Mellom inntektssikring og aktivering: trygdepolitikkens legitimitet, iverksetting og virkninger (TREfF-2)

The aim of TREfF-2 has been to analyse developments in Norwegian welfare policies during a turbulent period characterised by financial crisis, migration crisis, and fluctuating oil prices. We have organised our work along two axes: first, what policy changes have occurred, and how do policy-makers justify their decisions? How is the distribution in society, and political support for welfare arrangements, affected by recent developments? Second, how is the new policy implemented? How does the emphasis on activation and sanctioning affect front-line practices, and is this policy being implemented fairly? The project has been a collaboration between the Institute for Social Research (ISF) and the Center for the Study of Professions (OsloMet), with contributions from the Department of Economics at the University of Oslo. The project is a Research Institution-based Strategic Project (ISP), with the aim of developing and consolidating a solid environment for social policy research in Norway. The ambitions of the project has been to carry out research in the international frontier, with publications in high-quality international journals, and at the same time contribute to the Norwegian social policy debate. The project started in the spring of 2016 and was completed on June 30, 2019, and has been organised in two modules. The headline of Module A is "Politics and Legitimacy", Module B; "Implementation and Outcomes". Within both modules we have developed or updated both qualitative and quantitative databases. A central data set in module A is a survey with 1500 respondents on attitudes to welfare policy in Norway. In the spring of 2017, we conducted a survey among the managers at 108 NAV offices, with questions related to practices and challenges in implementing the new activity obligation for young recipients of social assistance. This survey is supplemented by qualitative interviews with managers and supervisors at seven NAV offices. In the fall of 2018, we conducted a new survey among NAV case workers, which also included four vignette experiments to investigate the discretionary assessments related to breaches of activity requirements. We also conducted qualitative interviews with eight Members of Parliament on their reasoning behind their stances on activation and sanctioning, and analysed party programs and media coverage related to migration in Norway, Sweden and Denmark. By the end of the project, we have published 12 articles in peer reviewed journals, a text-book and several book chapters. We have also given a series of lectures to broader audiences. 20 further articles are underway, and the project has financed 50% of a PhD at the Department of Economics at the University of Oslo. Regarding political justifications, we find that Norwegian politicians who defend the introduction of mandatory activation in the social assistance scheme lean heavily on the notion that activation is good for users. Arguments that activation can lower social security expenses are toned down. We find that frontline workers in the NAV offices agree in principle on the use of activity requirements, but are more ambiguous when asked about sanctions. When users breach their activity requirements, frontline workers consider it more important to understand why than to sanction the behaviour. A key question in the project has been whether civil servants implement sanctions in non-discriminatory ways. Through survey-experiments, we find that the frontline workers are not more likely to sanction users with African names than users with Norwegian-sounding names. When we add that the recipient has previously been sanctioned for breach of the activity requirement, however, the probability of sanctioning the person with a African name increases significantly. This does not happen for users with Norwegian-sounding names. Identifying the factors that strengthen and weaken trust in public institutions is central to the TREfF-2-project. We find that people who have positive experiences in the welfare system more often than others express confidence in political parties and national assemblies. Through survey experiments, we find that people who are "remined" that their country experiences immigration more often than others express concern about the future of the welfare state. Exploring this further, we find evidence that concerns for EU immigration stems from material considerations, while concerns for refugee immigration is rooted in cultural anxieties. Findings from TREfF-2 show that income inequality has increased in the Nordic countries, but that mechanisms behind this vary between countries. In Sweden and Finland, retrenchment in redistributive arrangements is the strongest driver for increasing inequality, while increased inequality in pre-tax income contributes most in Denmark and Norway.

Målet med prosjektet har vært å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet, og samtidig bidra til den norske debatten. Måloppnåelsen har vært god på begge områder. Vi har publisert en rekke artikler, noen av dem i svært anerkjente tidsskrifter. Ved prosjektavslutning er om lag 20 nye artikler underveis, av disse er om lag 10 svært nær ferdigstillelse. Vi har gitt ut ei lærebok om trygd og aktivering, og bidratt til andre norske bøker rettet mot et bredere publikum. Deltakere i prosjektet har også holdt en rekke foredrag. Vi vil særlig framheve en serie workshops og foredrag for ansatte i NAV om vurderinger knyttet til sanksjonering, der deltakerne har gitt svært gode tilbakemeldinger. Organisatorisk har prosjektet bidratt til at SPS har konsolidert seg som et ledende forskningsmiljø på NAV-forskning. ISF har avgitt flere forskere til UiO og OsloMet, noe som har styrket undervisningskompetansen på velferdspolitikk.Prosjektet har også delfinaniert en PhD.

Dette institusjonsforankrede prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Senter for profesjonsstudier (SPS) ved HiOA - to miljøer med kompletterende kompetanse som også tidligere har samarbeidet om velferdspolitiske problemstillinger. I tillegg konsolideres et samarbeid med UiO / ESOP. Prosjektet bygger på og videreutvikler forskning utført under TREfF-prosjektet (ISP 2010-2015). TREfF-2 er organisert i to hovedmoduler: en modul handler om politikk og legitimitet. Her vil vi studere politisk endring og begrunnelser for endring, oppslutning, og forholdet mellom opinion og politikk. Modul B tar for seg politikkens implementering og utfall. Her skal vi studere politikkens konsekvenser for arbeidet i frontlinja og brukernes overgang til arbeid. I tråd med hva utlysningen ber om har begge innganger en komparativ dimensjon, både for å fange opp kontekstuelle effekter av å tilhøre et globalisert samfunn og for å sette våre egne tiltak i perspektiv. Vi vil utnytte en rekke informasjonskilder: registerdata, surveydata med og uten eksperimentdesign, komparative datasett, dokumentstudier, intervjuer og observasjonsdata. Prosjektet tar utgangspunkt i sentrale endringer i det norske samfunnet de senere årene: fallende oljepris og økende arbeidsledighet, åpningen mot det europeiske arbeidsmarkedet og sterkt økende humanitær innvandring. Samtidig skjer en omlegging av trygdepolitikken mot aktivering, der trygder og tjenester i økende grad kobles sammen. Et sentralt mål for prosjektet er å spre kunnskap om trygdespørsmål i samfunnet. I løpet av prosjektet vil vi revidere en lærebok om de norske trygdene, og jobbe opp mot det nyetablerte Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI) ved HiOA for å styrke samarbeidet mellom forskning og utdanning. Vi vil også utrede mulighetene for å etablere en forskerskole om trygd og aktivering, og samarbeide med Gruppe for trygdeøkonomi ved UiB om minst en felles forskerkonferanse og en felles sluttkonferanse.