidet med konferanse og antologi, har jeg fått et bedre akademisk nettverk, som vil gi gjensidig nytte og glede i fremtiden. Andre virkninger er at jeg som ledd i fokus på temaet i prosjektet har skrevet en enpersonsutredning med forslag til ny lov om sivilrettslig inndragning. Utredningen vil sannsynligvis lede til lovendringer i inndragningsregelverket. Granskingen av Transocean-saken har bidratt til endringer i etterforskings- og påtalepraksis hos bl.a. Økokrim (https://www.tu.no/artikler/riksadvokaten-vil-etterga-kvaliteten-pa-okokrims-tiltaler-etter-transocean-nederlaget/450344). Jeg håper ellers at arbeidet samlet sett har bidratt til økt fokus på ulike rettslige strategier for å bekjempe økonomisk kriminalitet, og at det er blitt en økt bevissthet om økonomisk kriminalitet som samfunnsproblem.

Prosjektets tittel er «Mellom rettssikkerhet og effektivitet - nye rettslige strategier mot organisert økonomisk kriminalitet». Bakgrunnen for at temaet er interessant er at organisert økonomisk kriminalitet er et omfattende samfunnsproblem. De eksisteren de rettslige virkemidler som er tilgjengelige i kampen mot slik kriminalitet har vist seg ikke å virke. Forskningen vil konsentrere seg om fire nye rettslige strategier: 1) Bruken av presumsjoner ved kriminalisering av organisert økonomisk kriminalitet. 2 ) Regler som gjør det praktisk og effektivt å benytte seg av varslere («whistleblowers») ved etterforsking av slik kriminalitet. 3) Regler som gjør det mulig å inndra verdier fra tredjepersoner (andre enn den som er straffedømt for kriminalitet). 4) Regle r som gjør det mulig effektivt å fryse formuesgoder på et tidlig stadium i en straffesak, for å sikre at verdier som stammer fra kriminalitet kan inndras, og ikke forsvinner i løpet av straffesaken. Temaene er valgt for det første fordi det er tale om d e potensielt mest effektive nye rettslige virkemidler i kampen mot organisert økonomisk kriminalitet. Det faktum at reglene har potensiale til å være meget effektive, medfører imidlertid også at de må avstemmes mot grunnleggende rettsstatsprinsipper, heru nder særlig menneskerettighetene. Virkemidlene som ønskes undersøkt reiser til dels likeartede rettsstatlige utfordringer. For det annet er temaene valgt fordi det er tale om strategier som er anbefalt og tilrådet innført på nasjonalt nivå av internasjona le aktører, slik som FN, Financial Action Task Force, Europarådet og EU. For det tredje finnes det per dags dato svært lite forskning i Norge og meg bekjent, heller ikke i Norden, på disse fire temaene. Behovet for forskning innen fagområdet er fremhevet både i stortingsmesldingen «Kampen mot organisert kriminalitet» og Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.